verdidebatt.no

Listen over mottagere av jordbruksstøtte for 2008/09 er offenliggjort.

Totalt er rammen på 8 milliarder kr. fordelt 48.018 foretak.

Som i flere tidligere år topper godseier Carl Otto Løvenskiold lista med en støtte 1 425.941 kr. Godseier Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg fikk 895.760 kr. Kilde: Nationen 22.07.d.å.

Stortingsrepresentanter med gård står også oppført med hundretusener i støtte. Støtten oppretholdes uavkortet om mottageren har en godt lønnet attåtjobb.

Poenget med å skrive dette er å vise til at bønder på mindre gårder avspises med smuler. Støtten er mangesidig,men nevnes kan støtten som gis pr. dekar(arealstøtt og pr. kg.produsert(volumstøtte eller produksjonsavhengig støtte),slik at de som har flest dekar å produsere på og derved mest å selge også får mest.

Kristelig Folkeparti har ned gjennom årene støttet denne linjen,ved å proklamere støtte til produksjonsavhengige støtteordninger.

Hvor er det blitt av det med å hjelpe den som det trenger mest? Nedleggelser av gårder i distrikter med mangel på attåtjobber følger i kjølvannet av dagens jordbrukspolitikk.

Det gjenstår å se om Kristent Samlingsparti samler seg for en mere distriktsvennlig jordbrukspolitikk.

Takk for fleire leseverdige innlegg og kommentarar om landbruket !

For ordens skuld :

Dette er mine private tankar og meiningar.  Så langt eg kjenner til , har ikkje Kristent Samlingsparti lagt dei store formuleringane av landbrukspolitikken endå.  Det positive i dette som kan kallast ein mangel , er at der truleg vil vera godt rom for å koma med innspel til programkomiteen på dette feltet.

Reint konkret tenkjer eg å ta kontakt med leiaren i programkomiteen , og venda augo hans mot dei leseverdige innlegga og kommentarane du har her på verdidebatt.  Me treng avgjort eit aktivt landbruk over heile landet.  Ikkje minst trengst det å få fart på beitebruken att.

For eit par kveldar sidan var det eit innslag på fjernsynet frå Troms fylke om krattskog som vaks heilt inntil vegane og stengde for utsynet.  Årsaka var at landbruket og ikkje minst beitebruken var sterkt på retur.  Utan landbruket vil landet gro over med "jungel".  Kanskje er jordbruksstøtta ei betre invesering enn folk flest er klar over ?

Så mine kommentarar :

Tidlegare var det sterk avtrapping av tilskota , nett for å styra desse mot dei mindre bruka.  Etter kvart har det vorte meir og meir samanslåing av gardsbruk til større einingar , pluss etablering av såkalla samdrifter.

Som ein konsekvens av dette , har tilskota i noko grad vorte meir volumbaserte.  Det har vore ein planlagd politikk å styra mot større driftseiningar.  I område der landskapet er rimeleg lettdrive (lite arbeidskrevjande pr. arealeining) kan dette fungera greit , men i store delar av landet er landskapet slik at ein må leggja mykje arbeid pr. areal.

Om eg oppfattar deg rett , bør ein gå tilbake til den modellen der det var sterk avtrapping av tilskota ved store areal og ved store produksjonskvanta på kvar driftseining.  Dette kan me vera samde om !  Diverre møter me eit problem i høve til dei bøndene som har lagt opp til produksjon i stor skala , og basert investeringane på at tilskota skal følgja volumet etter den nye politikken.  Men skal dei mindre og mellomstore bruka ha ei framtid , må noko gjerast.

Du luftar også spørsmålet om tilskot i høve til lønsinntekt frå arbeid utanom bruket.  Her trur eg det vil verta feil å redusera tilskotet med grunnlag i lønsinntekt.  Tilskotet er som kjent ein del av driftstinntekta på gardsbruket , og går inn i den skattepliktige inntekta for bonden.  Når då ho eller han plussar på med lønsinntekt eller anna inntekt utanfor bruket , så er dette ein konsekvens av at den samla inntekta på garden vert for lita.  Då vil det vera lite meining i å redusera tilskotet.

Dei tilfella der tilskotet vert urimeleg stort , gjer det naturleg å leggja inn eit fast "tak" på tilskotet pr. driftseining / bonde , uansett kor stor produksjonen er.  Over dette taket , bør bonden ha berre salsprisen på varene som inntekt.  Dette taket må vera knytt til areal og produksjon på garden.  Andre inntekter som brukaren med sin familie måtte ha , bør haldast utanom denne vurderinga.  Garden er ei sjølvstendig bedrift , og det må vera "lovleg" å ha fleire bedrifter -  utan at desse skal påverka kvarandre.

Takk for svar. Jeg er vant til å bli tiet ihjel i KrF. Storgårdsprofilen har lagt sin hånd på rattet der.

Vedrørende å sette tak på  overføringer til hver enkelt gård, så fremmet SV forslag om det ved jordbruksforhandlingene i Stortinget i 1998 ved Karin Andersen.  Ikke noe annet parti fulgte opp forslaget.Det er anstøtelig at godseiere står øverst på lista for mottagere av statlig understøttelse,men det er ikke deres skyld.

Landbruksdirektør i Rogaland,Jon Ola Syrstad,advarer mot avfolking av bygdene med nåværende jordbrukspolitikk på melkefronten.Bonde og Småbruker nr6.2005. Han skisserer samdrifter som en mulig løsning,hva du også nevner. Men det har vært en mangeårig forfølgelse av dannelse av samdrifter ved bla. et regelverk som sier at det ikke kan være mer enn 5 bønder i en samdriftt.Lars Sponheim som landbruksminister og Bondelagsleder Bjarne Undheim avviste å fjerne antallsbegrensningen på Bondetinget i Stjørdal i 2005,da små melkebønder ba for seg. Bøndene selv vet hvor mange de må være for å samlet ha stor nok kvote til økonomisk grunnlag å satse på. Også avstandsbegrensning har ned gjennom årene vært  en kjepp i hjulene,at ingen må bo mer enn 17 km. (tidligere 12 km) fra fellesfjøset. Det skyldes på at en ikke vil ha dekk-og-dieselbønder,men alternativet til samdrift er kanskje pendling med bil til en annen jobb. Dessuten organiseres fellesfjøset slik,at ikke alle må bile eller sykle dit til alle stell,f.eks. ved å ha 1 uke hver seg som ansvarlig. Lars Sponheim fikk også Stortinget med seg på å fjerne båstradisjonen og innføre løsdrift. Slikt skaper forvirring,da det er kostbart å bygge nytt. Jeg kunne fortsette å ramse opp,men det synes som du har mere innsikt enn meg og vil sette store bokstaver på behovet for reformer. En seriøs kilde har gjort meg oppmerksom på at Innovasjon Norge prioriterer store fjøs med 70-80 kuer. Kanskje kan bønder som har kjørt seg fast ved å overinvestere hjelpes ved at gårder som har måttet selge kvoten sin får kjøpe den tilbake ,og det dannes en samdrift av samtlige?

Fylkeskontorene i Norsk Bonde og Småbrukarlag,særlig i utkantstrøkene vet hvor skoen trykker og har rimeligvis en løsningmodell klar for alt mulig,særlig for de i utkantstrøk som ikke har attåtjobb å støtte seg til.