Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Publisert nesten 2 år siden
Åste Dokka – gå til den siterte teksten.
Da jeg kalte de sinte trosvokterne som angrep Vibeke Bergsjø Aas for en sint ulveflokk, gjorde jeg det på bakgrunn av deres fullstendig uetiske oppførsel. At de kalte henne en Satan fordi hun forkynte sin overbevisning på en fredelig måte, er ikke sammenliknbart.

Spørsmålet enhver bør stille seg slike ganger, er hvor mobbinga begynner. Å kalle en mobber for en mobber (evt å metaforisk kalle en aggressiv trosrøkter for en ulv) er ikke det samme som selv å mobbe eller drive aggressiv trosrøkt. Jeg har ikke kalt noens teologi satanisk. Jeg har ikke anklaget noen for vranglære.

Som jeg skrev veldig tydelig i kommentaren min: Vi må tåle uenighet og opphetet debatt. Men vi må ikke tåle mobbing. Å kalle mobbing for mobbing, er ikke mobbing.

Så ser jeg at dere antar en hel del ting om meg og min selvforståelse som dere tar  rett ut av lufta. Jeg vil sterkt oppfordre dere til å debattere saklig, på bakgrunn av de ytringene som faktisk er forekommet, og prøve å unngå å gå på person når dere er uenig i sak. 

Personkarakteristikkene som Dokka refererte til i sitt tidligere innlegg er selvsagt respektløse ytringer som ikke tjener til noe utover å provosere.

Men , når bibelen ikke på noen måte etterlater tvil om at det finnes en himmel og en fortapelse/helvete , så er det dessverre ikke lett å forstå konklusjoner eller prekener som antyder at dette ikke medfører riktighet.

Snarere tvert imot. 

Og, i dette perspektivet er det også mulig å forstå at noen roper høyt , men dessverre ikke like skjønnsomt som man ideelt sett skulle ønske seg i debatten.

For den tilgitte synder er posisjonen intet moralsk fortrinn - bare en overbevisning om at fortapelsens realitet er det motsatte av guds gode vilje, og at dette fortsatt må forkynnes klart og tydelig - slik det har vært gjort i snart 2000 år.

Men , friheten til å avvise dette er et privilegium som både Dokka og  Bergsjø Aas heldigvis har i et åpent og moderne demokrati som vårt.

Og , om deres tolkning er korrekt har ingen tapt - alle blir frelst til slutt.

Om deres tolkning derimot ikke medfører riktighet må anbefalingen, konklusjonene og tolkningen, betraktes som den ytterste uansvarlighet - selv om de begge, i likhet med andre gode mennesker har de beste motiver - nemlig alle menneskers frelse.

Men ; om man er hellig overbevist om at livet har to utganger så er det ikke spesielt underlig at noen, med de beste motiver, er særdeles tydelige for advarselens skyld - uten å ha noe ønske om å dømme andre.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden
For egen del tilhører jeg de «radikale elementa», som ifølge Ødegård overtok kirka etter 1968.

Objektivt sett er fakta at medlemstallene ( den prosentvise andelen av befolkningen) i den tidligere statskirken faller og faller , likeså dåpstall og konfirmasjonstallene.

I 1970 var ca 94 % av befolkningen medlemmer i statskirken. De siste tallene fra SSB tyder på et fall til omkring 70% for 2018 . M.a o fortsatt svært mange, men også med en betydelig nedgang.

Tidsmessig er denne nedgangen i stor grad sammenfallende med den radikale eller progressive "æraen" som Berger Jørgensen  viser til.  

På generelt grunnlag, og med få unntak, globalt sett, vil det være riktig å si at de kirkesamfunn som tydelig avviser likekjønnet vigsel og som like tydelig fastholder at livet har to utganger, som er abortrestriktive og som ikke vigsler kvinner til prest eller biskop ofte har fremgang eller stabile medlemstall.

Blant disse finner man Den katolske  kirke (verdens største), de ulike Pinsekirkene (verdens nest største og raskest voksende) , et uttall av andre kirkesamfunn, store og små, på alle kontinenter.

Men de er selvsagt ikke radikale eller progressive i herrenes Berger Jørgensens , Kristiansens og Bakkevigs verden slik jeg forstå deres egen definisjon.

  

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden
Joanna Bjerga – gå til den siterte teksten.
Holdningen til homofili reforhandles hele tiden. Også blant medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.

Så langt jeg forstår ytrer du et grunnleggende ønske om å forstå og tillate likekjønnede relasjoner hos kristne, eller i det minste at slike relasjoner ikke uten videre kan avfeies som synd.

Men , i en større sammenheng (Globalt) er det klassiske synet på ekteskapet  ikke et marginalt fenomen, tvert i mot , selv om man unektelig kan få det inntrykket i norske avis og tv redaksjoner - eller i debatten mer generelt.

Det tradisjonelle synet på ekteskapet støttes av verdens største kirkesamfunn - Den katolske kirke, med omkring 1,3 milliarder medlemmer. 

Det samme synet støttes også i prinisippet av verdens raskest voksende kirkesamfunn med  ( kanskje ) 600 millioner medlemmer - de ulike pinsekirkene.

Foruten disse en rekke ortodokse kirkesamfunn , østlige og vestlige og et utall av andre kirker og kirkesamfunn , norske og europeiske, nordamerikanske , søramerikanske, asiatiske og afrikanske , som til sammen også har flere hundre millioner medlemmer.

M.a.o i sum brorparten av verdens kirkesamfunn.

Og , selv om vurderingen og forståelsen av ekteskapet og ekteskapets  formål varierer noe -  er det tydelig felles enighet om at ekteskapet skal finne sted mellom en mann og en kvinne. 

Sånt sett står f,eks både Bjerga og den tidligere norske statskirken utenfor den mer allmenne forståelsen av ekteskapet i en ren teologisk og historisk ramme. 

Jeg vil også tro at det blant  mange bibeloversettere, og ikke bare begrenset til en liten krets av oversettere eller "lærenemnder " , har vært lange og grundige diskusjoner om enkeltbegreper og deres betydning.

Men, allerede skapelsesberetningen uttrykker selve kjønnspolariteten ; ”Og Gud skapte mennesket (adam) i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til zachar (hebraisk som betyr hannkjønn) og neqvah (hebraisk som. betyr hunnkjønn) skapte han dem.” 

Og her benyttes ikke de to vanlige ordene for mann (På hebraisk, ish ) og kvinne ( På hebraisk, isah) , men altså to ord som uttrykker den kjønnsspesifikke forskjellen mellom kjønnene, zachar (hannkjønn) og neqvah (hunnkjønn).

Og, det er dette kjønnsspesifikke ordet som brukes for å avvise homoseksuell praksis i GT når det i står i 3 Mos. 18,22 ”Du skal ikke ligge med en zachar (hannkjønn) slik som en ligger med en kvinne (hebr.: isah).”Og f,eks i 3 Mos 20,13 ”Når en mann (hebraisk.: ish) ligger hos en zachar (hannkjønn), som en ligger hos en kvinne (hebraisk, isah),da har de begge gjort en motbydelig gjerning.”

Når Det gamle testamentets avvisninger av seksuelle relasjoner mellom personer av samme kjønn ikke lenger er gyldige for det moderne mennesket, fordi konteksten var annerledes, og fordi Paulus (og andre i Det nye testamentet), angivelig hadde begrenset innsikt i samkjønnede relasjoner, og at deres uttalelser derfor ikke kan være gyldige - så er dette et annet evangelium etter hva jeg klarer å oppfatte.

Som Bjerga gjør seg til talskvinne for.

Men, både direkte og indirekte er avvisningen av likekjønnet samliv, som synd , i både det  gamle og nye testamente, så tydelig at jeg ikke deler oppfatningen om at eventuelle uklarheter rundt begrepsforståelsen av enkeltsteder svekker dette inntrykket - snarere tvert om.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 2 år siden
Denne uken falt dommen i saken der lærervikaren ønsket å få hilse på kvinnelige kolleger på en annen måte enn de var vant til. Det falt ikke i god jord hos en av kvinnene han hilste på. Han ble nektet fornyelse av lærervikariatet sitt. Han rapporterte saken til Diskrimineringsnemnda, underlagt Barne- og likestillingsdepartementet, da han oppfattet seg utsatt for diskriminering.

Jeg vil tro at mange ser på dommen som god og riktig , spesielt sett i lys av det som er normalt i vår kulturkrets, selv om mange selvfølgelig anerkjenner andre måter å hilse på som et uttrykk for respekt.

Og , jeg vil tro at de fleste nordmenn med opphold i utlandet , uansett årsak, tilstreber å fange opp den aktuelle kulturens mest grunnleggende høflighet, også når det gjelder eventuell fysisk kontakt med begge kjønn.(Hilsemåter)

Men , nettopp derfor vil det nok for mange ikke umiddelbart være så lett å forstå lærervikarens hilsningsnekt - nå , her i Norge , selv om han har begrunnet dette , når vår egen kultur så grunnleggende oppfordrer til hilsen uten "kjønnsforskjeller", og at denne holdingen generelt og heldigvis har stor oppslutning , og at lærervikaren nødvendigvis må ha oppfattet dette på et tidligere tidspunkt.

Men , lærervikarens egen kulturelle og religiøse kontekst knyttet til kvinnelig kollega- kontakt, finner ingen klangbunn i Norge - og det er fornuftig etter mitt skjønn.


 

Gå til kommentaren

Hyggelig med en pris.

Publisert nesten 2 år siden
Alf Gjøsund – gå til den siterte teksten.
Slik jeg kjenner prisvinneren, er det dette hun er mest opptatt av: Å få si noe om det hun opplever som aller viktigst i tilværelsen.

Ettersom mange trolig ikke kjenner prisvinneren, eller prisen i seg selv, så lurer jeg på om sjefredaktøren kjenner til hvilken holdning prisvinneren har til abort  og likekjønnet kirkelig vigsel ??  

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3186 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
9 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1112 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 874 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 795 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 610 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 557 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 496 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere