Lars Martin Dahl

Alder: 0
  RSS

Om Lars Martin

Følgere

Om å la presten forbli prest

Publisert 8 måneder siden - 2131 visninger

Den norske kirke (Dnk) har for få prester. Derfor arbeides det samtidig med rekrutteringen til presteyrket og det å beholde prester i presteyrket. Kanskje kan man også få noen av de som har sluttet tilbake

Av de jeg hang mest med i studietida, seks flinke teologer og deretter prester, er det ingen som nå jobber som menighetsprest i Dnk. De har i dag jobber innen akademia, er spesialprester i andre organisasjoner, eller jobber i det alminnelige arbeidslivet. For å sette det på spissen: Dnk har mistet seks gode menighetsprester kirken forholdsvis enkelt kunne ha beholdt.

Flere av disse vennene forteller at de savnet kollegafelleskap da de jobbet i menighet. De forteller at de i dag jobber sammen med kolleger, i ulike konstellasjoner, hvor akkurat deres ekspertise etterspørres og hvor det finnes en slags kreativ samtale om det de jobber mot. Da de var i kirken hadde de kolleger, men de jobbet mer parallelt enn sammen. Etter ti år som prest, med en økende frustrasjon over at arbeidet ikke utviklet seg og utfordringene forble de samme, ble fortellinger fra andres arbeidshverdag, om prosjektarbeid og om hvordan man jobbet sammen, forlokkende. I Dnk brant de inne med uforløst kompetanse og engasjement, men de ble aldri utfordret eller bistått til å realisere det.

Karrieremulighetene for en prest er omtrent som følger: (ungdomsprest,) kapellan, sogneprest, og så er det egentlig slutt for de fleste. Skal man endre arbeidsoppgaver og -situasjon må man i dag endre stilling eller flytte. Men hva om karrieremulighetene kunne gå sidelengs og handle om motivasjon og kompetanse, og ikke om titler og stillingstrinn?

Arbeidsgiverne må på banen, lære prestene å kjenne og anvende det de lærer. Samtidig må vi prester gå i oss selv og be bønnen som forsvarer oss mot prestesjalusi: Vi må innrømme at noen prester har sjeldne kvaliteter som for eksempel liturg, og bør dyrkes eller brukes i større omfang. Enkelte prester må i enkelte sammenhenger anvendes mer enn andre. At slike prester ikke i større grad brukes utover sine menighetsgrenser er et forferdelig ressurssløseri og tungt for presten det gjelder, som ofte må ta initiativ og drive sitt engasjement selv – helt til tanken går tom. Så mye bedre det hadde vært om de jobbet sammen med flere opp mot et prosjekt. En slik liturg kunne reist rundt i bispedømmet og hatt gudstjenester som fordret bedre liturgisk sang enn det jeg f.eks. kan tilby. Vi har flere prester blant oss som har tidligere livnært seg som musikere, men deres erfaring, kompetanse og kvaliteter anvendes for lite utover hva de kan sette i gang selv og lokalt. Prester har doktorgrader, jobbet som skribenter og journalister, vært lærere, er forfattere, har jobbet i barnevernet og så veldig mye mer. Kompetanse som bør benyttes.

Tenk om seks prester i bispedømmet hadde blitt spurt om å danne tre prosjektgrupper, med folk fra ulike kirkelige stillinger, som skulle jobbe med hver sin kor-i-gudstjenesten-satsning på tvers av menigheter og prostier. Disse gudstjenestene kunne bli holdt tre ganger i året som fellesgudstjenester for flere menigheter slik at fellesgudstjenester ikke primært handler om besparelser, men om satsninger. I Oslo Domkirke er andre pinsedag en prostigudstjeneste for alle menighetene i Domprostiet. Tenk om et par av bispedømmets prester hadde fått ansvaret for den gudstjenesten, samlet flere av bispedømmets kantorer og kor til et stort felleskor og anvendt noe av den liturgiske musikken vi ellers ikke får høre. Det kunne  vært inspirerende for prestene, korene, kantorene involvert og menighetene. Eller hva om man under Oslo Afro Arts Festival på Grønland hadde klart å samle byens gospelkrefter til en festivalgudstjeneste i Grønland kirke? Slike gudstjenester kunne lett gått på turné i Oslo bispedømme og holdes to – tre ganger uten at prestene som jobbet med det måtte ha fått spesialpreststillinger av den grunn. Altså: lær presten å kjenne, finn ut av hva hun kan, sett henne sammen med andre og bruk henne.  

På vegne av min fagforening, TeoLOgene, deltok jeg i en gruppe som så på yngre presters arbeidssituasjon. Vi sendte våre medlemmer en spørreundersøkelse og fikk overraskende mange svar. Svarene fikk fram at kirkelige ledere anvender alder som kriterium for hva en prest skal jobbe med,  framfor faglige og personlige kvalifikasjoner og talenter. Yngre og dyktige prester med ledererfaring ble automatisk satt til å jobbe med konfirmanter og barn og ikke med oppgaver som ble ansett som «tyngre». Eldre prester som gjerne ville jobbe med barn og unge, rapporterte at de ble ansett som for gamle til det, og ble sogneprester. Det er et paradoks at kirken lenge har ansett arbeid med barn og unge som arbeidsoppgaver man ikke behøver særlig erfaring for å utføre, når det motsatte er tilfelle.

Slike selvfølgeligheter knyttet til alder, og ikke kompetanse, handler om å overse medarbeidere i konkret forstand. Det virker enormt demotiverende. Det hadde vært forholdsvis enkelt å se medarbeiderne, høre dem, inkludere dem og anvende dem – slik vi forsøker å gjøre med mennesker vi treffer ellers som kirke. 

Trykket i Vårt land 31. mai 2018

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 82074 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44581 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35512 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28839 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
11 måneder siden / 22850 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22480 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21879 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20383 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19434 visninger

Lesetips

En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 331 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2796 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 333 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
3 dager siden / 151 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
3 dager siden / 393 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
3 dager siden / 48 visninger
Naive Oslo
av
Erling Rimehaug
4 dager siden / 667 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
4 dager siden / 140 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
4 dager siden / 200 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tilliten er tynnslitt
av
Katarina Grønmyr
rundt 17 timer siden / 539 visninger
«Å ta en Ropstad»
av
Nils-Petter Enstad
rundt 17 timer siden / 488 visninger
Vil KrF overleve?
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2811 visninger
Seier uten verdi
av
Vårt Land
1 dag siden / 3904 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
1 dag siden / 331 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
2 dager siden / 181 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
2 dager siden / 305 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
2 dager siden / 156 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
2 dager siden / 2796 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
2 dager siden / 333 visninger
Les flere