Eivind Lundager

Alder: 61
  RSS

Om Eivind

Følgere

Dagbladets journalister Espen Strand og Morten Sandli tuller og forsøker å lage et slags lappeteppe som snart blir til en fillerye i nok et fatalt, men mislykket forsøk på å prosedere for kampanje-journalistenes nye yndling, russeren "Maria Amelie".

Først, hvorfor bruker avisene konsekvent forfatter-pseudonymet ”Maria Amelie” og ikke Madina Salamovas? Er det for å øke propaganda-effekten?  Nå har vel historikeren Roy Vega eksponert de russiske oligarkene nok i flere land, til at folk har begynt å få med seg at oligarkene tett rundt Vladimir Putin sitter på betydelige eierinteresser i både Aeroflot og det statlige selskapet for våpenimport, Rosvoruzhenie. Med samtidige eierinteresser i flere mediebedrifter internasjonalt, hvor det nå sprøytes inn stadig mer penger fra konti i Moskva.

Blant oligarkene som sitter tettest inn på Putin er Alexander Lebedev som befant seg i teamet som forhandlet fram en minst like god avtale som ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten når det gjaldt ”eksklusivitet” på Wikileaks-dokumenter. (Roy Vega på Document.no og her på Verdidebatt).  Lebedev sitter også formelt som eier av avisen Novaja Gazeta som norske journalister liker å definerer som en uavhengig opposisjonsavis. Men Alexander Lebedev har også sittet i teamet til selve klanhøvdingen i Maria Amelies familie, Evgeni Ivanovitsj Shaposhnikov. Sistnevnte satt som administrerende direktør fra 1995 til 1997 i flyselskapet Aeroflot da Alexander Lebedev kom inn i kjølvannet og fra siden og fikk tildelt en betydelig eierandel. For øvrig nøyaktig samme eierandel som ble frigjort og plassert i hans egen bank i Moskva. Offisielt i forkant av oppkjøpet av de britiske avisen, Evening Standard og Independent. Denne siste avisen, ved hjelp av en egypter som for tiden stadig blir rikere på russiske penger.

Det norske aviser har store problemer med å få med seg i sin iver etter å gi deres yndling Madina Salamova alias ”Marie Amelie” oppholdstillatelse, er at det er en sammenheng med hennes sak og familieklanens interesser i utlandet. Hennes foreldre har også ulovlig opphold i Norge, og det er mitt oppriktige inntrykk at norske medier helt bevisst og mot bedre vitende nå konstruerer plausible historier for at både Madima Salamova og hennes foreldre må få bli her i landet. Men det er tydelig en fordel å ha en kontaktflate knyttet til venstre-ekstremister og kampanje-journalister i Oslo og på dette trøstesløse, politiserte NTNU-universitetet i Trondheim. Der slipper de vel inn det som er, sammen med en rekke andre ekstremister og islamister, bare de har riktig politisk referanse. Men jøder og Israel ville de boikotte. Nå er representanter for det Muslimske brorskap i Egypt også på plass ved NTNU. Men det er en annen historie.

Dette handler etter min mening om store pengebeløp for russiske oligarker i Moskva og Europa, hvor deler av den kaukasiske familieklanen som Madina Salamova er i nær slekt med, drar nytte av den komfort som følger med å administrere penger direkte på nett fra Norge.

Det ligger ikke anstrøk av noe trusselbilde knyttet til Maria Amelie. Typisk nok er det russiske bloggere som må hjelpe mediene med slike informasjoner.

Madima Salamovas onkel,  Evgeni Ivanovitsj Shaposhnikov, har vært viseforsvarsminister, forsvarsminister og øverste leder for de militære styrkene i Russland da Vladimir Putin kom inn i systemet. Det pågår åpenbart et høyt spill i Moskva og i oligarkmiljøet for å få kontakt-apparat bygd ut i Sverige og Norge. Det synes å nærme seg en slags panikk. Norske journalister har vel knapt fått med seg 10 prosent av saken som knytter seg til denne Madima Salamova eller ”Maria Amelie” som kampanje-journalistene kaller henne. Hvorfor kan ikke en norsk journalist reise til Moskva og snakke med onkelen som er leder for familieklanen? Denne kvinnen har absolutt ikke noe å frykte ved å vende tilbake til Russland, med tanke på alle de milliardene som knytter seg til hennes familieklan. Saken er bare tull og tøys fra ende til annen, men det bekymrer meg at motivene for å plassere Salamova her, kan reflekteres i ønsker fra den militære, russiske forsvarsledelsen, og blant Vladimir Putins nærmeste medarbeidere. Norske mediekommisærer burde jo heller flytte inn på statsministerens kontor, så mye politikk som de nå driver.

Eivind Lundager

Gå til innlegget

Kampanje-journalistikken har høykonjunktur!

Publisert nesten 9 år siden

Nå er det i ferd med å ta helt av når det gjelder politisk kampanje-journalistikk i dette landet. Det er muligens panikk i røysla fordi lyskastere nå kastes inn i politiske bakkanaler og undergrunn i forbindelse med Wikileaks-nettverket.

 

Siden den russiske jenta, som nå er tildelt det mer følsomme navnet Maria Amelie, har klart å gjemme seg seks år i dette landet, skrevet boken ”Ulovlig norsk” i 13000 eksemplarer, og skaffet seg en mastergrad i all hemmelighet på NTNU, så er hun gjennom nok en velregissert mediekampanje ikonet på den perfekte innvandrer som må gis oppholdstillatelse. NTNU synes å ta lett på de fleste borgere, unntatt jøder.  Muligheten for nok en bokutgivelse fra den fokuserte jenta, ble både i går og i dag drøftet i Pax forlag!

Absolutt ingen i Salamovas nære familie er forfulgte. Men lingvistikken og retorikken sitter tett, etter at både Pax forlag og en journalist i avisen Klassekampen hjelper den unge russerinne fremover fra studio til studio. Sistnevnte er hennes kjæreste. Dette samme dag som selskapet Media Tracker har registrert inn nærmere 8 000 nyhetssaker om sikkerhetsproblemene rundt den amerikanske ambassaden! Det hadde vel normalt holdt med 8 saker? Og hvor mange saker skal vi lese om Madina Salamova, som for anledning har fått et mer smidig navn?

Jeg har en nær bekjent som er fra Afrika. Mens han var hos legen i en landsby litt unna bostedet, tok en islamistisk gruppe seg inn i huset hans og brente det ned, med kona, to barn og hans egen mor. Mange andre familier ble utsatt for samme skjebne. Nå er han lovlig asylsøker i Norge, han er kristen og avventer noe som går mot avslag på sin asylsøknad, fordi (følg med!) ”landet han kommer fra, ikke er i krig”. Vil det si at muslimer er i ferd med å få lettere oppholdstillatelse i Norge? Det kunne jo virke slik.

I Trøndelag bor en amerikansk statsborger som gjennom mer enn ti år har slitt for å få helt grunnleggende papirer på plass for å få opphold i Norge. Det gjelder altså helt grunnleggende oppholdstillatelse. Det er vel langt på vei norgesrekord. Gift i Norge, norsk mann, med barn i Norge – for mer enn ti år siden! Hun har ikke fått fødselspenger for sine barn, fordi hun ikke eksisterer , dette i følge UDI.

For Madina Salamova går alt så mye greiere, fordi hun har døråpnere inn til dem som kan trykke på knappene til den rødøyde, politiske kampanje-journalistikken som er i ferd med å parkere demokratiet i dette landet. Det er nå skrevet ca. 8 000 artikler på kort tid om sikkerheten ved den amerikanske ambassaden. Og nå, om en russisk statsborger som har gjemt seg her i 6 år, og som på død og liv skal ha opphold i landet fordi disse kampanje-stormerne vil det slik? Dette er uhyggelig.

Dersom denne russeren får opphold, vil det automatisk gi presedens for mellom 27 000 og 35 000 personer i Norge som er her ulovlig. Det kan være flere. Med familiegjenforening kan dette raskt bli 60 000, med barn 180 000, eller mer.

Ærlig talt, jeg har alltid vært en rolig og avslappet samfunnsborger, men den tiden er forbi. Jeg har kommet meg opp av stolen, og det oppfordrer jeg andre til å gjøre også. Nå må folket der ute begynne å gi lyd. Norge er ikke bare naivt, en er så til de grader tilbakelent og tolerant i forhold til en politisk utvikling som kan kjøre Norge rett i grøfta på forholdsvis kort tid. Media fremstår som en egen politisk blokk godt ute til venstre på det politiske spekter. Er det slik vi ønsker å ha det?

Eivind Lundager

Gå til innlegget

Desperat taushet fra Stalin-redaksjonen!

Publisert nesten 9 år siden

Nå begynner sannelig denne Wikileaks-redaksjonen i Aftenposten å få noe underholdende over seg. Ikke bare fordi alt virker veldig oppstyltet og bundet til en avtale som jo ikke eksisterer, men også fordi andre medier lojalt følger på med selvsensur!

 

Her har altså en hemmelig avtale blitt gjort med en hemmelig organisasjon, som Aftenpostens redaktør bestemt hevder ikke eksisterer. Altså avtalen. Som Roy Vega viser i sin artikkel i Document.no fredag, 15. januar, følger Aftenposten et såkalt ”drip-feeding”-opplegg som gjelder for dem som blir partnere i Wikileaks sitt distribusjonsnett. Med andre ord: Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd slår en plate om en avtale som ikke eksisterer, men som altså avisen slavisk og metodisk følger. Inntil kjedsommelighet, både skjematisk og tematisk.

Som Vega også har påpekt i flere artikler, det merkelige temautvalget interesserer stort sett bare sivil og militær russisk etterretningstjeneste, og de spesielt interesserte i AKPs og SVs internasjonale apparater. Kanskje ikke så rart, siden Wikileaks første data-servere kom på plass i Moskva helt samtidig som Wikileaks-lederen la fram sitt konsept på det som kalles World Social Forum (marxistisk) i Kenya i januar 2007. Er det rart at Aftenpostens Wikileaks-redaksjon har fått tilnavnet ”Stalin-redaksjonen”? Har lagt ut lenke til en artikkel om Wikileaks’ avtalemetodikk under dette innlegget.

Selvsensuren i andre norske medier i Wikileaks-saken er så tydelig at dette bare bekrefter en graverende politisk motivert slagside i sentrale norske medier, verken mer eller mindre. Det som nå bør skje er at investorer kommer på banen og etablerer alternative formidlingskanaler, nye aviser og tidsskrifter, både på papir og på nett. Aftenposten er i alle fall ikke til å stole på. Denne avisen står rett og slett ikke på egne ben politisk, men synes underkastet kadre og nettverk som en skulle tro raste sammen da Berlinmuren falt, eller da det kom til et oppgjør med massemorderne i Cambodia (Pol Pot).

Det ligger et identifiserbart politisk vakuum i Oslo, hvor mediene skriver akkurat det samme og beskytter hverandre, som vernede bedrifter. Samtidig som en synes å opptre som beskyttere for en politisk elite, og samtidig driver kampanje-journalistikk i bestemte politiske saker som måtte dukke opp i interessefeltet for krefter på ytterste venstre fløy i norsk politikk. Dette er ikke noe annet en foruroligende utvikling.

Jeg ønsker meg nye, mer fordomsfrie og troverdige medier i Norge. De som nå kunne kjent sin besøkelsestid og utnyttet dødvannet rundt aviser som Aftenposten og Dagbladet (for så vidt også etter hvert som VGs nettredaksjon er farget helrødt), de er ikke på banen. Altså bør nye medier og mediestrukturer på plass i dette landet!

http://www.document.no/2011/01/wikielaks-hva-har-aftenposten-rotet-seg-opp-i/

Eivind Lundager

Gå til innlegget

Konservativ nettside i Irland hacket

Publisert nesten 9 år siden

Irland har ikke så mange venstre-ekstremister som Norge, men de operative gruppene i Wikileaks, ”Anonymous”, har likevel klart å ødelegge internett-siden til Kristen-Demokratene, det klart største opposisjonspartiet i Irland.

 

Den 9. januar ble Fine Gael, det kristelig-demokratiske partiet i Irland lammet av en hacker-opersjon fra Wikileaks-miljøet. Det skal nemlig ikke så mye til før det operative appratet til Wikileaks, de autonome ”Anonymous” får påskudd til å ødelegge internettsiden og datasystemer.

I Irland bygges det nå ut nye sterke strukturer for Wikileaks i venstre-ekstremistiske miljø, på linje med Norge. Melbourne i Australia og New Zealand er andre støttepunkter. Men Sverige og Norge står i en særstilling. Ikke utelukkende fordi Aftenposten (redaktør Hilde Haugsgjerd) har fått status som distribusjonssentral for hele Cablegate-pakken sammen med den russiske avisen Novaya Gazeta under Putins egen ”oligark” fra KGBs internasjonale avdeling, Alexander Lebedev.  Men også fordi Norge nå er vertsnasjon for ekstremistgrupper fra utallige land, med vesentlig støtte fra norske ekstremistgrupper.

Disse synes å ha fått tilført betydelige ressurser de siste årene. Særlig i møte med islamistiske grupper oppstår det nå nye konstellasjoner og enda mer politisk legitimitet for intoleranse mot jøder, uttalt og maskert antisemittisme og aggresjon mot alt og alle som måtte ha noe å innvende i mot totalitære grupper og organisasjoner. Så sikter de inn utpekte politiske mål med vekslende styrke, nå med datamaskiner som enda et våpen. Antisemittismen i disse miljøene øker på, noe som også er en funksjon av at norske medier mer og mer får preg av gjentatte hat-artikler rettet mot Israel, uten nyanser av noe slag.

10. november ble bygningen for det konservative partiet i Storbritannia angrepet av såkalte svartskjorter. Dette er ”autonome” grupper fra kommunistpatiene og deres fronter. Gruppene, som blir trente i gatekamper og voldelige angrep infiltrerer større aksjoner og kampanjer, samtidig som de stimulerer til større demonstrasjoner gjennom sine internasjonale apparat. I dette miljøet har det pågått politisk orientert hacking de siste årene, hvor en både forsøker å ødelegge og stjele informasjoner. Wikileaks er en internasjonal front bygd ut fra samme strukturer, hvor nettopp hacker-gruppene er selve våpenet. Dokumentene som er stjålet er selve byttet, samtidig som en gjennom såkalte DDos-angrep og andre metoder kan slå ned på den samme ytringsfriheten som en gjemmer seg bak for å legitimere egen kriminell aktivitet over landegrensene.

Vil vi ha det slik i Norge også?

 

Lenke til websiden til det Kristen-Demokratiske Partiet i Irland som ble hacket ned 9.  januar 2011:

http://finegael2011.com/

Eivind Lundager

Gå til innlegget

Rød lampe blinker for Aftenposten-redaktør

Publisert nesten 9 år siden

Torsdag 6. januar stormet Julian Assange inn på kontoret til redaktøren i den britiske avisen The Guardian og krevde suverene rettigheter til de samme dokumentene som Aftenposten har tilgang på. En rød lampe blinker for redaktør Hilde Haugsgjerd.

 

Cellene og kartellene i Wikileaks-nettverket begynner å stresse etter at både kommunikasjoner og pengeoverføringer svikter. I Moskva ligger sentrale servere under det russiske selskapet Heihachi Ltd., som også betjener en betydelig pornoindustri og sender ut såkalt spam til tusener av mailadresser døgnet rundt. Det er nå flere indikasjoner på at kartellene bak Wikileaks-nettverket er i ferd med å bryte sammen. Julian Assange som  offisielt representerer Wikileaks, blir i stadig dårligere humør, men har et stort talent for å spille teater ved behov. Og da spiller han også gjerne seg selv med elegante anekdoter som ikke nødvendigvis er forenlig med det som foregår lenger inn i apparatet han fortsatt mener å representere.

Den 6.januar stormet i bokstavelig forstand Wikileaks-talsmannen Julian Assange inn på kontoret til redaktør Alan Rudbridger i avisen the Guardian i Storbritannia, sammen med sin advokat. Han hylte og skrek at det var han som eide avisens Wikileaks-dokumenter. Det er grunn til å merke seg denne episoden fordi Wikileaks har flerleddede avtalesystemet som sikrer kontroll med dokumentene ut til publikum. Dette gjelder også i forhold til Aftenposten, men ambisjonene kan ha blitt for store, blant annet i møte med vestlige lands sikkerhetstjenester som på grunn av økende terrorfare har fått stor skolering i det å bryte ned skjulte celler og kadre som arbeider i det stille. Nå begynner det å rakne for flere karteller i Wikileaks, og faren for indre oppgjør øker på etter hvert som kommunikasjonsveier i den hemmelige organisasjonen nå bryter sammen.

Aftenpostens Hilde Haugsgjerd vil ikke stå seg i et juridisk oppgjør med Wikileaks. Det er gjort en avtale i hemmelighet som Aftenposten fortsatt følger. Det er nok også grunnen til at det går så vidt sakte med dokumentsorteringen som stort sett betjenes av Wikileaks egne, autoriserte kontakter. Aftenpostens Stine Barstad har 7. januar, skrevet ut en artikkel som skal indikere at avisen har ubegrenset søketilgang på de dokumentene ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd har reklamert slik for.

Jeg har grunner til å tvile på det redaktør Hilde Haugsgjerd har sagt. Ut fra det hun sier, skulle det naturligvis ikke være noen grunn for Aftenposten til fortsatt å følge Wikileaks sitt hemmelige regelverk for utvelgelse av tema og dokumenter? Som Roy Vega også har vært inne på gjentatte ganger, ligger det selvsagt ingen eksklusivitet i en avtale opp mot Aftenposten så lenge avisens ansvarlige redaktør, Hilde Haugsgjerd, bedyrer at stoffet avisen har tilgang på nå, er ordnet uten at Julian Assange har godtkjent opplegget. Med de erfaringene The Guardian nå synes å høste, etter hvert som Wikileaks-nettverket begynner å bli stresset, er det all grunn til å tro at Aftenposten risikerer samme erfaring som Guardian om kort tid. Avisen er totalt sett kommet inn i en situasjon knyttet til grunnleggende journalistfaglig integritet og troverdighet utad. Om det redaksjonelle landskapet rundt Hilde Haugsgjerd stadig har blitt mer rødfarget, kan det ikke skjule den røde lampen som nå blinker iltert over redaktørens eget hode.

Jeg mener at ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd bør vurdere sin stilling, samtidig som jeg på det sterkeste beklager at andre norske medier beskytter Wikileaks og ikke minst Aftenpostens lysskye eksperimenter med det som er en hemmelig ekstremistorganisasjon.

Eivind Lundager

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 5555 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
20 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1342 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
7 dager siden / 1202 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1109 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1098 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1032 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere