verdidebatt.no

Ett år etter at Obama inntok Det hvite hus begynner folk å vende seg bort fra ham.

Det var en kraftig symbolsk knyttneve som rammet president Obama i morges - eller i går kveld amerikansk tid: Senatsplassen i Massachusetts, som i en årrekke nærmest har vært demokratenes og Kennedyfamiliens eiendom, gikk tapt. Og det etter at presidenten hadde kastet seg kraftfullt inn i delstatsvalget og gjort det til et valg for eller mot hans politikk.

Så er det da også realpolitiske realiteter i dette. Demokratenes to tredjedels flertall i Senatet har gått tapt. Dermed er det blitt mulig for republikanerne å sette bom for presidentens politiske reformer. Fremst blant dem er helsereformen, som akkurat så ut til å være berget, men som nå kan være en tapt sak.

Dette er dessuten et skremmeskudd for demokratiske senatorer og kongressrepresentanter som skal stille til gjenvalg i tida som kommer. De kan bli redde for å provosere velgerne, og dermed blir det vanskeligere for Obama å nå fram også blant sine egne.

Det alvorligste for Obama er likevel at dette viser at mange av de som stemte på ham for ett år siden, er blitt skuffet.

Obama har gjort mye på det ene året han har sittet som president. Han har fått den økonomiske krisen under kontroll, og han har fått forhandlet fram en reform som gir alle amerikanere rett til helsehjelp. Men han har ikke fått bukt med arbeidsledigheten og han har ikke skapt fred i verden. Det er først og fremst de enorme forventningene som har rammet ham. Samt at middelklassen når det kom til stykket ikke er så interessert i å betale for de fattiges helse.

Det er ikke første gang en president forsøker å få til en omfattende helsereform i et land hvor man regner med at 18000 mennesker dør hvert år fordi de ikke er istand til å få seg en helseforsikring. President Bill Clinton forsøkte det samme i1994 og mislyktes. Det kom ikke engang til avstemming i Kongressen til tross for konen Hillarys massive arbeid for akkurat denne reformen.

Det er vanskelig for en europeer å forstå at så mange amerikanere er imot en helseforsikring for alle landets borgere, men faktum er at spesielt blant republikanerne så fremstilles Obamas helsereform som et forsøk på snikinnføring av sosialisme i landet, og at konservative Demokrater risikerer å tape valget til høsten dersom de stemmer for forslaget.

Jeg har problemer med å forstå hvorfor amerikanerene har så problemer med at de fattiges helse blir mer prioritert. De snakker om menneskeverd i andre land og hvor elendig den er, mens de selv burde tatt et oppgjør med sitt eget land.

Ein god kommentar.

http://www.usnews.com/articles/opinion/mzuckerman/2010/01/21/mort-zuckerman-the-incredible-deflation-of-barack-obama.html?PageNr=1

Barack Obama was undoubtedly sincere in what he promised, even if his promises were within the normal range of political exaggeration. The first trouble is that his gift for inspiration aroused expectations, stoked to unprecedented heights by his own staff, that he would solve the climate crisis on Monday, the jobs crisis on Tuesday, the financial crisis on Wednesday, the education crisis on Thursday, Afghanistan on Friday, Iraq on Saturday, and rest on Sunday. His oratorical skills were highlighted by the contrast with President Bush, who mangled words so much that his incoherence became, as Tina Brown wrote, "a metaphor for incompetence." Expectations were spurred, too, by Obama's recognition that Americans yearned for a new kind of politics, a rejection, as he put it, of "politics as usual."