David Hansen

Alder: 41
  RSS

Om David

Jeg er gift og far til to døtre. Jurist av utdanning og arbeider som salgsleder for offentlig sektor i Microsoft Norge. Er ellers bl.a. styremedlem i Norsk Tipping og Stiftelsen T11 som forvalter eiendom og forretningsdrift for Bykirken i Tønsberg. Har bakgrunn som folkevalgt for KrF og leder i KrFU og Det europeiske folkepartis ungdom (YEPP).

Følgere

Publisert rundt 1 år siden

Takk, Markus

Jeg ser gjerne over og gjør forsøk på bidrag til omtalen av kristendemokrati i Wikipedia. Beklager at denne responsen kommer sent, men bedre det enn aldri ...


Gå til kommentaren

Lang tradisjon for at invitasjon betyr noe

Publisert nesten 3 år siden
Erik Andreassen – gå til den siterte teksten.

Det er lang tradisjon for at det betyr noe å bli gitt anledningen til å innta plattform og talerstol som forkynner. Mange av oss husker sågar at traktering av instrumenter, kollektbøsser og enda mer prosaiske oppgaver har krevd 'bestått' på korrekthetsskalaen. 

Alle med god vilje kan se at invitasjoner sendt ut før omdiskuterte hendelser eller uttalelser skaper utfordringer, men det gjelder vel her som ellers: Hvordan ting begynner er langt mindre vesentlig enn hvordan det fortsetter.

Nå vil mange i berettiget forventning se fram til hvordan dette fortsetter, som ukritisk hyllest eller som konfliktsky unnvikenhet, eller som klar tale om hvor våre hjemlige ledere står.

Gå til kommentaren

Respons

Publisert over 5 år siden

Takk til Markus for oppmuntringen. Det er lenge siden jeg har vært inne på Wikipedias norske sider om kristendemokrati, så takk for påminnelsen og oppfordringen. Jeg tør ikke love at jeg får tid med det første, men jeg vil gjerne gjøre et forsøk. I mellomtiden kan nysgjerrige lesere gjerne besøke den engelske versjonen. Mener å huske at den er betraktelig bedre.

Arne tar fra sitt ståsted opp en soleklar innvending mot min tekst. Den er et høyst springende forsøk på å gi litt mer informasjon til én av en totalt 16 siders presentasjon lagt ut på Slideshare. Jeg kan love at selve foredraget ga langt mer enn hva slidedekket og blogposten formidler.

Jeg er derfor også den første til å erkjenne at innlegget ikke gir mange direkte kommentarer til dagsaktuell politikk.

Om jeg skulle antyde noe så gir mitt bloginnlegg (forhåpentligvis) anspor til å tenke at kristendemokrater på norsk har mer å trekke på rent idémessig dersom man ønsker å utvikle en mer selvstendig tenkning om økonomisk politikk, en tryggere forankring (snarere enn en taktisk) som bidragsyter til et nytt borgerlig politisk prosjekt i Norge, og til å gå sterkere imøte med grums hva gjelder sviktende entusiasme for mangfold og frihet.

Jeg tenker at det også skinner igjennom et budskap om å ta sterkere avstand fra temmelig dirigistiske trekk ved egen politikk. Mest av alt savner jeg et politisk parti som klarere evner å formulere en oppdatert, selvstendig og engasjerende politikk i kjølvannet av finans- og gjeldskriser, i møte med klimautfordringen og andre bærekraftbekymringer, herunder også velferdspolitikken.

Internasjonal politikk er et tema der norsk politik generelt framstår temmelig idéfattig, og selv om KrF skiller seg ut som prisverdig opptatt av forhold utenfor landets grenser, så strutter det ikke akkurat av idérikdom, nyskaping og initiativ. I sum sliter man da med å være relevante (i mine øyne).

Gå til kommentaren

Nedenfor følger en mer utfyllende versjon av innlegget som stod på trykk i Vårt Land 23. juli. Teksten nedenfor har stått på trykk i avisen Dagen, siden Kleppas innlegg også ble gjengitt der. Teksten er først og fremst annerledes fra avsnitt 14 (ingressen inkludert).

De underlige kristne

Stadig flere aktive kristne legger vekt på frihet og personlig ansvar når de skal stemme. Derfor velger flere borgerlig enn sosialistisk.

Senterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa har vært i Sarons Dal. Hennes beretning derfra er avslørende. Hun kunne like godt skrevet som Obstfelder: Jeg ser, jeg ser. Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt.

Det hun beskriver som «eit såkalla ‘kristeleg’ stevne», ga ikke den bekreftelsen på rødgrønn styringsdyktighet som hun hadde forventet. Ingen ropte maran ata for «kyrkjeforlik og finansiering av trusreform», ei heller da hun fortalte dem at ideelle organisasjoner fortsatt (!) skal få drive noen få friskoler. Hva Kleppa ikke innser, er at hun lik Marie Antoinette avslører en himmelropende avstand med sitt budskap om kaker når kristenfolket roper etter brød.

Velgere som regner seg blant aktive kristne lar seg ikke lenger avspise med kirkeforlik og trosreform. Fortsatt rullgardin over øl i butikk er nok heller ikke avgjørende for at Stoltenberg skal få være statsminister framfor Solberg. Det er mulig at noen fortsatt gir politikere som Kleppa grunn til å tro slike almisser kan blidgjøre kristenfolket. Da kjenner de dette folket dårlig.

De som vil mobilisere politisk interesse blant aktive kristne må tenke bredere om hva slags ideer og politikk som fenger.

Fra tid til annen skrives det om gangbare regjeringsalternativer, samarbeidskonstellasjoner og standpunkter for dem som ønsker å appellere til (aktive) kristne. Med Kleppas innlegg i Dagen og debatt i NRK radio, har diskusjonen våknet på ny. Som så ofte før, er det slående hvor smått det tenkes om dem som ønsker kristenetisk inspirert politikk.

Utgangspunktet lar seg kanskje forklare med den magre velgerresponsen Kristelig Folkeparti (KrF) har oppnådd, etter at de vendte mer tilbake til strategien om å sikre grunnfjellet. Til tross for partilinjen om å være saltet i sentrum av norsk politikk, har få latt seg mobilisere. For ikke å bli helt uspiselige har partiet kombinert denne strategien med å være uengasjert på nær sagt alle andre saksområder enn der man har kjent kallet til å være ramsalte.

Underveis har flere glemt at slikt som omfanget på statlig inngripen, og graden av frihet for andre enn offentlige velferdsløsninger, det rører ved grunnleggende muligheter for kristenfolket. Går tiende av lønna til menigheten, og mye av det personlige engasjementet med til å drive privat kultur og sosialarbeid, da er det ikke sikkert du vil stemme for at stadig større statlige bevilgninger er veien til økt samfunnslykke.

Verdiinspirert politikk behøver ikke bare være for de rettroende. Like lite lokkes «de kristne» til valgurnene av symbolsaker (knapper og glansbilder). Selv om noen av dette folkets talspersoner har hevdet standpunkter som har lite med politikkens legitime rolle og funksjon i samfunnet, betyr ikke det at flokken vil følge sine hyrder i stemmeavlukket.

Loven frelser fortsatt ingen. Etter hvert erfarer vi at heller ikke bevilgninger over statsbudsjettet er saliggjørende. I tilnærmingen til politikk er det ikke misjonsbefalingen som styrer de kristnes valg. Det betyr ikke at de er uengasjert eller blottet for inspirasjon fra kristne verdier når de stemmer.

Betoningen av bærekraftige løsninger – sosialt, økonomisk og miljømessig – vil være viktig for mange kristne. Bærekraft og solidaritet er ikke sosialistisk. Når aktive kristne vil ha mindre politisk inngripen i egne anliggender, er det heller ikke merkelig om de stemmer på partier som prioriterer politikk der politisk styring virkelig behøves. Derfor vil de, som velgere flest, forvente at helsepolitikken gir kortere helsekøer og utdanningspolitikken bedre skoleprestasjoner.

Det er langt viktigere for aktive kristne hva kirken(e) lærer om ekteskapet enn hva man ved rådhuset eller domstolen krever. Og selv om enkelte kunne tenkt seg politikere som tok styringen over det de anser som kirkelig vranglære, har de aller fleste troende det syn at politikere bør holdes langt bort fra styringen av trossamfunn.

På engelsk er det forskjell på popular versus populist. Om ordene mangler på godt norsk, betyr ikke det at forskjellen er uviktig. Arbeiderpartiet er såvisst ikke bare opptatt av å være fagorganiserte arbeidernes parti. Like lite ønsker Høyre kun å representere kapitaleierne. Men KrF, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, de skal visstnok fastholde interessekampene som utgangspunkt for sin plass i det politiske landskapet. Det er en dårlig strategi. Den bygger heller ikke på erfaringene fra de ganger disse partiene har gjort det best.

Holder man seg til den rådende sentrumstenkningen på norsk, blir opplagt det rødgrønne prosjektet spiselig. Ekstra spiselig blir det om man kan få et passe stort og trygt (altså ikke for stort) sosialdemokratisk parti i regjering alene, som sentrumspartiene så kan vippe over flertallsgrensen mot en klekkelig betaling – og hele tiden uten å bli besudlet med ansvar for «alt det andre» som regjeringsmakten bringer.

Uttrykket «skit i Norge, leve Toten» beskriver den samme tenkningen. Og om det ikke alltid er slik at sentrumspartiene mangler politikk for alt folket, så greier eller våger man likevel ikke å definere seg bredere. De politiske kommentatorene ville heller ikke likt slike forsøk. Da blir alt bare vanskelig.

Nei, det er bedre å beholde den velkjente teigen. Når alt handler om å tjene særinteressene, da er man mestere i krysningen sentrum/venstre. I alle fall så lenge de offentlige budsjettene kan få lov til å vokse i rekordfart. Enkelte på høyresiden vil også beholde dette partilandskapet. – Bare da at de vil sentrum skal vippe deres vei. Gi KrF noen småkaker, så kan vi ta styringen over den store kaka.

Selvsagt innebærer politikk også håndtering av interesser. Fortsatt burde likevel noen våge å spørre hva som er best egnet til å forsone interessekampene. Er det helt uten realisme å tenke seg et allment appellerende folkeparti, inspirert av kristne og humanistiske verdier?

Det er viktig at noen følger ambisjonen om å presentere et slikt folkeparti for velgerne. Oppdraget starter med å legge bort selvmarginaliseringen. Verdibevisst politikk kan fenge riktig mange, langt utenfor kretsen av aktive kristne. Det spennende er at en slik allment appellerende politikk også vil fenge dem som er utgangspunktet for dette innlegget, de aktive kristne.

KrF som har ambisjon å være kristendemokratene i norsk politikk, burde greie å tenke størst om relevansen av kristne verdier i politikken. Hareide har allerede vist seg modig nok til å trosse den Bondevikske vippepunktparlamentarismen. Utfordringen nå er å sikte seg inn på agendaer som gjør politikken viktig for mange, og i slike spørsmål sørge for at partiet snakker klart og tydelig.

Nettopp hva tydelighet gjelder har KrF mer å lære av Fremskrittspartiet da på andre områder, enn når partiet har forsøkt gjøre sine hoser grønne blant kristne ved å hevde syn om midtøstenpolitikk eller ekteskapslov som det aldri ville bli aktuelt å gjøre alvor av i regjering.

Frps nye program viser da også at partiet senker fanen på flere slike områder, uten dermed å bli mindre interessant for mange kristne. Fortsatt er de et parti for mindre byråkrati, senkning av skattene og for innføring av direkte, statlig stykkprisfinansiering av offentlige helsetjenester. Det finnes mange kristne som heller lar seg fenge av slikt enn løfter om ambassadeflytting fra Tel Aviv til Jerusalem.

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden

Hei Dan Lyngmyr,

Jeg beklager at denne responsen kommer sent. Innlegget har kommet på trykk inn i min egen ferie, så derfor har jeg først nå kunnet følge opp ... De spørsmålene du har blir mer utfyllende presisert og drøfter i bl.a det notatet som er mulig å klikke seg inn på fra lenken til det uthevede begrepet 'aktive kristne'.

Hovedhensikten med mitt innlegg er å nyansere den grove forenklingen, eller krympingen, av aktive kristne som myndige borgere. De stemmer langt fra så styrt av enkeltsaker som mange innen både politiske partier, menigheter og media skal ha det til. Dette burde det forskes mer på, men undersøkelsen i det lenkede Civita-notatet samt egne erfaringer som aktiv innen politisk arbeid i mer enn 18 år mener jeg å finne solide holdepunkter for påstanden om at de aktive kristne blant kristenfolket ikke vinnes til et parti med noen få, ofte marginale enkeltspørsmål. Saker som passer til betegnelsen kan være flere. Noen står omtalt i innlegget,andre er å finne idet omtalte Civita-notatet. Styer andre er omtalt i et mer utfyllende innlegg om samme tema i avisen. Dagen., på kronikkplass den 22. juli. Jeg skal se om jeg senere kan få postet dette her på Verdidebstt.no.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere