Dag Skottene

Alder:
  RSS

Om Dag

Sosionom, studert sosiologi og pedagogikk. Har jobbet som lektor i videregående skole og som kursholder. Skrevet lærebok i "Sosialkunnskap" for vgs. og boka: "Livsmot til hverdagsbruk".

Følgere

Prosaisk og profetisk virksomhet i kirken

Publisert 28 dager siden - 192 visninger

Det er ingen liten oppgave å ha ansvaret for en stjerne. Sofie Brauts skille mellom «prosaisk» og «profetisk» tilslører mer enn det avdekker.

Sofie Braut skriver om skillet mellom prosaisk og profetisk virksomhet i kirken i Vårt Land (13. november). Jeg opplever skillet som problematisk. Hvorfor er det om å gjøre å sette disse opp mot hverandre?

Vigør alle skal elske. 

Braut skriver riktignok at «samfunnsengasjement har ein eigenverdi, og er uttrykk for ein vigør som alle demokratar skal elska». Samtidig uttrykkes det at når kirken formidler et slikt engasjement, eller uttrykker for mye av slikt engasjement, så er det bare av «prosaisk» karakter.

Eksempler som gis er kampen for miljø- og flykningepolitikk og spørsmålet om likestilling. For meg er det vanskelig å lese denne kommentaren uten å høre følgende budskap: Kirken må legge mer vekt på det profetiske budskap, gjerne definert som åndelighet, «sjelens frelse» og så videre. Alt det andre, uansett hvor positivt det er, må komme i annen rekke. Denne dualismen opplever jeg trist og destruktiv. Hva om alt dette som defineres som prosaisk heller er en konsekvens av vår tro. At for eksempel kampen for miljøet og likestilling er et uttrykk for tanken og ønsket om å leve som en Jesu etterfølger i verden. Altså en teologisk tenkning som søker å integrere det åndelige med det levende livet.

Håpets katedral. 

Det siste året har jeg blitt engasjert av et prosjekt som i disse dager bygges i Fredrikstad: «Håpets katedral». Det er et symbolbygg som har til hensikt å rette oppmerksomheten mot plastforurensningen i havet. Det skal bygges oppe på en stor pram på cirka 120 kvadratmeter.

Hele taket i katedralen skal dekkes av plast fra strender og fjæresteiner. Jeg er stolt og glad over at det er kirken (Borg bispedømme) som er initiativtaker og pådriver i dette prosjektet. Jeg opplever at dette engasjementet er en naturlig følge av min kristne tro. Det er en profetisk virksomhet i en tid da Guds skaperverk er alvorlig truet.

En viktig del av min inspirasjon kommer fra biskop Martin Lönnebo. Han er som kjent skaperen av «Kristuskransen». Men han er også en sentral profetisk røst bak miljøengasjementet i den svenske kyrkan. Jeg anbefaler en halv time (på nettet) sammen med ham på kirkemøtet i 2007 i foredraget: «Det er ingen liten uppgift at ha ansvar för en stjärna». Det gir et større perspektiv på denne debatten.

Gå til innlegget

Med ein kjerne som skin

Publisert 3 måneder siden - 278 visninger

En artikkel i Vårt Land for en tid siden (7. september) slipper ikke taket i meg. Sofie­ Braut skriver om det som etter hennes synspunkt blir forkastet som sentralt i kristen tro. Hun konkluderer slik: «Om ein heile tida reduserer kva tema som er sentrale innan kristen tru og liv, er det ikkje sikkert ein til slutt står att med ein kjerne som skin. Det kan like godt vera at heile trua vert meir perifer. Trua vert meir teoretisk og angår nesten ikkje livet i det heile. Attende står lausrivne flosklar som «kjærleik» og «nåde» – utan at vi heilt veit kva som ligg i dei».

Bedrøvelig.­ 

Er det da slik å forstå at hvis man for eksempel ikke lenger greier å leve med det kvinne­synet som beskrives i Bibelen eller synet på homofil kjærlighet; eller er usikker på hvordan jomfrufødsel er å forstå; eller mener at syndsforkynnelsen i kirken har vært så ensidig at ­mennesket som Guds fantastiske skaperverk har blitt helt borte; eller ikke lenger greier å forene tanken om helvete med bildet av en kjærlig Gud? Er det da slik å forstå at dette med nødvendighet må lede inn i en så bedrøvelig tilstand som Sofie Braut beskriver ovenfor? Da er vi nok mange i kirken som har det slik.

Men jeg opplever det helt annerledes. Det handler ikke om en «forkasting og reduksjon» av troen, men om en endring av perspektiv. Det handler om en åndelig utvikling og modning. For meg er det snakk om en kamp for å bevare en kristen tro som er troverdig. I motsetning til Sofie Brauts beskrivelse opplever jeg at troen er mer sentral i mitt liv enn noen gang. Og at den i sterk grad er praktisk og angår hele livet hele tiden.

En absurd tanke. 

Og at jeg skulle stå igjen med «lausrivne flosklar som kjærleik og nåde» kjenner jeg som en absurd tanke. Tvert imot: Kjærligheten og nåden er mer enn noen gang selve kjernen i min tro. Både opplevelsen av å få hvile i Guds kjærlighet og utfordringen om å la kjærligheten få større plass i livet sammen med andre og i møte med Guds skaperverk i videste forstand. Med andre ord: jeg står igjen «med ein kjerne som skin». Det er vakkert, tøft og utfordrende.

La oss være varsomme når vi beskriver det som etter vår egen mening må være idealet for tro. Da vil vi lett komme til å omtale andres tro som mindreverdig eller mangelfull selv om det i utgangspunktet ikke er vår intensjon. Jeg følger Sofie Brauts artikler i Vårt Land med stor interesse, hun skriver levende og med mange spennende innfallsvinkler. Men det burde være unødvendig å gradere andres troskvalitet, enten den beskrives som makelig barnetro og åndelig latskap (jamfør tidligere debatt i Vårt Land) eller at noen skulle stå igjen med «lausrivne flosklar som kjærleik og nåde».

Trykket i Vårt Land 25. september 2018.

Gå til innlegget

Konservativt hinder i kampen for likeverd

Publisert over 2 år siden - 826 visninger

Takk til Alf Gjøsund for avklarende og viktig artikkel («Retten til umoral», Vårt Land 15. juni). Den avsluttes med følgende konklusjon:

«Stigmatisering av religiøse menneskers seksualetikk er ikke veien å gå for å bekjempe hatvold. Trusselen er ikke ­uenighet, men viljen til å skade mennesker som har et annet syn.»

Etter mitt syn er det vesentlig å utdype denne etiske debatten. Hvilke konsekvenser trekker vi som kristne av den grusomme massakren i Orlando, og av den massive undertrykkelsen og diskrimineringen som homofile, lesbiske og transpersoner opplever i verden i dag?

Et konservativt ståsted – der homofil legning og/eller praksis fordømmes som synd – vil lett hindre kristne mennesker i å støtte homofiles kamp for trygghet og likeverd. Selv om man på ingen måte oppfordrer til vold, så kan det i praksis være vanskelig å vise solidaritet og kjærlighet.

Hjerterå. En lignende etisk debatt for noen år siden åpnet virkelig mine øyne: Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte.

I debatten ble det hevdet at selv om motstanden mot gjengifte kunne virke «kjærlighetsløs og hjerterå», så er det nødvendig å være bestemt og prinsippfast i denne saken, fordi Bibelen taler så klart.

Her er jeg ved mitt hovedpoeng: Når prinsippene vinner over kjærligheten, da har vi tapt. Hvis vi tolker Bibelen slik at det medfører kjærlighetsløshet og en hjerterå praksis overfor medmennesker, da har vi misforstått Jesu budskap.

En sammenligning med kristnes holdninger overfor homofile har vel en viss relevans? I beste fall vil lett en plassering av homofile som syndige, føre til passivitet og manglende forståelse for homofile medmennesker.

I et globalt perspektiv møter homofile langt tøffere holdninger i retning av diskriminering, utfrysning og forfølgelse. For eksempel i USA der store grupper av konservative kristne står på barrikadene i kampen mot homofile.

Naivt. I Norge synes respekten for­ ­homofile å være større. Men det vil være naivt å tro at slike negative holdninger ikke bidrar til å undertrykke homofile. Gjøsund understreker viktigheten av det som kjennetegner et liberalt samfunn: retten til å være uenige i etiske spørsmål. Det perspektivet er det vesentlig å holde fast ved.

Når det er sagt, er det samtidig avgjørende å minne om at kristen tro også utfordrer til høyere og mer omfattende idealer enn å la være «å skade mennesker som har et annet syn». Spesielt i møte med utsatte minoritetsgrupper.

Det handler om en aktiv inkludering, solidaritet og kjærlighet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 18. JUNI 2016

Gå til innlegget

En troverdig tro og teologi

Publisert over 3 år siden - 662 visninger

Teologiske debatter som ofte blir ført med det dypeste alvor, avslører i ettertid sviktende «holdbarhet».

Denne artikkelen er ment som et svar til alle de som har gitt respons på min kronikk: «Når tro blir nedbrytende» i Vårt Land 23. mars og på innlegget: «Homofili og nedbrytende tro» på verdidebatt. Forhåpentligvis kan denne artikkelen virke utdypende og oppklarende.

Mitt hovedanliggende er å vise hvordan teologiske debatter som ofte blir ført med det dypeste alvor, i ettertid avslører sviktende «holdbarhet». Bibeltroskapens fane heises gjerne høyt i slike debatter. «Guds klare ord» er tindrende klart. Kompromissløsheten er grenseløs. Den som står for uakseptable synspunkter, blir ofte fradømt teologisk troverdighet. Et godt eksempel er den bitre og uforsonlige kampen mot kvinnelige prester i 70-80 åra.

Ja, motstanden mot enhver likeverdig deltagelse for kvinner i kristen sammenheng. Noen få ti-år etterpå ble den teologiske «sannheten» snudd helt på hodet. Brått fikk Guds klare ord helt motsatt innhold sammenlignet med det som ble kjempet fram på de teologiske barrikadene tidligere. Etter mitt syn er hovedårsaken til slike snuoperasjoner måten vi leser Bibelen på. En bokstavelig tolkning som hevder at ordninger mellom mann og kvinne som gjaldt for 2000 år siden også gjelder i dag, må nødvendigvis havarere i møte med en ny tid.

Pastoren i Filadelfia i Tromsø, uttrykker dette på en slående måte i V.L. for noen dager siden da tema om kvinners likestilling var oppe til diskusjon: «Jeg tror at Pinsebevegelsen ligger så langt bak samfunnet for øvrig i disse sakene, at vi ikke skjønner hvor i utakt vi er». En kvinnelig pastor i Frikirken, som opplevde ikke å bli tatt på alvor, uttrykte at det «handler om en saus av holdninger, tradisjoner og teologi».

Uten å overdrive må vi kunne si at kirken i sin kamp mot kvinner tok forferdelig feil. Det man hevdet var et forsvar for Bibelen og den rette lære, var egentlig en kamp som baserte seg på fordommer og reaksjonær intoleranse mot medmennesker, mot kvinners rett og muligheter til å få ta sine gudgitte egenskaper og muligheter i bruk. Det er en av de mest ødeleggende kamper kirkens menn har vært involvert i.

I lys av motstanden mot kvinners likestilling i kirken, mener jeg å se svært like og destruktive prosesser i kampen mot homofiles kjærlighet i dag. Mange konservative krefter i store deler av det kirkelige landskap kjemper for å holde kirken ren og ubesmittet fra «syndens fordervelse». Alvoret i den teologiske debatten er minst like sterk. Kampen for Bibelen og den rette lære, står ikke noe tilbake i forhold til motstanden mot kvinner tidligere. Og ikke minst ser vi den samme drivkraften bakom, nemlig en fundamentalistisk bokstavfortolkning av Bibelen, der tidligere tiders normer og begrensede innsikt blir styrende for vår tid. Jeg får en ubehagelig mistanke om at også i denne kampen handler det minst like mye om «en saus av holdninger, tradisjoner og teologi»… en kamp som baserer seg like mye på fordommer og reaksjonær intoleranse mot medmennesker som i kvinnekampen.

Min skepsis blir ikke mindre når jeg tenker på Jesu omfavnende kjærlighet til utstøtte mennesker av alle slag i sin samtid. Jeg ser en stor fare for at kirken igjen kan ta forferdelig feil… at kirken stiller seg på motsatt side av der den burde befinne seg i striden for kjærlighet, menneskeverd og respekt for medmennesker.

 

Professor Jan-Olav Henriksen på Menighetsfakultetet bruker et interessant begrep i en av sine bøker: «Erfaringsresistent teologi». Uttrykket er riktignok formulert med tanke på en litt annen sammenheng, men jeg tenker at det har stor relevans her.

Jeg oppfatter det slik at en slik teologi er «resistent» - har motstand i seg - mot å ta innover seg ny erfaring. Man lukker igjen for virkeligheten og lar dermed sin bibelforståelse, sitt gudsbilde og menneskesyn bli upåvirket av de erfaringene livet gir oss. Slik tror jeg mange kristne forholdt seg til kvinners deltagelse i kirken før. Og slik tror jeg mange lukker øynene igjen for innsikt i møte med homofile i dag. Eller man lar være å møte homofile i det hele tatt. Det skapes en tro som ikke tåler møtet med livet slik det er. For meg er det ikke en troverdig tro.  

Gå til innlegget

Homofili og nedbrytende tro

Publisert over 3 år siden - 2836 visninger

Det konservative tankegodset som mange kristne står for – særlig med utgangspunkt i konservativ teologi fra USA - blir ofte brukt som «brensel» for å fyre opp under undertrykkende ideer og forfølgelse av homofile.

«Korsveien» - filmen som går på kino denne påsken, gjør et dypt inntrykk. Anbefales!

Den viser med all tydelighet hva som kan skje når fanatisme og bokstavtro får makt i et kristent miljø: Medmenneskeligheten og kjærligheten blir borte. Tilbake står bare iskald tro.

Filmen går rett inn i tematikken som har blitt tatt opp i Vårt Land de siste dagene: Hovedsaken «Brent av tro», 21. mars og «Når tro blir nedbrytende», min kronikk 23. mars. For meg gir filmen sterke assosiasjoner bakover i tid. Blant annet til helvetes-debatten i 50-åra, trekk ved pietismen i 50-60 åra, den bitre og uforsonlige kampen mot kvinnelige prester i 70-80 åra, diskusjonen om gjengifte opp mot vår egen tid. Og det er vanskelig ikke å se gjentagende mønstre fra historien i homofili-debatten i dag. Det siste vil jeg utdype:

 LES HÅKON DAHLS TEKST VÅRT LANDS NETTUTGAVE: HERREN ER MIN BYRDE

Mens et økende flertall i samfunnet i dag innser at motstand mot homofili vesentlig bygger på fordommer og forstokket intoleranse, så holder mange kristne fast ved at homofili er sykt, unaturlig og tegn på moralsk forfall. Mens folk flest forstår at homofili er – og til alle tider har vært – et normalt avvik fra flertallets seksuelle legning, så tviholder mange kristne på at homofili er samfunnsnedbrytende.

De mest ytterliggående (se blant annet Google: «Helhet gjennom Kristus» og «The way out – gaining freedom from homosexuality»), hevder at homofili er uttrykk for en kjønnsforvirring og at man kan «settes fri» - les: bli heteroseksuell - gjennom forbønn og terapi. Det er som om vi som er heterofile skulle få tilbud om forbønn eller terapi for å bli homofile. Det oppleves antagelig like sprøtt for en homofil. Historien gjentar seg: noen kristne miljøer bidrar til at kristne mennesker «kjører seg fast» i destruktiv ensidighet og bokstavtro. Følgene er at tro og fornuft ikke blir integrert. Det skapes en tro som ikke tåler møtet med livet slik det er.

Jeg mener ikke å si at de fleste kristne mennesker med en kritisk holdning til homofili bevisst ønsker å tråkke på sine homofile medmennesker. Men jeg utfordrer medkristne med slike holdninger til å ta inn over seg muligheten for at det kan være det som faktisk skjer: at homofile blir undertrykt. Les gjerne siste nr. av «A-magasinet», 27.mars med tema: «Homo senior». Om eldre homofiles opplevelse av å leve med sin legning i Norge de siste ti-åra. Det er smertelig og provoserende lesning. Jeg blir skamfull over den kirken jeg er medlem av.

Livets omstendigheter har bragt meg i kontakt med relativt mange homofile. Noe av det vondeste skjer når unge homofile etter mye kamp og tvil våger «å komme ut av skapet» og så opplever at foreldre og andre i familien ikke respekterer deres legning. Eller det kan være foreldre som opplever å bli skviset av menigheten og nærmest tvinges til «å ta avstand fra» egne barn. Visse former for «bibeltroskap» kan ha etisk svært problematiske utslag.

I et internasjonalt perspektiv er det vel kjent at fordommer og homo-kritiske holdninger medfører alvorlige brudd på homofiles menneskerettigheter gjennom forfølgelse, avvisning, trakassering og drap. Ikke minst i mange land i Afrika, Asia og i Russland. Den russisk ortodokse kirke bidrar i stor grad til alvorlig undertrykkelse og forfølgelse av homofile. Igjen mener jeg ikke å si at for eksempel kristne som bevisst arbeider mot kirkelig vigsel av homofile kan være ansvarlig for all den djevelskapen homofile utsettes for verden over. Men jeg mener at det konservative tankegodset som mange kristne står for – særlig med utgangspunkt i konservativ teologi fra USA - ofte blir brukt som «brensel» for å fyre opp under undertrykkende ideer og forfølgelse av homofile. Hvis dette medfører riktighet, bør det mane til ettertanke.

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77451 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43480 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34855 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27819 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22448 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20057 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 5 timer siden / 239 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 78 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 48 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 93 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 172 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 388 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 190 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 2 timer siden / 102 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 103 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 5 timer siden / 239 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 6 timer siden / 78 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 6 timer siden / 48 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 6 timer siden / 93 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 6 timer siden / 97 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 15 timer siden / 59 visninger
Les flere