Dan Lyngmyr

Alder:
  RSS

Om Dan

Følgere

Selv om moralske pekefingre, heller ikke flyskammens tidsalder, sjelden er fruktbare, er det allikevel ingen grunn til å slutte å reflektere over alkoholens enorme samfunnsødeleggende konsekvenser. Som en følge av alle disse har mitt valg vært avholdenhet.

1)

Jeg avstår fra alkohol i solidaritet med millioner av ofre verden over som lider under de mange ødeleggende  konsekvensene av alkoholbruk og alkoholmisbruk. 

Jeg vil oppfordre alle andre til å gjøre det samme.

2)

Jeg avstår fra alkohol fordi jeg ikke vil støtte en i all hovedsak kynisk alkoholindustri som bare tenker endeløs profitt - uansett menneskelige omkostninger.

Jeg vil oppfordre alle andre til å gjøre det samme.

3) 

Jeg avstår fra alkohol blant annet pga Bibelens utallige og tydelige advarsler om alkoholbruk  og alkoholens mange negative konsekvenser.

Bibelens omtale , og i alt overveiende advarsler mot alkoholbruk, står i et sterkt motsetningsforhold til den alkoholliberale utviklingen både generelt - men også blant mange kristnes forhold til alkohol.

Jeg vil oppfordre alle til å avstå fra alkohol denne julen og la dette være en livslang beslutning.   


 

 

Gå til innlegget

Eller for den saks skyld Vårt Lands spaltist Johanna Bjerga eller Kirkerådslederen Kristin Gunnleiksrud Raaums bibel. For i praksis, sett fra deres ståsted, er ytringer som fastholder et tradisjonelt syn på ekteskapet, slik brorparten av verdens kirkesamfunn fastholder det , også i sjelesorg , fullstendig uakseptabelt. Både privat og offentlig.

Det store spørsmålet blir derfor om det finnes legitime rom igjen for slike ytringer ?

https://www.vl.no/verdidebatt/homoterapi-er-overgrep-1.1614456

https://www.vl.no/verdidebatt/uetiske-samtalar-om-homofili-1.1616343

Fordi - selv om deres reaksjoner i utgangspunktet skyldes det litt uklare begrepet " konverteringsterapi" , i alle fall hva dette innebærer i praksis,så henger dette like åpenbart sammen med deres grunnstandpunkt om et uforbeholdent ja til likekjønnet samliv , og at det derfor må anses som svært kritikkverdig å ytre standpunkter som ikke bifaller deres ståsted.

Slik oppfatter i alle fall jeg de fleste av deres uttalelser.

Men, det aller verste med deres argumentasjon er selvsagt å bli forsøkt fratatt det ståsted at det etter mitt skjønn ikke er noe motsetningsforhold mellom det å ubetinget elske sin neste , uansett kjønnsmessig orientering , og samtidig å fastholde bibelens gode og tydelige samlivsetikk.

Hakket verre blir det faktisk når det er et faktum at dette, de førstnevntes synspunkter , i det verdensvide kirkefellesskapet, er et standpunkt som er et marginalt fenomen og som generelt har svært liten oppslutning.

En overveldende kirkelig oppslutning.

Det er anslått at verdens kirkesamfunn har omkring 2,3 - 2,4 milliarder medlemmer (tallene varierer noe fra kilde til kilde). 

Verdens største kirkesamfunn, Den Katolske Kirke, har omkring 1,3 milliarder medlemmer.

Det nest største og trolig verdens raskest voksende kirkesamfunn, de ulike pinsekirkene, med anslagsvis 600 millioner medlemmer. (Selv om anslagene varierer ganske mye)

De ulike ortodokse kirkesamfunn.

Svært mange vestlige kirkesamfunn.

En overveldende majoritet av nordamerikanske kirkesamfunn.

En overveldende majoritet av søramerikanske kirkesamfunn.

En overveldende majoritet av afrikanske kirkesamfunn.

En overveldende majoritet av asiatiske kirkesamfunn.

M.a.o "hele" verden.

Og, selv om synet på hva ekteskapet er og hva det innebærer kan variere noe fra kirkesamfunn til kirkesamfunn – så er de alle enige på ett punkt;

Nemlig at ekteskapet er for en kvinne og en mann , og at likekjønnet samliv er synd og faller utenfor guds uttalte vilje slik dette beskrives i bibelen.  

Sterkt motsetningforhold til bibelens samlivsetikk.

Biskop Fiskes , Therese Utgårds, Johanna Bjerga og Kirkerådslederen Kristin Gunnleiksruds standpunkt til likekjønnet ekteskap og deres uttalte motvilje mot å i det hele kunne drøfte likekjønnende seksuelle relasjoner i en fortrolig  og privat samtale,  er derfor urovekkende og uakseptable.

Videre så er retten, i møte med deres utspill, til fritt å kunne hevde tradisjonelle ekteskapsforståelse i møte med f,eks konfirmasjonsungdom eller i private sjelesorgssamtaler - satt under et enda sterkere og uakseptabelt press. 

Og, deres standpunkt står altså  i et sterkt motsetningsforhold til bibelens gode og tydelige samlivsetikk, både i et velbegrunnet teologisk og historisk perspektiv,og er derfor først og fremst et marginalt fenomen i kristenheten globalt. 

Både Odd Sverre Hovets nylige artikkel her på VD, om "bibelens bud om homoseksuelle samleier" , eller Dag Øyvind Vincent Østerengs noen år gamle artikkel " om ekteskapet i bibelen", er informativ og nyttig lesning for alle som fortsatt fastholder bibelen som en god samlivsveileder.

For alle som søker mer bredde enn den "rettighetsorienterte" argumentasjon, så belyser begge disse to artiklene debatten godt og er lesverdige faktabaserte kunnskapsinnlegg.

Sett i lys av dette snakker/skriver spaltist Bjerga, Biskop Fiske, legen Utgård og kirkerådslederen Raaum, etter mitt skjønn - usant. (Om ekteskapet i bibelsk perspektiv)

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11753216-bibelens-bud-om-homoseksuelle-samleier

http://www.verdidebatt.no/innlegg/318761-ekteskapet-i-bibelen.


Gå til innlegget

Den hjemmebaserte eldreomsorgen passer ikke alle.

Publisert rundt 1 måned siden

Er det som skulle være varme hender i eldreomsorgen, blitt til noen lette og overfladiske håndtrykk - og er det blitt for mange politikere som tenker at det kunne vært verre ?

For mange er hjemmebasert eldreomsorg et gode i livets høst, men ikke for alle. 

"Verdighetsgarantien" i lovverket er en del av forskriften  om verdig eldreomsorg, og skulle ikke bare være en politisk floskel. Mye tyder på at utviklingen peker i motsatt retning. 

Fordi ; når mange kommunepolitikere ikke bevilger penger til flere sykehjemsplasser enn hva som er tilfellet nå, innebærer dette i virkeligheten at mange pasienter, i mange kommuner, er svært svekket og kanskje tilnærmet døende – før man i det hele tatt kan se konturene av en fast sykehjemsplass.

Historien: 

Gjennom ett langt liv hadde kvinnen, som var 94 år, brukt betydelige deler av sitt liv i tjeneste for andre mennesker. Frem til for bare noen få år siden var det hun som besøkte eldre og syke i deres ensomhet – til trøst og oppmuntring.

For å avlaste det offentlige pleiet hun også sin psykisk utviklingshemmede søster i mange tiår, og senere sin egen mor frem til hun nesten var hundre år.

Hun hadde opplevd både børskrakket i 1929, de harde tredveårene, andre verdenskrig og fremveksten av et moderne velstandssamfunn. Et samfunn hun selv samvittighetsfullt bidro til å løfte frem. 

Hun tilhørte generasjonen som både ville bidra til sin egen familie, styrke lokalsamfunnet og gjøre nasjonen stolt. Folketrygden, barnetrygd og eldreomsorg satt i system, var noen av de positive konsekvensene av hennes generasjons slit og strev.

Så var dagen kommet.

Selv om hun i det daglige hadde mottatt god og respektfull omsorg av de mange gode hjelperne i hjemmetjenesten. 

Alle de som må leve med kommunalt vedtatte budsjetter, og som etter beste evne forsøker å tyne inn enda en middagslevering til de gamle og syke. 

Pakket i plast. Oppvarmet i mikrobølgeovn. 

– Beklager, men jeg skal rekke 26 andre også. 

Sa hun som samvittighetsfullt strekker både sin egen rygg og helse i møte med de tidsmessige millimeterkravene som følger av de politikerbestemte budsjettene.

De siste to årene hadde et strevsom og langt liv satt sine uunngåelige spor i kvinnen. Ansiktene var ikke lenger klare og tydelige. Synet hadde sviktet. Hun var i praksis blind på det ene øyet og forkalkningene hadde redusert synet betydelig på det andre. Selv med det nyervervede høreapparatet var hørselen betydelig redusert. De daglige og nattlige sterke smertene, i hofter og rygg, gjorde at hun knapt kunne bevege seg.

Dehydrering og gjentatte innleggelser på sykehus gjorde beslutningen enklere. Den ydmyke og selvhjulpne kvinnen som i generasjoner hadde gitt sitt bidrag til samfunnet hadde bestemt seg.

Hun måtte søke heldøgnshjelp. 

Fast sykehjemsplass i kommunen. 

Nei – dessverre! Beklager, vi har ikke plass, men vi anbefaler dostol i stua om bevegeligheten er liten, sa den vennlige stemmen i andre enden. 

Til den gamle kvinnen, som neste gang skulle fylle 95, og som i sin enfoldighet hadde trodd at nå var turen kommet til henne. 

Den faste sykehjemsplassen som legen også hadde anbefalt.

Kanskje hun var noens søster eller bestemor.

Eller helt alene i verden.

Avhengig av kommunens politikere og deres evne og vilje til å prioritere. Og, mens hun satt der å ventet, så kunne jo politikerne skylde på hverandre for elendigheten.

Og dostolen, den måtte brukes så lenge ikke naboens barn brukte trampolina, i hagen – rett utenfor stuevinduet. Vinduene som naboen også passerte med jevne mellomrom.

EPILOG :

Etter betydelig press og avisskriverier fikk den gamle endelig plass ved sykehjemmet i den aktuelle kommunen - sammen med en rekke eldre som var døende og som i liten grad kunne kommunisere med kvinnen, som intellektuelt og mentalt var særdeles oppegående.

Tidligere i år gikk hun bort, nær 98 år gammel.

Gå til innlegget

Sliter litt med å gå på vannet sier du ?

Publisert rundt 1 måned siden

Og følelsen av noen ganger å synke sakte og andre ganger ganske fort.

Når ting ikke går den rette veien og ikke helt er i overenstemmelse med utallige gode bønner. Selv om kveldsbønner om seier for Brann fotball over Start , eller ønsket om å felle en diger elgokse i elgjakta, muligens ikke akkurat er i den kategorien som skaper troskriser.

Men virkelighetens viktige bønner , hvor svaret ikke alltid er  som vi ønsker oss, eller til og med synes å drøye ganske lenge. Da er det godt å vite at ingen av oss er den første som har sunket litt under overflaten.

Da Peter ville gå på vannet for å møte Jesus gikk det ikke lange tida før han ble nervøs og begynte å synke, og da han ble konfrontert med at han var en av Jesu disipler, etter at Jesus var dømt til å dø på korset, så var det ikke måte på hvor lite Peter kjent til Jesus.

- Jesus , nei han kjenner jeg ikke , var Peters kontante svar. En gang. Og så enda en gang. Og alle gode ting er jo som kjent tre, så Peter benektet å kjenne til Jesus for tredje gang. Og så gol hanen. Og Peter skjønte endelig at han hadde surra det til.

Men løpet var ikke kjørt. Og guds nåde var heldigvis større en Peters synder. Faktisk så stor at Jesus sa til Peter at « på deg vil jeg bygge min kirke».

Slett ikke dårlig , og litt som når en har kjørt opp til lappen og i praksis står til stryk. Og til håp for den som snubler litt i den daglige troen, og som noen ganger beskjemmet ikke klarer å gå på vannet og «synker» litt i hverdagens strev og mas.

Kanskje vi egentlig burde rette en stor takk til Peter, han som snublet og reiste seg igjen - og viste vei for alle oss andre.

Gå til innlegget

Jeg håper at styret i KRIK på den kommende generalforsamlingen , i likhet med den store majoritet av verdens kirkesamfunn, fastholder ekteskapet som en institusjon kun bestående av en mann og en kvinne. Selv om det er et standpunkt som Gard Realf Sandaker-Nilsen, leder i Åpen Folkekirke og leder av Oslo bispedømmeråd, frykter i sitt nylige innlegg her på VD.

Men, i motsetning til Sandaker Nilsen og Åpen Folkekirke mener jeg det ikke er noen motsetning mellom det å fastholde et tradisjonelt ekteskapssyn og det å inkludere og fullt ut verdsette alle mennesker som kommer til KRIK – også LHBT personer , i KRIKs hverdag. Snarere tvert om.

Brei enighet

Derfor håper jeg at KRIK på helgens generalforsamling aktivt velger å tydeliggjøre sitt syn på samboere og likekjønnet ekteskap som uforenlig med bibelens samlivsetikk , og at man derfor som en følge av dette blant annet ikke skal ha ledere som lever i åpenbar strid med bibelens gode samlivsetikk.

Det er anslått at verdens kirkesamfunn har omkring 2,3 - 2,4 milliarder medlemmer (tallene varierer noe fra kilde til kilde). Og, verdens største kirkesamfunn, Den Katolske Kirke, med omkring 1,3 milliarder medlemmer, det nest største og trolig verdens raskest voksende kirkesamfunn, de ulike pinsekirkene, med anslagsvis 600 millioner medlemmer, ulike ortodokse kirkesamfunn, øvrige vestlige, nordamerikanske, søramerikanske, afrikanske og asiatiske kirkesamfunn, og selv om synet på hva ekteskapet er og innebærer kan varierer noe – så er de alle enige på et punkt. Nemlig at ekteskapet er for en kvinne og en mann , og at likekjønnet samliv er synd og utenfor guds uttalte vilje. Det må KRIKs generalforsamling fastholde.  

Sterkt motsetningsforhold

Sandaker Nilsens og Åpen Folkekirkes holdning og ønske for KRIK er selvsagt et legitimt synspunkt, og applauderes og heies frem av alle store norske avis- og TV -redaksjoner. Men, deres standpunkt står i et sterkt motsetningsforhold til bibelens gode og tydelige samlivsetikk, og er derfor først og fremst et marginalt fenomen i kristenheten globalt. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
17 dager siden / 5315 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
15 dager siden / 3721 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1166 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 984 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
4 dager siden / 925 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 902 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere