Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

I sitt innlegg med brodd mot Tor Andreas Undheim " Hva med Pride", hevder Halvor Moxnes at innlegget strider mot Verdidebatts retningslinjer. Så langt er det grunn til tro at dette er en vurdering moderator har gjort og som derfor har ansett innlegget å være innenfor retningslinjene, uansett hva Moxnes eller andre mener om innleggets form og innhold.

Foreningen FRI.

I det omtalte innlegget peker debattanten på foreningen FRI.

Foreningen formidler en holdning til seksualitet og samliv som bryter sterkt med tradisjonell kristen forståelse av dette, og for dem som ønsker informasjon om dette kan man søke på;

https://www.foreningenfri.no/om-oss/fri-mener/resolusjoner/

FRI fastholder retten til at to kvinner kan frata barn en far i tilfellet kunstig inseminasjon.

FRI argumenterer i praksis for at to menn (ved surrogati) skal ha retten til å frata barn en mor.

FRI ønsker at det må bli mulig for barn å ha flere enn to juridiske foreldre.

FN`s barnekonvensjon.

I alle disse tilfellene er FRI`s på sterk kollisjonskurs med den norskratifiserte FN`s barnekonvensjon , og på alle måter i strid med bred internasjonal forskning om hvilke oppvekstvilkår som er de beste for et barn

Mange som leser om FRI`s målsetninger og politiske mål finner derfor naturligvis mange av disse også å være sterkt i strid med bibelens gode veiledning for ekteskap og samliv.

Og for mange som leser dette fremstår derfor foreningen FRI som talerør for et "gjennomseksualisert" og uansvarlig samfunn.

Jeg håper virkelig at Moxnes ikke gir sin aksept og tilslutning til eksemplene ovenfor , det ville i så fall være oppsiktsvekkende og trist.

Spesielt i et barneperspektiv .

I det aktuelle innlegget som Moxnes videre henviser til, og hvor han antar at innlegget viser til (sitat)

 "Å bruke uttrykket “sodomiske tilstander,”antakelig om Åpen Folkekirkes  forsvar for likekjønnet ekteskap er  en grov karikatur og direkte fornærmende for dem det gjelder"

Kirker i hele verden.

Det må være mulig å skimte innleggsforfatterens hensikt ved å peke på det ganske enkle faktum at Åpen Folkekirkes holdning til likekjønnet ekteskap, som Moxnes helhjertet støtter, står i et sterkt motsetningsforhold til hvordan en overveldende del av verdens kirkesamfunn betrakter likekjønnede ekteskap. 

Selv om billedbruken i innlegget Moxnes viser til er kortfattet og lite beskrivende for meningsinnholdet og derfor kan virke unødvendig støtende og unyansert.

Det er anslått at verdens kirkesamfunn har omkring 2,3 - 2,4 milliarder medlemmer (tallene varierer noe fra kilde til kilde). 

Og, selv om synet på hva ekteskapet er og hva det innebærer kan variere noe fra kirkesamfunn til kirkesamfunn – så er de alle enige på ett punkt;

Nemlig at ekteskapet er for en kvinne og en mann , og at likekjønnet samliv er synd og faller utenfor guds uttalte vilje slik dette beskrives i bibelen.

Både Moxnes, Åpen Folkekirke og Foreningen FRI`s standpunkt står derfor i denne sammenhengen i et sterkt motsetningsforhold til bibelens gode og tydelige samlivsetikk, i et velbegrunnet både teologisk og historisk perspektiv.

Selv om Moxnes har et poeng når det gjelder hvordan innlegget han kritiserer kan oppfattes , er innlegget trolig en spontan reaksjon på hva innleggsforfatteren anser som en uheldig utvikling -anført av f,eks foreningen FRI, når det gjelder deres generelle syn på samliv og seksualitet og Åpen Folkekirkes, sammenfallende syn på likekjønnet vigsel. 



Gå til innlegget

Politisk redaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, og tidligere generalsekretær i KRF, Hilde Frafjord Johnson, legger i praksis skylden på Kjell Ingolf Ropstad og den nåværende ledelsen i KRF for de store endringene i bioteknologiloven. Det er selvsagt deres privilegium. Og fullstendig feil.

Nylig har vi vært vitne til et KrF i Stortinget som sto samlet i kampen for livsverd og mangfoldighet i samfunnet.

De plantet flagget i bakken og signaliserte noen tydelige merkestener. Hit men ikke lenger. Ganske beundringsverdig faktisk.

Men det har falt Aalborg (VL 27.05) og Johnson(28/05) tungt for brystet.

Det er det taktiske valget og strategien og gjennomføringen bak som er hovedtesen i Aalborgs og Johnsonss kritikk av KRF, og derfor, etter deres oppfatning, at det var dette som skapte det totale nederlag for KRF. 

Det er faktisk å snu det hele på hodet.

Fordi ; ansvaret ligger selvfølgelig helt og fullt hos de partiene og de enkeltrepresentantene som har arbeidet og stemt for liberaliseringene.

Det er et faktum at bioteknologiloven blir endret fordi det er et tydelig flertall (Både reelt og i praksis) på Stortinget som ønsket en sterk liberalisering , og ikke fordi KRF valgte feil strategi eller brukte for mye utestemme.

Underliggende i dette ligger selvsagt også at den politiske redaktøren og eks generalsekretæren sender et tydelig spark til KRF`s retningsvalg for kort tid siden, hvor partiet valgte Erna og ikke Jonas, til stor irritasjon og skuffelse for både Aalborg og Johnson.

Det er mulig at KRF`s politiske kommunikasjon i saken ikke på ett hvert tidspunkt har vært optimalt , og det store engasjementet som har vært  internt i KRF har sikkert ikke gjort det enkelt å målbære budskapet på en måte som ikke bidro til unødvendig polarisering. 

På den annen side har heller ikke de politikerne som ønsket forandring hvisket stille og de fleste store medieredaksjonene i Norge har gjennom sitt valg av overskrifter,ingress og bilder i praksis hatt en  tydelig skjevdeling til fordel for endringene i bioteknologiloven.

Da blir den manglende politiske realitetsorienteringen, slik Aalborg og Johnsen ser det, veivalget, den praktiske kommunikasjonen, en ganske snever og urealistisk tilnærming og forfeilet kritikk av KRF.

Men kanskje de vet noe som folk flest ikke kjenner til. 

At f,eks Arbeiderpariet og SV egentlig ville vært langt snillere med KRF i denne saken om de i sin tid hadde valg Jonas, og at de foreslåtte endringene nå derfor ville båret et langt større preg av KRF`s verdisyn.

Hvem vet.

For Aalborgs og Johnsens standpunkter kan kort og presist oppsummeres slik ;

De forestiller seg at dersom KRF hadde gått litt stillere i dørene før avstemningen i Stortinget, vært litt snillere, og i sin tid hadde valgt rød side i retningsvalget for en stund siden, så ville KRF vært lyttet til i mye større grad og at det nå, ved avstemningene i Stortinget, knapt hadde vært noe tap å snakke om.

Eller kanskje ingen forslag om endringer i det hele tatt.

Det er virkelig en naivitet som står til terningkast seks.


Gå til innlegget

I sin iver etter å overgå Se og Hør og det redaksjonelle avfallet som ofte velter ut av Dagbladets spalter, kan VG endelig , på en nylig førsteside, fortelle om stylisten Jan Thomas - som «snakker ut».

Han "snakker ut" om sin nye mannlige kjæreste, om forholdet til eks guttekjæresten og om det ville livet(!) i Los Angeles (LA).

Og, med forsiden som løssalgsplakat , har de trolig lykkes med å tilfredsstille de mange nysgjerrige.

Og stylisten er formodentlig fornøyd.

Men, om Ellinor står det ingenting skrevet.

I avisen som ynder å omtale seg som den mest leste og viktigste i Norge.

Med de dyktigste og mest innsiktsfulle journalistene.Ytringsfrihetens fanebærere og de som uredd løfter frem demokratiske idealer- etter egen oppfatning.

Men Ellinor, hun er glemt.

Fordi hun kjemper for det ufødte livet, og tar avstand fra provosert abort.

Og ide`messig i slektskap med norske samvittighetsleger. De som heller ikke , i praksis, er viet noen oppmerksomhet.

Ellinor, den svenske jordmoren, som sammen med en kollega nylig fikk døra i fleisen av den Europeiske menneskerettighetsdomstolen. 

Fordi hun som jordmor, av helt grunnleggende samvittighetsårsaker, ikke ville delta ved utførelsen av provoserte aborter.

En holdning som så til de grader provoserte svenske helsemyndigheter at hun i praksis fikk yrkesforbud og deretter har sett seg nødt til å søke jobb i Norge. 

Tvunget i eksil.

En sak som knapt får det redaksjonelle klikkbaroniet til å heve blikket, mens de saumfarer nok en hjernedød episode av «Paradise Hotel» etter nye viktige hendelser å rapportere om.

Eller gjennom sin reportasjer om den drapsiktede Tom Hagen, med redaksjonelle vinklinger, overskrifter og bilder som sterkt fokuserer på "mistenkelige forhold i saken"- og selv om Hagen på alle måter er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist - allikevel etterlater et umiskjennelig inntrykk av skyld.

En redaksjon som kanskje også ville diltet etter alle som ville dømme den nå avdøde Per Liland ,og som i sin tid nettopp ble dømt for drap. 

Han ble i praksis dømt av "alle" og sonet 24 år i fengsel.

Og deretter blankt frifunnet.

Slik prioriter altså Norges største og "viktigste" redaksjon.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere