Petter Mohn

Alder: 74
  RSS

Om Petter

Følgere

Sassanidene og Armenia

Publisert rundt 8 år siden - 5 visninger

Hei Tor !

Jeg har ikke hatt anledning til å skrive noen replikk før nå til debatten vår.

Innledningsvis skrev du dette om konflikten mellom islam og zarathustriene:”Historien til de iranske zarathustris etter den arabiske invasjonen og det sassanidiske dynastiets fall er intet mindre enn en historie om folkemord og grusomheter. Det er en historie om en kultur, språk og tros kamp for å overleve.

Historien er som regel skrevet av seierherrene. Historien om zarathustriene som eksisterer i dag har blitt skrevet og omskrevet i 1400 år. For å forstå den arabiske invasjonen og de grusomheter de begikk må vi forstå historien og filosofien til datidens arabere. Jeg vil gi en kort beskrivelse for å understreke mitt poeng.”

Verken araberne eller deres kultur var noe som de gamle kulturene som f.eks den iranske på den tiden så opp til. Tvert imot ble den foraktet av iranerne og ansett som svært primitiv. Araberne var et folk som bestod av ulike stammer som kriget og ranet hverandre, de dyrket ingenting unntatt å stelle daddelpalmer i oasene. De hadde heller ingen kunst og arkitektur. Heller ikke var deres nye religion, islam mer spirituell enn den religionen som eksisterte i Iran.

Med dette ville du trekke frem tapernes historie, hvordan de iranske zarathustriene nær ble utryddet av de ukulturelle araberne.

Det fikk meg til å reagere, fordi de iranske, kulturelle zarathustriene omkring 200 år tidligere hadde prøvd å utrydde de kristne armenerne. De hadde sitt eget land med sin kultur og var det første som antok kristendommen som sin religion.

Du også synes det er en bedrøvelig historie, men velger å se det fra seierherrenes side – den iranske -  for å forklare konflikten. Derfor blir den primært for deg – og Rawlinson – et ordningsspørsmål, mens jeg ser på den som en religiøs konflikt som førte til det jeg mener var en religionskrig mellom to land/folk. Jeg skiller dermed mellom forførgelse av en folkegruppe med minoritetstro i et rike og krig mot et land som har en annen religion. Er det brukbart ?

Mvh Petter

Gå til innlegget

Sassanidene og Armenia

Publisert rundt 8 år siden - 403 visninger

Version:1.0 StartHTML:0000000202 EndHTML:0000006948 StartFragment:0000002651 EndFragment:0000006912 SourceURL:file://localhost/Users/petter/Desktop/Den%20iranske%20sivilisasjonens%20undergang.rtf @font-face { font-family: "Times New Roman"; }@font-face { font-family: "Palatino"; }p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: Palatino; color: black; }table.MsoNormalTable { font-size: 10pt; font-family: "Times New Roman"; }div.Section1 { page: Section1; }

Sassanidene og Armenia

Hei Tor !

Takk for tipset og lenken til George Rawlinsons fremstilling i  ”The Seven great Monarchies” med bl.a. sassanidenes ”New Persian Empire”. Jeg har lest det kapitelet som behandler Yasdegard IIs behandling av armenerne. Jeg synes det fremgår tydelig at Rawlinson skriver med utgangspunkt i Persias styre og situasjon og ser hendelsene ut ifra det. Dermed blir han på en måte part i saken. Rett nok påpeker han at Yasdegards var en bitter og suksessfull forfølger av kristendommen, men det forhindrer ham ikke i å kalle armenerne ”obstinate” (stridige/vrange/ubøyelige), fordi de ikke vil akseptere persernes diplomatiske oppfordring til å gå over til zoroastrismen. I boken om ”Vardan og ..”  fortelles det bl.a. slik om Yasdegard:  ”Med et brøl ropte han og sa: Jeg har sverget ved solen, ved den store gud,.....vil jeg ikke la dere gå (de armenske satrapene), men bringe over dere alle mulige onde pinsler inntil dere, om aldri så motvillig, gjør som jeg vil og befaler.”

Det tyder også på at Rawlinson vet lite om armenernes kamp for sin selvstendige kirke og nasjon for å fri seg fra Byzants p.g.a. teologiske uenigheter. Allerede i 374 løsrev den seg og fikk sitt eget overhode, en katolikos. Utestengt fra gresk kultur skapte de sin egen skrift, egne bøker og liturgi på sitt språk og kunsten blomstret. Nasjon og kirke ble sammenvevet. De kom under perserne i 428 og betalte skatt og gjorde hærtjeneste for perserkongen, men fikk ellers leve sitt eget liv like frem til Yasdegard  440 – 457 som begynte forfølgelse av dem. De deltok således lojalt sammen med andre kristne i krigen mot hunerne som Y. begynte i 443. (Dette nevner ikke Rawlinson)  Det hadde også vært kristne i Persia siden 300-tallet som fikk sin egen katolikos i 424. På 500-tallet ble kirken godkjent, men det ble forbudt å gå over fra zoroastisme til kristendom.

 

I VL for 20.9. har Per Eriksen en kronikk om boken ”Blind Spot. When journalists don`t get Religion” av Midt-Østen kjenneren Michael Rubin. Han konkludrer slik:

”Religion verken skal eller bør være det sentrale fokuset for journalister, men å rapportere fra Midtøsten uten den religiøse konteksten er dømt til å bli feilaktig. Mange vestlige journalister er sekulære. De har vokst opp i et samfunn der religion er atskilt fra politikk, og de atskiller selv religion fra sitt daglige liv. Slik er det ikke for alle mennesker. For å dekke konflikter, politikk og diplomati nøyaktig, må vestlige journalister sette seg inn i religiøse diskusjoner for å kunne forstå ´hvem, hva, hvorfor` i hendelsene de forsøker å beskrive.”

Dessverre ser det for meg ut til at heller ikke Rawlinson har greid dette.

 

Derfor synes jeg det er grunn til å kalle konflikten mellom Persia og Armenia for en religionskrig.

 

Mvh Petter

Gå til innlegget

Sassanidene og Armenia

Publisert rundt 8 år siden - 341 visninger

@font-face { font-family: "Times New Roman"; }@font-face { font-family: "Palatino"; }p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: Palatino; color: black; }table.MsoNormalTable { font-size: 10pt; font-family: "Times New Roman"; }div.Section1 { page: Section1; }

Persisk diplomati

Hei Tor

Takk for respons og at du setter armenernes situasjon inn i en historisk sammenheng.

Det jeg prøvde, var å se den ut ifra deres opplevelse som boken ”Vardan og armenernes krig ”forteller om. For å vise det brukte jeg mye plass, og gikk derfor ikke inn på det. Nå fikk jo ikke sassanidenes overgrep så lang varighet, men jeg synes at tankegangen bak den var skremmende og ikke bedre enn arabernes senere.

Den tid hadde ingen begrep om folkerett og det var fritt frem for erobrere av ethvert slag, som hevdet den sterkestes rett.  Felles for dem alle (?)  var at de mente at deres guder hadde gitt dem nytt land og at gudene krevde at den tro de hadde på dem også skulle gjelde for de erobrede. Derfor oppfattes krigen mellom armenere og sassanider

som den førte religionskrigen et kristent land ble utsatt for. Dette begrunnes tydelig  av sitatene fra s. 19 og 31 i boken.

 

Tor, du begrunner holdningen med at  Yasdegard (Yazkert II) ”var skeptisk til å ha en kristen ”koloni” som tydeligvis var mer lojal til de kristne Bysanterne enn den persiske regjering. Dette er bakgrunnen for konflikten”

Boken begynner da også med dette, og omtaler ”kongenes konge Yazkert, han som Satan gjorde til sin medarbeider......Fordi han elsket krig og blodsutgydelse, grublet han alltid på ”over hvem skal jeg utgyde brennende gift, og hvor skal jeg skyte mine tallrike piler ”? Og i sin store dårskap kastet han seg som et vilt dyr over grekernes land, trengte helt frem til Mtsbin (Nisbis), og la med sine plyndringstokt flere romerske provinser øde, brente alle kirker, samlet bytte og fanger og slo alle jordens makter med skrekk. Men fordi den lykksalige keiser Theodosius var en kristen som elsket fred, ville han ikke møte ham i kamp, men sendte sin generalissimus for Østen, en mann ved navn Anatol, til ham med mange skatter. Og de persere som hadde flyktet på grunn av sin tro og oppholdt seg i keiserens by, dem grep han og utleverte til ham. Alt det som Yazkert forlangte ved den anledning, gikk Theodosius med på og fikk dermed lagt en demper på hans sinne, og han vendte tilbake til sin by Tizbon igjen.”

 

Med ryggen fri overfor Theodosius begynte han nå å plyndre armenerne, utsette dem for tortur og drive dem fra deres tro, så de spredte seg til alle kanter. Hva så ?

Kongen sammenkalte sine til rådslagning,

og magerne sa: ”Tapre konge, gudene har gitt deg ditt rike og folk og nasjoner som er i ditt rike, til å underkaste seg én religion. Da vil også grekernes land lydig ta imot din religion.!........Bare sørg for å få utryddet de kristnes sekt !”

I første omgang forsøkte de å mistenkeligjøre armenerne for å kunne underkaste dem totalt og frata dem sin kristne tro. For å forsvare seg sier de at de har betalt skatt til sassanidene og at deres tropper har stilt lojalt opp i deres kriger. Ellers har de fått leve sitt liv i fred med sin tro. Så hvorfor ikke nå lenger ?

For å sette dem på prøve og få dem utryddet sammenkalte han nå til krig mot hunerne øst i landet, ikke bare armenerne, men også andre kristne folk. Ledet av sine satraper dro de lojalt av gårde i god tro uten å ane noe om kongens baktanker. Etter to års harde kamper måtte kongen trekke sine styrker tilbake. Men de fikk ikke lenge være i fred før de ble utkalt til neste felttog mot et annet hunerfolk. De kristne styrkene skulle ledes gjennom et pass til et område, hvor de var uten rømningsmuligheter. Der ble de ikke angrepet av hunerne, men av kongens – persernes egne tropper – og ble utsatt for pinsler og tortur for å presse dem til å frasi seg troen. I sin nød ropte soldatene: ”Himmel og jord er våre vitner på at vi aldri har vært slappe og dovne i tjenesten for kongen, og at vi aldri har forvekslet feighet med mot. Ugrunnet og grusom er den ulykke som rammer oss !”  På lignende vis fortsatte kongen å behandle de kristne troppene. Dessuten gjorde han slutt på kirkens frihet, la harde skatter på befolkningen, satte satrapene opp mot hverandre ved bakvaskelser og fikk fjernet armenernes øverste embedsmann som var folkets støtte. I stedet kom kongens egne for å tilintetgjøre kirkens ære og for øvrig plage folket. Og ”da man så at til tross for dette har vi ikke klart å utmatte dem” fikk de Mihrnerseh, storvesir av Iran og Aniran til å skrive til dem – se sitat fra s. 31.

Tor, du skriver at de – perserne – sendte Mihr-Varses (Mihrnerseh) til dem for å forhandle og at da diplomatiet mislyktes, satte de i gang en tvangskonvertering med den konsekvensen at det startet et folkelig opprør, ledet av Vardan, noe som førte til at tvangskonverteringen ble oppgitt.

Tor, jeg synes ikke persernes fremferd overfor armenerne er stort å skryte av. 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Rettsvern for annerledesbarn
37 minutter siden / 56 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Farlig retorikk
rundt 9 timer siden / 1210 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Kamp mot Oslo kommunes usosiale boligpolitikk
rundt 10 timer siden / 290 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 10 timer siden / 506 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 10 timer siden / 506 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Støtte til overgrep ER overgrep !
rundt 10 timer siden / 2081 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 12 timer siden / 1215 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 12 timer siden / 1215 visninger
Marianne Solli kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 12 timer siden / 506 visninger
Les flere