Dan Lyngmyr

Alder: 99
  RSS

Om Dan

Følgere

Brev fra en usikker KRF velger.

Publisert 14 dager siden - 153 visninger

Selv om jeg både sympatiserer med deler av AP`s politikk og nikker gjenkjennende til noen viktige veivalg hos FRP , og gjerne også bifaller gode forslag fra SP, har jeg , etter en samlet vurdering allikevel valgt å stemme KRF ved mange stortingsvalg.

Så langt.

Noen av årsakene er selvsagt såkalte verdisaker som f,eks partiets  livsvernslinje i abort saken , hjelp til u land – og f,eks kampen for det tradisjonelle ekteskapet – i tilegg kommer naturligvis en samlet vurdering av partiets politikk.

Samtidig vokser det frem en ny generasjon politikere som har andre prioriteringer og som gjør politiske veivalg som tydeliggjør andre perspektiver. I så måte er utviklingen i KRF  et resultat av tilsvarende utvikling i andre partier.

De utålmodige, forståelig nok, står bak og presser.

Fra mitt hjemfylke har jeg blant annet valgt å stemme på KRF politikere fordi jeg har hatt tilitt til dem som til enhver tid har vært partiets førstekandidat.

Slik også med Krf`s utmerkede stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold,som nå er inne i sin tredje periode på Stortinget. 

Han er utdannet prest, er familiepolitisk talsmann i KRF , og har etter mitt skjønn gjort et troverdig og tillitsvekkende arbeid for KRF.

Samtidig , de siste årene, også i KRF,  har det vokst frem en stadig større aksept for likekjønnede ekteskap, selv om dette ennå ikke har vært offisiell politikk.

På KRF`s grunnplan, i velgermassen, har oppslutningen om ekteskap mellom en mann og en kvinne, vært stor, selv om andelen som aksepterer likekjønnede ekteskap utvilsomt har vokst - og spesielt blant yngre velgere.

KRF har gjennom hele sin historie valgt å fastholde forståelsen av ekteskapet som institusjon for en mann og en kvinne. Både i forhold til partnerskapsloven i 1993 og den kjønnsnøytrale ekteskapsloven i 2008, (Fremmet av de rødgrønne) har KRF stått fast på det tradisjonelle ekteskapets side.

Men , trolig har det endelige  bruddet med KRF`s politikk på dette området nå funnet sted.

Ikke offisielt og ikke vedtatt av partiets besluttende organer, men allikevel i praksis.

Årsaken er at KRF`s familiepolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold, i egenskap av prest (som privatperson) har viet KRF`s  Mona Høvseth (privat person) kommunikasjonssjef i KRF, til en annen kvinne, og Bekkevold uttrykker begeistring på sin Facebookside over hendelsen.

Men, etter mitt skjønn, i denne spesielle saken, kan personlige preferanser og den enkeltes personlige overbevisning i praksis ikke skilles fra utøvelsen av partiets KRF`s politikk , og symbolikken som ligger i den omtalte vielsen kan ikke undervurderes  overfor ganske store deler av det som tradisjonelt har vært grunnfjellet i KRF. 

Den prosessen som pågår i KRF og som trolig før eller siden vil lede frem til offfisiell anerkjennelse av likekjønnede ekteskap, er en langt på vei villet utvikling av partiets ledelse de siste årene.

Antageligvis skyldes dette en "politisk realitetsorientering" ( Dvs frykten for å miste velgere) og at partiet ikke lenger kan/skal kjempe «de tapte sakers kamp».

Dette er selvsagt et bevisst valg av partiets ledelse og stortingsrepresentanter , og trolig er det bare et tidsspørsmål før disse synspunktene også får gjennomslag på partiets landsmøte.

Av de virkelig tunge symbolsakene, de som skiller KRF fra alle andre, gjenstår i praksis bare spørsmålet om abort, og partiet var , sammen med enkeltpersoner fra SP , det eneste som hevet stemmen i spørsmålet om legalisering av tvillingabort.

Så selv om mye tyder på at partiets livsvernslinje fortsatt står relativt fast, begynner det også der å slå litt sprekker i kantene. Et stikkord er yngre KRF politikeres omfavnelse av utrykket såkalte «trygge aborter for sårbare kvinner»( I utviklingsland).

Også i KRF er det (Unge)stemmer som bifaller dette argumentet, selv om de så lang ennå ikke har vunnet gehør for en bred debatt om dette ennå.

Derfor, og det jo slett ikke sikkert at KRF fortviler over en tapt stemme fra en mangeårig velger som meg, og kanskje jeg heller ikke tilhører fremtidens (KRF) velgermasse, selv om jeg fortsatt er relativ ung – så er det slett ikke sikkert at jeg ved neste stortingsvalg støtter KRF.

For nå er det noen som har tråkka over og KRF begynner faktisk å ligne på forbausende mange andre partier.

Gå til innlegget

Når både ABC Nyheter og langrennsmiljøet er rystet.

Publisert 3 måneder siden - 307 visninger

Et lite hjertesukk når den språklige forsøplingen galopperer videre.

Og hvorfor ; jo, fordi FIS har besluttet å ikke videreføre tradisjonen med 4 x 10 km stafett i store internasjonale mesterskap.

I stedet har et flertall i organisasjonen valg å redusere til bare 7,5 Km.

Det er altså dette som er rystende - i langrennsmiljøet, og hos ABC nyheter.

Men vi er ikke alene.

Svenskene skal også være rystet.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/sport/2018/05/17/195397237/fis-stemte-ut-norsk-paradegren-langrennsmiljoet-er-rystet.

Sist jeg ble rystet var da barn og unge ble gasset i Syria eller under tragedien på Utøya - eller under 9/11 i New York.

Da var det grunn til å være rystet - i tillegg til en rekke andre grufulle hendelser som daglig når oss, nær sagt uansett hvor vi snur og vender oss.

Imidlertid kan Dagbladet nå avsløre at det fortsatt finnes håp for å beholde 4 x 10 kilometer herrestafett. Beslutning kommer nemlig opp igjen i FIS Council, det øverste styret i FIS, i kveld. Der vil de vurdere å overstyre flertallets ønske, altså de ni mindre nasjonene mot de seks store.( Delvis sitert fra Dagbladet)

Kanskje vi derfor kan ane konturene av enda flere rystelser i tiden som kommer ?

Gå til innlegget

SV`s  urovekkende og jødefiendtlige vedtak.

Publisert 4 måneder siden - 176 visninger

SV gjør i likhet med hva FRP har gjort tidligere , nemlig fattet vedtak som straffer de som ønsker å følge en sterk jødisk identitetsbærer – rituell omskjæring av guttebarn.

Mannlig omskjæring finnes i en rekke kulturer, noen religiøst betinget og i andre kulturer ikke. I USA , Storbritania og Australia f,eks, er en relativt stor gruppe menn omskjært , i første rekke fordi ulike fagmiljøer har ansett de helsemessige fordelene større enn ulempene, m.a.o uten religiøs/kulturell kontekst som årsak.

Så når SVs landsstyre går inn for aldersgrense på 15 år for rituell omskjæring av gutter, så har partiet i praksis vedtatt et forslag som forbyr jødisk religiøs praksis i Norge.

Og selv om det er mulig å oppfatte gode intensjoner bak vedtaket og at det ikke er så vidtrekkende som FRP`s tidligere vedtak, innebærer dette i realiteten et angrep på trosfriheten,  dessverre bygget på , til dels fordommer - og til dels kunnskapsløshet.

Så den som ikke ser hvilke konsekvenser SV`s og Frp`s vedtak om nei, eller begrensninger for rituell omskjæring kan medføre, ønsker ikke å forstå jødisk identitet, etter mitt skjønn.

Både hos SV og Frp finnes det åpenbart en «medisinsk komite`» som mener å vite mer om omskjæring enn en stor mengde fagkyndige, som inngående har kunnskap om emnet, og som fastslår at inngrepet har minimal risiko under kyndig medisinsk utførelse.

Om vedtakene i praksis innebærer at det både hos flertallet i Sv og FRP også ligger  en kunnskapsløs sammenligning mellom den grusomme og avskyelige praksisen med omskjæring av jenter/kvinner , med dødsfall , smerter, og andre helseproblemer som følger – og mannlig omskjæring som i praksis er ufarlig - og  som i noen tilfeller er ansett å være fordelaktig – er ikke godt å si.

Men, når både SV og Frp vil kriminalisere praksisen, er dette det kraftigste virkemiddelet staten kan ta i bruk overfor sine borgere.

Budskapet innebærer derfor i praksis at jøder anses som uskikket til å være foreldre, og trues med straffetiltak.

De skal med andre ord forfølges av samfunnet.

Slik forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfunn uttrykker det når han tidligere uttalte  at dette innebærer «å forby jødisk religiøs praksis», og hvor Israelsk UD i samme saken bekrefter at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge.

Det historiske bakteppet , behandlingen av det jødiske folk og kultur gjennom århundrene, gjør at vedtakene både i SV og FRP er sterkt urovekkende.

Vedtakene sender et tydelig signal til enhver av jødisk opphav, og hvor den naturlige responsen vil være ; kan vi ikke i finne fred her heller.

Gå til innlegget

Statsminister Erna Solberg ønsker at det fødes flere barn i Norge. Slik man f.eks finner hos enkelte innvandrergrupper - og tanken er naturligvis god.

Solberg ser imidlertid ut til å ha glemt  det mest opplagte, de omkring 13 000 -16 000 barn som hvert år aborteres.

Hennes helseminister Bent Høie forsterket også abortlovens omfattende konsekvenser ved  , og til tross for faglige innvendinger, å tillate tvillingabort.

Hun klager altså på fødselsunderskuddet uten vilje til å diskutere abortlovens omfattende samfunnsmessige konsekvenser.

Dessverre, og i likhet med de fleste andre politikere.

Parallelt med dette intensiveres debatten, både generelt og på Høyres landsmøte spesielt, om at arbeidstakerne må stå lengre i arbeid for at det fortsatt skal være forsvarlig og mulig å videreføre samfunnets velferdsnivå til nye generasjoner.

Derfor er det trist å registrere at det som det tilsynelatende er bred politisk enighet om, at aborttallene i Norge er for høye, ikke har materialisert seg i en faktisk nedgang. En rekke handlingsplaner er lagt frem uten at disse i vesentlig grad har bidratt til å redusere tallene – selv om tallene for 2017 isolert sett viser en gledelig nedgang.

Frykten for diskutere tallenes tale, og de negative følger både for samfunnet og kvinnene, er så angstskapende både i Høyre og AP, og andre partier, at man unngår å debattere abortlovens omfattende samfunnsmessige konsekvenser nærmest for enhver pris, om man ikke ønsker sin egen politiske død velkommen.

I likhet med Arbeiderpartiet  foregår det heller ingen ingen reell offentlig debatt i Høyre om de høye aborttallene, selv om man der også gjerne  hiver seg på den allmenne politiske enighet om at ”disse er for høye”.

Den gledelige utviklingen som viser nedgang i aborttallene generelt de siste årene, og i underkant av 13 000 i 2017, må ikke ha som konsekvens at ingen våger å ta til reell politisk debatt at en hel generasjon friske hender er gått tapt.

KRF valgte i sin tid å ikke tre inn i en regjering fordi den administrerte abortloven, og fortsatt gjelder livsvernslinjen hos dem - men ropet lyder ikke lenger like kraftfullt. 

Gå til innlegget

Demokratiets pulsslag i midtøsten - Israel, fyller 70 år .

Publisert 5 måneder siden - 390 visninger

I skyggen av århundrenes forfølgelser ble staten Israel proklamert i 1948, og generasjoners forventninger ble oppfylt for dem som ikke lenger bare kunne utrykke selve ønsket, "neste år i Jerusalem" , men faktisk kunne samles under felles flagg - på felles jord. Der hvor Abraham, Isak og Jakob en gang hadde vandret.

Men, som en følge av dette,og fra en rekke arabiske stater, ble store folkemengder av jødisk opprinnelse, i tiden etter, forvist fra de landene som deres forfedre hadde vært bosatt i - i generasjoner. I praksis uten noen form for kompensasjon eller på rettslig akseptabelt grunnlag forvist.

Utelukkende som en følge av deres jødiske herkomst.

Den nye generasjon palestinske politikere som fulgte, med Arafat i spissen, hadde som mål å utslette staten Israel.

Og, selv om han offisielt senere tilsynlatende gikk bort fra denne linjen, er fundamentet , det tankemessige hatet som han plantet mot Israel og jødene - fortsatt levende hos begge de store nåværende palestinske fraksjonene på Vestbredden og på Gazastripen.

Den norske tidligere Ap statsråden og visegeneralsekretæren i FN ,Terje Rød Larsen, kalte da også Arafat en løgner og mesterlig manipulator - som løy hele tiden.

Kanskje det er derfor tanken fortsatt lever ; om den "urettmessige" etableringen av den demokratiske staten som dette året fyller 70 år, og at den "urettferdige" behandlingen av palestinerne løftes frem så snart anledningen byr seg.

Med på laget finnes dessverre også mange politikere, organisasjoner  og redaksjoner som regelmessig oppfordrer til boikott av staten Israel - i ulike varianter. 

Taperne.

Taperne er fortsatt den gode og vanlige palestiner, som på Gazastripen lever under tvangsregimet og den Iranstøttede terrorbevegelsen Hamas , og på Vestbredden i dønningene etter Arafats løgn og forfalskninger.

Om fremtiden også vil vise en ideologisk, religiøs og praktisk tilnærming fra PLO/Fatah sin side, hvor formålet er å styrke palestinsk samhandling, så vil trolig effekten være enda flere avskyerklæringer mot israel.

Balfourerklæringens legitimitet og det senere Folkeforbundets opprettelse av "mandatsystemet", som hadde som formål å få fart på avkoloniseringen, og  fremme selvbestemmelse i regionen, er ikke spesielt velkomment i palestinske kretser,  blant annet fordi  palestinamandatet spesifikt anerkjenner "  det jødiske folk historiske tilknytning til palestina og grunnlaget for å gjenopprette deres nasjonalhjem i det landet"

Den kjente palestinske "fredsforhandleren" Saeb Erekat`s påstand om at han stammer fra kananitter som var her (?) 5500 år før Josva,faller unektelig i et underlig lys,  når den palestinske ministeren Fathi Hammad i 2012, overfor Egytiske myndigheter, hevdet at " halvparten av palestinerne er egyptere og den andre halvparten er saudiere" 

T.A Lindstad, som på et innlegg  her på VD, dessverre og etter mitt skjønn usant, hevder at "Jødisk selvhevdelse og eksklusivitet – jødisk rasisme – er årsak til Palestina-problemet", er beklageligvis også representativ for en rekke nordmenn som har latt seg lure av palestinsk retorikk, falsk historieskrivning og arven etter den notoriske løgneren Arafat. Slik også et betydelig flertall på den siste LO kongressen gjorde da de  urovekkende vedtok full boikott av israel.

Midtøstens eneste virkelige demokrati.

Den palestinske sivilbefolkningens lidelser vil fortsette så lenge Hamas og PLO/Fatah får råde og de palestinske selvstyremyndighetene fortsatt løfter frem og hyller drapsmenn som dreper uskyldige jøder.

Når demokratiet og rettsstaten Israel saumfares fortløpende av nasjonal og internasjonal presse, og alle slags mulige "eksperter", kan det, og ikke bare av og til, synes som om dypt problematiske sider ved de palestinske selvstyremyndighetene, og deres pågående hatretorikk, ikke påkaller like stor interesse.

Det  er påfallende og tragisk - spesielt for den palestinske sivilbefolkningen , de som må leve under et islamistisk tvangsregime, uansett hvor "demokratisk" de måtte være valgt.  

De endeløs forfulgte jødene fikk endelig, og gledelig nok, et nasjonalhjem i 1948.

Grunnlagt av mennesker som ville andre vel, og som løftet demokratiske rettsprinsipper inn i landets lovgivende og utøvende forsamlinger , men som også var desperate etter århundrer med forfølgelser, pogromer og Hitlers naziregime.

Det samme sporet som en rekke palestinske ledere  dessverre synes å følge.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Magne Kongshaug kommenterte på
Kampen mot polarisering: et gode?
rundt 1 time siden / 46 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 1 time siden / 701 visninger
Robin Tande kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 1 time siden / 1111 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Imran khan gir inspirasjon, motivasjon og håp til en hel nasjon!
rundt 2 timer siden / 153 visninger
Sondre Bjørdal kommenterte på
Forhåndsmoderering
rundt 2 timer siden / 3347 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lutherdommens syn på bilder
rundt 2 timer siden / 686 visninger
Robin Tande kommenterte på
Niqab-bilder gir misvisende fremstilling av muslimer i Norge
rundt 4 timer siden / 545 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nyprotestantisk revisjonisme
rundt 5 timer siden / 335 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Har Guds rike kommet?
rundt 5 timer siden / 701 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
"The New State Solution" og den norske regjering.
rundt 5 timer siden / 348 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nødvendig og ubehagelig
rundt 5 timer siden / 1111 visninger
Les flere