Dagfinn Høybråten

Alder: 61
  RSS

Om Dagfinn

Følgere

Nå har du sjansen, Ola Elvestuen!

Publisert rundt 1 måned siden

Skal Norge ta vår rettferdige andel i klimadugnaden, må klimaministeren umiddelbart sette i gang konkrete tiltak.

Skrevet sammen med Embla Regine Mathisen, leder i Changemaker


Hva om syklonen Idai hadde herjet Norden i stedet for det sørlige Afrika? Hva om det var Oslo, Bergen eller Trondheim som ble nitti prosent ødelagt og ikke havnebyen Beira i Mosambik? Hva om det var vi som livredde hadde måttet klamre oss fast til hustak mens flomvannet buldret under oss, uten gode redningstjenester eller forsikringer?

Klimaendringene er riv ruskende urettferdige. Vi blir alle rammet, men det er de som har sluppet ut minst, som opplever de mest alvorlige konsekvensene. Til neste år skal alle land bestemme seg for nye klimamål som skal meldes til FN. Både klimaministeren og statsministeren har sagt at Norges klimamål skal økes. Det er lovende. Men verken Ola Elvestuen eller Erna Solberg har sagt hva regjeringen vil lande på. Vi har vår klare anbefaling.


Oppimot tre grader

I dag er Norges klimamål på 40 prosent kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Det kan høres høyt ut isolert sett, men i praksis vil dette målet være som å styre mot en global oppvarming på oppimot tre grader. Etter FNs nyeste rapport, er det åpenbart at vi må gjøre det vi kan for å holde oppvarmingen på under 1,5 grader, som også er det vi har forpliktet oss til i Paris-avtalen.

De fleste andre europeiske land har klart å kutte sine utslipp siden 1990, men Norges utslipp har faktisk økt. Det er kritikkverdig med tanke på utslippene vi tilfører atmosfæren, men også på grunn av signalene vi sender til andre land. Norge har hittil ikke fått til det de andre europeiske landene har gjort - å kutte utslipp. Klimakampen er en dugnad, og vi må alle vise at vi yter vår skjerv.


Klimadugnaden

I fjor publiserte Kirkens Nødhjelp og flere andre rapporten Norways Fair Share som svarte på spørsmålet: «Hva er Norges rettferdige ansvar i den store klimadugnaden?» Forskerne så på Norges historiske utslipp av klimagasser, og på vår økonomiske kapasitet, og kom fram til at Norge bør kutte hele 430 prosent!

Norge har et ansvar som det er umulig å gjøre opp for kun på hjemmebane. Forskerne bak rapporten har imidlertid kommet fram til en løsning som er mulig å gjennomføre. De sier at Norges nasjonale innsats må være å kutte minst 53 prosent av våre klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Resten av de 430 prosentene må kuttes internasjonalt ved å betale for utslippskutt i land som har mindre ansvar for klimaendringene enn oss. Vi må altså både betale og kutte utslipp, og kan ikke velge det ene eller andre.


Modige grep

Kirkens Nødhjelp og Changemaker engasjerer seg i klimakampen fordi den handler om solidaritet og utvikling. I dag strever innbyggerne i Mosambik, Zimbabwe og Malawi med ettervirkningene av flom, mens innbyggere i Somalia mangler drikkevann etter fire år uten regn. Mange mangler rent drikkevann, og vi og mange andre humanitære organisasjoner jobber iherdig for å hindre sult og kolerautbrudd. Samtidig må vi ikke glemme at klimaendringene kan stoppes hvis vi tar modige grep for å kutte utslipp. Andre europeiske land klarer det. Nå er det Norges tur.

Skal Norge ta vår rettferdige andel i klimadugnaden, må Elvestuen umiddelbart sette i gang konkrete tiltak for hvordan Norge skal kutte utslippene med 53 prosent innen 2030. Tiden går raskt og for hver uke som går, får vi dårligere tid til å rekke å innfri Parisavtalen. I disse dager deltar 40.000 konfirmanter i Norge på vår fasteaksjon og vår kampanje om 53 prosent kutt i klimautslipp. Engasjementet blant unge mennesker over hele landet er stort. Klimaministeren skal vite at vi er mange som heier på han.

Gå til innlegget

En positiv nedadgående trend

Publisert 2 måneder siden

Hvorfor drikker unge i Norden stadig mindre alkohol?

I alle de nordiske landene drikker mindreårige ­mindre enn før. Årsakene kan være at foreldre har tettere kontakt med sine ungdommer og en mer restriktiv holdning til både eget og ungdommenes ­alkoholforbruk. Problemer med å skaffe alkohol kan være en ­annen forklaring. Uansett ­årsak er redusert alkoholforbruk sterkt skadeforebyggende på mange områder.

Drikker sjeldnere

Alkoholforbruket blant unge i Norden har gått ned de siste 10–15 årene­. I motsetning til utviklingen på 70-, 80- og 90-tallet, da alkoholforbruket økte blant unge, ser vi nå en positiv nedadgående trend. Andelen 15-åringer som aldri har smakt alkohol har økt i alle de nordiske landene­. Blant mindreårige som drikker, er antall drikketilfeller færre enn før. Det vil si at ungdommene drikker sjeldnere, og at alkoholmengden er mindre sammenlignet med situasjonen for 10–15 år siden. Dagens unge er også eldre enn tidligere generasjoner når de smaker alkohol – og når de drikker seg beruset – for første gang.

Disse trendene og mulige forklaringer er tema i Nordens velferdssenters nye rapport What’s new about adolescent drinking in the Nordic countries?

Selv om alkoholforbruket blant unge har gått ned i alle de nordiske landene, er det også forskjeller. Unge på Island drikker minst, og unge i Danmark drikker mest. Nedgangen i drikking har vært mest markant på Island. Danmark er derimot det nordiske landet hvor alkoholforbruket blant unge fortsatt ligger over gjennomsnittet for Europa.

Ikke entydig svar

Ifølge ESPAD-studien (The European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs) fra 2015 er andelen unge på ­Island som har drukket alkohol i foregående måned, 9 prosent. I Danmark er det tilsvarende tallet cirka 70 prosent, og der er det fortsatt en ganske vanlig del av ungdomskulturen å drikke for å bli ­beruset.

Forskningen har ikke klart å finne et entydig svar på hvorfor unge drikker mindre enn før. Det har vært mange endringer i ­unges hverdag i den perioden ­alkoholforbruket har gått ned. Det er uklart hvilke av disse endringene som har vært mest avgjørende for at unge drikker mindre.

En mulig årsak som påpekes i rapporten, er at foreldre i større grad vet hvor barna tilbringer fritiden, og at de har bedre kontroll og tettere kontakt med dem via mobiltelefon. Foreldre i Norden ser ut til å ha en mer restriktiv holdning til unges alkoholforbruk enn tidligere foreldre­generasjoner. Forskning viser at kommunikasjonen mellom foreldre og barn er mye dypere i dag enn før. I forskningen kalles dette disappearing generation­ gap. Studier viser dessuten at mindreårige oftere enn før opplever at det er vanskelig å skaffe alkohol. Strengere alderskontroll i butikkene er en forklaring som påpekes.

Noen forskere hevder at ungdomskulturen rett og slett er mer negativ til alkohol enn før. Men også her er det tilsynelatende forskjeller. I Danmark oppfattes alkohol fortsatt som mer ­positivt og som en mer naturlig del av ungdomskulturen enn andre steder i Norden. Men også i Danmark er det holdnings­endringer på gang.

Ikke belegg

Ifølge nyere forsk­ning er det ikke belegg for å hevde at unge drikker mindre fordi de tilbringer mer tid foran­ PC-en eller på sosiale medier­. Teorien om at cannabis har ­erstattet alkohol som rusmiddel, ser heller ikke ut til å stemme. Cannabis er snarere et tillegg til alkohol: De fleste som bruker cannabis, bruker også alkohol.

Dagens unge er på mange ­måter pliktoppfyllende og fornuftige. De verdsetter for eksempel skolen og drikker og røyker mindre enn tidligere generasjoner. Samtidig opplever unge flere symptomer på blant annet stress, angst og søvnproblemer. I flere nordiske land ser det ut til å være en økning i psykiske ­lidelser blant unge. At dette skjer samtidig som alkoholforbruket i gruppen går ned, forbauser ­forskerne.

Ikke alle unge som drikker mye i ungdomsårene, fortsetter å gjøre det i voksen alder, og ikke alle voksne som drikker for mye, har gjort det i ungdommen. Forebyggende tiltak må derfor rettes mot hele populasjonen av unge, ikke bare mot dem som drikker mye.

Utsatte grupper

Det er også viktig å påpeke at noen grupper ikke har fulgt trenden: Alkoholforbruket har økt i visse sosio­økonomisk utsatte grupper. Det er nødvendig å forske mer på denne utviklingen og en potensiell polarisering av drikkingen. Et annet funn er at ungdommer med minoritetsbakgrunn i de nordiske landene drikker mindre enn ungdommer fra majoritetssamfunnet. Forskerne spekulerer i om det kan være slik at disse ungdommenes vaner påvirker de nordiske ungdommenes vaner.

Selv om den positive nedgangen i alkoholforbruk blant unge kan påvises i alle de nordiske landene, er det interessante forskjeller som bør undersøkes nærmere. Til tross for likheter i de nordiske landene er det både strukturelle og juridiske forskjeller, blant annet ulik alkoholpolitikk. Å sammenligne ulike resultater i de nordiske landene kan gi en rettesnor for endringer.

Dagfinn Høybråten

Generalsekretær i Nordisk ­ministerråd

Eva Franzén

Direktør ved Nordens velferdssenter

Gå til innlegget

Høyre må tåle verdikritikk

Publisert rundt 7 år siden

Høies understrekning av betydningen av verdifellesskapet med KrF er viktig. Men standpunktene i konkrete saker er tross alt viktigst. Høyre gjør klokt i å merke seg hvilken vekt vi i KrF legger på disse sakene.

Høyres Bent Høie går i rette med min kritikk av partiets holdning i verdisaker som er viktige for KrF. Han mener jeg har misforstått hans artikkel om religionspolitikk i Vårt Land 03.02.12 og at jeg har gitt en meget tendensiøs fremstilling av Høyres standpunkter i de verdisakene jeg har omtalt. Ja, han påstår sågar at dette er en del av en strategi for å så tvil om Høyres verdiståsted.

LES HØIES INNLEGG: Religionspolitikk mot år 2030

LES MITT INNLEGG: Sekularismen gir dårlig trosvern

LES HØIES SVAR: Høyre, KrF og verdispørsmål

Dette er drøy kost. Intet ville vært bedre enn at KrF var helt på linje i de sentrale verdispørsmål jeg har tatt opp. Jeg skal gjerne revidere min oppfatning i lys av avklaringer fra Høie. Men ingen er tjent med at viktige verdikonflikter tilsløres.

Overrasker. Når det gjelder religionspolitikken overrasket det meg at Høie i sin kronikk 3.2. ikke tok utgangspunkt i den tverrpolitiske enigheten i Stortinget om å gi grunnloven en klar verdiforankring knyttet til vår kristne og humanistiske arv, men stilte grunnleggende spørsmål ved religionens plass i samfunnet. Jeg synes videre det er oppsiktsvekkende at utspillet om å gjøre den rent Høyre-styrte Drammen til en religionsnøytral kommune ikke er tatt ned verken av kommunens politiske ledelse eller av partiet som sådan. Det er slike signaler som skaper tvil om Høyres verdikonservative ståsted. Jeg er glad at Høie vil klargjør at det ikke er grunnlag for en slik tvil.

Forskrekket. Fra KrFs side er vi forskrekket over Høyres støtte til Aps fremstøt for å fjerne den samvittighetsfrihet som har vært praktisert overfor fastleger når det gjelder henvisning til abort.

LES HØIES INNLEGG: Pasientens interesser først

Vi konstaterer med stor skuffelse at Høyre har fjernet seg fra KrF i bistandspolitikken etter regjeringsskiftet I 2005 og at partiet sikret flertall for den nye ekteskapsloven. Jeg har ikke underslått de saker der Høyre støtter KrF i viktige verdispørsmål som kontantstøtten og spørsmål om sorteringssamfunnet. Det er riktig at Høyre har vært en del av forlik som KrF har vært en pådriver for under det rødgrønne styret I forhold til klima, stat/kirke og formålsparagrafer. I min oversikt over verdisaker, er disse forlikene naturlig nok rubrisert som saker som er sikret gjennom avtaler både til høyre og til venstre for oss og ikke noe Høyre kan ta en spesiell kreditt for. Privatskoleforliket som sikret skolene en videreføring av sin tidligere rettsstilling, ville Høyre ikke være med på.

Alvorlig uro. Høies understrekning av betydningen av verdifellesskapet med KrF er viktig. Men standpunktene i konkrete saker er tross alt viktigst. Høyre gjør klokt i å merke seg hvilken vekt vi i KrF legger på disse sakene. Det er uttrykk for en alvorlig uro fra vår side, ikke et ønske om å svekke andre partiers troverdighet.

Gå til innlegget

Sekularismen gir dårlig vern om trosfriheten

Publisert rundt 7 år siden

Sekularismen – med den sekulære stat som sin høye beskytter – truer i praksis mer enn den verner trosfriheten.

Spørsmålet om tro og religiøs livstolkning rører for svært mange ved noe av det mest grunnleggende ved menneskelivet. Norge har i de siste årene beveget seg fra å være et relativt ensartet samfunn til å bli et langt mer mangfoldig fellesskap. Det religiøse livet i vårt eget samfunn preges i dag av de lange linjer fra en sterk, kristen kulturarv på den ene siden og et stadig større religiøst mangfold og sekularisering på den andre. 

Famler. På mange måter famler Norge i forsøk på å ta vare på vår lange kristne tradisjon – samtidig som vi skal legge rette for mangfold og trosfrihet for alle. Noen mener mangfoldet må føre til en privatisering av religiøs praksis og en rensking av det offentlige rom for religiøse uttrykk. Andre tar til orde for at trossamfunnene må tilpasse seg storsamfunnets verdimønstre – og vil i denne prosessen legge begrensninger på trosfriheten. Nå sist er det tidligere verdikonservative Høyre som tar til orde for en sekularisert stat, slik jeg leser Bent Høies innlegg (Vårt Land 03.02). Det skal angivelig verne trosfriheten.

LES OGSÅ BENT HØIE: Religionspolitikk i år 2030

Høyre-styrte Drammen har nå ambisjoner om å bli Norges første sekulariserte kommune. Er det en forsmak på hvordan sekularismen skal verne trosfriheten? I alle fall er det stikk imot det et samlet Storting akter å skrive inn i Grunnloven denne våren: «Verdigrunnlaget forbliver vor kristne og humanistiske arv.»

Mangler. Mangler vi kunnskap om hva troen betyr for menneskers livskvalitet, kan vi lett undervurdere betydningen av å legge til rette for trosbasert virksomhet i samfunnet. Uten en forståelse for troens betydning for enkeltmennesker og samfunn, svekkes vår evne til å takle sosiale utfordringer hvor nøkkelen nettopp ligger i en slik forståelse. 

Våre debatter om slike spørsmål ender ofte i lite gjennomtenkte krav om forbud og reguleringer som man i lengden ikke kan stå for. Forbud mot religiøse skoler, forbud om hijab og forbud mot prangende religiøse symboler er i uttrykk for en tenkning om at religion ikke hører hjemme i det offentlige rom. Denne linjen har vært prøvd gjennom historien, men har i lengden aldri lyktes. Mennesker er ikke bare materielle vesener, men er både kropp, sjel og ånd. De vil til alle tider søke åndelige svar på åndelige spørsmål. Uten religionskompetanse vil vårt fredsskapende arbeid mislykkes. Sekularismen - med den sekulære stat som sin høye beskytter – står i fare for å miste denne kompetansen. Det truer i praksis mer enn det verner trosfriheten.

Statsstøtte. I Norge har vi lang tradisjon for samarbeid mellom myndigheter og trossamfunn. Blant annet er vår ordning med statstøtte til alle tros- og livssynssamfunn ganske unik. På denne måten har myndighetene lagt til rette for et levende religiøst liv i Norge – til stor glede for både enkeltmennesker og samfunn. 

På samme tid har staten tidvis lagt en vel klam hånd over trossamfunnenes mulighet til å bevare sin egenart. Fra politisk hold har en fra tid til annen falt for fristelsen til å forsøke å endre trossamfunnenes lære og teologi – slik at den blir mer tilpasset de rådende oppfatninger i samfunnet. Dette er ikke politikernes oppgave, og i ytterste konsekvens er det en trussel mot trosfriheten. 

Overstyre. Det også bekymringsfullt at politikerne har hatt en tendens til å ville overstyre vårt største trossamfunn, Den norske kirke, ved å sette kirkens eget ønske til side i lære-, ordnings- og ansettelsesspørsmål.

Det kan virke som om mange har sett og ser på Den norske kirke som en filial av velferdsstaten – og ikke som et levende trossamfunn. Derfor er det historisk viktig for vår framtidige religionspolitikk at et enstemmig Storting har samlet seg om å endre grunnloven slik at den politiske overstyring over Den norske kirke fjernes, at støtten til folkekirken og andre tros- og livssynssamfunn grunnlovsfestes og at det fastslås at verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Samtidig fastslås religionsfriheten og respekten for menneskerettighetene for øvrig. Dette politiske forliket utgjør slik jeg ser det, bunnstokken i en fremtidens religionspolitikk. Med dette får staten et modernisert verdigrunnlag forankret i vår kristne verdiarv. Det er noe helt annet enn en sekulær stat.

Rett til å tro. Retten til å tro er en av våre mest fundamentale menneskerettigheter. Respekt for trosfriheten innebærer at vi må tåle at tros- og livssynssamfunn har et verdisett og en lære som går mot strømmen. Dette er, slik jeg ser det, en lakmustest på det tolerante samfunnet. 

LES BENT HØIES SVAR: Høyre, KrF og verdispørsmål

Gå til innlegget

Egypts lidende kirke

Publisert rundt 8 år siden

Samme uke som ytterliggående muslimer gikk til angrep på koptiske kristne i Kairo, møtte en delegasjon fra Stortingets utenrikskomite kirkens øverste leder, pave Shenouda III. Det ble et sterkt møte med en mann som nekter å la hat og vold få rom.

 Han taler forsoningens og dialogens sak. Etter revolusjonen i januar dette året trenger Egypt klokt lederskap som dette. Men myndighetene må tydelig vise at det nye Egypt ikke aksepterer ekstremisters misbruk verken av religion eller den nyvunne politiske frihet til å trakassere den kristne minioriteten.

 

Revolusjonsåret 2010 startet med at 23 egyptiske kristne ble drept i et bombeattentat da de var på vei ut fra messe i Alexandria.  Denne uken gikk sinte ytterliggående muslimer løs på en kirke i en forstad til Kairo. Resultatet var 12 drepte og en utbrent kirke. Under påskudd av å skulle redde ut en kvinne som angivelig hadde konvertert til islam, gikk de til et angrep som også førte til at 200 ble såret. Konfliktnivået er nå slik at det anses som et alvorlig nasjonalt sikkerhetsproblem av myndighetene. Da vi møtte representanter for den egyptiske utenriksledelsen torsdag, fikk vi klare forsikringer om at anslagene mot kirken vil bli straffeforfulgt av egyptiske myndigheter.

 

Dette er også kirkens klare krav. De ser meget alvorlig på situasjonen: -Dersom slike hendelser ikke får konsekvenser, vil vi bare se mer og mer av dette, sa paven til oss. Men på spørsmål om han fryktet for kirkens situasjon svarte han: -Kopterne har opplevd verre ting enn dette. Kirken er i Guds hender. Han vil gripe inn i sin tid.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4973 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4748 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2593 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2307 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1791 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1752 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1513 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1370 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1301 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
8 dager siden / 1191 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere