Petter Mohn

Alder: 74
  RSS

Om Petter

Følgere

Brukte Jesus kalk eller beger ?

Publisert 3 dager siden

Den siste Bibeloversttelsen har til nattverdteksten brukt "beger" istedenfor det gamle "kalk", mens liturgien fortsatt har "kalk". Hvordan kan dette ha seg ?

Petter Mohn

I den siste Bibeloversettelsen ble "kalk" byttet ut med "beger" ved innstiftelsen av nattverden. Begrunnelsen for det var at "kalk" kunne forveksles med grunnstoffet "kalk". Her fikk filologene viljen sin uten at det ble reflektert over hvordan gjenstanden ser ut.

Jeg har en Haggada - den jødiske påskeliturgien - som ble gitt ut i 1973 i forbindelse med 25års jubileet til Israel. Den har foto med tilknytning til jødenes historie. 3 av dem viser keramikkgjenstander fra 9 - 7. århundre f.Kr. De har en form som etter våre begrep har fot, stett og klokke. To av dem omtales som "kalk" og den tredje som "goblet" - et stort vinglass etter vårt begrep - det hentyder til at gjenstanden har en stor klokke ett og ble brukt i det daglige. Til påskehøytiden ble det servert små, symbolske mengder av ingrediensene og det var derfor tilstrekkelig at en goblet/kalk kunne gå på rundgang i familien.

Det geske ordet som ble brukt i NT er "poteerion" som oversettes med "kalk" og "beger". Men det er en umulighet, for den greske verden hadde ikke noen gjenstand som var lik den jødiske kalken. Gjennom middelalderen hadde kelterne i Irland/Skottland forbindelse med Byzants, og der er det funnet nattverdsett av metall fra 700-tallet som har greske former. Det er karateristisk at denne er bredere enn høy, mens den jødiske er høyere enn bred. Tassilio-kalken fra slutten av 700-tallet i Bayern er høyere enn bred og av metall med gravering av Kristus på klokken. Den viser at kalken har fått sin sin enestående liturgiske form. I den lutherske kirken mottar også legfolk vinen og derfor ble klokken større.

Når vi tar i betraktning at vi både har fått kirkebygningen fra jødenes synagoger og Tempelet, kirkesang og illustrasjoner til GT fra jødene, så synes jeg det fortsatt må være på sin plass å bruke "kalk" til nattverdteksten i NT, som Vest-Europa fortsatt gjør.

Det skulle være en selvfølgelighet at skoleungdom som besøker en kirke for å lære den og kjenne også får høre om alt vi har fått med oss fra jøde-dommen, også "kalken". Dermed skulle det ikke være nødvendig å kalle "kalken" for "beger" - som står på sin egen bunn. For øvrig fikk vi våre vinglass med fot og stett og klokke fra kalken, mens begeret er opphavet til ølglasset.

Gå til innlegget

Et hellig, luthersk kirkerom II

Publisert 27 dager siden

Etter mitt første innlegg om et hellig, luthersk kirkerom har jg behov for å utvikle ideen om å trekke inn gode forbilder fra vår egen historie. Derfor holder jeg Ef. 2,8 - 10 for å være grunnleggende.

Et hellig, luthersk kirkerom  II

Forbilder i et luthersk kirkerom -  eller på menighetshuset ?

Petter Mohn

På slutten av mitt innlegg om ”Et hellig, luthersk kirkerom” var jeg inne på tanken å ta inn  foto av våre kirkehistoriske forbilder i kirkerommet, som skulle minne oss om deres betydning og gjerninger. Det tok imidlertid ikke så lang tid før jeg forsto at dette ville bli et for snevert utvalg hos oss. Det fremkommer av hva Paulus skriver i 1.Kor.12.  ”Nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han vil det.” og ”De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.” og ”…slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre.” For en hver kristen gjelder Ef. 2,8-10: ”Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave…For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle andre i dem.”

Hos oss betyr et hvert menneske som vandrer i Guds ferdiglagte gjerninger et forbilde – også alle de som ”gjør det lille de kan”.  Luther ba munker og nonner om å gå ut i verden og gjøre sine sivile gjerninger der, som gode samfunnsborgere.

I en verden med utallige idoler skulle det også være på sin plass å fremholde at et hvert menneske har sin verdi og gjerning å gjøre, stor eller liten. Det kan gi et meningsfullt liv.

Det er dette jeg mener det er viktig å fastholde og at et hvert troende menneske kunne få ha sitt bilde i kirkerommet. Men det går ikke, av praktiske grunner. Det kunne derimot være mulig å finne mennesker i en hver menighet som  utfører forskjellig frivillig arbeid og la dem være eksempel. Så kommer ansatte, lønnede arbeidere og nordmenn som er i utenlandstjeneste for misjon og lignende. Fra disse gruppene  kunne Menighetsrådet/en komité med eldre, erfarne menighetslemmer finne gode eksempler.

I en menighet bor det gjerne også medlemmer som bruker sin profesjonalitet i rosverdig samfunnstjeneste. De bør også representeres.

Neste trinn er prostiet/bispedømmet. Hvem kan være gode, felles  eksempler her for sin tjeneste ?

Til sist får Kirkerådet komme, som både får velge blant nasjonale og internasjonale  forbilder. Vi er både medlem av Kirkenes Verdensråd, Det Lutherske verdensforbund  og NORME. Fra disse gruppene bør vi også kunne ta med betydelige  arbeidere.

Meningen med en slik presentasjon må være å gi ung som gammel gode forbilder i en hver livssituasjon og noen å be for. Utfyllende kjennskap til den enkelte kan menigheten legge ut på sine hjemmesider og de kan presenteres i Menighetsbladet  - der hvor det fortsatt eksisterer.

Gå til innlegget

Et hellig, luthersk kirkerom

Publisert 28 dager siden

Hallvard N. Jørgensen har i VL for 14. mars ønsker om at våre kirkerom kan smykkes med ikoner. For min del har jeg opplevd at ortodokse ikoner er et fremmed element i vår kultur. Derfor begynte jeg å lage det jeg kaller hustavler til bruk i hjemmene, noen fant også veien til aldershjem o.a. Det er kommet flere reaksjoner på dem. Dessuten har andre fortalt meg om hvordan de har opplevd bilder. Alt dette vitner om at betydningen av bilder kan være mer mangfoldig enn ikonenes.

Et hellig, luthersk kirkerom

Petter Mohn

 

Hallvard N. Jørgensen har i VL for 14.mars ønsker om at våre kirkerom kan smykkes med ikoner. Han påpeker at det vil bli en krevende prosess, men øyner håp i dagens økumeniske situasjon. Den ortodokse tradisjon bygger videre på Romerrikets tradisjon med keiserstatuer i byene. De representerte keiseren og måtte ligne på ham, som ikonene må ligne på de hellige.

I utgangspunktet er DNK en usynlig kirke, fordi Jesu Kristi kirke ikke er av denne verden, men i verden. Bare sakramentene er synlige bærere av det åndelige, av Guds nåde. Troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen av Guds ord, sier Paulus.

Bilder hos oss kan være til hjelp for undervisning og hukommelse og gjøre oss kjent med den avbildete, men det kan ikke bildet alene gjøre. Da ikonene begynte å komme til Norge og fant plass i hjemmene, undret det meg. For meg var de fremmede elementer i vår kultur. Dertil var den norske tradisjonen med bilder av Jesus og Bibelvers i hjemmene en saga blott. Etterkrigstidens kirker i byene brøt totalt med de ny-gotiske og befolkningen opplevde dem ikke som kirker. Kirkerommene ble delvis erobret av abstrakt-symbolsk kunst som fjernet seg fra mennesket. Dermed ble veien åpnet for de ortodokse ikonene.

Etter utdannelse ved Kunst- og håndverksskolen med bl.a. skrift og modellering fikk jeg lyst til å bruke dette til noe meningsfullt, til å lage hustavler som kunne videreføre tradisjonen med Jesus-bilde og Bibeltekst. Disse tavlene går tilbake til reisealtere og kan åpnes, så et bilde og noe på dørene blir synlig. På fjellet hadde jeg sett vakker sølvgrå ytterkledning med kvister og sprekker og i dalene gyllenbrunt ytterpanel og rød låvekledning, som jeg har brukt til midtpartiet og kantlister på dørene. Til Kristus-skikkelsen brukte jeg kryssfiner. Omrisset ble skåret ut og flaten bearbeidet med kulefres og treskjærerjern. På den måten kunne jeg bruke de mørke limlagene til å tegne folder og andre detaljer.

Men jeg har alltid latt være å antyde detaljer i ansiktet, bare beholdt den trehvite flaten og markert omrisset. Jeg ville ikke pådytte folk en tolkning av hvordan Jesus så ut, stikk i strid med den ortodokse tradisjon. I utgangspunktet har jeg hatt ønske om å ha en bibeltekst på innsiden av døren. Når oppdragsgiver har ønsket seg symboler, har jeg bøyet meg for det.

Med slike tavler har jeg vært med på kollektivutstillinger siden 1993 til begynnelsen av 2000-tallet. Siden jeg har laget dem på fritiden, har jeg aldri reklamert for dem. Oppdragene har kommet jevnt fra kjente og etter kollektivutstillinger.

Ut ifra dette vil jeg gjerne få fortelle om noen talende reaksjoner jeg har fått fra folk som har sett dem og andre reaksjoner på bilder som kan kaste ytterligere lys over deres betydning.

De kan være med på å belyse og problematisere fenomenet med ikonene, samt gi en utvidet forståelse av bilders betydning.

A) Etter den første utstillingen kom det en dame til meg og bestilte en tavle som hun skulle ha hjemme. Hun hadde fulgt datterens konfirmantundervisning og blitt berørt av den. Da jeg spurte hvilket Bibelvers hun ville ha på dørene, svarte hun at hun ikke kjente Bibelens innhold så godt. Derfor overlot hun det til meg. Jeg valgte Johs. 3,16. Da hun kom for å hente den og jeg åpnet den, brast hun i gråt. Den gjorde inntrykk. Hun sa, familien må vel synes jeg er gæ´ern som vil ha noe slikt. Så gikk hun glad og fornøyd hjem med den.

B) En gang var jeg buden til en kunstutstilling på en gård i en av dalene våre. Jeg skulle sitte og gravere glass - som var mitt yrke - for folk som ville ha det. Men jeg spurte også om jeg kunne ha med noen av tavlene. Den ansvarlige dro på det. Det passet seg ikke med Bibelvers. Det fikk gå med tavler uten tekst, men med en Jesus-skikkelse i kryssfiner var ok. Mens jeg satt der og graverte, ble det stående et par unge jenter som så på meg. Den ene hevet blikket og så tavlene. Litt nølende sa hun «Å, så skjønt !». Men hun bet seg idet og fortsatte «Nei, men jeg er jo ikke relliøs»  Hun oppfattet altså figuren uten ansikt og uten tekst på dørene som å ha religiøs betydning, ja, kristen. Så det er altså ikke nødvendig å ha et gjenkjennelig bilde av Jesus for at vanlige mennesker skal kunne oppfatte det som det.

C) Jeg deltok også på en utstilling på Sørlandet, i Bibelbeltet, før påske et år. Merkelig nok ble det bare solgt en tavle. Men jeg fikk høre av noen som hadde vært der, at folk syntes det ville være for alvorlig/tungt å han noe slikt hjemme.

Jeg vil også nevne noen opplevelser av bilder som andre jeg kjenner har hatt.

D) Jeg var med i en sjelesorggruppe i Oslo domkirke. Vi skulle gå rundt i kirken og se om vi kunne finne et motiv i takmaleriene som tiltalte oss. En dame i 50-årene hadde et negativt farsbilde. Da hun fikk se Gud Faders og Jesu åpne favn følte hun seg velkommen, tatt imot.

E) En mann følte at han som barn var uønsket av sin mor. Da han fikk se et fotografi av en liten gutt som moren holdt opp til seg kinn mot kinn, følte han seg akseptert og elsket. - Et bilde av Maria med Jesus kunne ikke bety det samme for ham.

F) En mann jeg kjenner fortalte om en underlig opplevelse han hadde hatt. Han hadde vært i Henrik Sørensen - galleriet i Holmsbu og var blitt stående lenge ved Sørensens portrett av den unge Jesus - Kvite Krist. Dagen etter gikk han på badet for å barbere seg. Da han skulle se seg selv i speilet, så han Sørensens Jesusansikt med blå øyne som skulle det være alarmlyset til en politibil. Han ble ikke redd og var klar over at synet nok ikke ville vare lenge. Han kjente historien om synet av Jesus som Petter Moen fikk på nr. 19 under krigen. Men min venn opplevde at øyene/blikket hans ble renset.

KONKLUSJON: Disse eksemplene skulle vise at opplevelse av bilder kan gå langt ut over det som sies om ortodokse ikoner. Sørensens Jesus ligner helt sikkert ikke på den historiske Jesus.

Til sist: Hvorfor skal vi importere ikoner - av Bibelens hellige og andre, senere erklærte helgener ? Kan vi ikke bruke bilder av våre kjente, kristne ledere ? Hva med f.eks. Martin Luther og Katharina av Bora, Philip Melanchton, Johannes Bugenhagen, Brorson, Grundtvig, Ingemann, Pontoppidan, Jens Nilssøn, Hans Nilsen Hauge, Landstad, Blix, Cathinka Guldberg, H.P.S. Schreuder, Skrefsrud, Anna Jensen, Eivind Berggrav, Olav Hodne m.fl.

Det skulle greie seg med fotografier - de gjengir jo ansiktene troverdig. Ved å gjøre dette stiller vi oss på lik linje med både Den katolske og ortodokse kirke.

Gå til innlegget

Forvandling på høye hæler i Amerika

Publisert 5 måneder siden

I Vårt Land 27. november har kulturredaktør Walgermo noen refleksjoner på hvordan unge damer fra Sørlandet endret livsstil og ble fri da de kom til Amerika etter 2. verdenskrig. De bygger på boken «På høye hæler i Amerika» av Siv Ringdal og hans egne erfaringer. De ga meg helt andre assosiasjoner til høye hæler.

Jeg har arvet en amerikansk bok som kom ut på norsk i 1886 og ble anbefalt av flere amerikanske aviser.

Den heter «Den unge piges virkefelt», og er merkelig moderne.

Forfatteren, Philles Brown, utfordrer de unge piker til å skaffe seg en samfunnsnyttig utdannelse, for eksempel lærer eller sykepleier, og hun skal også ta vare på hjemmets gjøremål. Som fritidsvirksomhet bør hun ta for seg dans, maling eller musikk.

Ikke minst må hun ta vare på sin helbred. For det første må korsettet forsvinne. Dernest nevnes nettopp de høye hæler på denne måten: «Det er en vanartet smak som får folk til å beundre høye hæler. Aper går på tærne, men ikke mennesker, og vi burde da ikke etterligne aper … Deres gange, som bruker høye hæler, ligner mer på gorillaens og orangutangens enn et menneskelig vesens. Disse dyr går på tærne og setter aldri hælen på jorden … De raskeste, mest smidige og elegante unge damer jeg har sett, var tre unge piker som jeg møtte i Sveits og som gikk en tur daglig i løst sittende klær og godt fottøy.»

Forfatteren understreker bevegelsens betydning, slik vi også gjør nå om dagen: Hjernen trenger daglig frisk luft og bevegelse. Et barn som leser i fire timer, vil lettere lære enn et som leser i åtte uten å bevege seg.

Alt sammen i samsvar med hva legene den gang holdt for å være bra.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
29 dager siden / 2752 visninger
Uten Gud i Guds hus
av
Linn Stalsberg
11 dager siden / 2340 visninger
Den avgjørende barmhjertigheten
av
Ingebjørg Nesheim
10 dager siden / 2241 visninger
KrF svikter den kristne presse
av
Vårt Land
6 dager siden / 2120 visninger
Fløyene på Kirkemøtet
av
Vårt Land
20 dager siden / 2071 visninger
Kirkenes framtid
av
Berit Hustad Nilsen
4 dager siden / 1544 visninger
Unnfallenhet er ikke en dyd
av
Hilde Frafjord Johnson
10 dager siden / 1447 visninger
Når pressen svikter
av
Vårt Land
21 dager siden / 1428 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere