Petter Mohn

Alder: 74
  RSS

Om Petter

Følgere

Forvandling på høye hæler i Amerika

Publisert 3 måneder siden

I Vårt Land 27. november har kulturredaktør Walgermo noen refleksjoner på hvordan unge damer fra Sørlandet endret livsstil og ble fri da de kom til Amerika etter 2. verdenskrig. De bygger på boken «På høye hæler i Amerika» av Siv Ringdal og hans egne erfaringer. De ga meg helt andre assosiasjoner til høye hæler.

Jeg har arvet en amerikansk bok som kom ut på norsk i 1886 og ble anbefalt av flere amerikanske aviser.

Den heter «Den unge piges virkefelt», og er merkelig moderne.

Forfatteren, Philles Brown, utfordrer de unge piker til å skaffe seg en samfunnsnyttig utdannelse, for eksempel lærer eller sykepleier, og hun skal også ta vare på hjemmets gjøremål. Som fritidsvirksomhet bør hun ta for seg dans, maling eller musikk.

Ikke minst må hun ta vare på sin helbred. For det første må korsettet forsvinne. Dernest nevnes nettopp de høye hæler på denne måten: «Det er en vanartet smak som får folk til å beundre høye hæler. Aper går på tærne, men ikke mennesker, og vi burde da ikke etterligne aper … Deres gange, som bruker høye hæler, ligner mer på gorillaens og orangutangens enn et menneskelig vesens. Disse dyr går på tærne og setter aldri hælen på jorden … De raskeste, mest smidige og elegante unge damer jeg har sett, var tre unge piker som jeg møtte i Sveits og som gikk en tur daglig i løst sittende klær og godt fottøy.»

Forfatteren understreker bevegelsens betydning, slik vi også gjør nå om dagen: Hjernen trenger daglig frisk luft og bevegelse. Et barn som leser i fire timer, vil lettere lære enn et som leser i åtte uten å bevege seg.

Alt sammen i samsvar med hva legene den gang holdt for å være bra.

Gå til innlegget

Det glemte bibelverset

Publisert 5 måneder siden

I noen uker nå har Barclays ny-tolkning av Luthers forståelse av nåde og gode gjerninger vakt debatt i avisen. På verdidebatt.no er det henimot 40 kommentarer med et utall ­bibelvers som skal belyse saken. Foruten dette har jeg hørt andakter og radiopreken over Ef. 2,8-9 som har tatt opp spørsmålet om frelsen og de gode gjerninger.

Derfor forundrer det meg storlig at i alle disse sammenhengene har verken leg eller lærd fått med seg det ene verset som følger: «Av nåde er dere frelst, ved tro …»

V. 10 lyder: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.» Dermed er vel sammenhengen klarlagt, og Paulus skriver også at Gud virker i oss både det å ville og virke til hans behag.

Gå til innlegget

Blikket mot himmelen

Publisert 8 måneder siden

Merete Thomassen har i VL for 13. juni noen tanker om «Reelt og materielt gudsnærvær» med undertittel om hvor presten skal rette blikket ved innstiftelsen av nattverden. I Nordstrand kirke var det inntil 1935 en altertavle med nettopp dette motivet, malt av Christen Brun i 1866.


Merete Thomassen har i VL for 13. juni noen tanker om «Reelt og materielt gudsnærvær» med undertittel om hvor presten skal rette blikket ved innstiftelsen av nattverden. I Nordstrand kirke var det inntil 1935 en altertavle med nettopp dette motivet, malt av Christen Brun i 1866. Det var et av hans få originale verk. Nasjonalgalleriet ville gjerne ha det. Riksantikvaren har imidlertid bestemt at det skal forbli i kirken, men det er utilgjengelig i tårnet. Fotografiet her viser hvordan det ser ut idet Jesus innstifter nattverden. Han retter tydelig blikket mot himmelen. Dertil har han en rød kjortel og en blå kappe. Det viser at han er av Davids ætt og at han er konge i det himmelske rike.

Det himmelrettede blikket var det først Alexander den store som ble fremstilt med. Siden overtok de romerske keiserne det, også de kristne med Konstantin i spissen og de tysk-romerske opp igjennom middelalderen. Det ble også brukt i kirkekunst , som f.eks. på maleriet til Christen Brun.

Jeg synes det er viktig å ta vare på det liturgiske kroppsspråket som går tilbake til både antikken og urkirken, særlig når det viser prestens henvendelse til Gud. Dette er jo også en del av gudstjenesten og vår kristne kulturarv.

 Trykket i Vårt land 19. juni 2018

 

 

Gå til innlegget

Kalk eller beger

Publisert rundt 1 år siden

Tidligere bibeloversetter Harald Nordtug Tveit hadde et inserat i Vårt Land 6. februar.Den siste oversettelsen bruker "beger" istedenfor "kalk" som har vært brukt helt siden vi fikk en oversettelse. Men i liturgien vår brukes fortsatt "kalk". Derfor mener Tveit at "beger" også må benyttes i liturgien. Jeg synes derimot at "kalk" bør gjeninnføres i Bibelen.

 

Kalk eller beger

Petter Mohn

Bibeloversetter Harald Nordtug Tveit har i VL for 6.2. et ønske om å fjerne "kalk" fra nattverdliturgien og få inn "beger" isteden, slik det nå står i NT. Det viser bare at oversetterne ikke har kjennskap til selve gjenstanden, men tenker på den bare som no å drikke av. Alterkalkens form går tilbake til Israels-folkets påskefeiring i familiene, som også Jesus og disiplene praktiserte. Det er funnet slike kalker fra 8. å.h. f.Kr.

I europeisk tradisjon sies de å ha ha fot, stett og klokke. Et beger derimot står på sin egen bunn. Derfor er det direkte feil å oversette "kalk" med "beger". I gresk tradisjon finnes ikke den jødiske kalk-formen. Derfor synes jeg at "kalk" bør gjeninnføres i NT. Ordet kan vel forklares med en fotnote og/eller bakerst i Bibelen.

Jeg synes at vi fortsatt må holde på "kalk" som har henimot en 3000 år lang tradisjon som liturgisk gjenstand. Et beger kan være hva som helst nå til dags, laget av papp, plast, keramikk eller glass. Det gir ingen assosiasjon til høytid og Jesu nærvær.

Gå til innlegget

Forsoningens mysterium

Publisert rundt 1 år siden

Betydningen av Jesu død og oppstandelse henger sammen. Det er Anselm og Abelard som har gjort dem til motsetninger.

Erling Rimehaug kommer i Vårt Land 29. desember med noen refleksjoner over «Seierherren på korset». Dermed kommer han inn på hovedformene på krusifiksene som preget Vestens middelalder.

Kongekrusifikset, som det eldste med Jesus som seierherre, og Lidelseskrusifikset, som han sier kom på 1100-tallet. Det er omtrent slik vi lærte det på skolen. Deretter knytter han konge-krusifikset til Abelard, og lidelseskrusifikset til Anselm.

Historisk ramme. For å sette krusifiksene inn i en historisk ramme er det fruktbart å gå tilbake til Jesu tid og de følgende århundrene. Det vakte både sorg og motstand da Jesus fortalte at han skulle lide og dø. Han sa også at han skulle oppstå den tredje dagen, men det forsto de ikke. Før den siste påsken kom det noen grekere og spurte om de kunne få møte Jesus. Men det fikk de ikke. Grekerne trodde ikke at gud kunne dø.

Rundt 300-tallet ønsket den romerske keiser å finne et symbol som kunne være felles for alle folk i hans rike. Valget falt på ­solen, og ved vintersolverv ble «den udødelige sols fødsel» feiret.

Den rettferdige sol. Da kristendommen ble anerkjent noen år senere, ble det aktuelt å legge feiringen av Jesu fødsel til denne dagen. Han var «den rettferdige sol». Dermed var det duket for Jesu udødelighet. På 500-tallet kom kongekrusifiksene. Jesus sto på korset med åpne øyne som dødens overvinner, mens blodet fløt. Men døde han da ikke?

I karolingertiden på 800-tallet kom bilder som viste at Jesus var død da han ble tatt ned av korset. Som korsfestet ble hodet hans med lukkede øyne bøyd ned mot hans høyre skulder, mot Maria. Det antas å være gjort etter forbilder fra senantikken.

Gero-krusifikset. I bøker fra 900-tallet laget i Tyskland fremstilles disse to tilstandene i sammenheng i Johannesevangeliet, som to motiver i samme bilde eller på hver sin side. Den mest storslagne fremstillingen av den døde Kristus på korset er det ­legemstore Gero-krusifikset i Kølnerdomen, som er fra omkring 970. Altså over hundre år eldre enn det Rimehaug sier om lidelseskrusifiksene.

Så vidt jeg forstår levde fremstillingene av den lidende og seirende Frelser side om side gjennom et par hundre år. I hele Det nye testamente henger betydningen av Jesu død og oppstandelse sammen, og vi døpes til Jesu død og oppstandelse. Uten det ene, ikke det andre. Det er Anselm og Peter Abelard som har gjort dem til motsetninger.

En dypere forståelse. Derfor tror jeg det ville være mer fruktbart å komme til en dypere forståelse av hva det skal bety i de døptes liv.

Petter Mohn

Oslo

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere