Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Når Vårt Land, her på VD, klager på KrFs vurderinger som ligger til grunn for fremtidige omlegginger av "pressestøtten", er det nødvendig å forstå omfanget av hva avisen faktisk mottar årlig. I tillegg er det et vesentlig poeng at Mentor medier, som eier både Vårt Land og f,eks Dagsavisen, gjennom sine mange datterselskaper, derfor også indirekte har mottatt betydelig pressestøtte.

Den samlede pressestøtten til Vårt land i perioden 2008 - 2017, utgjorde ufattelige 429 millioner kroner og for Dagsavisens sin del, i samme periode,  og enda rausere , nærmere 450 millioner kroner.

Konsernet Mentor Medier as , som blant annet eier Vårt Land og som er majoritetseier i Dagsavisen, kunne i tillegg  "bokføre" pressestøtte for betydelige summer som en følge av eierskapet i sine øvrige aviser/medieselskaper.

Penger som har gitt redaksjonene tid og redaksjonell frihet til å bruke ressurser på å fremme saker de selv mener er viktige. 

Og, sett fra et bedriftsøkonomisk synspunkt helt legitimt, og både Vårt Land og eierselskapet Mentor medier søker å øke sine verdier, inklusive de vesentlige tilskudd til driften som pressestøtten representerer.

I denne sammenheng er det interessant å registrere at Vårt Lands økonomiske forvaltning  og egenkapitalsituasjon er solid, men Dagsavisens egenkapitalsituasjon er som et blysøkke og viser blodrøde tall. 

Uansett : i praksis er det et faktum at både avisa Dagen og Vårt Land drar store veksler på pressestøtten, og derfor overlever i sin nåværende form og omfang langt på vei takket være denne , og ville trolig ikke eksistert uten at kristenfolket alternativt hadde åpnet lommebøkene i stort monn.

Av og til savner jeg derfor en tydelig erkjennelse og uttrykt takknemlighet fra redaksjonene for dette.

Men, at kristne aviser overlever på vesentlig statstøtte er problematisk etter mitt skjønn ,først og fremst på grunn av avisenes redaksjonelle uavhengighet, selv om man selvsagt også kan se på det fra et annet synspunkt, nemlig at det er et uttrykk for anerkjennelse fra offentligheten.

Imidlertid ; redaksjonene vil nok selv hevde sin absolutte integritet når spørmålet om redaksjonell frihet kommer opp , men sett utenfra er spørsmålet om uavhengighet allikevel legitimt etter mitt skjønn.

Intensjonen var god da regjeringen Borten i 1966 opprettet en komite` som skulle komme med innspill til hvordan man kunne opprettholde en mangfoldig og ”differensiert presse” - som det het den gang. 

Og, med avisdøden på 60 - tallet som bakteppe, var det bærende element i utredningsarbeidet at leserne skulle ha tilgang til en bred variasjon av ulike synspunkt og meninger i avislandskapet. Trolig var man også opptatt av at det var positivt med flere konkurrerende aviser. 

I dette perspektivet er det derfor riktig å hevde at langt de fleste kristne publikasjoner, medier og aviser, har sin berettigelse , og det er viktig å støtte disse. 

Samtidig er det ikke enkelt å være redaktør i tradisjonelle medier , heller ikke kristne publikasjoner ,de som i stadig sterkere grad utfordres på sitt "meningsmonopol" og som kanskje ennå ikke har skjønt at hverken deres egen bredde eller perspektiv evner å fylle alles behov, og som av den grunn i langt mindre grad kan legge premisser for debatter rundt saker som de selv anser som viktige.

Imidlertid ; trøsten er sannsynligvis at så lenge stortingsflertallet vil holde liv i "sosialistene" i  Dagsavisen, hvor Vårt Land forøvrig er hovedeier, og søskenbarna "kommunistene" i Klassekampen , så har man sannsynligvis mindre å frykte etter endringene som nå er varslet.

Men hovedspørsmålet og Vårt Lands innvending - om at KRF gjennom sin tilslutning til en fremtidig omlegging av de midlene som skal sikre en differensiert mediepolitikk, svikter den kristne pressen, det mener jeg det ikke er grunnlag for å hevde.

Selv om det sett både fra Vårt Lands synspunkt og ikke minst hos eieren Mentor mediers  ståsted , er mulig å forstå ubehaget som nå er oppstått når hånden kanskje ikke lenger til de grader kan øse av honningkrukka.

Men, når det er sagt , i et demokratisk perspektiv ville Norge selvsagt vært fattigere uten Nationens artikler om kuer,ulvejakt og landbrukspolitikk, Vårt Lands redaksjonelle begeistring for AP Jonas og likekjønnet ekteskap, Dagens gode og forbilledlige kamp for det tradisjonelle ekteskapet og Klassekampens forsøk på redelige politiske analyser og fokus på uverdige forhold for lavtlønte.  

 Kilder : medietilsynet -Purehelp.no - div aviser.


Gå til innlegget

Moxnes og Sandaker Nilsen tar feil.

Publisert 2 måneder siden

Den tidligere teologiprofessoren Halvor Moxnes og presteutdannede Gard Sandaker Nilsen , er i sine nylige innlegg her på VD opptatt av å understreke at Åpen Folkekirke ikke er noe politisk parti og at Åpen Folkekirke er viktigere enn noen gang.

Nei , Åpen Folkekirke er selvsagt ikke noe politisk parti, som er Moxnes sitt hovedpoeng i sitt nylige innlegg her på VD, men har allikevel mange  av de kjennetegn som karakteriserer bevegelser med sterke politiske tilsnitt , og som lykkes langt på vei gjennom politiske kanaler og kontakter.

Og, selvsagt helt legitimt i et åpent demokrati.

Åpen Folkekirkes forførende retorikk har vunnet aksept i mange politiske miljøer, først på venstresiden , gradvis på den politiske høyresiden, og har bidratt til politisk konsensus om det som i praksis er Åpen  Folkekirkes «ensaksområde», selv om de (Åpen Folkekirke)  insisterer på at det finnes større saksbredde på agendaen.

Eksempelvis; at to samlevende/gifte kvinner skal ha rett til å frata barnet en far(I tilfellet kunstig inseminasjon) eller to menns rett til å frata barnet en mor (I tilfellet surrogati). Selv om de (voksne ) på forhånd kan velge.

I likhet med f,eks foreningen FRI`s , og etter manges skjønn, uansvarlige og derfor omdiskuterte synspunkter og politiske mål. 

Kirkens daglige liv.

I kirkens daglige liv vil Åpen Kirkegruppes tilnærming til kirkelig likekjønnet ekteskap bidra til at trosopplærer står mot trosopplærer , og prest mot prest , i f.eks konfirmasjonsundervisningen når spørsmålet om kirkelig likekjønnet vigsel og samliv blir tema.

Der vil den konservative presten tydeliggjøre at likekjønnet samliv er synd og særdeles velbegrunnet vise til både bibelens samlivsetikk og teologisk/historisk tradisjon som belyser og forklarer dette.

Og derfor,like tydelig, advare mot dette.

Konsekvensen vil (dessverre) trolig være at Kirkerådet, med flertall fra Åpen Folkekirke gruppes medlemmer, eller andre som støtter deres synspunkter, og Bispemøtet med stadig flere liberale kvinnelige (og mannlige) biskoper, gradvis vil gjøre det trangere for prester som ikke støtter likekjønnet kirkelig vigsel.

I dette bildet vil derfor den stadige insisteringen på at et løfte er et løfte og at det skal gis fullt rom for formidlingen av et tradisjonelt ekteskapssyn stå for fall , og det vil neppe være særlig høye odds for den som vil tippe fremtiden på dette området.

For Moxnes, Sandaker Nilsen og Åpen Folkekirke, vil det trolig  ,før eller siden, knapt være tålbart å høre at likekjønnet ekteskap er synd og i strid med bibelens gode samlivsetikk.

En raskt titt over grensen viser at en lignende utvikling har funnet sted i den stadig mer politiserte svenske folkekirken og mange liberale deler av den gamle statskirken i Norge vil trolig oppfatte denne utviklingen som gledelig.  

Bibelen eksplisitte og tydelige avvisning av likekjønnet samliv og forkynnelsen av dette , befinner seg i en historisk og teologisk særdeles velbegrunnet tradisjon.

Men, Åpen Folkekirkes tilnærming, og derfor premisset, er at bibelens tydelige avvising av likekjønnet samliv ikke lenger kan ha gyldighet for det moderne mennesket - fordi dette er skrevet i en annen tid, av og for andre mennesker - samt mennesker som ikke forstod tilstrekkelig eller hadde nok kunnskap og innsikt i disse spørsmålene.

Derfor må nåtidsmennesket ha rett til å nytolke og nyorienteringen må sees i lys av dette.

Og både Moxsnes og Sandaker Nilsen har gode og oppriktige motiver.

De ønsker det beste for alle.

Og hvem gjør vel ikke det.

Imidlertid ; Åpen Folkekirkes « historisk kritiske» fortolkning og deres tilsidesettelse av bibelens gode samlivsetikk vil derfor naturligvis forsterke usikkerheten om hva bibelens veiledning egentlig er , når Åpen Folkekirkes representanter formidler at likekjønnede samliv ikke er synd, og at det står enhver fritt å leve slik.

Det er kanskje derfor Åpen Folkekirkes representanter også i urovekkende grad ikke lenger taler tydelig om livets to utganger /fortapelsen/helvete.

I motsetning til slik bibelen formidler Jesu alvorsord om syndens konsekvenser.

Men, hverken  Moxnes eller Sandaker Nilsen trenger å frykte folkedomstolen .

Godt hjulpet av en stor mengde avis og TV redaksjoner,  som alle applauderer deres synspunkter, og som  i tillegg bidrar til å stigmatisere alle dem som fastholder  kjønnspolariteten i ekteskapet, dvs ekteskapet som en institusjon for en mann og en kvinne.

Selv den kristne dagsavisen Vårt Land, som  for noen få år siden, redaksjonelt,  avviste kirkelig likekjønnet vigsel, av hensyn til barna, har inntatt en «nøytral», men allikevel liberal rettet posisjon – og kjemper ikke lenger for barnas ubetingede rett til mor (Kvinne) og far (Mann), dersom likekjønnede par kan være et alternativ.

For den som fastholder bibelens gode samlivsetikk , fremstår Åpen Folkekirke derfor dessverre splittende og ufruktbar og "åpenheten" representerer først og fremst en språklig manipulasjon, og ikke en sannhet etter mitt skjønn.

Selv om deres oppriktighet og deres motiver kan være de beste.


Gå til innlegget

Dette burde biskopene skrevet

Publisert 4 måneder siden

Slik burde bispemøtets uttalelse om abort vært. Og deretter distribuert til alle landets store avis- og tv-redaksjoner.

Vi - de norske biskopene, avviser, klart og tydelig, dagens abortlov og lovens mange negative konsekvenser. Som f,eks tvillingabort og abort av foster med kromosonavvik/Downs syndrom.

Vi, biskopene, ønsker å fremme en alternativ livsvernslov.

Vi, biskopene, vil aktivt og tydelig fremme en alternativ måte å tenke livsvern på, og prioritere dette i vårt daglige arbeid som biskoper, selv om det for øyeblikket ikke finnes parlamentarisk grunnlag for endring av abortloven.

Vi, biskopene , mener at uttrykket "kvinners rett til reproduktiv helse " dessverre også innebærer  en abortpraksis lik f,eks dagens norske abortlov , dvs loven som tillater abort på både friske og syke - ufødte barn. Vi mener derfor at uttrykket til dels er tilslørende ,manipulerende og livsfiendtlig.

Vi, biskopene , mener også at uttrykket "trygge aborter for sårbare kvinner" kan være destruktivt og manipulerende , og ikke tar opp i seg, eller gir rom for, en prinsippiell vurdering av det ufødte barnets perspektiv og verdi.

Vi, biskopene, erkjenner at "kirken", historisk sett, dessverre har sviktet og til dels, direkte eller indirekte, (for)dømt  mange ulykkelige og fortvilede kvinner som har vært ufrivillig gravide. Vi vil derfor , så langt vi makter , og om mulig for all fremtid , gjøre det vi kan for lette byrden for den enkelte som opplever å være i en fortvilet livssituasjon knyttet til ufrivillig graviditet.

Vi, biskopene, vil også avvise forsøk på å (for)dømme dem som tidligere har fått foretatt svangerskapsavbrudd, fordi  det hverken er vår rett eller oppgave , og fordi vi tror og er overbevist om at guds nåde når alle mennesker som enkelt og oppriktig ber om tilgivelse.

Vi, biskopene, vil umiddelbart igangsette et arbeid for å organisere hjelp og støtte til de kvinnene som trenger det, og vi vil omprioritere kirkens ressurser slik at vårt mål om å nå flest mulig kan realiseres.

Vi, biskopene, vil også sterkt oppfordre til, og jobbe for, at samfunnet i et av verdens rikeste land, stiller alle ressurser tilgjengelig for de kvinner som opplever å være i en sårbar og vanskelig livssituasjon knyttet til ufrivillig graviditet.

Spesielt vil vi peke på unge kvinner uten nettverk, eller kvinner som er i en krevende studie, familie eller arbeidssituasjon,samtidig som vår holdning gjelder alle.

Vi, biskopene, vil si til våre meningsmotstandere ; 

Tydeligheten er krevende for alle - også for våre meningsmotstandere, som vi ikke tillegger annet enn de beste motiver.

Fordi vi ønsker å forstå. 

Men, vi kan ikke akseptere dagens abortlovgivning og ønsker å erstatte denne med en livsvernslov.

Den mulige konflikten som følger våre standpunkt beklager vi  tydelig, men for oss er spørsmålet helt eksistensielt.

Vi, biskopene, vil jobbe aktivt og innenfor demokratiets rammer for dette, mot alle miljøer som vil lytte til våre argumenter.

Vi,biskopene, mener videre at selv om fremtiden ikke vil bringe politisk flertall for våre synspunkter, vil vi alltid, og like tydelig , løfte frem våre synspunkter på abortspørsmålet og at en ny livsvernslov er det beste alternativet -både for landet og enkeltmennesket.

Slik kunne det altså vært skrevet.

I stedet er det skrevet slik at Vårt Lands konstituerte redaktør, Alf Gjøsund, må rykke ut for å forklare hvordan biskopenes utspill egentlig skal forstås.

At biskopene egentlig  bare vil kommunisere godt - og dempet, og at offentlig og tydelig motstand mot dagens abortlov er fånyttes og bare vil bidra til å øke konfliktnivået i debatten.

Men, faktum  er at biskopenes utspill ikke har satt dagsorden i den store offentlige debatten, og at de store avis og tv redaksjonene knapt har orket å løftet blikket fra siste utgave av "Paradise Hotel" eller "Svenske Hollywoodfruer".


Gå til innlegget

Den kontantløse virkeligheten kan være en gavepakke til et samfunn som ikke løfter frem demokratiske idealer og åpenhet . Landets største bank DNB går foran med en stadig høyere og foruroligende terskel for å ta ut egne lovlige og beskattede penger kontant. Prinsippielt er praksisen både diskriminerende og udemokratisk.

Og, den den norske «elitens» grep om vanlige menneskers økonomiske status, gjennom stadige endringer som tvinger godtfolk over på diverse elektroniske løsninger, vekker dessverre til live assosiasjoner om en bedrevitersk holdning , unødvendig maktbruk og tanker om både fordums og nåværende tvangsregimer.

Heldigvis har vår nåværende sentralbanksjef, Øystein Olsen, langt bredere perspektiver og har  bedt Finansministeren lovfeste tiltak som skal forhindre fortsatt diskriminering av de som gjerne, av gode grunner, fortsatt vil beholde muligheten til å betale kontant.

https://www.abcnyheter.no/penger/privatokonomi/2019/01/31/195527667/sentralbanksjefen-ber-finansministeren-om-lovendring-for-kontanter

Sammenligningen.

”Datalagringsdirektivet er i sin helhet uforenlig med kravene i Charter of Fundamental Rights i Den europeiske unionen, om at enhver begrensing i utøvelsen av en grunnleggende rettighet må være lovbestemt,” skrev EU-domstolen i en pressemelding i tidligere.

For de mange som sterkt motsatte seg direktivet, så var en av de viktigste innvendingene - og dette var også et poeng for EU`s generaladvokat - at direktivet muliggjorde kartlegging av store mengder av informasjon om privatpersoner, og at dette åpenbart kan misbrukes.

Både av kriminelle privatpersoner og organisasjoner – og stater og offentlige myndigheter.

Direktivet la derfor til rette for å lage et tilnærmet komplett og nøyaktig bilde av en persons identitet, og store muligheter for misbruk og kriminell virksomhet som en følge av dette.

Kartlegging av enhver økonomisk transaksjon, som Finans Norge, DNB og f,eks partiet Høyre med flere applauderer, tilhører uten tvil den samme sfæren av overvåkningspotensiale, og derfor er dette et spørsmål med mange fasetter som må drøftes nærmere.

Grundig.

For Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, er diskusjonen i realiteten over, noen teknikaliteter gjenstår , og han argumenterer derfor for det kontantløse samfunn.

Det potensielle tvangssamfunnet.

Han representerer en betydelig og viktig norsk samfunnsaktør og organisasjon, som i praksis vil tvangsinnføre et kontantløst samfunn, sammen med landets største bank - DNB, partiet Høyre og trolig (litt diltende etter for å føle på folkemeningen) Arbeiderpartiet.

Hans knapt synlige reservasjoner er fyllmasse uten troverdighet etter mitt skjønn.

Motstemmene, og som ganske sikkert bare representerer toppen av isfjellet, når hvermansen oppdager alle negative sider som vil oppstå i kjølvannet, blir flere og tydeligere. Den mest profilerte organisasjonen så langt ,«Ja til kontanter», får stadig flere medlemmer, og har p.t mange tiltalls tusen medlemmer

Kort oppsummert kan Staavis og Finans Norges argumenter klargjøres slik samfunnet har ikke noe annet valg, utviklingen er ugjenkallelig og ikke reverserbar, og hva betyr nå dette egentlig - i tillegg til alt annen elektronisk sporbar informasjon ? - lite eller ingenting, skal vi tro Staavi.

I en tidligere artikkel i VG uttrykker konserndirektør for personmarked i DNB, Trond Bentestuen, at det er på høy tid å fjerne kontantbruken. Hans resonnement er saklig nok og hviler på argumentet om å fjerne motivasjonen for ran og overrfall - altså kontantene , samt det faktum at kortbruken og annen elektronisk betalingsformidling har økt jevnt og trutt gjennom mange år.

Argumentasjonen hviler altså i første rekke på to premisser.

Nordmenns stadig økende bruk av kort og annen elektronisk betalingsformidling , samt effekten dette (det kontantløse samfunn) vil få i forhold til både økonomisk og annen kriminalitet). M.a.o kan det det kontantløse samfunn tilsynelatende være en riktig og naturlig konsekvens av dette resonnementet.

Men, så langt er det et problem at ingen av tilhengerne ser ut til å ville drøfte innngående de mer problematiske sidene ved forslaget, og at dersom systemet skulle bli innført, så vil det ikke på noen måte være mulig å skjule hva man bruker pengene på.

Dette burde mane til ettertanke, nettopp fordi det er mulig å se for seg en rekke gode og helt legitime grunner til at en pengetransaksjon skal forbli privat, uten at dette skal kunne spores på noen måte.

En skulle tro at mange av de samme argumentene som bidro til at Datalagringsdirektivet kollapset i sin tid, også hadde bidratt til noen runder med ekstra refleksjon rundt spørsmålet om persovernhensyn hos aktørene som nå ivrigst fremmer den kontantløse hverdagen.

Men, og helt åpenbart og urovekkende , så har hverken Finans Norge eller Staavi , eller DNB , tatt inn over seg den vurderingen som lå bak EU domstolens gode og viktige avvisning av datalagringsdirektivet - som relevant.

Noen vil hevde at den” personlige friheten” er nokså illusorisk når omfanget av elektroniske transaksjoner er som nå og at man allerede , dersom man ønsker det, langt på vei er i stand til å kartlegge enkeltpersoners økonomiske liv og levnet - også i vinnings hensikt.

Men, vi har faktisk et valg.

Derfor er det også grunn til å søke muligheter som fortsatt fullt ut kan ivareta både personvernet, og den fortsatte retten til å på et hvilket som helst tidspunkt å kunne ha tilgang til sine egne lovlige og beskattede penger.

Foreløpig har hverken Staavi eller Finans Norge, Høyre eller Norges største bank DNB lagt frem løsninger som kan ivareta dette perspektivet, og det er ikke betryggende på noen måte.

Det er i dette bildet Sentralbanksjefens oppmerksomhet og beslutning er betryggende for folk flest. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
28 dager siden / 2296 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 1892 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
13 dager siden / 1886 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1800 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
25 dager siden / 1760 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
13 dager siden / 1525 visninger
Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
rundt 1 måned siden / 1295 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
13 dager siden / 1224 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
16 dager siden / 1158 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
20 dager siden / 1095 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere