Dan Lyngmyr

Alder: 3
  RSS

Om Dan

Følgere

Alle skal med.

Publisert 5 dager siden - 209 visninger

Heter det.Hos Arbeiderpartiet - på veggen bak Støres talerstol.

Bare ikke de som gjerne vil beholde faget kristendom eller et religionsfag med tydelig vekt på vår kristne kulturarv og som høyt og klart uttrykker dette.

Bare ikke de som gjerne vil beholde det ufødte barnets rett til liv og løfter livets fane høyt.

Bare ikke de som gjerne vil beskytte ufødte tvillingers rett til liv og sier dette nok en gang.

Bare ikke de som gjerne vil løfte frem ekteskapet som en forening mellom en mann og en kvinne og som peker på livets skaperorden.

Bare ikke de som gjerne vil løfte fram barnets rett til en far og som undres på hvorfor to kvinner skal ha rett til å frata barnet en far.

Bare ikke de som vil beskytte morskapet når to menn vi frata barnet en mor gjennom surrogati.

Bare ikke de som kjemper for alle legers rett til å kunne praktisere som fastleger - også når de i noen få enkeltsaker reserverer seg.

Alle skal med og alle jubler.

Bare ikke de.

 

Gå til innlegget

Når den Kinesiske dragen foreløpig har lagt seg til ro .

Publisert 26 dager siden - 213 visninger

Ernas dilemma. Å være i statsministerens sko når Norges interesser overfor Kina skal ivaretas er ingen enkel øvelse. Og,det er mulig å forstå at idealene kan være litt bortgjemt i den diplomatiske porteføljen – men de må ikke være ikke glemt. Det bør regjeringen huske.

Når norske politikere skal etterleve idealene de selv løfter frem, og som Nobelkomiteen i praksis har hyllet ved mange av sine tidligere tildelinger, da er det nødvendig å leve med konsekvensene.

Når Nobels fredspris i 2010 ble tildelt den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo utløste  dette en kraftig diplomatisk konflikt mellom Kina og Norge - med harde fronter. Og, med påfølgende økonomisk tap for Norsk leverandørindustri . Omfanget av dette, direkte og indirekte, er ikke enkelt å beregne, men ligger trolig i størrelsesorden pluss minus 1 milliard kroner.

Og Kinas svar, da besøket fra tidligere Nobelprisvinner Dalai Lama ble kjent, var da heller ikke utpreget vennligsinnet; - Kina er resolutt mot alle land som tar imot Dalai Lama, sa Hua Chunyaing, en talskvinne for kinesiske myndigheter dengang, til NTB.

Når så meldingen kom like før jul 2016 om et diplomatisk taktskifte, og at statsminister Solberg var invitert til statsbesøk til Kina, kunne mange senke skuldrene. Frihandelsforhandlingene mellom landene er gjenopptatt, og striden synes dermed å være bilagt.

Men ingen velger politikken uten at man samtidig ønsker å påvirke.

Noen valg er imidlertid mer problematiske enn andre.

For noen ganger svir det å løfte frem frihetsidealene som Nobelprisvinnerne Dalai Lama og Liu Xiaobo har fremmet - og høstet bred internasjonal anerkjennelse for.

Tidligere har vår nåværende regjering dessverre bidratt til å skyggelegge disse, ved å unnlate å møte Dalai Lama.

Erik Solheim , tidligere statsråd og mangeårig SV- politiker i den rødgrønne regjeringen, hev seg også på skyggeleggingen ved sine uttalelser.

Slik også regiondirektør Ernst Meyer i Det Norske Veritas (DNV) gjorde , blant utallige andre, for en tid tilbake, da han sendte ut en bønn om hjelp til norske myndigheter. - Jeg tar ikke stilling til om dette er politisk riktig eller mulig, men det er nok det som skal til hvis normalisering er målet, sa Meyer til E24 den gangen.

Og presset - det har vært vedvarende.

Det er trist at mange norske politikere ikke ser seg i stand til å fastholde viktige idealer, og en etter en, i alle fall tilsynelatende, bukker under for det de selv trolig anser for å være en slags uungåelig "politisk realitetsorientering"- i dette tilfellet Kinas kommunistiske parti.

Selv om den norske modellen, med vekt på dialog, også i forhold til krevende regimer, i alle fall til dels har hatt suksess, er det noen norske politiske miljøer som ikke bare har en ærerik fortid - med lefling for politiske regimer som lukter vondt.

Problemet er at premisset blir feil når normaliseringen, i alle fall tilsynelatende, kun synes å være mulig gjennom en klar og ensidig norsk politisk beklagelse for tildelingene av Nobelprisene til Liu Xiaobo og Dalai Lama.

Ganske enkelt fordi det finnes tilfeller hvor rett er rett, og feil er feil. Og da - svir det noen ganger. Både for næringslivet og andre, og gjør selvsagt den politiske dialogen krevende.

En rekke tildelinger har vært omstridt og mange har ytret seg om disse i årenes løp. Nobelinstituttets tidligere direktør og Nobelkomiteens tidligere sekretær, nå avgåtte Geir Lundestad, hevder  i sin bok at nåværende Arbeiderpartileder, Jonas Gahr Støre, og mulig statsministerkandidat ved neste stortingsvalg, forsøkte å påvirke komiteen til å avstå fra å utnevneLiu Xiaobo som vinner i 2010.

Når norske politikere skal etterleve idealene de selv løfter frem, og som Nobelkomiteen i praksis har hyllet ved sine tidligere tildelinger, da er det nødvendig å leve med konsekvensene.

Det er mulig å forstå at idealene kan være litt bortgjemt i den diplomatiske porteføljen – men de må ikke være ikke glemt. Det bør regjeringen huske.

Gå til innlegget

Kristin Halvorsens nedslående vurdering, på vegne av flertallet i Bioteknologirådet, bør utfordres og avkles den nedskrivning av det ufødte livs verdi som konklusjonen i virkeligheten innebærer.

Den foster­diagnostiske metoden NIPT  er omfavnet av flertallet i Bioteknologirådet og dets leder Kristin Halvorsen. Testen gir mulighet for å få omfattende kunnskap om fosterets arvelige egenskaper og risikoer.

Bioteknologirådets sterkt beklagelige og urovekkende konklusjon er dessverre, i praksis, enda en omdreining av den livsfiendtlige abortspiralen som medfører en ytterligere svekkelse for det mest sårbare av alle liv.

Det ufødte.

Og, uten å underslå den smerte og kamp mange opplever i møte med livets mange begrensninger, spesielt når sykdom skaper omsorgsituasjoner som knapt er til å bære, løfter Kristin  Halvorsen og flertallet i Bioteknologirådet frem et urovekkende verdiperspektiv på det ufødte liv.

I stedet ville det vært ytterst oppløftende  om Bioteknologirådet hadde valgt å se på hvilke muligheter som ligger i et fellesskap, som til tross for at det ikke er forskånet for lidelse og nød, oppfordret til å stille flest mulig av samfunnets ressurser til rådighet for de svake og sårbare, menneskelig og materielt, i stedet for en konklusjon som med stor sannsynlighet vil medføre flere aborter. 

Da ville ropet lyde : det ufødte banet har livets rett.

Det gjør Kristin Halvorsen og Bioteknoligirådets flertall dessverre ikke.

Fordi rådet i praksis sier :  -det kan vel ikke være riktig å sette barn til verden som man med stor sikkerhet kan fastslå vil komme til å få et kort , smertefullt og helsemessig krevende liv , foruten den belastningen det vil påføre den nærmeste familie og samfunnets ellers ?

Historien.

Den gang abortloven ble vedtatt, med knappest mulig flertall, var det sannsynligvis ingen som kunne forutse at nærmere 600 000 ufødte barn ( frem til i dag) ikke skulle få retten til et liv.

I erkjennelsen over dette, det voldsomme antall spirende liv som er avsluttet i årenes løp, har det vært gjennomført en rekke statlige handlingsplaner hvor formålet har vært å redusere aborttallene.

Så langt har disse vært mislykket, sannsynligvis fordi den tilsynelatende tverrpolitiske enigheten om dette ikke har vært reell, og fordi tyngste vekt på skåla fortsatt er - "kvinnens rett i en sårbar situasjon".

Og, som en følge av dagens abortlovgivning, er konsekvensen også den relativt nye og ulykksalige konklusjonen om at tvillingabort er lovlig, og hvor den politiske tausheten, utenom KRF og SP - har vært foruroligende

Det er derfor, uansett motiv, mulig å konkludere med at bioteknologirådet, gjennom flertallets konklusjon, viderefører en ytterligere svekkelse av det ufødte barnets verdi og rettigheter, og at dette sterkt beklagelig og med  stor sannsynlighet -  vil medføre flere aborter. 

Bioteknologirådets beklagelige og urovekkende konklusjon er dessverre, i praksis, enda en omdreining av den livsfiendtlige abortspiralen som medfører en ytterligere juridisk og verdimessig svekkelse for det mest sårbare av alle liv. Det ufødte.

Lederens nedslående vurdering, på vegne av flertallet i Bioteknologirådet, bør utfordres og avkles den nedskrivning av det ufødte livs verdi som konklusjonen i virkeligheten innebærer.

 

Gå til innlegget

Når DNB tviholder på pengene dine.

Publisert 4 måneder siden - 247 visninger

Den som tror at egne lovlige og beskattede penger, innsatt på din egen konto i banken, umiddelbart kan hentes ut, og spesielt om det er et høyt beløp – må tro om igjen.

Historien :

Han hadde vært nøysom og spart gjennom et langt liv, i tillegg kom en god arv. Han kunne derfor gledelig konstatere at saldoen nå lød på i overkant av to millioner kroner.

Hurra !

Disse ville han ta ut kontant med det formål å kjøpe seg en ny bil, riktignok en relativ kostbar en, for første gang i livet, og ville betale den kontant, og deretter gi vekk resten til nær familie med boliglån og barn under utdannelse.

Han gikk derfor til sin lokale DNB filial , der hvor han hadde vært kunde i 43 år.

- To millioner kroner, i kontanter, ut her og nå, sa den smørblide unge kvinnen hos DNB.

- Nei, nei det får du ikke lov til, men du kan vel klare deg med et mindre beløp kanskje, kvittret den unge.

- Nei, jeg vil bare ha ut pengene mine, sa den gamle, som husket historier om fordums bankkriser fra foreldre og besteforeldre.

- Om du skal ta ut pengene , og så store beløp, så må disse tas ut på Posten, skjønner du – og maks 500 000,- av gangen, sa den smørblide. - Og så må du si ifra på forhånd, vet du.

- Så jeg må altså gå på posten fire ganger for å ta ut mine egne penger i DNB, og må si ifra flere dager på forhånd ?

- Helt korrekt, sånn er reglene her i DNB, la hun til, mens smilet ,om mulig, ble enda bredere. Det hadde hun lært på det siste kurset i førsteklasses kundebehandling.

- Men, de jeg skal gi mine egne penger til er bosatt i Danmark, og jeg reiser om 4 dager og kommer ikke tilbake før om en måned.

- Å det var leit, men sånn er det bare, sa den smørblide –  mens hun gløttet forsiktig på klokken.

- Har du forresten hørt om det nye fordelsprogramet til DNB, f,eks det nye kredittkortet som vi nå tilbyr pensjonister, og hvor vi faktisk har klart å presse renten ned i under 20% rente ?

- Innertier spør du meg , sa englestemmen.

- Tja ,nei, ikke akkurat det, sa den gamle, jeg tenkte vel først å fremst på at jeg ville ha ut mine egne penger.

-------------------------------

Og, om noen skulle tvile på hva som er praksis for uttak av egne lovlige og beskattede penger, i kombinasjon med store  pengebeløp i DNB, er det bare å ringe kundeservice.

 

 

 

Gå til innlegget

Den kontantløse utfordringen – tvangsperspektivet !

Publisert 4 måneder siden - 142 visninger

Den kontantløse virkeligheten kan være en gavepakke til et samfunn som ikke løfter frem demokratiske idealer og åpenhet . Landets største bank DNB går foran med en stadig høyere og foruroligende terskel for å ta ut egne lovlige og beskattede penger kontant. Prinsippielt er praksisen både diskriminerende og udemokratisk.

 

Den norske «elitens» grep om vanlige menneskers økonomiske status, gjennom forslaget om det kontantfrie samfunnet, vekker dessverre til live assosiasjoner om en bedrevitersk holdning , unødvendig maktbruk og tanker om både fordums og nåværende tvangsregimer.

Sammenligningen.

”Datalagringsdirektivet er i sin helhet uforenlig med kravene i Charter of Fundamental Rights i Den europeiske unionen, om at enhver begrensing i utøvelsen av en grunnleggende rettighet må være lovbestemt,” skrev EU-domstolen i en pressemelding i tidligere.

For de mange som sterkt motsatte seg direktivet,  så var en av de viktigste innvendingene - og dette var også et poeng for EU`s generaladvokat - at direktivet muliggjorde kartlegging av store mengder av informasjon om privatpersoner, og at dette åpenbart kan misbrukes. 

Både av kriminelle privatpersoner og organisasjoner – og stater og offentlige myndigheter.

Direktivet la derfor til rette for å lage et tilnærmet komplett og nøyaktig bilde av en persons identitet, og store muligheter for misbruk og kriminell virksomhet som en følge av dette.

Kartlegging av enhver økonomisk transaksjon, som Finans Norge, DNB og partiet Høyre med flere applauderer, tilhører uten tvil den samme sfæren av overvåkningspotensiale, og derfor er dette et spørsmål med mange fasetter som må drøftes nærmere.

Grundig.

For Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, er diskusjonen i realiteten over, noen teknikaliteter gjenstår , og han argumenterer derfor for det kontantløse samfunn.

 Det potensielle tvangssamfunnet.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/erna-solberg/kontantene-boer-fases-ut/a/23895878/

Han representerer en betydelig og viktig norsk samfunnsaktør og organisasjon, som i praksis vil tvangsinnføre et kontantløst samfunn, sammen med landets største bank - DNB, partiet Høyre og trolig (litt diltende etter for å føle på folkemeningen) Arbeiderpartiet.

Hans knapt synlige reservasjoner er fyllmasse uten troverdighet etter mitt skjønn.

Motstemmene, og som ganske sikkert bare representerer toppen av isfjellet, når hvermansen oppdager alle negative sider som vil oppstå i kjølvannet, blir flere og tydeligere. Den mest profilerte organisasjonen så langt ,«Ja til kontanter», får stadig flere medlemmer, og nærmer seg 30 000 medlemmer.

Kort oppsummert kan Staavis og Finans Norges argumenter klargjøres slik ; samfunnet har ikke noe annet valg, utviklingen er ugjenkallelig og ikke reverserbar, og hva betyr nå dette egentlig  - i tillegg til alt annen elektronisk sporbar informasjon ? - lite eller ingenting, skal vi tro Staavi.

I en tidligere artikkel i VG uttrykker konserndirektør for personmarked i DNB, Trond Bentestuen, at det er på høy tid å fjerne kontantbruken. Hans resonnement er saklig nok og hviler på argumentet om å fjerne motivasjonen for ran og overrfall - altså kontantene , samt det faktum at kortbruken og annen elektronisk betalingsformidling har økt jevnt og trutt gjennom mange år.

Og, med på laget har han blant annet Rema 1000 sjefen, Robert Reitan, som støtter DNB fullt ut, og som viser til at det hos Rema  kun var en stadig mindre andel av kundene som betaler kontant.Ca 8,4% av deres kinder som i 2015 betalte med kontanter i deres butikker - og trenden fortsetter.

Argumentasjonen hviler altså i første rekke på to premisser.

Nordmenns stadig økende bruk av kort og annen elektronisk betalingsformidling , samt effekten dette (det kontantløse samfunn) vil få i forhold til både økonomisk og annen kriminalitet. M.a.o kan det det kontantløse samfunn tilsynelatende være en riktig og naturlig konsekvens av dette resonnementet.

Men, så langt er det et problem at ingen av tilhengerne ser ut til å ville drøfte innngående de mer problematiske sidene ved forslaget, og at dersom systemet skulle bli innført, så vil det ikke på noen måte være mulig å skjule hva man bruker pengene på.

 Dette burde mane til ettertanke, nettopp fordi det er mulig å se for seg en rekke gode og helt legitime grunner til at en pengetransaksjon skal forbli privat, uten at dette skal kunne spores på noen måte.

En skulle tro at mange av de samme argumentene som bidro til at Datalagringsdirektivet  kollapset i sin tid, også hadde bidratt til noen runder med ekstra refleksjon rundt spørmålet om persovernhensyn hos aktørene som nå ivrigst fremmer den kontantløse hverdagen.

Men, og helt åpenbart og urovekkende , så har hverken Finans Norge eller Staavi , Høyre eller DNB , tatt inn over seg den vurderingen som lå bak EU domstolens gode og viktige avvisning av datalagringsdirektivet - som relevant.

Noen vil hevde at den” personlige friheten” er nokså illusorisk når omfanget av elektroniske transaksjoner er som nå og at man allerede , dersom man ønsker det, langt på vei er i stand til å kartlegge enkeltpersoners økonomiske liv og levnet - også i vinnings hensikt.

Men, vi har faktisk et valg.

Og , langt verre er det å tenke seg den ”totale” makten den kontantløse virkeligheten vil kunne bidra med i et hvert samfunn som ikke har et grunnleggende transparent og åpent demokratisk fundament .

Historiens gang, og både fordums og nåværende skrekkregimer, utelukker dessverre ikke utvikling av despotier og tvangsregimer som gjerne undertrykker enkeltmennesker og nasjoner.

Derfor er det også grunn til å søke muligheter som fortsatt fullt ut kan ivareta både personvernet, og den fortsatte retten til å på et hvilket som helst tidspunkt å kunne ha tilgang til sine egne lovlige og beskattede penger.

Foreløpig har hverken Staavi eller Finans Norge, Høyre eller Norges største bank DNB lagt frem løsninger som kan ivareta dette perspektivet, og det er ikke betryggende på noen måte.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Johannes Taranger kommenterte på
Snikturbanisering
8 minutter siden / 414 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Norge bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger
12 minutter siden / 1277 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
25 minutter siden / 5478 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
43 minutter siden / 5478 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5478 visninger
Søren Ferling kommenterte på
"Den muslimske fare"?
rundt 1 time siden / 1560 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 5478 visninger
Jarl Henning Ulrichsen kommenterte på
"Den muslimske fare"?
rundt 1 time siden / 1560 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Økende antisemittisme
rundt 1 time siden / 308 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Snikturbanisering
rundt 1 time siden / 414 visninger
Sten André Fagermo kommenterte på
Kristendom og makt er en usunn blanding
rundt 1 time siden / 76 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Norge bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger
rundt 1 time siden / 1277 visninger
Les flere