(Illustrasjon: Ørjan Jensen)
Hvis noen er under Guds dom, er det ikke like gjerne passasjerene på cruiseskipet som ankrer opp utenfor Haiti?
Det er ikke fjernsynsevangelist og politiker Pat Robertson som har funnet på at Haiti er grunnlagt på en pakt med djevelen. Det er en gammel historie, som stadig dukker opp i beretninger om landet. Den stammer fra den gang slavene gjorde opprør mot de franske koloniherrene under Napoleons-krigene. I Europa kunne man ikke forstå at svarte var i stand til å overvinne en europeisk hær. Hjelp fra djevelen kunne være en forklaring.
Drakk blodet. Haitis «Eidsvollsforsamling» er et møte som ble holdt i
august 1791 på et sted som kalles Alligatorskogen (Bois-Caïman), der
en gruppe slaver planla revolten mot slaveeierne. Ifølge den nasjonale
myten utførte de en seremoni under ledelse av voodoopresten Duffy
Boukman, der de ofret en gris og drakk blodet. Historikere stiller
imidlertid spørsmål ved både om Boukman var voodooprest og om hva
slags seremoni det var. I kilder fra 1800-tallet er det gjengitt en
bønn som Boukman skal ha bedt, og det er en bønn til Gud. Boukman sier
at hans gud ikke er som de hvites gud. De hvites gud ber dem gjøre det
onde, mens hans gud velsigner. Voodootilhengere mener dette viser at
han ba til en voodoogud. Men teksten referer bare til «Herren», og i
erklæringen slavene sendte til den franske guvernør, skriver de om
«Gud, som kjemper for de uskyldige». Djevelen er i alle fall ikke nevnt.
Åndetro. Det er lett å tro at demonene herjer på Haiti. Romaner og
filmer har gitt oss bilder av zombier og voodooprester som skjærer
halsen av høner og kaster forbannelser over folk. Voodoo er da også en
viktig del av Haitis kultur. Det er en egen religion som ble utviklet
i hemmelighet av slavene, en blanding av det de plukket opp fra
koloniherrenes katolisisme og forestillinger fra afrikansk åndetro.
Den katolske kirken prøvde lenge å utrydde voodoo, men har de senere
årene svingt over mot en stilltiende aksept. Boukmans bønn er brukt av
kirkeledere, for eksempel. De aller fleste voodootroende regner seg
også som katolikker. Fronten er klarere i forhold til evangeliske
kristne, som betrakter voodoo som djeveldyrkelse.
Graham Greenes beskrivelse av hvordan «Papa Doc» Duvalier og hans
sikkerhetspoliti «Tonton Macoute» brukte voodoo for å skremme folk til
lydighet, har skremt flere enn meg. Selv om voodoo offisielt var
forbudt i lange perioder, har så godt som alle landets herskere
benyttet seg av voodoo eller hatt et forhold til religionen. I 2003
sendte president Aristide ut et dekret der voodoo ble anerkjent som en
av landets offisielle religioner, og voodooprester kan nå få
vigselsrett og andre fullmakter.
Demoner? Troen på ånder står sentralt i voodoo. Om disse åndene- er
demoner, blir et meta-fysisk spørsmål. I voodoos selvforståelse er det
både gode og onde ånder, og det aller meste av voodoo handler om å få
del i de gode åndenes velsignelser. «Svart» magi er et mer marginalt
fenomen, hevder folk som har studert religionen.
Menneskene har alltid forsøkt å forstå hvorfor man rammes av
naturkatastrofer som jordskjelv. En gang i tiden ble de forstått som
Guds straffedom. I dag vet vi at det er forskyvning i tektoniske
plater som forårsaker jordskjelv. Pat Robertson har ikke direkte sagt
at det var Gud som forårsaket jordskjelvet. Han har derimot sagt at
Haiti er under en forbannelse.
Bidrag til fattigdom. Fattigdom er Haitis forbannelse. Om husene på
Haiti hadde vært bygd etter forskriftene i San Fransisco, og om Haiti
hadde hatt et fungerende styresett og velferdsapparat, ville skadene
vært av langt mindre omfang. Robertson mener, så vidt jeg forstår, at
fattigdom og elendighet har åndelige årsaker. Det er et syn han slett
ikke er alene om. At rett gudstro fører til materiell velstand,
gjennomsyrer store deler av amerikansk kristenhet.
Det går an å argumentere for at voodoo er et bidrag til fattigdom.
Voodoo er ekstremt fatalistisk og åndelig. Alt er bestemt av åndene,
mennesker kan ikke gjøre noe. En slik oppfatning gjør det lettere å
akseptere fattigdom og undertrykkelse og bidrar til at man ikke prøver
å gjøre noe med situasjonen. Det må være lov til å evaluere
virkningene av religion på den måten.
Men det er ikke nødvendig å ty til åndelige forklaringer på Haitis
fattigdom. Landets historie er en usedvanlig trist katalog over
undertrykkelse, utbytting og overgrep. Pat Robertson og andre høyre-
politikere påpeker at forholdene er langt bedre på den halvdelen av
øya som utgjør den Dominikanske republikk. Men nettopp
forskjellsbehandlingen mellom den svarte republikken Haiti og den
delen av øya som beholdt både slavehandelen og koloniherrenes navn
Sainte Dominique, er i seg selv nok til å forklare mye. Haiti måtte
blant annet ut med en voldsom erstatning til Frankrike for å ha gjort
opprør, og stormaktene nektet lenge å ha noe med den opprørske svarte
nasjonen å gjøre.
Troen på Gud. Den Gud vi finner i Bibelen, dømmer de rike og mektige
og reiser opp de fattige og undertrykte. Det hadde slavene fått med
seg. Slaveopprøret på Haiti var nok heller inspirert av troen på en
Gud som har skapt alle mennesker, og av historiene i Bibelen om
hvordan Gud befridde slavene i Egypt, enn av djevelen.
Bildet av det luksuriøse cruiseskipet i en bukt på Haiti, bare noen
mil fra jordskjelvofrenes elendighet, har gjort inntrykk på mange. Men
egentlig sitter vi jo alle i et slikt cruiseskip, i vår luksus høyt
hevet over elendigheten. Hvis Gud skulle felle dom, er jeg redd vi
ligger tynnere an enn folket på Haiti.