Petter Mohn

Alder: 74
  RSS

Om Petter

Følgere

Det glemte bibelverset

Publisert rundt 2 måneder siden - 266 visninger

I noen uker nå har Barclays ny-tolkning av Luthers forståelse av nåde og gode gjerninger vakt debatt i avisen. På verdidebatt.no er det henimot 40 kommentarer med et utall ­bibelvers som skal belyse saken. Foruten dette har jeg hørt andakter og radiopreken over Ef. 2,8-9 som har tatt opp spørsmålet om frelsen og de gode gjerninger.

Derfor forundrer det meg storlig at i alle disse sammenhengene har verken leg eller lærd fått med seg det ene verset som følger: «Av nåde er dere frelst, ved tro …»

V. 10 lyder: For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.» Dermed er vel sammenhengen klarlagt, og Paulus skriver også at Gud virker i oss både det å ville og virke til hans behag.

Gå til innlegget

Blikket mot himmelen

Publisert 5 måneder siden - 141 visninger

Merete Thomassen har i VL for 13. juni noen tanker om «Reelt og materielt gudsnærvær» med undertittel om hvor presten skal rette blikket ved innstiftelsen av nattverden. I Nordstrand kirke var det inntil 1935 en altertavle med nettopp dette motivet, malt av Christen Brun i 1866.


Merete Thomassen har i VL for 13. juni noen tanker om «Reelt og materielt gudsnærvær» med undertittel om hvor presten skal rette blikket ved innstiftelsen av nattverden. I Nordstrand kirke var det inntil 1935 en altertavle med nettopp dette motivet, malt av Christen Brun i 1866. Det var et av hans få originale verk. Nasjonalgalleriet ville gjerne ha det. Riksantikvaren har imidlertid bestemt at det skal forbli i kirken, men det er utilgjengelig i tårnet. Fotografiet her viser hvordan det ser ut idet Jesus innstifter nattverden. Han retter tydelig blikket mot himmelen. Dertil har han en rød kjortel og en blå kappe. Det viser at han er av Davids ætt og at han er konge i det himmelske rike.

Det himmelrettede blikket var det først Alexander den store som ble fremstilt med. Siden overtok de romerske keiserne det, også de kristne med Konstantin i spissen og de tysk-romerske opp igjennom middelalderen. Det ble også brukt i kirkekunst , som f.eks. på maleriet til Christen Brun.

Jeg synes det er viktig å ta vare på det liturgiske kroppsspråket som går tilbake til både antikken og urkirken, særlig når det viser prestens henvendelse til Gud. Dette er jo også en del av gudstjenesten og vår kristne kulturarv.

 Trykket i Vårt land 19. juni 2018

 

 

Gå til innlegget

Kalk eller beger

Publisert 9 måneder siden - 127 visninger

Tidligere bibeloversetter Harald Nordtug Tveit hadde et inserat i Vårt Land 6. februar.Den siste oversettelsen bruker "beger" istedenfor "kalk" som har vært brukt helt siden vi fikk en oversettelse. Men i liturgien vår brukes fortsatt "kalk". Derfor mener Tveit at "beger" også må benyttes i liturgien. Jeg synes derimot at "kalk" bør gjeninnføres i Bibelen.

 

Kalk eller beger

Petter Mohn

Bibeloversetter Harald Nordtug Tveit har i VL for 6.2. et ønske om å fjerne "kalk" fra nattverdliturgien og få inn "beger" isteden, slik det nå står i NT. Det viser bare at oversetterne ikke har kjennskap til selve gjenstanden, men tenker på den bare som no å drikke av. Alterkalkens form går tilbake til Israels-folkets påskefeiring i familiene, som også Jesus og disiplene praktiserte. Det er funnet slike kalker fra 8. å.h. f.Kr.

I europeisk tradisjon sies de å ha ha fot, stett og klokke. Et beger derimot står på sin egen bunn. Derfor er det direkte feil å oversette "kalk" med "beger". I gresk tradisjon finnes ikke den jødiske kalk-formen. Derfor synes jeg at "kalk" bør gjeninnføres i NT. Ordet kan vel forklares med en fotnote og/eller bakerst i Bibelen.

Jeg synes at vi fortsatt må holde på "kalk" som har henimot en 3000 år lang tradisjon som liturgisk gjenstand. Et beger kan være hva som helst nå til dags, laget av papp, plast, keramikk eller glass. Det gir ingen assosiasjon til høytid og Jesu nærvær.

Gå til innlegget

Forsoningens mysterium

Publisert 10 måneder siden - 153 visninger

Betydningen av Jesu død og oppstandelse henger sammen. Det er Anselm og Abelard som har gjort dem til motsetninger.

Erling Rimehaug kommer i Vårt Land 29. desember med noen refleksjoner over «Seierherren på korset». Dermed kommer han inn på hovedformene på krusifiksene som preget Vestens middelalder.

Kongekrusifikset, som det eldste med Jesus som seierherre, og Lidelseskrusifikset, som han sier kom på 1100-tallet. Det er omtrent slik vi lærte det på skolen. Deretter knytter han konge-krusifikset til Abelard, og lidelseskrusifikset til Anselm.

Historisk ramme. For å sette krusifiksene inn i en historisk ramme er det fruktbart å gå tilbake til Jesu tid og de følgende århundrene. Det vakte både sorg og motstand da Jesus fortalte at han skulle lide og dø. Han sa også at han skulle oppstå den tredje dagen, men det forsto de ikke. Før den siste påsken kom det noen grekere og spurte om de kunne få møte Jesus. Men det fikk de ikke. Grekerne trodde ikke at gud kunne dø.

Rundt 300-tallet ønsket den romerske keiser å finne et symbol som kunne være felles for alle folk i hans rike. Valget falt på ­solen, og ved vintersolverv ble «den udødelige sols fødsel» feiret.

Den rettferdige sol. Da kristendommen ble anerkjent noen år senere, ble det aktuelt å legge feiringen av Jesu fødsel til denne dagen. Han var «den rettferdige sol». Dermed var det duket for Jesu udødelighet. På 500-tallet kom kongekrusifiksene. Jesus sto på korset med åpne øyne som dødens overvinner, mens blodet fløt. Men døde han da ikke?

I karolingertiden på 800-tallet kom bilder som viste at Jesus var død da han ble tatt ned av korset. Som korsfestet ble hodet hans med lukkede øyne bøyd ned mot hans høyre skulder, mot Maria. Det antas å være gjort etter forbilder fra senantikken.

Gero-krusifikset. I bøker fra 900-tallet laget i Tyskland fremstilles disse to tilstandene i sammenheng i Johannesevangeliet, som to motiver i samme bilde eller på hver sin side. Den mest storslagne fremstillingen av den døde Kristus på korset er det ­legemstore Gero-krusifikset i Kølnerdomen, som er fra omkring 970. Altså over hundre år eldre enn det Rimehaug sier om lidelseskrusifiksene.

Så vidt jeg forstår levde fremstillingene av den lidende og seirende Frelser side om side gjennom et par hundre år. I hele Det nye testamente henger betydningen av Jesu død og oppstandelse sammen, og vi døpes til Jesu død og oppstandelse. Uten det ene, ikke det andre. Det er Anselm og Peter Abelard som har gjort dem til motsetninger.

En dypere forståelse. Derfor tror jeg det ville være mer fruktbart å komme til en dypere forståelse av hva det skal bety i de døptes liv.

Petter Mohn

Oslo

Gå til innlegget

Hvor ble det av krusifikset ?

Publisert over 2 år siden - 349 visninger

Når vi nå går mot Luther-jubileet og minnes og skal feire nåden, skulle det være en selvsagt ting at krusifikset kommer tilbake på alteret.

Vårt Land har nylig fortalt oss hva Kirkerådet har bestemt skal være hovedtema for Luther-året 2017, nemlig nåde.

I bykirken i Wittenberg holdt Luther ofte prekenen. Allerede året etter hans død i 1546 ble det plassert en altertavle der. Den har et hovedfelt og et mindre på hver side. Dertil er det et felt under disse, ned mot alteret.

Der er Luther malt på prekestolen til høyre, og til venstre er menigheten samlet. Luther peker på Jesus på korset som er malt mellom ham og menigheten. Han gjør som Paulus sier: «Jeg vil ikke vite noe annet iblant dere enn Jesus Kristus og ham korsfestet.» Det er derfor Gud ble menneske.

Hos oss er nå krusifikset fjernet fra alteret. Kirkemøtet­ vedtok i 2015 regler om liturgisk inventar og utstyr i kirkerommet. Inventar er gjenstander som har sin permanente plassering i kirkerommet, enten det er fast montert eller løst. Utstyr er gjenstander som brukes regelmessig i kirkerommet, men som ikke er permanent plassert der. Under nattverdutstyr til alteret er det nevnt kalk og disk, vinkanne, brødeske, enkeltkalker, lys og eventuelt krusifiks. Gjennom århundrer har det stått fast på alteret, men nå gjør det ikke det lenger.

I 2005 kom utredningen «Kunsten å være kirke». 
I den ble det blant annet påpekt at det er viktig at alle sansene blir tatt i bruk i gudstjenesten, ikke uventet også synet. Synlig kunst er viktig. Men ikke krusifikset.

Det er etter hvert blitt mye abstrakt/symbolsk kunst på alterveggene, men ingenting som forteller om at Jesus er den usynlige Guds billede. Krusifikset gjorde og gjør det. Det finnes ingen annen gjenstand i kirkerommet som viser at det er her kristne samles til sin gudstjeneste – og viser oss en nådig Gud, som døde for våre synders skyld.

Når vi nå går mot Luther-jubileet og minnes og skal feire nåden, skulle det være en selvsagt ting at krusifikset kommer tilbake på alteret – og blir der. Så får prestene rette seg etter det og forklare hva det har med nåden å gjøre, som Luther gjorde.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 2. MAI 2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
1 minutt siden / 5231 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
5 minutter siden / 5231 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
7 minutter siden / 5231 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Matematikk og evolusjon
11 minutter siden / 5231 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
13 minutter siden / 44 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
30 minutter siden / 5231 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
34 minutter siden / 1454 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
39 minutter siden / 5231 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Klassisk miljøvern vs. klima
41 minutter siden / 47 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5231 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5231 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 1 time siden / 5231 visninger
Les flere