Svein Berntsen

Alder: 66
  RSS

Om Svein

Fra Finnsnes. God undervisning i litteratur på norsk av C.O.Rosenius som kan leses gratis online: www.arven.net/ God link å følge fra uke til uke: https://unconditionallovefellowship.com Synes forøvrig det er positivt at det av flere og flere takes et grundig oppgjør med en helveteslære som forfekter en evigvarende fysisk pine for de som går fortapt. Denne læren forvrenger vårt gudsbilde på det groveste. Teologer over hele verden skifter side i denne saken og ser at alternativene for menneskene er evig liv som gave, eller fortapelse i form av evig død/tilintetgjørelse. Debatten og synspunkter fra begge sider kan følges her: www.rethinkinghell.com/

Følgere

Hva er egentlig Guds nåde - Mercy and Grace?

Publisert 6 måneder siden - 123 visninger

Beslutningen om å frelse menneskeheten var ikke en etterpå-tanke, en plan som ble utarbeidet etter menneskets fall. Uttrykket "før verdens grunnvoll ble lagt" og "den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider" viser oss det. Den var en utfoldelse av Guds nåde og barmhjertighet som fra evighet av er grunnvollen for Skaperens evige vesen og karakter.

"De skal gi han navnet Imanuel - det betyr: Gud med oss." "Kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram."

Fra evighet av var Jesus Kristus ett med Faderen. Han var "Guds bilde", bildet av hans vesen, "en utstråling av Guds bilde", bildet av hans karakter, "en utsråling av Guds herlighet".

Det var for å åpenbare denne herlighet at han kom til vår falne verden. Han kom til oss i vårt mørke, som "verdens lys" for å åpenbare lyset fra Guds uforandelige kjærlighet- være"Gud med oss." Derfor ble det profetert om han: "De skal gi han navnet Imanuel."

Som Guds ord til oss mennesker er han Guds tanker gjort hørlig og synlig. I sin bønn for disiplene sine sier han: "Jeg har kunngjort dem ditt navn," "en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet"- "for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem."

Den herlighet som vi kan se stråler i Jesu ansikt når vi følger han i evangeliene, er hans medlidende kjærlighet for de trengende. Og i lyset fra Golgata vil vi se at loven om den selvoppofrende, givende kjærlighet er selve livets lov både for jorden og himmelen.

Og dette vil vi få oppleve i sin fulle utfoldelse på en nyskapt jord, og allerede her og nå så smått om vi vil la oss innta av "verdens lys" slik at Han kan få forvandle oss ved beskuelse "fra lys til lys".

Legger ved webinar 266 av Malcolm Smith med tittelen "Mercy." Her formidler han på en unik måte en del av det jeg har forsøkt og antyde ovenfor.

https://youtu.be/9ZnV8buGhGE

Som "hjemløs" uten kirketilhørighet har jeg med stort utbytte fulgt han på hans youtube-kanal gjennom mange år, og med stort utbytte i form av glede og fred under alle forhold.

 

Gå til innlegget

USA & Vatikanet = sant! - Stang inn for adventistene?

Publisert 7 måneder siden - 152 visninger

Mange kristne er i dag bekymret over den maktfaktor store kirkesamfunn utgjør. Det gjelder både den katolske kirke og protestantiske samfunn som i stor grad signaliserer vilje til å bruke politisk makt og allianser for å nå sine mål.

Med tilbakeblikk på historien øyner man konturene av en ny tid der samvittighetetsfriheten vil komme i fare.

 Maktkonstellasjonen som beskrives i Åpenbaringen 13 mener mange å se konturene av i dag i den sterkt voksende innflytelsen til verdens største kristne kirkesamfunn. De viser til at denne kirken i middelalderen hadde stor innflytelse over statsmaktene i Europa og stod ansvarlig for forfølgelse av annerledes troende.

Det var denne religiøse makten, som også var en politisk makt med egen stat, som under  Napoleon i 1798 fikk sitt "dødelige sår", da paven ble arrestert av general Bertier og ført i fangenskap til Frankrike.

Den gang mente mange at Pavestolens glans og glittertid var forbi for godt.

I 1871 mistet paven sin pavestat da Italia ble samlet, og fikk den ikke tilbake før konkordatet (avtale) med Mussolini i 1929 opprettet dagens Vatikanstat.

Hadde de protestantiske reformatorene som hadde klare oppfatninger om denne religøse politiske makts identitet fått oppleve denne "oppstandelsen fra de døde" ville de nok blitt styrket i sin overbevisning.

I dag er det flere i forskjellige grupperinger som ser urolig på utviklingen. Noen adventister ser også ut til å våge og stikke hodet fram og gir "basunen" en tydelig klang.

Et eksempel på dette er et "skråblikk" på fortid og nåtid av Steve Wohlberg med tittelen "Beauty and the Beast".

 

https://youtu.be/-PPjTtZtQdQ

Gå til innlegget

Lovens strenghet og evangeliets trøst.

Publisert 7 måneder siden - 90 visninger

Det finnes intet bedre middel til å føre oss mennesker fram til den rette trøst, enn å holde fram loven så alvorlig og hard som den er. For jo før vi fratas all trøst i vår egen rettferdighet gjennom loven, jo før tar vi imot Kristi rettferdighet i evangeliet.

"Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis",        1 Tim 1:8

Vi må vokte oss som for selve djevelen, overfor denne bedragerske utleggingen av loven, at vi skulle kunne oppfylle den. Og for den tanken at vi ikke kan dø og være frelst før dette er skjedd, - som betyr at vi da tror vi er rene og fullkomne i oss selv.

For i den tanken ligger det en skjult Antikrist og en snikmorder. En Antikrist som med list vil gjøre Kristi blod unødvendig. Som vil si at Kristi blod ikke har noen betydning, eller høyst er et helliggjørelsesmiddel. Men ikke noen forsoning for syndere.

En snikmorder som, enten ved trøst i egenrettferdighet, eller gjennom en pinende trelldomsånd vil føre sjelene mot fortapelsen.

Nei, jo hetere det er ved Sinai, desto bedre for dem. For jo sterkere og tydeligere Guds lovs åndelige krav griper fatt i sjelene, jo før får de trøst, den trøst som er ekte.

Og desto fortere blir den falske trøsten til "den første mannen", loven, og dens rettferdighet, tatt fra dem. Og så tvinges de til å vende seg til en annen mann - han som heter Jesus. Og der blir de frelst.

Mange som ikke har sett dette, sier: "Hvis en driver og dømmer så hardt, blir jo bare mennesket motløs, og kan verken få noen trøst i Gud eller kjærlighet til ham". Men da må vi spørre: Skal vi av den grunn oppheve eller formilde det Gud har talt? Hvem er du som våger å forfalske eller forandre Guds bud og dommer?

All den trøst en tar til seg av lovens rettferdighet, er forbannet. Det er en falsk trøst. Det er denne trøsten som narrer sjelene til trelldom, egenrettferdighet, hykleri, og er veien til helvete. Det er denne trøsten loven skal ta bort.

Legg videre igjen merke til at det finnes intet bedre middel til å føre sjelene fram fram til den rette trøst, enn å holde fram loven så alvorlig og hard som den er. For jo før de fratas all trøst i sin egen rettferdighet gjennom loven, jo før tar de imot Kristi rettferdighet i evangeliet.

Utdrag av "Veiledning til fred" side 11 og 12, C.O.Rosenius. Kan leses gratis online her:

www.arven.net

Er det trøst eller kjærlighet til Gud, som den vakte søkende synder først behøver, - eller et sønderknust hjerte? Går veien til korset og en ny fødsel alltid via Sinai?

Gå til innlegget

Bare jeg visste om navnet mitt står i livets bok, eller ikke!

Publisert 7 måneder siden - 391 visninger

Gud har helt fra verden ble til åpenbart sin evige rådslutning gjennom mange uttrykkelige ord og talende forbilder. Ved å sende sin enbårne Sønn ville han gjenopprette det som ble ødelagt ved syndefallet, ta bort synden og oppfylle loven for overtrederne av loven.

Ordet er ganske nær deg, for det er i din munn og i ditt hjerte; Det er troens ord som vi forkynner. Rom 10:8.

Legg godt merke til disse ordene! Her er troens hemmelighet. Her er den sanne visdom. "Ordet er ganske nær deg".

Den som vil finne Gud og Kristus, skal bare holde seg til Ordet. Der vil Gud møte oss. Der finner du Kristus. Du behøver ikke fare omkring og søke etter ham i underlige opplevelser eller ukjente skjulesteder, verken i høyde eller dybde. Du har han ganske nær deg, i Ordet, som skaper troen, "troens ord". Lar du det innta hjertet ditt, da har du Kristus og alt det ordene inneholder og lover.

Du behøver ikke sveve hit og dit med tankene dine som om du ville si: Bare jeg visste hva Gud i himmelen tenker om meg, og vil gjøre med meg! Bare jeg visste om navnet mitt står i livets bok, eller ikke! Å, bare Gud på en eller annen måte ville åpenbare seg for meg og si meg det!

Si ikke noe slikt i hjertet ditt. Gud har allerede gjort det du ønsker. Han har allerede åpenbart seg og gitt oss det ordet som gjelder for alle, for hver eneste en. Du kan være helt sikker på at han gjør ikke forskjell på mennesker. Nei, den nådens lov han har forkyndt gjelder like mye for alle.

Vi forstår godt hvordan vårt lands lover gjelder i jordiske forhold. Kjenner jeg samfunnets lover, så behøver jeg ikke si: Å, om jeg bare fikk tale med kongen og høre om jeg kunne regne med hans kongelige beskyttelse. Nei, jeg vet på forhånd hvem han er nådig mot, og beskytter. Det gjør han mot alle som retter seg etter landets lover. På samme måte er det med Guds ord. Det skyldes bare et altfor løst forhold i vår tro på Guds ord, når vi ikke vet hva Gud tenker om oss. Han har jo allerede fortalt oss det i Ordet.

Der ser jeg at hvis jeg ikke vil opphøye Sønnen, men velger å leve i verden, fritt etter mitt eget kjød og lyst, i synd og lettsindighet, så er jeg under fordømmelsens dom.

Vil jeg derimot forsøke gjennom egen rettferdighet etter loven å oppnå Guds nåde, da vet jeg at kravet er dette: Oppfyll alt, så skal du få leve! Og hvis jeg da synder i en eneste ting, så er jeg under forbannelse.

Er jeg derimot dømt av loven, rådløs og knust, men søker nå frelse utelukkende i Sønnen, i hans forsoning, og ikke lenger kan unnvære Sønnen og hans evangelium. Da vet jeg at jeg allerede er ikledd hans rettferdighet, og skrevet i livets bok, hvor ille det enn synes eller kjennes i hjertet mitt. Hvordan kan jeg vite dette? Jo, det vet jeg ut fra Guds eget ord. Hvem skulle jeg tro, om ikke Gud selv? Og dette finner vi forkyndt av ham over alt i Skriften.

Uttdrag av Husandaktsboka, 15.mai, C.O.Rosenius

www.arven.net/

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77089 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43343 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34758 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27738 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22403 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22119 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20013 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19022 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 84 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 130 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 232 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 124 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 124 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 192 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 176 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 360 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 3 timer siden / 69 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 211 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 4 timer siden / 75 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 4 timer siden / 58 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 6 timer siden / 84 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 6 timer siden / 130 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 6 timer siden / 237 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 15 timer siden / 83 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 15 timer siden / 361 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 15 timer siden / 133 visninger
Les flere