Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Igland føyer seg dessverre inn i rekken av abortaktivister som knapt ett øyeblikk vier det ufødte barnets verdi en tanke. Kanskje ikke et øyeblikk engang. Men, som først og fremst er opptatt av retten som vil frata det spirende livet livsmuligheten. Og hun må gjerne korrigere meg om jeg tar feil.

"Vi trenger en abortlov som er basert på forskning, ikke konservative forestillinger om at et foster sine rettigheter skal overkjøre kvinners rett til selvbestemmelse" 

Skriver Igland i sin nylige kronikk i Vårt Land. 

Så enkelt er det altså blitt å "kvittere" ut det ufødte livets verdi.

Ferdig snakka - etter hennes oppfatning.

Igland, som er sjokkert/irritert/oppbrakt/sint over alle "konservative" (Hva nå det betyr) livsvernere, som drister seg til å mene at også ufødte barn burde være et selvstendig og beskyttet rettssubjekt. 

https://www.vl.no/verdidebatt/krfu-setter-kvinners-autonomi-pa-spill-1.1671410

Men selvbestemmelsesretten, det ufødte livets nemesis, skal fortsatt trumfe alt, og synliggjør den politiske feminismens fullstendige avskrivning av livsvernslinjen for det ufødte livet. 

På denne  måten forsøker Igland, dessverre i likhet med mange andre i dette spørsmålet, nok en gang å drukne det ufødte livets verdi og barnets perspektiv, i den rettighetsorienterte og perspektivløse abortfeminismen.

I stedet ville det være mer oppløftende om Maria Bonita Igland, og andre som prinsipielt og praktisk støtter dagens abortlovgivning, eller som ønsker den ytterligere liberalisert, i stedet hadde hadde valgt å kjempe for å løfte frem de mulighetene som ligger i et stort nasjonalt fellesskap.

I Norge - et av verdens rikeste land.

Og som til tross for at heller ikke vi er forskånet for lidelse,nød og uplanlagte og uønskede graviditeter.

I stedet oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, og deres mødre, menneskelig og materielt, og ikke en konklusjon som åpner for ulike abortmuligheter,inklusive både tvilling og senabort, uten at det ufødte barnets perspektiv og verdi i praksis knapt er drøftet. 

Etter mitt skjønn representerer Maria Bonita Iglands argumenter ,først og fremst, et perspektiv som både er livsfiendtlig og uendelig trist.

Nettopp derfor mangler Norge i dag hundretusenvis av varme og produktive hender som ikke ble funnet verdige til et liv. Selv om disse tallene selvsagt også rommer mange kvinners lidelse og fortvilelse og trolig også mange menns uansvarlighet. Det tjener heller ingen å møte andre med fordømmelse over deres tidligere livsvalg.

Samtidig ; det faktum at det ikke finnes politisk flertall for en livsvernslov på Stortinger, må ikke ha som konsekvens at stillheten får råde. Spesielt ikke når ellers fornuftige ungdomspolitikere ytrer seg uklokt om abort og usant om det ufødte livets verdi.

Gå til innlegget

Arbeiderpartiet = ja til tvillingabort.

Publisert 8 måneder siden

Den grufulle og livsfiendtlige praksisen med tvillingabort kommer på nytt opp på det politiske sakskartet i løpet av kort tid. Anført av Arbeiderpartiet og Ingvild Kjerkol.

Selvbestemmelsesretten skal fortsatt trumfe alt og synliggjør den politiske feminismens fullstendige avskrivning av livsvernslinjen. 

Fordi intet skal trumfe retten til trygge aborter for sårbare kvinner.

Retten som er blitt det ufødte livets nemesis.

Forslaget vil komme til uka, sier Kjerkol.– Vi vil fremme forslag i Stortinget om å reversere innstrammingen i abortloven, sier Ingvild Kjerkol til Vårt Land.

Dermed varsler Arbeiderpartiet nok en gang snarlig omkamp om KrFs store seier i regjering: forbud mot selvbestemt fosterreduksjon, også kjent som tvillingabort.

På denne  måten drukner det ufødte livets verdi og barnets perspektiv nok en gang i den rettighetsorienterte abortfeminismen, og derfor mangler også Norge i dag hundretusenvis som ikke ble funnet verdige til et liv. 

I stedet ville det være mer oppløftende om Kjerkhol, og andre som prinsipielt er tvillingaborttilhengere, virkelig og unisont, i stedet hadde hadde valgt å kjempe for å løfte frem de mulighetene som ligger i et stort nasjonalt fellesskap.

I et av verdens rikeste land, og som til tross for at heller ikke vi er forskånet for lidelse og nød, oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare ufødte liv, menneskelig og materielt, i stedet for en konklusjon som åpner for tvillingabort.

I landet som fortsatt forbyr kjølehjørner og hjørnekjøleskap. 

Av miljøhensyn.



Gå til innlegget

I bønnens mange fasetter, både i den allmenne kirkelige tilbedelse , og i den konkrete bønn, ligger den troendes kamp og håp. Det er viktig å ikke forsøke å begrense dette.

I Meretes Thomassens debattinnlegg, "farlige bønner", konkluderer hun feilaktig med at bønner som har konkret innhold f,eks bønner om helbredelse eller andre konkrete  formål, er å betrakte som farlige bønner.

Det er slik jeg forstår hennes innlegg.

Foruten hennes generell betraktning om at dette nødvendigvis medfører at vi (?) også fraskriver oss ansvaret for å bidra til en bedre verden, og forvrenger bildet av Gud.

Jeg mener dette er helt feil, og at dette står i et sterkt motsetningsforhold til bibelens budskap om bønnens kraft og den troendes håp i livskampen. 

Samtidig er det lett å dele hennes glede og begeistring over bønn.

Thomassen siterer professor David Jasper som skal være en anerkjent anglikansk liturgiker og hennes "sannhetsvitne".

Hva det egentlig innebærer å være en anerkjent anglikansk liturgiker, eller anerkjent liturgiker for den saks skyld, bortsett fra at det gir enn viss akademisk pondus kanskje, er sannelig ikke godt å vite, men det hjelper lite når konklusjonene står i et så tydelig motsetningsforhold til alle bibelens gode anvisninger og oppfordringer til konkret  bønn. 

Hele bibelen er breddfull av eksempler på konkrete bønner , bønner med konkrete formål, og et stort antall steder i bibelen som oppfordre den troende til konkret bønn - under alle livets omskiftelige forhold.

Det er bare å lese selv.

Foruten det opplagt viktige ; bønn som tilbedelse og lovprisning i både gudstjenestefellesskapet og i den troendes personlige bønneliv. 

Derfor er det ikke noe motsetningsforhold mellom det ytterst vonde og smertefulle faktum at mange syke dør , f,eks uten å oppleve helbredelse, til tross for bønner om det motsatte, og det håp og forventning som ligger i alle bibelens oppfordringer om konkrete bønner - også om helbredelse og utfrielse fra krevende livshendelser forøvrig.

Eller for den som erfarer konkrete, og etter Thomassens oppfatning, banale bønnesvar under hverdagslige forhold.

I motsetning til Thomassen mener jeg oppriktige bønner som forventer det ekstraordinære burde være en naturlig del av den troendes hverdag , i like stor grad som erkjennelsen av det faktum at svarene ikke alltid går den troendes vei.

Og, i tillit til at "må din vilje skje", også kan være den troendes hvilested.  

Det er kun evigheten, og hverken undertegnede eller Thomassen, som kan gi oss det endelige svaret på hvorfor noen mennesker fikk oppleve mirakler og konkrete svar på konkrete bønner, samtidig som andre opplever at selv de inderligste bønner forblir ubesvart og derfor måtte gå smertens tunge vei.

Men fortsatt elsket av gud.

Det finnes ganske enkelt spørsmål det ikke er gitt noe mennesker å kunne gi gode svar på. Men i motsetning til Thomassens langt på vei uforståelige oppfordring og avvisning om konkrete bønner, for konkrete "ting", så vil jeg oppfordre til det motsatte.

I bønnens mange fasetter, både den allmenne kirkelige tilbedelse , og i den konkrete bønn, ligger den troendes kamp og håp. 

Og, det er viktig å ikke forsøke å begrense dette.

Etter mitt skjønn står Bibelens budskap  derfor i et tydelig motsetningsforhold til Thomassens og den såkalte anerkjente anglikanske liturgikerens hovedkonklusjon. Selv om deres motiv kan være det beste. 


Gå til innlegget

At regjeringen sier de vil gjøre alt for å rydde opp i NAV skandalen er en selvfølgelighet- det skulle bare mangle. Spesielt når så mange vanlige mennesker urettmessig er dømt og fengslet.

Det er, både i et vanlig liv, og i en statsråds liv, mulig å begå feil, og ingen er tjent med å felle en dom for raskt, og det må være plass for tilgivelse – for alle.

Men , for den som har fulgt høringene på NRK , så er det spesielt ett ståsted som avtegner seg tydeligere enn andre.

Alle andre har mesteparten av skylda.

– Høringen ble et «blame game». Det kom det ikke frem mye nytt, men det ble bare tydeligere at sentrale aktører skylder på hverandre", sier Per Lægreid, professor Emeritus i statsvitenskap til Aftenposten på nett 12.01.2019

NAV direktør Sigrun Vågeng er fortsatt lei seg . Sammen med statsråd Anniken Hauglie, den øverste ansvarlig.

Og, de er begge ansvarlige for at NAV har brukt jernhansker og vært uten nåde.

De forfulgte.

De urettmessig forfulgte er alle vanlige mennesker. Som i tillegg til en krevende livssituasjon i forhold til helse eller arbeid, eller begge deler, har tapt sitt omdømme og respekt som en følge av uberettiget straffeforfølgning og/eller fengselsstraff. 

I tillegg til tapte inntekter og sterkt begrensede muligheter i arbeidsmarkedet som en følge av fengselsdommer eller andre straffereaksjoner fra staten og NAV.

Hvor enkelt det har vært å opplyse en mulig ny arbeidsgiver om at " he-he , nei da var jeg tilfeldigvis fengslet pga trygdebedrageri skjønner du " er det vel knapt mulig å forestille seg - bortsett fra at mulige arbeidsgivere neppe kan klandres for en viss reservasjon i møte med slike opplysninger.

Symbolene.

NAV direktøren og statsråden er sterke symboler på at både NAV og staten har valset over mange vanlige enkeltmenneskers liv gjennom en sterkt foruroligende og uakseptabel praksis. 

Derfor bør både NAV-sjefen og statsråden, av respekt for alle de som har fått ødelagt sine liv - trekke seg.  Så langt har ingen av dem forstått verdien av en slik handling. 

Det ville tjene deres ettermæle til gode,og fordi det noen ganger ikke holder å være lei seg.

Gå til innlegget

Å være en svært lojal kunde , enten fordi det ikke finnes andre muligheter, eller fordi man foretrekker nettopp den butikkkjeden, hjelper lite hvis ikke kjeden får hele personnummeret ditt eller bankkortnummeret ditt. For uten å registrere dette får man i praksis ikke tilgang til reelle prisavslag eller ekstra bonusordninger gjennom apper og fordelskort.

Alle de store kjedene har fordelsprogrammer, dvs tilbud om lavere priser eller kjøpeutbytte, eller begge deler , gjennom medlemskap,apper eller fordelskort, og slik blir den vanlige forbruker forsøkt bundet enda sterkere til kjedene.

Hensikten er selvsagt å skape lojale kunder, og sett fra et kommersielt synspunkt ganske begripelig. Rema 1000 ønsker m.a.o ikke at man skal handle hos KIWI og likeledes med COOP og vice versa, de sier det bare ikke rett ut.

Men, de angivelige fordelene kommer man ikke til uten å dele en stor mengde personlige opplysninger, med helt ukjente mennesker, som strengt tatt ikke har noe med hva du handler, eller hvor mye penger du bruker i deres butikker.

De er rett og slett litt frekke.

Sammenligningen.

”Datalagringsdirektivet er i sin helhet uforenlig med kravene i Charter of Fundamental Rights i Den europeiske unionen, om at enhver begrensing i utøvelsen av en grunnleggende rettighet må være lovbestemt,” skrev EU-domstolen i en pressemelding da datalagringsdirektivet grundig ble avvist av domstolen for noen få år siden.

For de mange som sterkt motsatte seg direktivet,  så var en av de viktigste innvendingene - og dette var også et poeng for EU`s generaladvokat - at direktivet muliggjorde kartlegging av store mengder av informasjon om privatpersoner, og at dette åpenbart kan misbrukes. 

Både av kriminelle privatpersoner og organisasjoner – og stater og offentlige myndigheter.

De store kjedene i samme spor - og er det egentlig trygt ?

Sannsynligvis ikke.

I et transparent og åpent demokratisk samfunn med gode kontrollfunksjoner er heldigvis mye trygt. Samtidig, og til tross for mange forsikringer om det motsatte, er personlig informasjon som er elektronisk lagret, stadig på avveie.

Og,uten å reflektere mer grundig over hvilke opplysninger vi frivillig gir fra oss - til kjedene , forblir personvernperspektivet foruroligende svekket om vi uten forbehold fortsetter å gi fra oss opplysninger kjedene strengt tatt ikke trenger.Slik som f,eks :

Personnummer.

Bankortnummer.

Bankkonto (direkte eller indirekte)

Mailadresse.

Fullt navn og adresse.

Telefonnummer.

Samt andre opplysninger.

Osv.

Og deretter kommer alt det andre...

M.a.o - ikke en eneste karamellpose fra Nidar, Toro sjysaus eller rødvinspølse som lenger tilhører den private sfære. Ikke ett eneste kjøp uten at det blir registrert. 

Det burde på alle vis være en verdidebatt.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3223 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
9 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1121 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 875 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 796 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 612 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere