David Hansen

Alder: 41
  RSS

Om David

Jeg er gift og far til to døtre. Jurist av utdanning og arbeider som salgsleder for offentlig sektor i Microsoft Norge. Er ellers bl.a. styremedlem i Norsk Tipping, Oslo Philanthropic Exchange og Stiftelsen T11 som forvalter eiendom og forretningsdrift for Bykirken i Tønsberg. Har bakgrunn som folkevalgt for KrF og leder i KrFU og Det europeiske folkepartis ungdom (YEPP).

Følgere

RE: Jakt på en konklusjon

Publisert over 9 år siden

Takk Johs Ensby, for din tilbakemelding.

Du har selvsagt rett i at teksten min kan leses som svar på bl.a. Robert Wrights bidrag til denne debatten. Innlegget er likevel primært skrevet med blikk på den "uhellige" alliansen jeg ser avtegne seg mellom dem som ønsker seg tilbake til det homogene, "evangelisk-lutherske" samfunnet og de som ønsker seg det sosialdemokratiske "folkehjemmet". For den førstnevnte (planen som skal fikse alt) møter man i og for seg dilemmaet med at livsførselen til mange muslimer på en rekke typiske "verdiområder trår langt nærmere den 50-tallshomogene standarden enn "folk flest" i dette landet. For den andre store planen er sentralplanlegging og fellesskapsbaserte velferdsløsninger det sentrale. Begge deler mener jeg slår feil ut, dels fordi det er jag etter vind (vi får ikke tilbake 50-tallets homogenitet), dels fordi det klientifiserer (vi gjør ikke folk mer frie eller bedre integrert med flere kommunale boliger).

De delene innenfor Groruddalen som opplever tettes konsentrasjon av innvandrerfamilier i dag gjør det fordi boligstrukturen som ble laget lenge før innvandrerne kom var programmert (uvitende) til å skape konsentrasjon av mennesker som ikke bodde der fordi de ville, men fordi de måtte.

Jeg har selv bodd fire år på nedre del av Høybråten (i Linjeveien), og brukte Haugenstua stasjon som mitt lokale stoppested. Jeg så hvor de med mørk hud gikk, når brorparten av de hvithudede passasjerene tok til venstre ned fra stasjonen og gikk oppover mot Høybråten. Da var det vel ikke så mange som reagerte. De få hvite som gitt ned til høyre og under jernbaneovergangen mot Haugenstua var vel ikke det man vil kalle kremen av sin(e) generasjoner - sikkert med hederlige og tallrike unntak, men du forstår bildet. Etter hvert hvert som et par år gikk så jeg at de første med mørkere hud begynte å flytte inn oppe i villaområdene på Høybråten også. Det jeg var vitne til da mener jeg er integrering, til det positive. Dette var innvandrere som hadde fått seg råd til å bo på andre siden av jernbanen. De boligene de forlot ble sikkert tatt over av nye innvandrere. Ikke fordi de som da flyttet inn dit ikke kunne tenke seg å bo andre steder, men fordi de forlatte blokk og/eller rekkehusleilighetene var det beste (så langt) de kunne ta seg råd til.

Hverken med ønske om sosialdemokratisk eller med evangelisk-luthersk balansering tror jeg vi kan styre samfunnsutviklingen på et slikt mikronivå (etter en stor plan) som bl.a. Wright mfl. tar til orde for. Det høres kanskje handlekraftig ut, men det kan ikke være den eneste testen et forslag må passere for å bli antatt. Jeg er også dypt uenig i den underliggende påstanden om at ”noe må gjøres”, fordi nå gjøres ingenting. Jeg tror dette med ”vernede klasser” og flytting av skolegrenser eller andre måter av detaljflytting av barn pga etnisitet vil vise seg å være like feilslått som de opprinnelige boligplanene for store deler av f. eks. Groruddalen.

Det er rett og slett for ensrettet, for planmessig og det tar for lite høyde for at folk alltid er på vei - stort sett best av egen kraft. Og det er mer av denne kraften vi må mobilisere. Det gjør vi ikke ved å bruke genetikk eller "kultur" for å fradømme andre mennesker helt grunnleggende frihet som f. eks. valget av hvor man vil bo, hvordan ens barn skal oppdras osv. Selvsagt kan man satse på at mer av det vi ønsker skal virke attraktivt - så som å bruke barnehager, velge å bo i mer varierte oppvekstmiljøer m.m. Det sjarmerer imidlertid få at vi skal starte med utsortering av barn etter hudfarge og fremmedklang på deres etternavn, eller bønnerop. Hverken denne typen planer eller den resultatlikhetsfokuserte tiltaksplanen til sånne som Jahn Bøhler tror jeg vil virke.

Min konklusjon ligger derfor langt nærmere det å tro på politikk som respekterer grunnleggende verdier som likeverd, personlig frihet og ansvar samt økonomisk frihet. Det hjelper også å ta som utgangspunkt at folk har kommet til Norge med et ønske om å gjøre det bedre for seg og sine. Selv om slikt møtes av dyp mistro (nå til dags), tenker jeg at vi ikke må slutte å tro på at samfunnet det bygges faktisk best slik - nedenfra, av dem som vil det beste for seg og sine egne naturlige eller frie fellesskap.
Gå til kommentaren

Flere i Civita var uenige i Robert Wright,  især hans forslag til løsninger. Det må han tåle, vi har ikke omtalt hans person “lite flatterende”. Hans definisjon av valgfrihet er også forskjellig fra min.  

Ellers ser jeg med tilfredshet at Akhtar Chaudry fra SV for åpent kamera fortalte at han hadde valgt å bruke retten til fritt skolevalg i Oslo for et av sine barn, som da valgte seg bort fra en nærskole for å få et skolemiljø med lavere andel minoritetsspråklige. Sikkert et velbegrunnet valg som han og hans familie i Oslo står fritt til å gjøre. Det er bare så synd at han selv som tidligere bystyremedlem - og ikke minst hans parti, hele tiden har kjempet imot retten til fritt skolevalg. Akkurat som det bør være fritt for familier å bestemme hvor deres barn skal gå på skole i Oslo, bør det også forbli frihet omkring hvor man vil kjøpe sin bolig.

 

07.09.10 kl. 08:01 skrev Kristian Kahrs:

Debattleder Espen Utaker spør hva David Hansen mener om utfordringene fra Robert Wright. Det vet vi, og det Civita er upålitelige i denne sammenhengen. Her er hva Wright skrev om Hansens kommentarer: Jeg har bl.a. blitt omtalt på lite flaterende vis fra Kristin Clemet og David Hansen som begge jobber i Civita. Det virker som om foreldres valgfrihet ikke gjelder for oss i Groruddalen. Individets frihet har ikke samme betydning i slike sammenhenger. (...)

Gå til kommentaren

RE: Rasetilhørighet

Publisert over 9 år siden

Her er tallene for deltakelse i høyere utdanning: http://www.ssb.no/emner/04/02/40/utuvh/tab-2010-06-01-07.html

Tallene er ikke her delt opp etter landbakgrunn, men det kan man kanskje få ved henvendelse til SSB. Man kan imidlertid anta at det er mange med foreldre eller besteforeldre som har sin opprinnelse fra Pakistan, Latin Amerika (særlig Chile) og f. eks. Vietnam i denne gruppen, siden det må være innvandrergrupper med lang botid for at man skal rekke å ha fått barn som er gamle nok til å søke høyere utdanning.

At SSBs politiske kommentarer, analyser og fremtidsbilder kan oppfattes som politisk korrekte av noen, bør ikke rokke ved tallgrunnlaget de kommer med, som her. Det virker vel konspiratorisk å tro at SSB skal forfalske tallene, selv om man er uenig i konklusjonene.

06.09.10 kl. 23:50 skrev Ole Johansen:

"3.       En sterk indikasjon på at mye har vært gjort riktig i en årrekke allerede, er tallene på hvem som søker seg til høyere utdanning. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) er det prosentvis flere både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn som søker høyere utdanning enn blant etniske norske jenter og gutter. Med fare for å bli for ironisk: Et farligere oppvekstmiljø skal man lete lenge etter…"

Her etterlyser jeg hvilken rasetilhørighet  disse innvandrerene har,kan du svare på det?

Det samme gjelder også  Civitas analyse.

Hvilken troverdighet har forøvrig SSB igjen etter de har blitt avslørt som en meget politisk korrekt statsinstitusjon. (...)

Gå til kommentaren

RE: Mye god integrering

Publisert over 9 år siden

06.09.10 kl. 23:29 skrev Espen Utaker:

Hei David.

Det er veldig bra at du trekker fram de mange gode tiltak som øker integreringen. Alt for sjelden skrives det om de mange som lykkes av minoritetsbarn i media.

Det hadde imidlertid vært interessant å høre hva du mener om utfordringen fra Robert Wright. Hvordan skal en kunne unngå at norske familier flytter vestover eller til mindre flerkulturelle bydeler? Du har pekt på noen tiltak over, men tror du dette er nok for å få norske familier til å bo i Groruddalen?

 Jeg har gitt et mer utfyllende og bakgrunnspreget svar. Men for å være helt direkte så forsøker jeg jo å si at det vi nå ser på Stovner er mer et resultat av at innvanderne gjør det bedre. Derfor tar de over boliger som nordmenn (som gjør det enda bedre?) ikke lenger ønsker å bo i. Blokkene i Groruddalen er bare et foreløpig stopp i boligkarrieren.

Når familien Wright har fått dette helt inn på sitt villaområde (tett på de "omsorgsfulle" blokkene), så er det jo ikke fordi integreringen svikter, men snarere fordi den er så mye mer vellykket enn f. eks. i de ordentlige kommunale boliggettoene i vårt naboland. Når vi likevel har tendensene hos oss også, så gjør det meg selvsagt bekymret. Derfor har jeg aldri sagt at jeg ikke deler bekymringen til fam. Wright (og mange andre). Det jeg derimot ikke kan dele er forslaget til Robert om at man f. eks. skal skape egne skoleklasser bare for hvite, ørtende generasjons nordmenn.

Løsningene ligger heller i å legge bedre til rette for at stadig flere innvandrere kan lykkes med utdanning, arbeid og eierskap. Det krever ikke mer NAV, stat eller kommune. Det krever mer frihet.

Og så må vi for all del ikke tilby enda flere klientboliger. Derfor er jeg opptatt av at de over 10 000 kommunale boligene vi har i Oslo må spres bedre, og de bør bli mer varierte i boligtype. Jeg tror også at kommunen må være meget bevisst at folk (og da særlig ikke innvandrere) ikke må forbli bosatt i kommunale boliger over lengre tid enn nødvendig.

Svarene er derfor langt mer å finne UTENFOR enn INNENFOR den strengt definerte "integreringspolitikken". Svarene ligger i den brede politikken vi fører, for alle.

Testen blir derfor om politikken bidrar til friere, mer selvstendige og mer ansvarsfulle mennesker - eller om politikken gjør stadig flere til undersåtter i en tiltagende offentlig, sentralstyrt samfunn. Det er det siste som jeg betegner som "Den håpløse jakten på den store planen". Samfunnet jeg tror på har mange, mange små planer. Og de fleste av disse planene må skapes av den enkelte selv. Slikt bygger snarere enn svekker vi samfunnet. Den erkjennelsen må vi gjenreise i norsk politikk.

Gå til kommentaren

Jeg deltar selvsagt i debatten

Publisert over 9 år siden

Det er kommet flere kommentarer på mitt ganske omfattende innlegg. Hovedhensikten min har vært å få fram at heller ikke i innvandrings- og integreringspolitikken kan vi slenge oss på den typiske og sterkt instrumentelle tilnærmingen til samfunnets utvikling som kjennetegner sosialister og deres "lettere" utgave(r) blant sosialdemokrater. Tilsvarende instrumental og endatil totalitær tilnærming finner vi også blant fascistiske nasjonalister. Det er jo ikke helt uten grunn at man fikk nasjonalsosialister. Gitt resonansen denne typen ideologier har hatt blant ”folk flest” må man også være bevisst forskjellen på verdiforankret og desibelstyrt politikk.

Jeg er grunnleggende opptatt av at samfunn bare bærekraftig kan skapes og opprettholdes av borgerne selv, altså nedenfra opp – istedenfor ovenfra ned. Dette gjelder både nykommere og de med generasjoner bak seg i samme landskap eller samfunn.

Videre er jeg grunnleggende opptatt av at det liberale demokratiet, med vekt på personlig ansvar og frihet, en fri økonomi og åpenhet er bedre egnet til å skape det beste vi kan greie (feilbarlige som vi er). Dette er, mener jeg, grunnleggende konsekvenser av et (for meg) kristent menneskesyn. Vi er skapt unike, ergo mangfold. Vi er skapt frie og ingen av oss perfekte, ergo må vi alltid være årvåkne for fremveksten av totalitære løsninger og "eliters" bedrevitende (detalj)styringsiver. Gitt at jeg ikke tror etnisitet begrenser den enkeltes menneskeverd, kan jeg heller ikke akseptere at minoriteter skal ha begrensede varianter av de samme friheter som jeg mener er grunnsteiner for (det beste) i vår (majoritets)kultur og vårt samfunn. Utfordringen er dermed hvordan vi på en liberal måte kan ivareta og videreutvikle det frie og åpne samfunnet.

Jeg mener at migrasjon er en av de opplagte fruktene av den samme globaliseringen Norge så lenge har høstet rikelig med goder fra. Hindrer vi migrasjonen vesentlig, vil vi fort skape sideeffekter som jeg tror er langt mer skadelige enn de utfordringene vi må takle ved at utenforskap uvegerlig vil (kunne) prege nykommere til et samfunn (i de første faser).

Norge er blitt mer mangfoldig, men det betyr ikke at kraften i "det beste" fra vår egen kultur forvitrer. Snarere tvert imot er det slik at innvandrerne, etter hvert som tiden får lov til å arbeide, tar etter og verdsetter frihetene og levesettene "våre" i langt større grad enn vi så langt har gitt oppmerksomhet. De innvandrerne med flest generasjoner født i Norge blant sine egne, er ”norskere” enn de som har kommet de siste 10 – 15 årene. Så finnes det unntak fra dette (som med alle ”hovedregler”), men de kan også ofte forklares – og slik sett også møtes på egnede måter. Her som i alle andre tilfeller er jeg imidlertid ikke tilhenger av et tiltak bare fordi det kan fungere. Tiltaket må også være forsvarlig og bærekraftig i forhold til de verdier vi virkelig tror på. Tvangsflytting, bussing eller liknende er for meg feil tiltak – helt uavhengig av om de måtte fungere (på kort sikt). På litt lengre sikt vil folk alltid søke veier utenom denne typen reguleringer, og ”vinningen” går da ofte opp i spinningen. Er vi skikkelig uheldige skaper vi varige og uforsonlige gap mellom mennesker som følge av slike tiltak. Og det vil vi vel ikke?

Det betyr selvsagt ikke at jeg tror integrering skjer uten tilrettelegging og bevissthet på hva som virkelig er verdt å ta vare på, ja, forsterke ved vår (majoritets)kultur. De som tror jeg er noen verdirelativist tar også fullstendig feil. Jeg mener så absolutt at noen ideer og verdier er bedre enn andre. Noen verdier og ideer synes jeg rett og slett er forkastelige, men jeg tror altså ikke på at veien til å bekjempe det forkastelige går gjennom å gjøre forkastelige grep selv.

Nettopp derfor er jeg - som f. eks. flertallet i Oslo bystyre - med på gigantiske satsinger som søker å motvirke at eksempelvis feil eller manglende norskspråklige ferdigheter skal bli en barriere mot utdanning, arbeid og eierskap. De som mener at Oslo ikke gjør mye for å fremme det norske språket farer med vrøvl. Forslag som kan gjøre oss enda flinkere er jeg mer enn åpen for.

Gjennom mitt sivilsamfunnsengasjement (som jeg ønsker at klåfingrede myndigheter skal holde seg langt borte fra) ønsker jeg også å bidra til andre typer integrering, som mer inkluderende kristent fellesskap, tilsvarende også for sosiale og kulturelle aktiviteter osv. osv. Man skal ikke glemme at svært mange blant Oslos innvandrere bekjenner seg til Kristus. Hudfargen og språket må ikke få stå i veien for at vi vedkjenner oss våre trossøsken.

Reell deltakelse i de frie fellesskapene er imidlertid forhold som jeg tror det offentlige har en svært begrenset styring over. Slik bør det også være. De frie sammenslutningene i vårt samfunn bør ikke tvangsstyres av myndigheter, selv om vi har Den norske kirke som har institusjonalisert statens inngripen helt inn i det utenkelige for meg. Mer om dette får være til en annen debatt...

 Jeg blir kritisert for ikke å ta på alvor utfordringene i Groruddalen. Det mener jeg er prat mot bedre vitende. Det jeg kan kritiseres for er at jeg ikke ønsker å ta i bruk illiberale virkemidler for å designe et (tilsynelatende) mer balansert samfunn, rent etnisk eller kulturelt. Den veien vil jeg aldri begi meg inn på (gufs!). Derimot vil jeg gjerne være med på å forsterke mulighetene for at veien til utdanning, arbeid og eierskap går raskere for flere. Videre vil jeg selvsagt gjøre alt jeg kan for å misjonere for det frie samfunnets verdier og idealer. Hele livet mitt handler om dette. Den misjoneringen er f. eks. selve kjernen i bl.a. mitt arbeid ved tankesmien Civita.

Greier vi vekke enkeltmenneskene og deres frie sammenslutninger til sterkere bevissthet om sine roller, ja, da tror jeg integreringen vil motvirke "multikulturalismen" (i betydningen at vi taper vår arv og regner alt for likeverdig). Likevel kommer vi ikke fra at alle samfunn og alle mennesker alltid er på vei, alltid former og forvalter for sin tid (mer eller mindre vellykket). Det gjør at kristen kulturarv (tradisjon), den enkeltes overbevisning (tro), det liberale demokratiet (idealer) og f. eks. partiers program (ambisjoner) vil bli formet av menneskene og tidsfenomenene vi møter. Poenget er at det som er verdt å ta vare på, må stadig gjenvinnes som erkjennelse i nye generasjoner. Det krever en sterk oppmerksomhet på verdiene og ideene bak politikken - ikke bare kortsiktige og instrumentelle politiske grep.

Det er den til tider ensidige boligpolitikken som har gjort at først de helt sentrumsnære (jf Grønland/Gamlebyen og Sagene), senere de mer ytre byområdene (Stovner og Holmlia), har fått opphopning av "billige", offentlige boligprosjekter. Dette har blitt feller for de mange som ikke like enkelt har råd til å velge annerledes. Mange har også blitt passivisert til å leve slik. De er blitt klienter framfor selveiere. Mer av en slik "sosial" boligpolitikk vil etter mitt syn bare forsterke problemene, blant innvandrere så vel som andre, mer klassiske grupper av passive klienter av offentlig ”omsorg”. Jf. Sverige hvor man i de mest innvandrertette bydelene (Rosengård og Rinbeky) har godt over 80 pst minoritetsspråklige, mens det i de norske eksemplene (Søndre Nordstrand og Stovner) er henholdsvis 44 og 40 pst. Et langt sterkere fellestrekk ved mange av disse er deres sosio-økonomiske forhold, og ikke religiøs overbevisning.

Innenfor disse bydelene ser vi at det nettopp er der hvor forholdene boligmessig likner mest på Rinkeby at det også er tettest med innvandrere. Vi skal altså være sjeleglade for at ”folkhemmet” ikke fikk bre like mye om seg her i landet som hos være naboer i øst.

Min påstand er at denne bosettingen (gettotendensen) ikke primært handler om lyst eller ønske, men om økonomi. - Så kommer vi ikke fra at språklige og kulturelle fellesskap alltid vil kunne skape en viss tiltrekningskraft. Slik har det også vært for utvandrede nordmenn, uten at det satte disses nabolag og samfunnene rundt nevneverdig tilbake. Felles for de norske immigrantene var verdien av å møte et fritt samfunn som fremelsket mer frihet og selvstendighet. Ja, man verdsatte snarere enn fryktet mangfoldet i landet der i vest.

Et tema jeg ikke får plass og anledning til å komme inn på her og nå, er behovet for å være motstandsdyktige mot totalitære trekk både innad i vår egen kultur (kommunisme, fascisme og nazisme og lignende.). Akkurat den samme årvåkenheten må vi ha overfor (og bidra til å bevisstgjøre blant) f. eks. muslimer. Det har skjedd en radikalisering innenfor islam over en lengre periode som langt flere enn vi (liberale) nordmenn burde være bekymret for. Også dette arbeider vi i Civita med. Det aller viktigste vi kan gjøre i den sammenheng er å bidra til at "det liberale prosjektet" får (nytt) fotfeste og grobunn til sterk vekst blant (nye) nordmenn og nye europeere med muslimsk tro. Oppskriften for å bringe dette tror jeg er å gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss. Sår vi frihet, ansvar og åpenhet tror jeg vi også høster mer av det samme – ikke uten smerter eller feilsteg, for det kan aldri vi mennesker love eller håpe på.

Siden jeg nå om dagen er i London for en større, internasjonal konferanse avslutter jeg med et godt Cameronsitat:

(…) At the heart of what I believe are two simple principles: Trusting people and sharing responsibility. I believe that if you trust people and give them more power and control over their lives, they become stronger, and society becomes stronger too. I believe profoundly that we’re all in this together. (…) There is such a thing as society, it’s just not the same thing as the state (…)

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 5676 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 3751 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1366 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1264 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
10 dager siden / 1235 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1196 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1163 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1150 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere