David Wikstøl

Alder: 27
  RSS

Om David

Følgere

Det viktigste veddemålet?

Publisert 7 dager siden - 287 visninger

Det er mer å vinne enn å tape ved å tro på Gud.

Ikke alle har like mye tid til å nærlese gamle filosofiske mesterverk, eller sette seg inn i dagens tekniske og høyspesialiserte diskusjoner. Mange kan oppleve å komme til kort når det gjelder argumenter for Guds eksistens, og skal man være ærlig er det få som er tilstrekkelig interessert. Finnes det likevel gode grunner til å tro på Gud?

Den franske matematikeren og filosofen Blaise Pascal mente det. Ifølge Pascal var det umulig for et menneske å forstå Gud. Og det var ikke filosofenes, men den kristne Gud det var snakk om. Skeptisk til teoretiske gudsargumenter valgte han heller å ta utgangspunkt i noe hans mindre fromme kolleger på 1600-tallet forsto bedre, nemlig gambling. Med ny innsikt i sannsynlighetens matematikk kom han opp med det som senere har blitt kjent som “Pascals veddemål”.

Forenklet er poenget at det er mer å vinne enn å tape ved å tro på Gud. Konsekvensene er begrenset dersom Gud ikke eksisterer, men uendelige dersom Gud eksisterer. Det mest fornuftige valget er derfor å satse på Gud. Uansett hva slags bevis som foreligger vil gevinsten veie opp, så lenge sannsynligheten for Guds eksistens ikke er lik null. Ganget med uendelig vil enhver størrelse bli uendelig. Og blir du sittende på gjerdet i dette spørsmålet er dette også et valg; Pascal skriver: “Det er ingen frivillig sak. Du er om bord, og det er lagt fra land. Hva er det du så velger?”

Men kan vi velge hva vi tror? En venn av meg fortalte at han egentlig ikke så noen grunn til ikke å tro på Gud. Likevel var dette ikke noe han bare kunne velge. Pascals svar er at vi kan velge å leve som kristne. Vi kan delta i fellesskapet og sakramentene, i håp om etterhvert å begynne å tro. Rent psykologisk virker ikke Pascals løsning helt usannsynlig. Vi påvirkes av hvem vi omgås med, og som mennesker speiler vi oss i hverandre. Livssyn er til en viss grad noe som sosialiseres.

Men for mange virker denne løsningen lite tiltrekkende. Det oppleves falskt å si og gjøre ting man ikke tror på. Å gjøre dette forutsetter likevel en viktig ting, at man ønsker å tro. Kanskje det er dette Pascals argumentasjon leder til. At det mest fornuftige er å ønske å tro.

Pascals veddemål har selv vært gjenstand for mye diskusjon, og det er mye man kunne sagt om dette resonnementet. Om man tar det for hva det er, så er det i det minste en rasjonell grunn for å ønske å tro at det finnes en Gud. Hva man ønsker å tro på påvirker hvilke argumenter man velger å se nærmere på, og i hvilket lys man vurderer disse. For hva vi tror på er ikke tilfeldig. Oppfatninger baserer seg som oftest på grunner, og for de som har større tillit til fornuften enn Pascal vil mer tradisjonelle former for gudsargumenter fremdeles ha en plass. Både for å oppklare feilaktige forestillinger og for å gi grunner for hva man skal tro.

Så vil jeg understreke at det å tro på Gud ikke er en ren intellektuell virksomhet. Dersom Bibelens Gud eksisterer må man forholde seg til ham. Gud vil som det høyeste gode, som personlig skaper og opprettholder av alt, spille en aktiv rolle i hvordan vi lever livene våre. Tro handler i Bibelens språk om tillit. Å tro på Gud er å stole på ham, ikke kun ha oppfatninger om hva som eksisterer eller ikke.

En slik Gud kan tenkes å respondere. Å åpenbare seg selv. Selv om man ikke kan forvente skrift på himmelen eller intense religiøse opplevelser, finnes det erfaringer på at Gud kan gjøre seg kjent i menneskers alminnelige livserfaring. Dersom du skulle ønske å tro på Gud, men finner det vanskelig, er det mulig å be en slik Gud om på én eller annen måte å vise seg. Kanskje er det sjansen verdt.

Gå til innlegget

Bibelen er ikke troens fundament

Publisert 20 dager siden - 875 visninger

Så hva skal da være fundamentet?

Bibelen er tekst, og tekst må fortolkes. Her må leseren bringe med seg en forutgående forståelse. En slik spesifikk forståelse kan ikke begrunnes i Bibelen selv. Siste appellinstans må nødvendigvis være en annen. Sannsynligvis ens egen fornuft, erfaring eller lignende. Og derfor ikke fundamentalt i den forstand. 

Så hva skal da være fundamentet? Fundamentet for min tro og mitt liv er Jesus. Ikke min egen forståelse av han, men den levende personen Jesus selv. Jesus som møter meg gjennom totaliteten av min levde erfaring av verden. Jesus som kommer meg i møte gjennom bønn, gjennom fornuft, gjennom personlige opplevelser, gjennom møter med andre mennesker og gjennom det jeg leser, både i Bibelen og andre steder. 

Bibelen er utvilsomt den beste kilden til å lære om Jesus, og jeg tror Jesus kan åpenbare seg på en spesiell måte gjennom Bibelen. Bibelen har en unik og autoritativ posisjon, og er inspirert av Gud. Det jeg beskriver som møter med Jesus handler ikke om å få direkte ufeilbarlige åpenbaringer eller budskap, men at Jesus kan lede og vise vei på alle områder i livet. Samtidig som man er kritisk til sin egen begrensede forståelse. 

Det er Jesus som også kommer meg i møte gjennom mine feil, min utilstrekkelighet og min uforstand. Jesus som gang på gang viser at han er klokere, mer kjærlig og mer trofast enn det jeg klarer å forestille meg.

Å være kristen kan egentlig aldri bety noe annet enn å følge Jesus. Og da må man være åpen for at han faktisk kan komme deg i møte. At han kan lede deg inn i ny forståelse og innsikt, så lenge man holder fast ved han. Eller kanskje rettere sagt så lenge man stoler på at han holder fast i deg. På den måten kan man stå fritt til å vokse i kunnskap og innsikt i en virkelighet som alltid er rikere og dypere enn det man selv skulle tro. Uten unødvendige konflikter med andre kunnskapsområder som naturvitenskap, eller bibelforskningen selv. 

Derfor må fundamentet i et kristent liv være tilliten til Jesus. Han må være grunnfjellet man bygger på i alle livets områder, inklusivt vår fornuft og forståelse. Dette er også en holdning man finner i Bibelen: Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! (Ordsp. 3,5). 

Det helt fundamentale ved kristen tro burde ikke handle om en eller annen fastlåst forståelse av Bibelen, men om å forstå hva Bibelen egentlig handler om, nemlig Jesus.

Trykket i Vårt Land 26. juni 2018. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Erlend Torp kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 6 timer siden / 650 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 6 timer siden / 650 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Årsaksmekanismer ved Evolusjon
rundt 6 timer siden / 1442 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
POLITISK KORREKT I FEIL RETNING.
rundt 7 timer siden / 181 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Sommerkroppen og skjønnheten
rundt 8 timer siden / 1516 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
FRI? - fri til å hore, drepe, stjele, lyve - ?
rundt 8 timer siden / 664 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Det som klør i øret
rundt 9 timer siden / 650 visninger
Les flere