David Hansen

Alder: 41
  RSS

Om David

Jeg er gift og far til to døtre. Jurist av utdanning og arbeider som salgsleder for offentlig sektor i Microsoft Norge. Er ellers bl.a. styremedlem i Norsk Tipping, Oslo Philanthropic Exchange og Stiftelsen T11 som forvalter eiendom og forretningsdrift for Bykirken i Tønsberg. Har bakgrunn som folkevalgt for KrF og leder i KrFU og Det europeiske folkepartis ungdom (YEPP).

Følgere

Byråden snur. Tilbudet gis som forutsatt.

Publisert nesten 9 år siden

Om noen har lest Klassekampens oppslag torsdag 13 januar (s. 8), så vil jeg si at byråden ikke kan være overrasket over at det her ville være snakk om kommunal tilleggsfinansiering.

Byråden  burde ha visst at man pådro seg økte kostnader når kommunen valgte å gå ut med en garanti for at overgangsordningen om gratis norskopplæring skulle få løpe lenger i vår kommune enn hva som ellers fulgte av de statlige bestemmelsene (og dermedogså bevilgningene). Enten så innrømmer han jo å ikke ha kontroll med om Oslo har brukt bevilgningen man mottok til formålet, eller så må han være åpen på at han burde hatt kjennskap til at midlene var brukt opp. Hva kan være grunnen til å tro at man her hadde mer statlige midler til rådighet?

Byråden har selv i notat U-14/2010 (fra 9. mars 2010) informert bystyrets kultur- og utdanningskomité om at (sitat fra side 2, tredje siste avsnitt):

"Utdanningsetaten er bedt om å utarbeide et forslag til retningslinjer for gratis norskopplæring til voksne innvandrere som ikke inngår i personkretsen for slik opplæring etter 1. september 2010, når introduksjonslovens overgangsordning løper ut."

I tillegg til det som der opplyses har altså de som er bedt om å søke på tilbudet fått skriftlig lovnad fra kommunen om at tilbudet ville løpe fram til juni 2011. Det er og blir lenger enn hva byråden selv opplyser vil gjelde for statens ordning.

Det viktige nå er at byråden også har snudd. Tilbudet vil løpe som forutsatt for dem som har forpliktet seg til å følge dette. Når han først ser på denne saken kan det være interessant om han har noe å melde fra opplysningen som er referert ovenfor... om de nye retningslinjene.

Gå til kommentaren

Sjenerøs hovedstad. Slumrende byråd

Publisert nesten 9 år siden

Lund skriver engasjert om betydningen av norskopplæring for innvandrere. Problemet med innlegget er at det bygger på manglende kjennskap til hva som faktisk gjelder av ordninger på dette området i Oslo.

Her er det en betydelig forvirring omkring hva det er som skjer i Oslos Voksenopplæring. En ny og langt bedre introduksjons- og opplæringsordning har kommet på plass med det nasjonale, lovpålagte introduksjonsprogrammet. Her gjelder både en rett og plikt til å følge programmet. Oslo kommune har i tillegg valgt å gjøre sin variant under introduksjonsprogrammet mer omfattende og mer nivåtilpasset enn det nasjonale programmet.

Fordi introduksjonsprogrammet er et gratistilbud for visse innvandrere (ikke arbeidsinnvandrere), har både staten og Oslo kommune bidratt i en overgangsperiode til et eget gratis norskopplæringstilbud for dem som har kommet til Norge tidligere. Dette kan være personer som har kommet til Norge for mange, mange år siden. Overgangsordningen har man kommet med fordi disse personene ikke fanges opp av introduksjonsprogrammet. Det er denne overgangsordningen som nå fases ut. Dette har vært kjent lenge. Ut over dette har Oslo kommune en rekke ulike typer språkopplærings- og kvalifiseringstilbud for innvandrere. Felles for disse er de enten supplererer eller fyller opp for manglende dekning i det nasjonale programmet. Disse programmene vil fortsatt gjelde, og for flere av dem gjelder det at Oslo kommune ønsker å tilby mer enn hva som ellers er vanlig, både etter statlige og andre kommuners standard.

Knyttet til utfasingen av den nasjonale overgangsordningen valgte Oslo å gi lovnader om at dette særskilte tilbudet skulle få løpe enda et skoleår ift. hva de statlige midlene la opp til. Oslos utdanningsbyråd, Torger Ødegaard (H),  må nå svare for hvorfor han åpenbart har slumret på sin vakt. Han har ikke evnet å informere bystyret tidsnok for behandlingen av 2011-budsjettet om at søkningen til opplæringstilbudet lå langt over hva man har av budsjettmidler til formålet. Nå er det hans ansvar at kommunens sjenerøse tilbud ser ut til å bli et mageplask. Jeg er overbevist om at dette vil bli ordnet.

I Oslo vil det fortsatt bli satset stort på at alle skal lære seg norsk. Den viktigste innsatsen for dette skjer innenfor våre vanlige skoler. I tillegg skal det finnes et robust og skalerbart program for nyankomne som er utenfor skolealder, da gjennom VOksenopplæringstilbudet, gjennom ulike typer av arbeidsplasstilknyttede programmer og i samarbeid med NAV.

En kommune kan likevel ikke strekke strikken ut i det uendelige. Også ift norskferdigheter må man etter hvert yte selv for at resultatene skal komme. Derfor vil det gå en grense for hvor lenge et språkopplæringstilbud bør være gratis. Igjen, dette gjelder ikke for de nyankomne (de med rett og plikt), men for dem som har hatt mange anledninger til å få sin norskopplæring gratis. Det har også vært Oslo kommunes holdning at det statlige introduksjonsprogrammet kunne omfattet flere enn en helt avgrenset krets av de nyankomne.

Så kan det være til ettertanke at tilsøkningen denne gangen ble så stor, når man fikk vite at tilbudet ville bli gitt gratis for siste gang. Dermed hadde også denne tilbudsgrensen sin effekt.

Gå til kommentaren

RE: Ja til et borgerlig samarbeid

Publisert rundt 9 år siden

09.09.10 kl. 14:16 skrev Kristian Kahrs:

(...)

Men David, jeg savner fremdeles et svar på spørsmålet jeg har stilt deg: Hvordan du ser på utspillet fra Kristin Clemet som vil åpne Norges grenser. Er dette noe du er enig med Civita-lederen om? Eller var dette et soloutspill du ikke er enig i?

Jeg har svart på ditt spørsmål i tilknytning til den debatten hvor jeg mener den hører hjemme. Her hadde jeg et ønske om at vi kunne diskutere særlig den vrangforestillingen som noen synes å bygge sin politikk på - om at fortjeneste utgjør en trussel mot velferden.

Gå til kommentaren

Åpne grenser: Min mening

Publisert rundt 9 år siden

Kristian Kahrs,

Du har flere ganger etterlyst svar på hvordan jeg ser på "utspillet" fra Kristin Clemet, min sjef her ved tankesmien Civita. Aller først er det på sin plass med en beklagelse for at du får dette svaret så sent. Det skyldes to forhold. Først noe så banalt som tidsmangel og deretter det faktum at jeg ikke har som oppgave å ta stilling til Kristin Clemets uttalelser, med mindre de skulle framstå som fullstendig i strid med det idé- og verdigrunnlaget som Civita bygger på. 

Civita er ikke noe parti eller noe partisubstitutt. Vår ambisjon er å levere kunnskap og ideer til politikerne og andre deltakere i samfunnsdebatten. Vi arbeider prepolitisk, altså før politikken som partiene og andre myndighetsutøvere må bedrive. Vi sitter derfor ikke og voterer over hva som er Civitas synspunkter, men har frihet og faktisk også oppfordringen til selv å ytre våre personlige synspunkter. Derfor svarer vi ikke for hverandre, og vi svarer heller ikke for bestemte politiske partier. Like lite svarer bestemte politiske partier for oss.

Likevel, du virker til å være svært opptatt av hvor jeg står ift spørsmålet om å "åpne Norges grenser" eller "fri innvandring".

Svaret er at jeg er for fri innvandring for dem som har eller skaffer seg arbeid. Dette skulle stemme godt over ens med hva Kristin Clemet har uttalt. Samtidig har vi begge gjort det klart at et slikt syn vanskelig lar seg gjennomføre i rendyrket form når de aller fleste land rundt oss legger til dels svært stramme begrensninger på muligheten for å innvandre uten beskyttelsesbehov. Når du gjengir hva Clemet mener burde du derfor være real nok til å få fram den nyansen. Det står klart uttrykt i det samme intervjuet du har lenket til.

At mange av de samme landene som nekter andre fri vandring bygger det meste av sin velstand på fri flyt av sine egne varer, tjenester, kapital og faktisk også arbeidere, er et paradoks. Ikke bare tror vi i Norge på disse frihetene, vi forsyner oss også rått av fruktene.

Det jeg snakker om når du sikkert leser eller hører "fri innvandring" handler altså om arbeidsinnvandring, og fortrinnsvis slik innvandring som skjer ETTER at man faktisk har fått seg arbeid eller på annen måte kan dokumentere at man ikke kommer som klient. Denne typen innvandring mener jeg man må skille fra det vi stort sett har praktisert i Norge siden "innvandringsstoppen", nemlig en forestilling om at vi bare skal ta inn de som trenger beskyttelse.

Alle vet at asylinstituttet misbrukes, og få om noen mener at verdens flyktningproblemer best løses ved massiv flytting av kvoteflyktninger. Likevel må vi styrt av et rent humant imperativ ta imot asylsøkere. Av solidaritet er det også riktig å ta imot kvoteflyktninger. Sysselsetting må også være viktig for denne gruppen, men det er ofte åpenbare omstendigheter som gjør at det ikke kan lykkes like raskt som for arbeidsinnvandrere. Det er her også viktig å understreke at sysselsettingen er meget høy for arbeidsinnvandrere til Norge. Sysselsettingen er også langt bedre enn ryktene skal ha det til for andre innvandrergrupper. Erfaringer fra andre land kan også tyde på at det går lettere å mobilisere flyktninger inn i aktivt arbeid dersom samfunnet generelt har betydelig med arbeidsinnvandring. Dette fordi innvandrere da lettere ses på som arbeidsressurs i samfunnet samlet sett, helt uavhengig av årsaken for den enkeltes innvandring.

Ut i fra ren egeninteresse, og i god harmoni med tanken om den enkeltes frihet til selv å ta ansvar for eget liv, bør Norge være åpent for arbeidsinnvandring. Av realistiske grunner må det da dreie seg om en regulert form for arbeidsinnvandring.

Dette er et tema jeg har snakket mye om offentlig tidligere. Ikke minst stod dette sentralt i min tid som leder av KrFU. Det preget også samarbeidet mellom Unge Høyre, Unge Venstre og Kristelig Folkepartis Ungdom på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, bl.a. synliggjort gjennom den "alternative" regjeringserklæringen som ungdomspartiene fremforhandlet seg i mellom, til inspirasjon for (de strandede) forhandlingene mellom moderpartiene på Sem hovedgård (Semerklæringen) i 2001. Ungdomspartiene fikk da også betydelig gjenomslag, både relatert til innvandringspolitikken og mer generelt i den politikken som utgjorde grunnlagsdokumentet for samarbeidsregjeringen.

08.09.10 kl. 20:26 skrev Kristian Kahrs:

(...)

Og når jeg først har deg på tråden, David, vil jeg spørre deg om hvordan du ser på utspillet fra Kristin Clemet som vil åpne Norges grenser. Er dette noe du er enig med Civita-lederen om? Eller var dette et soloutspill du ikke er enig i?

Gå til kommentaren

RE: Jakt på en konklusjon

Publisert rundt 9 år siden

Så sant, så sant Johs: "Du må utfordre en del fastlåste posisjoner i mange leire for å regulere for frihet, det blir ingen endring av å bare kritisere planøkonomene." - Og du kommer selv med flere konkrete og interessante betraktninger. Jeg opplever at dette med å investere i omgivelsene og dets fellesgoder faktisk preger tankene om hva man kan og bør gjøre fra bl.a. bymyndighetenes ståsted.

De forhold jeg har reagert mest på i de seneste par ukers debatt er likevel følgende:

  • At flere forsøker å skape et inntrykk av at det styrende flertallet i Oslo står for en slags borgerlig neglekt overfor utfordringene i Groruddalen. Det er med respekt å melde en helt kunnskapsløs påstand. Allikevel har den fått både presumtivt velinformerte personer - og avisen Vårt Land (som jeg begynner å få alvorlig tvil om hvor står) - til å fremføre et slikt budskap. Jeg, som selv inngår i bystyrets flertall bl.a. i budsjettvedtakene de seneste år, har stått for en politikk som satser mye midler og mangt av tiltak på å møte integreringsutfordringene.
  • At enkelte tar til orde for at det liksom skulle sjarmere innvandrere til å tro mer på viktige verdier og friheter i vår kultur dersom de selv blir nektet de samme frihetene. Ja en mann, som avisen Vårt Land (og verdidebatt.no) virker til å ha gjort seg selv til talerstol for, mener sågar at noen mennesker som gruppe (les etnisitet eller rase) er genetisk disponert til ikke å kunne dra nytte av vår klassiske liberale rettigheter. Det meneskesynet dette er et uttrykk for er bare så milevidt fra hva jeg kan stå for. Dette har også preget mitt innlegg.

Jeg har i det hele tatt lurt på om man burde skrive i Vårt Land og på Verdidebatt.no etter å ha sett hvor fullstendig fremmed grunnleggende liberale tanker ser ut til å virke for i alle fall betydelige deler av den skrivende leserkretsen. Et av hovedpoengene i det jeg til slutt valgte å skrive om forsøkte jeg også å få avisen til å ville gi redaksjonell dekning. Det hadde man ikke tid til. Agendaen var åpenbart en annen fra avisens side...

Så har likevel gode venners innspill forklart at avisen og nettstedet har en langt større leserskare. Flere av disse har også gitt meg oppmuntrende innspill. Det er likevel ikke til å undres over at liknende budskap som det jeg og f. eks. Erik Lunde har framført her på verdidebatt.no er møtt på en ganske annen og mer motiverende måte andre steder. Erling Rimehaug sin kommentar "Spøkelset fra Stovner" forleden dag, var også oppmuntrende lesning.

De to nevnte momentene ovenfor farget innlegget jeg opprinnelig skrev. Teksten ble også langt nok som det var, men tro ikke at det er det eneste jeg har å si om integrering.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5325 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3723 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 985 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 926 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 903 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere