Dagfinn Eckhoff

Alder:
  RSS

Om Dagfinn

Dagfinn Eckhoff har vært en sentral person i Hedningsamfunnet siden stiftelsen i 1974, og styreleder i flere omganger. Han skriver dette innlegget sammen med Siv Sinober, som idag er styreleder i Hedningsamfunnet

Følgere

«Det er fælt å høre historiene til dem som har levd undertrykt, og så turt å bryte ut av et trossamfunn på den måten. De fortjener at vi står på deres side», sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) til NRK. Dette mener jeg staten skal si et kraftig «nei» til, og at vi må stille strengere krav dersom de skal få statsstøtte

Jehovas Vitner i fokus

Denne gangen handler det om Jehovas vitner, og deres problematiske holdninger til blant annet homofili og kvinner.  Det handler også om autoritær barneoppdragelse, og sektens utfrysing av medlemmer som bryter med sekten.  Dette er problemer som er typiske for autoritære sekter og religioner, og gjelder både innenfor kristendommen, jødedommen og islam.  Det spesielle denne gangen er at en representant for ett av våre største partier går ut og påpeker statens ansvar for å beskytte både barn og voksne som utsettes for uakseptable overgrep. 

Nye toner i lovverket (Lov om tros- og livssynssamfunn)

”Departementet foreslår at dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller personer som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold, tvang eller trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andre rettigheter og friheter, kan samfunnet nektes tilskudd. Videre foreslås det at tilskudd også kan nektes dersom samfunnet oppfordrer til eller gir støtte til slik krenkelse som nevnt over.”

Belønning av religion

Bakgrunnen for tanken om at religion skal belønnes, er at Staten fortsatt belønner den norske kirke med enorme bevilgninger, og at i rettferdighetens navn derfor andre tros- og livssynssamfunn skal økonomisk likestilles.  Det nye er at samfunnet begynner å våkne opp med vemmelse ved tanken på at vi skal være med å finansiere organisasjoner som vi etter hvert forstår oppfører seg i strid med moderne rettsoppfatning.  Det er på tide! 

Ateistene skriver nå brev til alle norske partier med denne oppfordringen:

  • Det må være riktig å kunne reagere med fratakelse av støtte overfor alle tros- og livssynsorganisasjoner når overgrep avsløres.
  • Lovverket må skjerpes og følges opp og lista legges høyere. 
  • Der tro kommer i konflikt med menneskerettigheter og menneskeverd må trosstøtten vike.
  • Vi oppfordrer alle politiske partier til å følge opp det initiativet som AP har tatt i denne saken!
Gå til innlegget

Nøytral oppdragelse

Publisert 8 måneder siden

For meg er ikke ateismen en negasjon.

"Neste generasjon avhengig av oppdragelse i en sterk kristen tanketradisjon for i det hele tatt kunne lære seg å tenke godt. Her er kristen filosofi det desidert sterkeste intellektuelle prosjektet menneskeheten har kommet frem til per dags dato- sekularitet er først og fremst basert på negasjon." Det skriver Daniel Joachim Kleven i Vårt Land 25. mars

Hva møter ateistene barna våre med i skolen, på sengekanten og ved middagsbordet?

Ikke fadervår.  Ikke velsign vår mat o gud.  Ikke at gud skapte Adam og Eva.  Ikke at du ikke skal spise av kunnskapens tre.  Ikke historien om Noahs ark.  Ikke historien om Jesus som døde på korset for våre synders skyld.  Men dette er vel heller ikke det sterkeste intellektuelle prosjektet menneskehetens har kommet frem til per dags dato, Daniel? 

For meg er ikke ateismen en negasjon.  For meg er ateismen den fantastiske virkeligheten uten religiøse skylapper.  Det er ”den utrolige ateismen”, som min sønn kalte det – ved middagsbordet.

For meg er det sterkeste intellektuelle prosjektet hva vitenskapen kan fortelle oss om oss selv (psykologi) og vår historie (om livets utvikling de siste tre milliarder år).  At vi er produkter av livets blinde lover.  At vi fødes hjelpeløse men frie uten fordommer, og med lett påvirkelige hjerner – spesielt sårbare for hva våre nærmeste vil dytte på oss av ”sannheter”.

Dette burde gi oss litt ydmykhet og respekt for hva vi velger å by det lille barnet vi er så heldige å ha fått.  At vi kanskje like mye skal stille barna spørsmål som å gi dem 2000 år gamle drøvtygde påstander.

Er menneskerettighetene  et produkt av kristendom, eller snarere av humanistisk – og ateistisk - tradisjon, av det som forener oss på tvers av landegrenser og religioner? 

Jeg lar Kahlil Gibran snakke for meg:

Deres barn er ikke deres barn.
De er livets sønner og døtre med egne lengsler.
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere!
For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.

Jeg tror kanskje vi trenger en religiøs lavalder.

Gå til innlegget

”Hugser en gong e var i æ bgd, der va det to DEMONER – e kun’kkje se de, men kunne kjenne de, heilt distinkt - …heile natta så kjempa de, men da morgenen kom, så va de beseira, i Jesu navn (”halleluja…”) Aril Edvardsen, Sarons Dal (fra kassett)

SARONS DAL

Sarons Dal var utgangspunktet for at Hedningsamfunnet inviterte Jonas Gahr Støre til sitt årsmøte for å samtale om forholdet mellom religion og politikk, etter at Støre hadde velsignet denne dalen med sitt nærvær i sommer. For kort tid siden sendte Støre oss sitt vennlige og høflige avslag:

”Kjære Hedningsamfunnet,
Takk for invitasjonen til å komme på årsmøtet deres.  Dessverre har jeg ikke mulighet til å komme – men jeg setter pris på at dere spør!  Jeg kan forsikre dere om at vi både deler ønsket om et humanistisk samfunn der menneskerettigheter er viktigste rettesnor, og at vi er helt enige i at ”undere” må vike for vitenskap og kunnskap.

 Jeg ønsker dere lykke til med årsmøtet, og med det videre arbeidet deres for å gi perspektiver til diskusjonene vi fører om tro og livssyn i vårt samfunn.”

UTFORDRINGENE

Vi skal ikke dvele lenger ved Sarons Dal. Aril Edvardsen lever ikke lenger, og kan ikke lenger gjengi i sine egne publikasjoner historier fra u-land hvor han har helbredet tusener og til og med vekket opp døde. Det er nok av utfordringer her hjemme i vår egen tid, og vi er glade for Støres vennlige invitasjon til å delta i diskusjonene AP fører om tro og livssyn i vårt samfunn. Dette er et lite bidrag i denne diskusjonen.

Vi som ikke tror på religionenes skapelsesberetninger, vet at vi mennesker lever med rester av våre forgjengeres utviklingsstadier. Hjernen vår består av ulike deler med rester fra både kreative Cro Magnon-mennesker og fra hvileløst kjempende dinosaurer, og vi må gjøre så godt vi kan. Vi mennesker har ubrukelige og smertefulle halebensknokler etter våre treklatrende forfedre, og kan bli illsinte og hvesende som krypdyr fra krittiden når vi for eksempel møter ubehagelig gode politiske argumenter.

Vi ugudelige kan ikke møte våre politiske motstandere med skremsler om halshugging.  Vi har ikke noe helvete å skremme med, eller noen jomfruer i et paradis som kan lokke våre venner til å sprenge seg i luften.  Vi vil ikke bruke våre ord til å dikte opp løgner om amerikanernes månelandingssending eller fantasifulle konspirasjonsteorier om jødenes planer om verdensherredømme.  Vi vil ikke bruke tusenår gamle religiøse forsteininger til å praktisere homohets eller kvinneundertrykkelse.

Vi har overtatt denne kloden etter våre forfedre, og vet med rimelig sikkerhet at vi er i ferd med å gjøre den ubeboelig på grunn av vår egen tekniske fortreffelighet. Ingen andre enn vi selv kan gjøre noe med det, og vi har et kort menneskeliv til å rette det opp. I en slik situasjon kan vi ikke tillate våre ufullstendige hjerner å flykte til drømmer om et evig liv på en ny jord. Vi må bygge opp en politikk på realisme, på virkelighetsforståelse.

KRITISK TENKNING

Da vår nye regjering lot seg forføre av kristenfolket til å gjeninnføre K’en i livssynsfaget i skolen, rykket Hedningsamfunnet ut og meldte at vi ønsker oss KRT i skolen – ”Kritisk Tenkning” som eget skolefag.  Kort tid etter dette – 22. januar i år – la AP’s egen Jette Christensen fram forslag til ny AP-politikk på kunnskapsfeltet, med kritisk tenkning som en ny grunnleggende ferdighet i skolen.  Høyskolelektor Erik Tunstad mener at kritisk tenkning bør bli eget fag i skolen.  ”Står religion i veien for kritisk tenkning,” spør biologiprofessor Dag Olav Hessen i et seminar i Oslo februar i år.

Kritisk tenkning handler om å la de beste egenskapene vår hjerne har fått gjennom evolusjonen, til å undertrykke fordommer og lettkjøpte idéer, og teste sannhetsgehalten i alle teorier og ideologier, kreve bevis og nøye diskusjon før vi bygger vår undervisning, vårt livssyn, vårt samfunn og vår politikk på dem.

Kjære Jonas Gahr Støre – be Jette Christensen å utarbeide ideologiske dokumenter som krever kritisk tenkning som grunnlag for alt, også for partiets egen ideologi og eget partiprogram. Så får, som Hadja Tajik også sier, religiøse preferanser bli en privat fritidsøvelse.

Siv Sinober og Dagfinn Eckhoff, Hedningsamfunnet

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere