Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Verdidebatts liste på hovedsiden har en kolonne som er viet «de mest leste» , og disse er i skrivende stund lest av nærmere 320 000 mennesker og er likt av knappe 85 personer.

Innleggene , kanskje med et par unntak, er skrevet av personer som i hovedsak er godt kjent og dekker mange temaer. Redaksjonen vil kanskje også mene at disse er spesielt relevante og derfor bør ha lang holdbarhet - til glede for nye lesere.

Samtidig er det liten tvil om at i hvilken grad personen er kjent eller ikke - i hovedsak er en betydelig årsaksfaktor for hvor mange som leserinnlegget appellerer til og derfor genererer mer trafikk.

Mange av disse bidragsyterne er koblet til andre ytringsplattformer enn VD og dette generer naturligvis også ekstra trafikk. Fra et kommersielt synspunkt (kjente personer genererer mer trafikk) er det selvsagt lett å forstå at dette er interessant for VD og Vårt Land.

Trolig er heller ingen av innleggene skrevet motivert av at flest mulig skal trykke på liker knappen , men båret frem av den enkeltes spesielle engasjement i den aktuelle saken.

Samtidig er det et faktum at disse nå har stått ganske lenge og derfor er det ganske overraskende å registrere at de fleste har under 10 liker,

Og, det er bare tre innlegg som har 10  eller høyere, og Paus sitt innlegg med nærmere 82 000 lesere, troner på toppen med foreløpig, og overraskende lave, 23 liker.

Lite kommentert.

Jevnt over er det i tillegg for denne listen, ingen innlegg, bortsett fra Roald Øyes innlegg, som er spesielt mye kommentert, og noen er knapt kommentert i det hele tatt.

Det betyr selvsagt ikke  at innleggene ikke er gode og relevante, men svært mange mange finner allikevel ikke innleggene hverken verdt å kommentere eller like.

Jeg vil oppfordre VD til jevnlig å bytte ut disse med flere grupper av mest lest , fra for eksempel alle innlegg mellom 10 og 15 000 eller som har mer enn 15 liker – eller  andre relevante kriterier som ikke kveler dynamikken i VD fullstendig - nå som den umiddelbare kommentarmuligheten dessverre er fjernet. 

Så langt, og etter mitt skjønn, et feilgrep fra VD  redaksjonens sin side.  

Gå til innlegget

VG`s ansvarlige redaktør, Gard Steiro, har informert leserne om årsaken til at avisens mangeårige, og ledende politiske kommentator, Frithjof Jacobsen , måtte forlate sin post og gå på dagen.

Aftenpostens politiske  redaktør, Trine Eilertsen , bidrar selvsagt også, og politisk redaktør Hanne Skartveit, Jacobsens nærmeste leder i VG , støtter selvsagt sin sjef Steiro når hun uttaler seg.

Problemet er Jacobsens, etter sigende, nære forhold til en kvinnelig AP politiker, og at han derfor ikke lenger kan bekle rollen som viktig politisk kommentator, når han samtidig har et  forhold til en forholdsvis profilert stortingspolitiker fra AP.

Erklæringene fra de overnevnte kommer selvsagt til uttrykk fordi redaktørene frykter for at noen skulle komme til å konkludere med at deres , etter egen oppfatning , absolutte objektive og redaksjonelle integritet, kunne bli skadelidende .

Og slik kunne man jo kanskje konkludert om dette, dvs den absolutte redaksjonelle integriteten, uten sterke politiske bindinger, faktisk hadde vært reell.

Men reaksjonene kommer i første rekke fordi forholdet mellom journalisten og stortingsrepresentanten, i dette tilfellet, ville være veldig synlig, og først og fremst derfor.

Fordi: det finnes vel knapt noen oppegående nordmann som i fullt alvor mener at de politiske partiene ikke har både uformelle og sterke bindinger til alle landets store nyhets og avisredaksjoner.

Og, at avisene i de aller fleste store og viktige politiske saker, ofte er partienes, eller partifraksjonenes forlengende talerør  – direkte og indirekte.

Selvsagt er det slik.

Og derfor burde både Eilertsens , Steiros og Skartveits vurderinger falle på steingrunn, ganske enkelt fordi reaksjonene ikke er spesielt troverdige.

Den gamle og synlige partipressen finnes knapt lenger – offisielt.

Men på alle måter ellers.

Det er bare noen redaktører som ikke vil innrømme det.

Gå til innlegget

Når selverklærte venstreorienterte kristne feminister ,slik som f,eks den teologiutdannede Åste Dokka, i sin nylige artikkel «abort i skyttergravene» , i praksis fremholder at selvbestemmelsesretten må trumfe alt og at abort kan være den beste (nød)løsningen, synliggjør hun både feminismen og spesielt den kristne liberale feminismens fullstendige avskrivning av livsvernslinjen.

Fordi intet skal trumfe retten til trygge aborter for sårbare kvinner.

Retten som er blitt det ufødte livets nemesis.

Og, argumentasjonen gjør hver enkelt abort i praksis legitim, enten hun som får foretatt aborten er en vestlig studerende kvinne i tyveårene, eller en fattig 15- åring fra Nigeria, fordi de begge kan påberope seg å være i en sårbar posisjon, selve  grunnpremisset for mange feminister.

Dokka faller i sin artikkel derfor dessverre i den samme graven som mange andre kristne liberale feminister – kvinnens rett trumfer det ufødte livet og dette er grunnmuren som ikke kan eller skal rokkes , selv  om det ikke mangler på argumenter for livets verdi - også hos Dokka.

Og slik drukner det ufødte livets verdi og barnets perspektiv i den rettighetsorienterte abortfeminismen, og derfor mangler også Norge i dag hundretusenvis som ikke ble funnet verdige et liv. 

Fordi ; det hjelper lite, slik Dokka gjør, å løfte frem budskapet om at alt er  vanskelig og livet fylt av så mange dilemmaer  i abortdebatten, når konsekvensene er at alle de som skulle vært nåtidens og fremtidens skapende og varme hender ikke ble funnet verdige til et liv – nettopp pga av dagens abortlov.

Tvert imot så finnes det ofte ganske enkle svar også på kompliserte spørsmål , og det er ingen grunn til å hengi seg til den tilsynelatende uslukkelige brannen som hevder det motsatte - slik Dokka og mange andre gjør.

I stedet ville det være mer oppløftende om de samme som for enhver pris vil beskytte selvbestemmelsesretten, virkelig og unisont hadde hadde valgt å kjempe for å løfte frem hvilke muligheter som ligger i et nasjonalt fellesskap.

I et av verdens rikeste land, og som til tross for at heller ikke vi er forskånet for lidelse og nød, oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, menneskelig og materielt, i stedet for en konklusjon som i praksis åpner for tvillingabort og abort på ufødte barn med Downs syndrom og andre.

I landet som fortsatt forbyr kjølehjørner og hjørnekjøleskap. 

Av miljøhensyn.

Men som tillater abort på tvillinger.

Pga av abortloven.

Loven som Dokka og andre kristne venstreorienterte feminister prinsippielt støtter , selv om de aldri så mye mener at de står på livsvernslinjen.

Gå til innlegget

Ja takk til white friday.

Publisert over 1 år siden

Og gjerne noen white weeks også takk.

For den som har hørt eller sett på reklamefinansierte radio eller tv- kanaler, og på nær sagt alle andre  plattformer de siste dagene, så har det ikke vært mulig å unngå den enestående "omsorgen" som flimrer mot oss fra hvitevare/elektrobransjen , bilbransjen og enhver annen bransje som ser sitt snitt til å tyne enda en krone ut av en vanlig nordmann.

Selv hyppigere dopauser og spoling med moderne opptaksmaskiner har ikke hjulpet – de er der uansett. 

Den "livsnødvendige" billig plastikken, pynteputer, vaskemaskiner og laptoper, og for ikke å glemme mobiltelefoner fra kjeder som setter sin ære i å levere produkter med  betegnelsen «garantert kvalitet» –  og med inntil flere års antatt levetid.

Jada.

Og vi løper.

Også denne uken.

Selv om prisene antagelig ikke er billigere enn i forrige uke, og i en del tilfeller ikke er det, men faktisk høyere.

Og kvaliteten garantert like dårlig som alltid.

Det er da det ikke nødvendigvis er lett å undertrykke lysten til ta en titt på frokosten på nytt - den som allerede er fortært.

Gi meg derfor heller det enkle budskapet om han som ble født i en stall og som oppfordret oss alle til å le med leende og gråte med de gråtende, og å elske vår neste som oss selv – samtidig som vi uten skam drikker av den samme koppen som i fjor og varmer oss i en dunjakke fra før totusenogfem. 

Og deretter skjenke en vennlig tanke til butikksjefen som får korreks fra regiondirektøren i superduperkjeden , fordi han ikke maktet budsjettet denne gangen, og at det knakende billige plastjuletreet som var satt ned til nærmest underskuddsforetagendet kr 1600,- ikke ble solgt.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
20 dager siden / 2105 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1767 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1765 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1260 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1096 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 1018 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 973 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
14 dager siden / 903 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere