Svein Berntsen

Alder: 66
  RSS

Om Svein

Fra Finnsnes. Twitter: @berntsen_svein Synes det er fint at flere og flere tar et grundig oppgjør med en helveteslære som forfekter en evigvarende fysisk pine for de som går fortapt. Denne læren forvrenger vårt gudsbilde på det groveste. Teologer over hele verden skifter side i denne saken og ser at alternativene for menneskene er evig liv som gave, eller fortapelse i form av evig død/tilintetgjørelse. Debatten og synspunkter fra begge sider kan følges her: www.rethinkinghell.com/

Følgere

Beslutningen om å frelse menneskeheten var ikke en etterpå-tanke, en plan som ble utarbeidet etter menneskets fall. Uttrykket "før verdens grunnvoll ble lagt" og "den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider" viser oss det. Den var en utfoldelse av Guds nåde og barmhjertighet som fra evighet av er grunnvollen for Skaperens evige vesen og karakter.

"De skal gi han navnet Imanuel - det betyr: Gud med oss." "Kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse fram."

Fra evighet av var Jesus Kristus ett med Faderen. Han var "Guds bilde", bildet av hans vesen, "en utstråling av Guds bilde", bildet av hans karakter, "en utsråling av Guds herlighet".

Det var for å åpenbare denne herlighet at han kom til vår falne verden. Han kom til oss i vårt mørke, som "verdens lys" for å åpenbare lyset fra Guds uforandelige kjærlighet- være"Gud med oss." Derfor ble det profetert om han: "De skal gi han navnet Imanuel."

Som Guds ord til oss mennesker er han Guds tanker gjort hørlig og synlig. I sin bønn for disiplene sine sier han: "Jeg har kunngjort dem ditt navn," "en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet"- "for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem."

Den herlighet som vi kan se stråler i Jesu ansikt når vi følger han i evangeliene, er hans medlidende kjærlighet for de trengende. Og i lyset fra Golgata vil vi se at loven om den selvoppofrende, givende kjærlighet er selve livets lov både for jorden og himmelen.

Og dette vil vi få oppleve i sin fulle utfoldelse på en nyskapt jord, og allerede her og nå så smått om vi vil la oss innta av "verdens lys" slik at Han kan få forvandle oss ved beskuelse "fra lys til lys".

Legger ved webinar 266 av Malcolm Smith med tittelen "Mercy." Her formidler han på en unik måte en del av det jeg har forsøkt og antyde ovenfor.

https://youtu.be/9ZnV8buGhGE

Som "hjemløs" uten kirketilhørighet har jeg med stort utbytte fulgt han på hans youtube-kanal gjennom mange år, og med stort utbytte i form av glede og fred under alle forhold.

 

Gå til innlegget

Mange kristne er i dag bekymret over den maktfaktor store kirkesamfunn utgjør. Det gjelder både den katolske kirke og protestantiske samfunn som i stor grad signaliserer vilje til å bruke politisk makt og allianser for å nå sine mål.

Med tilbakeblikk på historien øyner man konturene av en ny tid der samvittighetetsfriheten vil komme i fare.

 Maktkonstellasjonen som beskrives i Åpenbaringen 13 mener mange å se konturene av i dag i den sterkt voksende innflytelsen til verdens største kristne kirkesamfunn. De viser til at denne kirken i middelalderen hadde stor innflytelse over statsmaktene i Europa og stod ansvarlig for forfølgelse av annerledes troende.

Det var denne religiøse makten, som også var en politisk makt med egen stat, som under  Napoleon i 1798 fikk sitt "dødelige sår", da paven ble arrestert av general Bertier og ført i fangenskap til Frankrike.

Den gang mente mange at Pavestolens glans og glittertid var forbi for godt.

I 1871 mistet paven sin pavestat da Italia ble samlet, og fikk den ikke tilbake før konkordatet (avtale) med Mussolini i 1929 opprettet dagens Vatikanstat.

Hadde de protestantiske reformatorene som hadde klare oppfatninger om denne religøse politiske makts identitet fått oppleve denne "oppstandelsen fra de døde" ville de nok blitt styrket i sin overbevisning.

I dag er det flere i forskjellige grupperinger som ser urolig på utviklingen. Noen adventister ser også ut til å våge og stikke hodet fram og gir "basunen" en tydelig klang.

Et eksempel på dette er et "skråblikk" på fortid og nåtid av Steve Wohlberg med tittelen "Beauty and the Beast".

 

https://youtu.be/-PPjTtZtQdQ

Gå til innlegget

Lovens strenghet og evangeliets trøst.

Publisert over 1 år siden

Det finnes intet bedre middel til å føre oss mennesker fram til den rette trøst, enn å holde fram loven så alvorlig og hard som den er. For jo før vi fratas all trøst i vår egen rettferdighet gjennom loven, jo før tar vi imot Kristi rettferdighet i evangeliet.

"Vi vet jo at loven er god dersom en bruker den på lovlig vis",        1 Tim 1:8

Vi må vokte oss som for selve djevelen, overfor denne bedragerske utleggingen av loven, at vi skulle kunne oppfylle den. Og for den tanken at vi ikke kan dø og være frelst før dette er skjedd, - som betyr at vi da tror vi er rene og fullkomne i oss selv.

For i den tanken ligger det en skjult Antikrist og en snikmorder. En Antikrist som med list vil gjøre Kristi blod unødvendig. Som vil si at Kristi blod ikke har noen betydning, eller høyst er et helliggjørelsesmiddel. Men ikke noen forsoning for syndere.

En snikmorder som, enten ved trøst i egenrettferdighet, eller gjennom en pinende trelldomsånd vil føre sjelene mot fortapelsen.

Nei, jo hetere det er ved Sinai, desto bedre for dem. For jo sterkere og tydeligere Guds lovs åndelige krav griper fatt i sjelene, jo før får de trøst, den trøst som er ekte.

Og desto fortere blir den falske trøsten til "den første mannen", loven, og dens rettferdighet, tatt fra dem. Og så tvinges de til å vende seg til en annen mann - han som heter Jesus. Og der blir de frelst.

Mange som ikke har sett dette, sier: "Hvis en driver og dømmer så hardt, blir jo bare mennesket motløs, og kan verken få noen trøst i Gud eller kjærlighet til ham". Men da må vi spørre: Skal vi av den grunn oppheve eller formilde det Gud har talt? Hvem er du som våger å forfalske eller forandre Guds bud og dommer?

All den trøst en tar til seg av lovens rettferdighet, er forbannet. Det er en falsk trøst. Det er denne trøsten som narrer sjelene til trelldom, egenrettferdighet, hykleri, og er veien til helvete. Det er denne trøsten loven skal ta bort.

Legg videre igjen merke til at det finnes intet bedre middel til å føre sjelene fram fram til den rette trøst, enn å holde fram loven så alvorlig og hard som den er. For jo før de fratas all trøst i sin egen rettferdighet gjennom loven, jo før tar de imot Kristi rettferdighet i evangeliet.

Utdrag av "Veiledning til fred" side 11 og 12, C.O.Rosenius. Kan leses gratis online her:

www.arven.net

Er det trøst eller kjærlighet til Gud, som den vakte søkende synder først behøver, - eller et sønderknust hjerte? Går veien til korset og en ny fødsel alltid via Sinai?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1956 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1708 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1657 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1610 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
21 dager siden / 1499 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
19 dager siden / 1450 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
23 dager siden / 1380 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 971 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere