Kommentér innlegget «Mediespråk om psykiatri»Det er mye rart å lese i avisene om psykisk helsevern og psykiske lidelser. I Aftenposten sto det å lese: "Nå viser den store befolkningsstudien "Barn i Bergen", at blant 7- 9-åringene oppfyller over seks prosent kravene til en psykiatrisk diagnose." Men kan man snakke om å oppfylle krav til en diagnose? Det å oppfylle kravene til noe er forbundet med noe positivt, som å oppfylle kvalifikasjonskravene til en stilling eller oppfylle kravet til forsvarlig legevirksomhet. Derimot kan jeg ikke se det positive i å oppfylle kravene til en diagnose. Jeg tror faktisk at pasienten ville bli glad om legen sa til henne: "De oppfyller ingen av kravene til schizofreni, fru Hansen." Og var pasienten litt språkbevisst, ville hun også korrigere ham og fortelle at han i denne sammenheng skulle snakke om kriterier, ikke krav.
Ofte skrives det om "psykiske diagnoser", slik forskning.no gjør i dag. Det er imidlertid forskjell på en lidelse og en diagnose, siden sistnevnte er et språklig, ikke et psykisk fenomen. I den grad en diagnose er et psykisk fenomen, må det være inne i diagnostikerens hode. Denne distinksjonen er jo lett å huske om man tenker på at homofili tidligere var en psykiatrisk diagnose, selv om homofile den gangen ikke følte at de feilte noe.
Et dagsaktuelt eksempel på at det ikke er noe en-til-en-forhold mellom tegn (diagnose) og betegnet (fenomen eller tilstand) - et forhold semiotikken er opptatt av - finner man i denne fagartikkelen. Den omhandler en ny diagnose på et urgammelt fenomen - psykiske problemer etter langvarige traumer - og viser at en og samme psykiske tilstand kan få ulike diagnoser, avhengig av hva diagnostikeren "ser" og av hvilke diagnoser som (ikke) er vedtatt av komiteene som lager dem.
Beslektet med "psykiske diagnoser" er "psykiske pasienter", som her i Bergens Tidende. Slike pasienter tror jeg man bør henvise til dertil egnede behandlere. Samme med dem som påstår at det eksisterer psykiske sykehus.
Ganske ofte blandes psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming med hverandre. Aftenposten kalte pasienter ved psykiatriske sykehus psykisk utviklingshemmede, en feil jeg fikk gjort dem oppmerksom på. I Dagbladet kunne man lese at det er feil å kalle psykisk utviklingshemmede gale dersom man skal være politisk korrekt. Ganske ironisk med en slik feil fra journalisten i en kommentar som nettopp handler om språk. Det er personer med psykiske lidelser som i vår levetid har blitt kalt gale, ikke utviklingshemmede. Språklig bevissthet er viktig på felt hvor det hersker utstrakt stigmatisering.
Så en litt morsom gjenganger av en feil, denne gang hentet fra et leserinnlegg av en bydelspolitiker i Østkantavisa: "Vi har også mange som sliter med rus og psykiatri." Har du hørt hørt om folk som sliter med pediatri eller kardiologi? Det innsenderen sikkert mente å si var at mange har rusproblemer og psykiske lidelser. Men det han faktisk sier, er at mange sliter med rusproblemer og med psykiatrien. Skjønt han har jo rett, for mange opplever krenkelser fra behandlingsapparatet.
I Aftenposten 27. april 2009 var det en artikkel om kraftig vekst i sosialhjelpen. Om sosialklientene i bydel Sagene i Oslo kunne man lese at "nesten halvparten sliter med psykisk helse". Dersom det hadde stått "psykisk uhelse", hadde setningen gitt mening, eller "dårlig psykisk helse". Det kunne også ha stått at de sliter med "sin psykiske helse" - som da underforstått er dårlig - eller med en ”psykisk lidelse”. Å framstille det å ha en psykisk helse som noe slitsomt, blir i alle fall feil. Mange har jo god psykisk helse, akkurat som de kan ha god fysisk helse. Psykisk helse er noe vi alle har - og ikke bare de som ikke riktig er som alle oss andre.
Ofte skrives det om "psykiske diagnoser", slik forskning.no gjør i dag. Det er imidlertid forskjell på en lidelse og en diagnose, siden sistnevnte er et språklig, ikke et psykisk fenomen. I den grad en diagnose er et psykisk fenomen, må det være inne i diagnostikerens hode. Denne distinksjonen er jo lett å huske om man tenker på at homofili tidligere var en psykiatrisk diagnose, selv om homofile den gangen ikke følte at de feilte noe.
Et dagsaktuelt eksempel på at det ikke er noe en-til-en-forhold mellom tegn (diagnose) og betegnet (fenomen eller tilstand) - et forhold semiotikken er opptatt av - finner man i denne fagartikkelen. Den omhandler en ny diagnose på et urgammelt fenomen - psykiske problemer etter langvarige traumer - og viser at en og samme psykiske tilstand kan få ulike diagnoser, avhengig av hva diagnostikeren "ser" og av hvilke diagnoser som (ikke) er vedtatt av komiteene som lager dem.
Beslektet med "psykiske diagnoser" er "psykiske pasienter", som her i Bergens Tidende. Slike pasienter tror jeg man bør henvise til dertil egnede behandlere. Samme med dem som påstår at det eksisterer psykiske sykehus.
Ganske ofte blandes psykiske lidelser og psykisk utviklingshemming med hverandre. Aftenposten kalte pasienter ved psykiatriske sykehus psykisk utviklingshemmede, en feil jeg fikk gjort dem oppmerksom på. I Dagbladet kunne man lese at det er feil å kalle psykisk utviklingshemmede gale dersom man skal være politisk korrekt. Ganske ironisk med en slik feil fra journalisten i en kommentar som nettopp handler om språk. Det er personer med psykiske lidelser som i vår levetid har blitt kalt gale, ikke utviklingshemmede. Språklig bevissthet er viktig på felt hvor det hersker utstrakt stigmatisering.
Så en litt morsom gjenganger av en feil, denne gang hentet fra et leserinnlegg av en bydelspolitiker i Østkantavisa: "Vi har også mange som sliter med rus og psykiatri." Har du hørt hørt om folk som sliter med pediatri eller kardiologi? Det innsenderen sikkert mente å si var at mange har rusproblemer og psykiske lidelser. Men det han faktisk sier, er at mange sliter med rusproblemer og med psykiatrien. Skjønt han har jo rett, for mange opplever krenkelser fra behandlingsapparatet.
I Aftenposten 27. april 2009 var det en artikkel om kraftig vekst i sosialhjelpen. Om sosialklientene i bydel Sagene i Oslo kunne man lese at "nesten halvparten sliter med psykisk helse". Dersom det hadde stått "psykisk uhelse", hadde setningen gitt mening, eller "dårlig psykisk helse". Det kunne også ha stått at de sliter med "sin psykiske helse" - som da underforstått er dårlig - eller med en ”psykisk lidelse”. Å framstille det å ha en psykisk helse som noe slitsomt, blir i alle fall feil. Mange har jo god psykisk helse, akkurat som de kan ha god fysisk helse. Psykisk helse er noe vi alle har - og ikke bare de som ikke riktig er som alle oss andre.
