Dag Mysen

Alder:
  RSS

Om Dag

Følgere

Nattverden i kirkens forkynnelse

Publisert 2 måneder siden - 348 visninger

Vi får heller leve med avalkoholisert natt­verdvin, for å å fred til å begynne med ­gjæret og glutenfritt nattverd-brød.

Det formelle og rituelle brødet i den ­jødiske påskefeiringen var ugjæret brød. Ved siden av hadde de gjæret brød som de spiste sammen med påskelammet for å bli mette. Det var altså dette Jesu brukte som tegn på den nye pakt, til forskjell fra det ugjærete i den gamle. Det var gjæret brød de første kirkene brukte i sin nattverd­feiring. ­Gjæret brød ble for dem et tegn på Den hellige ånds gave til Jesu etterfølgere: Jesus og Ånden ble gitt til disiplene for at noe nytt skulle bli til av det gamle, slik det går fram av Jesu liknelse om kvinnen som la en surdeig inn i den mengden mel som prestene i templet bakte ugjæret brød av, til hele deigen ble gjennomsyret, (Mt 13, 33 og Lk 13, 21-22). Paulus bruker dette tegnet for forvandling når han peker på at Guds vilje har mulighet for å ta form i oss som ikke lar oss lede av vår menneskelige natur, men av Ånden, (Rom 8,4).

Hele dette meningsuniverset rundt ­brødet i nattverden ble forlatt gjennom en lengre utvikling i vestlige kirke­samfunn. I dag står vi tilbake med ugjæret brød som er tegnet på den gamle pakt, ikke vår nye. I tillegg er tegnet «brød» ­erstattet med tegnet «løsepenger», i og med at de ugjærete oblatene er preget ut i form av pengestykker.

Hvilke talende bilder skal kristen for­kynnelse om Åndens forvandlende ­krefter i den kristnes liv hekte tak i når selve ­tegnet på kristen forvandling er fjernet fra det vi bruker i nattverden?

Når det gjelder vinen som tegn, er vi tross alt bedre stilt. Vinen vi bruker er ekte vin på den måten at den er druesaft som ­gjennom gjæring er blitt forvandlet til vin, som så er av-alkoholisert. Forvandlingen er skjedd, men produktet av forvandlingen er ­redusert til noe usmakelig. I vinen som billedlig ­utgangspunkt for arbeidet med å bli mer likedannet med Kristus, er det fremdeles noe igjen å hekte tak i.

I de lutherske kirkene i USA og ­Canada er oblatene forlatt for lengst. De ­baker ­glutenfritt nattverdbrød til sin guds­tjenestefeiring fordi de er kommet til den forståelsen jeg har gjengitt ovenfor. De ­bruker ordinær vin når man ­bruker sær-kalker til utdelingen, og helst hetvin når de brukes felles kalk som alle ­drikker av, fordi alkoholen ­nuller ut ­eventuell smitte­fare. Jeg har ikke registrert noen ­diskusjon om alkoholen i nattverd­vinen andre ­steder enn her hos oss. Folk med alkohol­problemer forholder seg til 
vinen slik den er, som Jesu blod og ikke som fyll: Noen tar vin på ­vanlig måte uten å ha ­problemer med det, noen bare 
dypper brødet i vinen, noen tar bare 
brød.

I en tid med sviktende kristen kunnskap er det viktig at vi ruster opp ­tegnene og ­symbolene og bildene som kan ­kommunisere dypere om det som er ­sentralt i troen, når god forkynnelse ­kobles til. Forkynnelse av kristen for­vandling fra noe til noe ­annet, fra ­mørkets barn til ­lysets barn, fra likegyldighet til ­kjærlighet, fra gudløshet til å elske Gud, er blitt unødig utydelig i iveren etter å være 
inkluderende og favne alle. Da svekkes dåpen som plattform for livslangt arbeid med seg selv, med Ånden som hjelper og veileder. Vi trenger det motsatte. Vi ­trenger gnist og glød og begeistring for kirken som en annerledes arena, der vi oppdras av Gud selv til å bli annerledes og mer i pakt med det vi ­trenger som ­menneskehet på jorden.

Da trenger vi at forkynnelsen kan ­hekte tak i bakt brød og forvandlet druesaft. Så får vi heller leve med avalkoholisert 
natt­verdvin, for å å fred til å begynne 
med ­gjæret og glutenfritt nattverd-
brød.


Trykket i Vårt Land 9. juli 2018.

Gå til innlegget

Full åpenhet overfor barnet

Publisert 5 måneder siden - 130 visninger

Det barn ikke tåler og ikke takler, er løgn og alvorlige fortielser fra omsorgspersonene sine.

Vi har fått en rettslig situasjon i Norge der det er tillatt med sæd- og eggdonasjon for par. Rundt neste hjørne kan det også bli gjort lovlig for enslige. Et norsk barn kan dermed få opptil fire foreldre med forskjellige funksjoner: to biologiske foreldre i tillegg til to omsorgforeldre.

Gjennomtenkte holdninger. 

En slik situasjon krever gjennomtenkning av hva slags holdninger vi som er forpliktet på menneskers verd fra unnfangelse til død nå bør velge å fremme i det offentlige ordskiftet. For min egen del har jeg etter hvert fått en mer avslappet holdning til donasjon av egg og sæd. Uansett blir et nytt menneske til på normal måte, gjennom en befrukting. Det er leveransen av genmaterialet som er uvanlig. 

Jeg kan for mye om menneskenes liv og historie på jorden til å la meg fange av tanker om «guddommelige» familiekonstellasjoner, slik de som står bak «mor – far- barn» synes å fremme. Barn har vokst opp under de merkeligste omstendigheter og synes å kunne takle det meste. Samtidig er det selvsagt både rett og riktig for et samfunn å gjøre oppvekstvilkår for barn best mulig. 

Barnas rettigheter

For meg har debatten kokt ned til å handle om disse barnas rettigheter som selvstendige individer. Det handler om deres egenverd og menneskeverd. 

De skal ikke bare være til for å oppfylle omsorgforeldres behov for barn som «livets mening». De har krav på sitt eget, selvstendige verd. For at dette rettskravet fra et donorbarn skal kunne innfris, kreves full åpenhet overfor barnet om alle involverte foreldre, ikke minst de biologiske. 

Jeg har vært prest i 47 år og stått nær mange barn i nær sagt alle slags situasjoner et barn kan befinne seg i. Min entydige erfaring i donor/ adopsjonlandskapet er at barn på sin naturlige og direkte måte er begavede jurister. De skjønner forskjell på biologi og omsorg om det eksisterer en slik forskjell i deres hverdag. Det er utviklet finstemte måter for hvordan slike innsikter kan gis til barn på forskjellige utviklingsstadier fram til ungdomsalder. 

Løgn og fortielse

Det barn ikke tåler og ikke takler, er løgn og alvorlige fortielser fra omsorgspersonene sine. Har man i prinsippet løyet for et barn om dets biologiske opphav til barnet er blitt voksent, blir denne fortielsen til et tillitsbrudd som oppleves så grovt at det preger resten av barnets liv, tildels i alvorlig grad. Og tilliten til de juridiske foreldrene blir skadet. Slike tillitsbrudd bryter radikalt med barnets eget verd. 

Når det gjelder grense ved 18-år for full viten om eget biologisk opphav, mener jeg at en slik aldersgrense bare kan forsvares om det har vært en god åpenhet om barnets røtter fra begynnelsen av. Et barn må også ha juridisk rett til å ta kontakt med donor-mor og eller donor-far og knytte en saklig forbindelse. Det vil gjøre at flere mulige donorer tenker seg om flere ganger. Men slik må det være for barnets skyld.

Trykket i Vårt land 16. mai 2018

Gå til innlegget

Med skylapper mot Jesu forkynnelse

Publisert nesten 2 år siden - 337 visninger

Stålsett kjører Guds kjærlighet til de utstøtte og fortapte på et spor der farta blir for stor til å håndtere de skarpe svingene like før endestasjonene for menneskelig tanke.

Jeg har trang til å bidra med sterkere vind mot Sturla Stålsett enn det hans kolleger Jan-Olav Henriksen og Harald Hegstad bidrar med i Vårt Land (Vårt Land 29. oktober). Å avlyse fortapelse som mulighet fordi Guds kjærlighet uansett vil gjennomtrenge alt og alle til slutt, slik Stålsett synes å hevde, har større konsekvenser for kristen tro og teologi enn de Stålsetts kolleger peker på.

• Les Sturla Stålsett: Den kristne læren om håpet

Jeg synes Stålsett leverer slett teologisk arbeid. Forestillingene om et helvete som et sted der Gud piner de ulydiges sjeler i all evighet, ble parkert for godt, i seriøs bibelforskning, for bort imot et par generasjoner siden. En helt annen ting er muligheten for fortapelse som utgang på menneskelig eksistens.

Kirkefader Origenes var den første som systematisk og i fullt alvor var inne på Guds kjærlighets fullstendige seier til slutt, og alles frelse som resultat. Men både i samtiden og i ettertiden ble disse tankene avvist som umulige i et autentisk kristent tankeunivers. ­Hovedanklagen mot Origenes, og nå mot Stålsett og biskop Jørgensen, er at om det ikke er mulig å forspille sitt liv og holde på opposisjon mot Gud, vil det gjøre det umulig å fastholde menneskets ansvarlighet og selvstendighet. For å bruke et enkelt bilde, ville det ­redusere Gud til å bli en guddommelig utgave av Birgit Strøm og oss mennesker til forskjellige utgaver av «Titten Tei».

For stor fart. Stålsett kjører Guds kjærlighet til de fattige, utstøtte og fortapte på et spor der farta blir for stor til å håndtere de skarpe svingene like før endestasjonene for menneskelig tanke og teologi. Det bærer utfor. Problemet er at det er ikke bunn i det fallet, slik at man ikke merker svevet.

Det er ikke mulig å følge Stålsetts tanker uten å ta på seg skylapper mot sider ved Jesu egen forkynnelse. Når man forsøker å trenge gjennom den voldsomme bildebruken i hans domsliknelser og andre domsord og inn til en kjerne som kan være meningsbærende også i dagens globale tankeunivers, kommer vi ikke utenom et «innenfor» og et «utenfor», frelse og fortapelse.

I Lukasevangeliet, der Jesus saligkårer jordens fattige, undertrykte og utstøtte betingelsesløst, fordi de klynger seg til Gud, så roper han i neste åndedrag ut et «Ve» over de rike og mektige og hensynsløse som hoper seg opp, vrede på dommens dag. Som Stålsetts kolleger rettelig peker på, vil det være umulig å opprettholde Guds krav i verden om rett og rettferdighet, om de som øver urett med viten og vilje, med overlegg og uten anger, ikke skal stilles til ansvar av Gud selv. Det har store konsekvenser om vi tiltar oss myndighet til å avskrive muligheten for at livet kan trekkes tilbake for godt. Det vil egentlig bety at vi mener å ha myndighet til å avskrive ubestridelig autentiske Jesus-ord som irrelevante for kristen tro i dag.

Fariseisk. Den fariseiske teologien og trosverdenen som Jesus syntes å støtte seg til i sin forkynnelse og sin bildebruk, hadde livlige bilder om det som i kristen tradisjon ble hetende «Skjærsilden». Den var en heftig renselseprosess som nesten alle måtte igjennom for å kunne bli frelst til slutt. Det var her den rike mannen våknet opp, han som hadde Lazarus liggende ved porten sin. Det er lite som tyder på at Jesus ikke lente seg mot denne tanken i sin forkynnelse om å havne et sted der det er «gråt og tenners gnissel». Hva kan dette bety i dag, i en bildemessig renset form, der helbredelse og gjenopprettelse foran Guds ansikt står i fokus, og der Guds nåde og barmhjertighet er den mektigste kraften?

I Jesu samtid var det fariseiske teologer som mente at de aller fleste ville bli frelst gjennom denne prosessen foran Guds ansikt. Og om det ble noen igjen som ikke lot seg frelse, ville sjelene ­deres forstøves. Da ville Guds Ånd blåse støvet av deres sjeler opp så det la seg under Guds trone. De ville også til slutt vende tilbake til Gud, men som støv. Dette er det bildet i bibelsk tankeverden som jeg kan forbinde noe ­meningsfylt med, og som jeg kan opprettholde en rettmessig ærefrykt for Gud med, overfor den store gåten som skal greies ut foran Guds ansikt.

Her vet verken Stålsett eller vi andre en tøddel mer enn det Gud selv har latt oss vite. Og det Gud har latt oss vite gjennom vår kristne tro, er mangetydig og sammensatt. Gud forby oss å forsøke å gjøre dette så enkelt og strømlinjeformet som Stålsett synes å ønske. Gud forby oss å gjøre som Markion: Å ta ut av Kanon det vi ikke liker og det vi ikke får til å gå opp. Frelsesvisshet er godt og byggende, men uten at vi vet at vi også skal dømmes etter våre gjerninger, faller spennvidden og den hellige uro i troens verden.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 2.11.2016

Gå til innlegget

Prest og politiker

Publisert over 6 år siden - 951 visninger

Det er viktig for oss prester at vi ikke inviterer til å bli satt i bås og parkert holdningsmessig. Samtidig må ikke dette oppleves som om det er ”yrkesforbud”.

Borgs påtroppende biskop Atle Sommerfelt tviler på om det er godt for kirken at menighetsprester engasjerer seg partipolitisk i lokalpolitikken. Presten skal være samlende i en menighet, og partipolitikk kan virke splittende.

LES OGSÅ SOMMERFELDT I VÅRT LAND: Vil ikke ha prester som politikere

I utgangspunktet holder jeg med min nye biskop i det at menighetsprester bør være forsiktige med å la seg identifisere med et bestemt politisk parti. Det er viktig for oss prester at vi ikke inviterer til å bli satt i bås og parkert holdningsmessig. Vi bør profilere oss slik at det vi ønsker å stå for kan bli respektert og lyttet til, også av de som ikke deler våre synspunkter.

Samtidig må ikke dette oppleves som om det er ”yrkesforbud” for prester å delta i lokalpolitikken der de gjør tjeneste. Lokalpolitikken i samfunnet vårt er i underskudd når det gjelder bredde og dybde i kompetanse og erfaring hos de som orker å låne lokaldemokratiet ansiktet sitt for en stund. Altfor få bidrar med dugnad for å få hjulene i kommune-Norge til å gå best mulig. Her står vi overfor et samfunnsansvar som er i ferd med å smuldre opp. Det bør kirken være med å bøte på. En lokal prest kan være med på å peke på et felles samfunnsmoralsk ansvar gjennom selv å stille seg til disposisjon for velgerne. Dette bør det kunne være mulig å få allmenn respekt for i et lokalsamfunn. Partipolitikk skal jo være et verksted for å smi tanker og holdninger som kan være best mulig for videre samfunnsbygging, noe som alle i et lokalsamfunn nyter godt av.

Selv har jeg hele mitt yrkesliv vært opptatt av å kunne være alles prest i menighetene jeg har tjent. Jeg ble nesten 60 år før jeg meldte meg inn i et politisk parti. Da hadde jeg vært prest og prost i Sarpsborg i 11 år, og var etablert som en som alle kunne ha et greit og åpent forhold til. Jeg deltok i en partipolitisk tenkesmie i de siste 9 årene i Sarpsborg, og var bystyremedlem og nestleder i Helse- og sosialkomiteen de siste 4 årene av tjenestetiden min. Begrunnelsen min for å bli med i den politiske dugnaden i byen jeg ble så glad i, ser du ovenfor.

Nå er jeg seniorprest i Indre Østfold og bor i barndomshjemmet mitt på Mysen, der jeg har røttene mine. Jeg har ikke meldt meg inn i lokalpolitikken hjemme. Jeg vil etablere meg på nytt, uten å ha merkelapper på meg som gjør at jeg blir plassert i båser som ikke sier nok om hvem jeg er.

I ettertid ser jeg at jeg hadde rett i begrunnelsene mine for å engasjere meg i lokalpolitikken i Sarpsborg. Det har stort sett virket på den måten jeg forutså. Jeg har vært med å prege det politiske klima i byen jeg er glad i, og jeg tror at det har vært et positivt fortegn på det jeg har stått for. Jeg har ikke merket noe til at min posisjon som prest og prost ble svekket av at jeg stilte meg til disposisjon for en politisk dugnad. Samtidig er jeg overbevist om at det ikke ville vært bra om jeg hadde engasjert meg før jeg hadde en trygg posisjon som prest i byen.

Som konklusjon på min egen erfaring, er jeg takknemlig for at jeg har vært tilbakeholden med partipolitisk arbeid i de periodene da tjenestetiden min lokalt ikke var modnet nok til å romme slik tydelighet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Vårt Lands agenda
av
Egil Olaussen
rundt 6 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
Vårt Land og politikken
av
Alf Gjøsund
rundt 7 timer siden / 1300 visninger
3 kommentarer
Skudd for baugen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 123 visninger
1 kommentarer
Bollestad blander kortene
av
Berit Austveg
rundt 11 timer siden / 311 visninger
1 kommentarer
Gud, - "den vannmektige"?
av
Oddvar Haugland
rundt 14 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
Den store glemselen
av
Lars Gilberg
rundt 16 timer siden / 458 visninger
2 kommentarer
Ulikhetens pris
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 84 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Bernt Torvild Oftestad kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
2 minutter siden / 786 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
8 minutter siden / 1935 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
14 minutter siden / 1935 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
16 minutter siden / 1935 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
27 minutter siden / 1935 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
32 minutter siden / 1935 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Personlig åpenbaring
35 minutter siden / 1935 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
37 minutter siden / 387 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
KFUK-KFUM Global og den israelske okkupasjonen
38 minutter siden / 387 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Personlig åpenbaring
38 minutter siden / 1935 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Kristen politikk i et sekularisert demokrati
39 minutter siden / 786 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
42 minutter siden / 1669 visninger
Les flere