verdidebatt.no

Klimatoppmøtet i København vekker naturlig nok voldsom interesse. 3.000 mediefolk er akkreditert i den danske hovedstaden. En undersøkelse viser at over 60 prosent av den norske befolkningen mener at utfallet av møtet vil ha stor betydning for vår fremtid.

Sjelden har det vært så mye oppmerksomhet mot de nordiske landene samtidig. Det skal vi være glade for og stolte av.

Når utenlandske journalister kommer for å dekke store, internasjonale begivenheter, er de ikke bare opptatt av selve hovedhendelsen. De skal lage vinklinger som forteller noe om den regi-onen de er kommet til.

Velferdsmodell. Svært mange stopper da opp ved den nordiske velferdsmodellen. De utenlandske journalistene stiller enkle, men grunnleggende spørsmål. Hvorfor har dere det så godt her i Norden?

I den mørkeste tiden av året, kan vi ikke akkurat gi våre gjester en opplevelse av at de er kommet til en sydshavsidyll. Vær- og klimamessig har vi lite av det som forbindes med det gode liv. Men statistikker og tallenes tale lyver ikke. Norden er en av verdens beste regioner å leve i. Vi har en samfunnsmessig idyll å by på her ved polarsirkelen.

De som lever her, opplever ikke at de velter seg i velstand. Men de som ser på oss utenfra, beskriver en velstandsharmoni.

Overflod. Dette imaget skal vi være stolte av, og vi må være oss vårt ansvar bevisst. Vår overflod gir oss mulighet til å være opptatt av det som mange andre nasjoner ikke har mulighet til å beskjeftige seg med. Utdelingen av de mange Nobelprisene bidrar til å understreke hva vi i Norden synes er viktig. Fredsskapning, klimaforbedring, forskning og kultur er ikke det dummeste vi kan bli assosiert med i verdenssamfunnet.

Kanskje var det Norden Barack Obama hadde i tankene da han i sitt velformulerte Nobelforedrag sa følgende: «Så la oss strebe etter en verden slik den burde være, med et skinn av guddommelig gnist som fortsatt berører det innerste av vår sjel».

Guddommelig. Presidentens tale vektla nettopp de verdier som settes så høyt i de nordiske landene: Sosialt ansvar og likhet, vern av menneskerettigheter og velfungerende demokratiske strukturer. Samfunnsforskere verden over fremhever den nordiske blandingsøkonomien. Den er tuftet på prinsipper som gjensidig respekt, samarbeid og vilje til å finne konstruktive løsninger.

Så er det naturlig å spørre: Hvordan oppnådde vi et slikt nivå av anstendig samfunnsstyring? Det er ikke lett å svare på. Noe av forklaringen ligger i at den revolusjonære venstresiden mellom den første og andre verdenskrig bestemte seg for å velge en sosialdemokratisk retning. Vektleggingen av demokratiske løsninger fremfor de revolusjonære kampene, har spart oss for opprivende oppgjør.

Jeg tror også at vi finner en forklaring i den sterke kristne enhetskulturen de nordiske landene har hatt å bygge på gjennom århundrer. Obama-formuleringen «Så la oss strebe etter en verden slik den burde være, med det skinn av guddommelig gnist som berører det innerste av vår sjel», er ikke bare gode retorikk. Det ligger noe gjemt her.

Mye av den nordiske velferdsmodellen er bygget på en kristen kulturarv, der nøysomhet og sosialt ansvar har gått hånd i hånd. I byggingen av velferden har vi lagt stein på stein. Nøysomheten har hindret oss i å leve over evne. I det lange løp gir det resultater.

Velsignelse. Så kan man spørre om «den guddommelige gnist» fortsatt lar seg tenne i Norden. Norden er nå den delen av verden som har svakest religiøs aktivitet og interesse. Svenske landsbykirker står tomme, det samme gjøre mange av bykirkene i København. I Norge er det fortsatt et mer aktivt kristenliv, men også her merker vi sekularingstendensene.

Eldre kristne snakker om «Guds velsignelse» over et samfunn. Jeg tror ikke det er slik at vi har en Gud som aktivt bestemmer seg for å velsigne de landene som har mange kristne, men jeg tror sterkt på at det ligger velsignelse i å følge noen åndelige livslover. Er det mange nok som gjør det i et samfunn, vil det ha innvirkning på utviklingen.

Jeg vet ikke om det var tilfeldig at tårene trillet hos kronprinsesse Mette-Marit akkurat da Obama snakket om den guddommelige gnisten, men jeg tror den amerikanske presidenten rørte ved noen strenger som berører mange av oss.

Helge Simonnes, sjefredaktør verdidebatt.no/simon