Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Det kan ha langsiktige og svært negative konsekvenser dersom Stortingets flertall aksepterer manipulerende og ikke- forskningsbaserte premisser for kjønn og kjønnsuttrykk, ved den kommende Stortingsbehandlingen.

Dersom Stortinget eventuelt skulle komme til å vedta lovendringene som nå er foreslått er vi i praksis på full fart inn i et  samfunn hvor ytringsfriheten kan svekkes betydelig over tid. 

Det er fordi våre helt naturlige observasjoner og konklusjoner og mer allmennmenneskelig respons på våre omgivelser og medmennesker, kan medføre en straffereaksjon, dvs bøter eller fengsel, - til tross for at langt de fleste av oss ikke har noe ønske om hverken å diskriminere eller forulempe andre.

Tirsdag 3. november skal Stortinget ha sin første behandling av endringer i Straffeloven, bl.a. innføring av begrepene «seksuell orientering», «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» , og  alle begrepene er fremmet som diskrimineringsgrunnlag i en rekke paragrafer.

Og dersom endringene i Straffelovens §185 og § 186, som omhandler "Hatefulle ytringer" og "Diskriminering" blir vedtatt, vil dette trolig medføre at mennesker med tradisjonell kjønnsforståelse, før eller siden, kan risikere både bøter og fengselsstraff selv for de mest dempede og forsiktige ytringer om kjønn og kjønnsforståelse.

For hva er egentlig dempet og forsiktig nok dersom mottakeren opplever det som krenkende og diskriminerende ?

Det vil si at vår naturlige respons ved å observere at et menneske på 1.95 og 115 kg og fullskjegg , er en mann, og deretter ytre dette, i verste fall kan staffes med bøter eller fengsel, fordi mannen insisterer på at han juridisk sett er en hun, slik det ble åpnet for i lovverket i 2016, da retten til å skifte juridisk kjønn ble vedtatt i Stortinget, uten kjønnskorrigerende kirurgi. 

Da er det ikke sikkert at selv en forsiktig innestemme , basert på hva man faktisk observerer og ser, er akseptabelt for den formelt sett selverklærte juridiske kvinnen. 

De som står bak forslaget vil selvsagt hevde sine gode motiver og avvise en slik fremstilling av saken.

Men hva vil endringene i lovverket i praksis innebære for vanlige mennesker når trusselen om bøter eller fengsel også omfatter situasjoner der tradisjonell kjønnsforståelse er av vesentlig betydning. F,eks innenfor idretten, direkte kjønnsbaserte rettigheter eller f,eks kjønnskvotering til styrer og utvalg.

Hva med menn, som skifter juridisk kjønn, og ønsker å delta i friidrettskonkurranser som kvinner ? Kan de formelt avvises ?

Svaret er prinsippielt nei - om lovens bokstav skal følges.

Hva med selskap eller organisasjoner som har vedtaksfestet en minsteandel kvinnerepresentasjon i sine styrer, dersom en kvinne i styret beslutter å bytte kjønn ?

Og vil hopplandslaget for kvinner akseptere at juridiske kvinner konkurrerer om plass på laget, selv om de på alle måter ellers er menn både i fysisk og psykisk forstand ? 

Og hva hvis de ekte kvinnene på landslaget, med åpenbare og gode grunner, ikke vil akseptere dette, kan da mannen, som etter loven formelt sett er blitt juridisk kvinne, saksøke kvinnelandslaget for diskriminering ?

Og kan en bestemor som er sammen med et lite barnebarn i en kvinnegarderobe, risikere fengsel eller bøter etter å ha høflig og bestemt insistert på at en fullvoksen mann med skjegg burde gå til herregarderoben ?

Prinsippielt ja , dersom mannen føler seg forurettet og diskriminert og anmelder forholdet dersom det nye lovforslaget blir vedtatt.

Og fordi FRI eller andre organisasjoner, eller privatpersoner, med stor sannsynlighet vil lete etter situasjoner som gjennom rettslig behandling kan gi juridisk presedens. 

Lovens konsekvenser byr m.a.o på et hav av idiotiske og i praksis uløselige konflikter.

Kvasikunnskap fremstilt som fakta fra aktivister.

Dersom Stortingets partier og medlemmer, av frykt for å bli stemplet som "kjønnsfobe"( Dvs at man ikke aksepterer premisset om en stor mengde kjønn og flytende kjønn) og dermed ukjærlige og hatefulle, allikevel velger å lytte til "kjønnsaktvistene" og foreningen FRI`s usaklige og udokumenterte argumenter, så har Stortinget valgt å gjøre noe som er oppsiktsvekkende og ytterst uansvarlig.

Blant annet fordi det IKKE finnes bred og god fagfellevurdert medisinsk forskning som støtter psykologisk opplevd kjønnsidentitet, eller at kjønnsidentitet er noe annet enn et konstruert begrep som stadig fylles med nytt innhold.

Samtidig som teoriene stadig vekk blir erklært som medisinske fakta av aktivister/skeive organisasjoner og div sexologer med , i alle fall tilsynelatende, stort behov for omtale.

Teoriene som de mulige lovendringene bygger på er veldig tvilsomme, medisinsk sett - og bygger derfor på et svært kontroversielt og omdiskutert grunnlag. 

Det i seg selv skulle få alle Stortingsrepresentanter til å ta et skritt tilbake og rette blikket mot en viktig og bærende tilnærming i all medisinsk forskning og behandling - nemlig føre var prinsippet.

Nei til lovendring og enda mer statlig kjønnsforvirring.

Det vil , over tid, dersom loven(e) vedtas i sin nåværende forslagsform, trolig dukke opp mange umulige situasjoner, foruten den åpenbare og urimelige tid rettssystemet kan komme til å måtte avsette til mulige rettslige tvister.

De nye  "kjønnssannhetene" står dessverre i skyggen av den falske regnbuen og nåde den som tar steget ut i solen og ytrer sine innsigelser. 

Politisk sett likner denne situasjonen spørsmålet om livsvern versus abort. I de fleste partier, i hovedsak utenom KRF og deler av Senterpartiet, er motstand mot dagens abortlov jevngodt med egen politisk utelukkelse og begrenset politisk profilering senere. 

M.a.o det er en underliggende frykt for eget politisk liv hos mange og det er derfor viktig å ikke risikere å bli  kategorisert som de "ukjærlige og diskriminerende" dersom man har tydelige reservasjoner mot lovendringene.

Som i 2008 ?

Stortingspolitikerne må si nei til manipulerende skeiv kjønnsteori i straffeloven og nei til lovendringer fattet på et uforsvarlig og altfor tynt kunnskapsgrunnlag. 

F,eks.

I 2008 vedtok Stortinget, sammen med flere andre uansvarlige lover, loven som tillater assistert  befruktning på statens bekostning for gifte/ samlevende kvinner slik at de kunne føde barn som bevisst skulle være farløse.

Dette var veldig uklokt.

Spesielt av hensyn til barna.

Som ikke skulle få kjenne sin far og derfor være fratatt halve sin identitet og historie.

I klar i strid med f,eks  FN`s barnekonvensjon

Og selvsagt, både på det tidspunktet og nå, i strid med en overveldende mengde fagfellevurdert og samlet forskning, som fastslår fars viktige rolle i barnets liv og oppdragelse.

Jeg håper at det finnes nok Stortingspolitikere som våger å reflektere over og protestere på hva lovendringene i praksis kan medføre, og at man ikke gjentar feilene fra 2008.

Om det motsatte skulle skje så er vi på vei inn i et samfunn med stadig mer begrenset ytringsfrihet.

Fordi våre naturlige observasjoner og vår allmenneskelige respons på våre omgivelser og medmennesker gjør at vi kan bli straffet - bøtelagt eller fengslet, selv om langt de fleste ikke har noe ønske om hverken å diskriminere eller forulempe andre mennesker. 


Gå til innlegget

Kruttsterk abortmotstand i USA og Polen

Publisert 28 dager siden

Livsvernere i Norge har godt av å se til andre land nå som f,eks Polen har gitt livsvernet enda mer tyngde. Sannsynligvis også i USA. Det gir håp.

Det er gledelig at USA nå har fått har fått en ny høyesterettsdommer som på sikt trolig vil styrke motstanden mot abort og fremme livsvernet i USA.

De fleste norske abortliberale redaksjoner, dvs de fleste i Norge, har naturligvis først og fremst fokusert på hennes personlige innstilling til mulige fremtidige endringer i USA`s abortpraksis, slik denne har vært praktisert etter høyesterettsdommen Roe Vs Wade fra 1973. 

Selv om dette spørsmålet ikke ble direkte besvart i senatshøringene tyder allikevel mye på at hun, over tid ,vil bidra til å styrke livsvernet for det ufødte liv. Utnevnelsen i seg selv og forventningene om at hun vil bidra, på en eller annen måte, til å skjerpe abortpraksisen vil selvsagt gi  abortmotstanderne og livsvernere enda mer styrke. Selv om den amerikanske livsvernsbevegelsen allerede i utgangspunktet er stor, tydelig og velorganisert. 

Til stor irritasjon og en torn i øyet på f,eks Dagbladet, Dagsavisen, NRK og mange andre medieredaksjoner som frykter for sin egen popularitet om de ikke følger resten av flokken.

Ikke uventet er reaksjonene derfor jevnt over svært negative i norske redaksjoner, både hva Polen og USA angår.

Men, det er både oppsiktsvekkende og urovekkende at den presumtivt kristne avisen Vårt Land på lederplass er så negativ til beskyttelsen av det ufødte liv i Polen.

https://www.vl.no/leder/farlig-polsk-abortforbud-1.1792657

At avisen parallelt finner andre utviklingstrekk i Polen som er bekymringsfulle, spesielt i et demokratisk perspektiv, er selvsagt viktig og interessant, men endrer ikke på det faktum at det polske lovverket nå gir ytterligere styrket livsvern for det ufødte liv.

En sak hvor jeg i min enfoldighet virkelig trodde Vårt Land ville gi sitt bifall.

Imidlertid : formuleringen "trygge aborter for sårbare kvinner", brukt av mange, er en formulering Vårt Land i praksis nå stiller seg bak, etter mitt skjønn.  

Det er trist fordi formuleringen er manipulerende og har i praksis, utilsiktet eller ikke, til hensikt å avskjære all motstand mot streng abortlovgivning ved å fremstille livsvernere og abortmotstandere som ukjærlige og livsfiendtlige individer om man ikke aksepter dette premisset.

Kan det virkelig være at Vårt Land ser slik på det ?

Vårt Lands relativt nye ansvarlige redaktør kommer fra den mest abortvennlige, og antikristne avisen i Norge - Dagbladet. 

Er det dette abortsynet han nå har trukket med seg hele eller deler av inn i avisen Vårt Land.

Ikke vet jeg.

Men underlig er det at Polens livsvernsprosjekt, nå med ny ansvarlig redaktør, faller Vårt Land så tungt for brystet.

Selv om feministisk teologi, kvinnelige prester, likekjønnet vigsel og liberale abortstandpunkter etter hvert har fått ganske stor klangbunn i Vårt Lands redaksjon. Både overskrifter, ingresser, omtaler og bilder understreker dette. 

Noe som selvsagt er helt legitimt.

Men, kanskje jeg tar helt feil og at dette bare et uttrykk for en villet redaksjonell bredde og at avisen fortsatt står på livsvernslinjen og fortsatt, som tidligere redaktør Erling Rimehaug skrev om på spørsmål om Vårt Lands redaksjonelle holdning til likekjønnet kirkelig vigsel  , at avisen er imot kirkelig vigsel av likekjønnede - av hensyn til barna.

Men mange opplever at avisens konkrete holdninger til disse spørsmålene ikke lenger er som solskinn på en klar høstdag.




 

Gå til innlegget

I sitt innlegg med brodd mot Tor Andreas Undheim " Hva med Pride", hevder Halvor Moxnes at innlegget strider mot Verdidebatts retningslinjer. Så langt er det grunn til tro at dette er en vurdering moderator har gjort og som derfor har ansett innlegget å være innenfor retningslinjene, uansett hva Moxnes eller andre mener om innleggets form og innhold.

Foreningen FRI.

I det omtalte innlegget peker debattanten på foreningen FRI.

Foreningen formidler en holdning til seksualitet og samliv som bryter sterkt med tradisjonell kristen forståelse av dette, og for dem som ønsker informasjon om dette kan man søke på;

https://www.foreningenfri.no/om-oss/fri-mener/resolusjoner/

FRI fastholder retten til at to kvinner kan frata barn en far i tilfellet kunstig inseminasjon.

FRI argumenterer i praksis for at to menn (ved surrogati) skal ha retten til å frata barn en mor.

FRI ønsker at det må bli mulig for barn å ha flere enn to juridiske foreldre.

FN`s barnekonvensjon.

I alle disse tilfellene er FRI`s på sterk kollisjonskurs med den norskratifiserte FN`s barnekonvensjon , og på alle måter i strid med bred internasjonal forskning om hvilke oppvekstvilkår som er de beste for et barn

Mange som leser om FRI`s målsetninger og politiske mål finner derfor naturligvis mange av disse også å være sterkt i strid med bibelens gode veiledning for ekteskap og samliv.

Og for mange som leser dette fremstår derfor foreningen FRI som talerør for et "gjennomseksualisert" og uansvarlig samfunn.

Jeg håper virkelig at Moxnes ikke gir sin aksept og tilslutning til eksemplene ovenfor , det ville i så fall være oppsiktsvekkende og trist.

Spesielt i et barneperspektiv .

I det aktuelle innlegget som Moxnes videre henviser til, og hvor han antar at innlegget viser til (sitat)

 "Å bruke uttrykket “sodomiske tilstander,”antakelig om Åpen Folkekirkes  forsvar for likekjønnet ekteskap er  en grov karikatur og direkte fornærmende for dem det gjelder"

Kirker i hele verden.

Det må være mulig å skimte innleggsforfatterens hensikt ved å peke på det ganske enkle faktum at Åpen Folkekirkes holdning til likekjønnet ekteskap, som Moxnes helhjertet støtter, står i et sterkt motsetningsforhold til hvordan en overveldende del av verdens kirkesamfunn betrakter likekjønnede ekteskap. 

Selv om billedbruken i innlegget Moxnes viser til er kortfattet og lite beskrivende for meningsinnholdet og derfor kan virke unødvendig støtende og unyansert.

Det er anslått at verdens kirkesamfunn har omkring 2,3 - 2,4 milliarder medlemmer (tallene varierer noe fra kilde til kilde). 

Og, selv om synet på hva ekteskapet er og hva det innebærer kan variere noe fra kirkesamfunn til kirkesamfunn – så er de alle enige på ett punkt;

Nemlig at ekteskapet er for en kvinne og en mann , og at likekjønnet samliv er synd og faller utenfor guds uttalte vilje slik dette beskrives i bibelen.

Både Moxnes, Åpen Folkekirke og Foreningen FRI`s standpunkt står derfor i denne sammenhengen i et sterkt motsetningsforhold til bibelens gode og tydelige samlivsetikk, i et velbegrunnet både teologisk og historisk perspektiv.

Selv om Moxnes har et poeng når det gjelder hvordan innlegget han kritiserer kan oppfattes , er innlegget trolig en spontan reaksjon på hva innleggsforfatteren anser som en uheldig utvikling -anført av f,eks foreningen FRI, når det gjelder deres generelle syn på samliv og seksualitet og Åpen Folkekirkes, sammenfallende syn på likekjønnet vigsel. 



Gå til innlegget

Politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, og tidligere generalsekretær i KRF, Hilde Frafjord Johnson, legger i praksis skylden på Kjell Ingolf Ropstad og den nåværende ledelsen i KRF for de store endringene i bioteknologiloven. Det er selvsagt deres privilegium. Og fullstendig feil.

Nylig har vi vært vitne til et KrF i Stortinget som sto samlet i kampen for livsverd og mangfoldighet i samfunnet.

De plantet flagget i bakken og signaliserte noen tydelige merkestener. Hit men ikke lenger. Ganske beundringsverdig faktisk.

Men det har falt Aalborg (VL 27.05) og Johnson(28/05) tungt for brystet.

Det er det taktiske valget og strategien og gjennomføringen bak som er hovedtesen i Aalborgs og Johnsonss kritikk av KRF, og derfor, etter deres oppfatning, at det var dette som skapte det totale nederlag for KRF. 

Det er faktisk å snu det hele på hodet.

Fordi ; ansvaret ligger selvfølgelig helt og fullt hos de partiene og de enkeltrepresentantene som har arbeidet og stemt for liberaliseringene.

Det er et faktum at bioteknologiloven blir endret fordi det er et tydelig flertall (Både reelt og i praksis) på Stortinget som ønsket en sterk liberalisering , og ikke fordi KRF valgte feil strategi eller brukte for mye utestemme.

Underliggende i dette ligger selvsagt også at den politiske redaktøren og eks generalsekretæren sender et tydelig spark til KRF`s retningsvalg for kort tid siden, hvor partiet valgte Erna og ikke Jonas, til stor irritasjon og skuffelse for både Aalborg og Johnson.

Det er mulig at KRF`s politiske kommunikasjon i saken ikke på ett hvert tidspunkt har vært optimalt , og det store engasjementet som har vært  internt i KRF har sikkert ikke gjort det enkelt å målbære budskapet på en måte som ikke bidro til unødvendig polarisering. 

På den annen side har heller ikke de politikerne som ønsket forandring hvisket stille og de fleste store medieredaksjonene i Norge har gjennom sitt valg av overskrifter,ingress og bilder i praksis hatt en  tydelig skjevdeling til fordel for endringene i bioteknologiloven.

Da blir den manglende politiske realitetsorienteringen, slik Aalborg og Johnsen ser det, veivalget, den praktiske kommunikasjonen, en ganske snever og urealistisk tilnærming og forfeilet kritikk av KRF.

Men kanskje de vet noe som folk flest ikke kjenner til. 

At f,eks Arbeiderpariet og SV egentlig ville vært langt snillere med KRF i denne saken om de i sin tid hadde valg Jonas, og at de foreslåtte endringene nå derfor ville båret et langt større preg av KRF`s verdisyn.

Hvem vet.

For Aalborgs og Johnsens standpunkter kan kort og presist oppsummeres slik ;

De forestiller seg at dersom KRF hadde gått litt stillere i dørene før avstemningen i Stortinget, vært litt snillere, og i sin tid hadde valgt rød side i retningsvalget for en stund siden, så ville KRF vært lyttet til i mye større grad og at det nå, ved avstemningene i Stortinget, knapt hadde vært noe tap å snakke om.

Eller kanskje ingen forslag om endringer i det hele tatt.

Det er virkelig en naivitet som står til terningkast seks.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere