Cecilie Widnes

Alder: 4
  RSS

Om Cecilie

Sosiolog og generalsekretær i IOGT i Norge

Følgere

TUI pusher alkohol på barnefamilier

Publisert 4 måneder siden

Vi bestilte storfamilieferie på et av TUIs spesialiserte hotell for barnefamilier på Gran Canaria. Nå pusher TUI og Norwegian alkohol på oss i flere kanaler.

Hele familien med barn i alle aldre, unge voksne og gamle er på ferie i et «TUI Family Life»-hotellkonsept på Gran Canaria. Stedet er spesielt tilpasset for barn og unge med barnebasseng, bamseklubb og massevis av aktiviteter for barn og ungdom og oss voksne. Mye tydet på at det legges til rette for en trygg og morsom ferie for små og store. 

Alkoreklame på SMS og i e-post

Derfor ble jeg svært overasket da TUI og Norwegian de siste ukene før avgang igangsatte en massiv innsats for å få oss til å kjøpe med oss mest mulig alkohol med på familieturen. Både på e-post og over SMS blir jeg oppfordret til å benytte både sjansen og siste sjanse til «å fylle barskapet uten å tømme lommeboken». Overskriften er «4 for 3 alkohol» med diverse bilder av whisky, vodka, annet brennevin og likører som jeg kan få til rabattert pris med utlevering når jeg ankommer feriestedet. Dessuten forteller de meg at «Musserende vin passer godt til det meste, og gjør de fleste anledninger festligere». Det er markedsføring jeg ikke har bedt om.

Reklameforbudet skal beskytte barn og unge

Alkoholloven har svært strenger regler for reklame og markedsføring av alkohol. Det er fordi det finnes omfattende forskning som viser at markedsføringen og kvantumsrabatter påvirker oss. Det får oss til å kjøpe mer og til å drikke mer. De som rammes hardes av voksnes alkoholbruk er barn og unge. Anslag fra Folkehelseinstituttet viser at 90.000 har en mor eller far som har slitt med alkohol det siste året. 

Voksne drikker mer i ferien

Det tilsvarer nesten 1 av 10 barn. Mange barn opplever feriene som ekstra tunge. Ipsos gjorde for Av-og-til i 2017 en undersøkelse blant norske barn og unge mellom 8 og 19 år. Den viser at nesten 3 av 10 norske barn og unge opplever at mamma eller pappa drikker mer alkohol på ferie enn det de gjør ellers.

Ekkel bismak på TUI-ferie

De fleste av oss klarer helt fint å stå imot TUIs alkoholmarkedsføring når vi skal på ferie med barna våre og har fullt fokus på at ungene skal trives. Men vi har også et felles ansvar for å tilrettelegge mest mulig for at alle barn skal oppleve trygghet. Derfor gir det en ekkel bismak å dra på tur med  TUIs familieferiekonsept. Om TUI bryter alkoholloven eller har funnet smutthull i den for kynisk alkoholmarkedsføring, har jeg oppfordret Helsedirektoratets jurister om å finne ut av. Men det er liten tvil om at størst mulig profitt står høyere i kurs enn å selge et familiekonsept som er tryggest og best mulig for flest mulig barn.

Gå til innlegget

Det er både bevisstløst og paradoksalt at helsetopper velger å rødvinsmarinere møtene sine.

Vårt Land omtaler den 12.november at det på tre styresamlinger i Helse Nord har det blitt drukket alkohol for nesten 60.000 kroner. Et av møtene hadde samlet alle styrer og direktører i Helse Nord i Tromsø. Da ble det drukket for 28.000 kr. 

Norge forpliktet på alkoholreduksjon
Et sentralt alkoholpolitisk mål er å redusere alkoholforbruket i befolkningen. Skadelig alkoholbruk koster det norske samfunnet milliarder i helsetjenester og tapt produktivitet. Norge har forpliktet seg gjennom Verdens helseorganisasjons (WHO) til å redusere omfanget av skadelig alkoholbruk med 10 prosent innen 2025. For å redusere skadelig alkoholbruk må også totalforbruket ned. Det krever en holdningsendring i hele befolkningen. 

Vanskelig å leve rusfritt

I dag er alkoholbruk så normalisert og selvfølgelig at mange opplever det som vanskelig å ubehagelig å velge alkoholfritt. Det er særlig utfordrende for barn og unge og for alkoholavhengige. Skal det bli lettere å ta rusfrie valg, må vi alle være med på laget for å få til holdningsendringer. Det burde oppleves som særlig forpliktende av helselederne våre. Det er tankevekkende at toppfolkene i helse opplever det som selvfølgelig at helsebudsjettene skal dekke deres alkoholbruk. Det forteller meg at alt for mange av dem ikke tar denne helseutfordringen på alvor.

Helsekroner på alkohol

Det er i seg selv en utfordring at offentlige helsekroner svies av på alkohol. Man skulle tro den store turbulensen rundt Norges Idrettsforbunds høye restaurant- og alkoholregninger allerede hadde fått de lederne i helseforetakene til å rydde opp i egne rekker.

Det blir enda mer tankevekkende når man ser det i lys av styrets uttalelse av bekymringen for økte kostnader. I NRK i 2017 kan man lese at daværende styreleder Marianne Telles var bekymret for at kuttene skal gå utover det faglige. Selv om helseforetakets alko-kostnader er lommerusk i de enorme budsjettene, gir denne typen pengebruk dårlige signaler nedover i organisasjonen.  Men det tyder også på en manglende bevissthet rundt den rollen som ledere spiller som rollemodeller og omdømmebyggere på helsefeltet.

Helsefremmende arbeidsliv
Vi vil oppfordre helseforetakene til å legge til rette for møter uten servering av alkohol. Det kan sette dem i posisjon som trendsettere både for et mer helsefremmende arbeidsliv og for en mer helsevennlig alkoholkultur.

Gå til innlegget

Kirken på banen mot rusproblemer

Publisert nesten 4 år siden

Syv av ti leke bispedømmerådskandidater mener at den Den norske kirke bør være mer aktiv i den alkoholpolitiske debatten. Tiden er overmoden for at kirken skal engasjere seg i hvordan vi som fellesskap skal beskytte barn og unge mot rusproblemer.

Tallene kom frem i en undersøkelse som IOGT i Norge gjennomførte blant alle landets kandidater. Der svarer kun 13 prosent svarer «nei» og 18 prosent «vet ikke» til at kirken bør være aktiv og bidra til en mer restriktiv og solidarisk ruspolitikk.

Tydelig politisk kirke

Kirken har ofte tatt en synlig rolle i aktuelle etiske og politiske spørsmål. I miljøsaken ble hele organisasjonen mobilisert for Grønn kirke der kirkens ansvar for miljøet skulle prege alt arbeid fra grasrota og opp. Biskopene er på banen i flere aktuelle miljødebatter. Like tydelige har kirkelederne uttalt seg for en medmenneskelig flykningpolitikk eller mot sorteringssamfunnet. 

Med en formidabel økning av alkoholforbruket er rusproblemer en av vår tids store sosiale utfordringer. 90 000 barn i Norge opplever omsorgssvikt som følge av foreldrenes alkoholmisbruk. 80 prosent av voldsutøvelsen er alkoholrelatert. Globalt er alkohol er den femte viktigste årsaken til sykdom og tidlig død, og den rammer hardest de fattigste og mest sårbare.

Utfordrer myndighetene

Dette har Kirken selv tatt på alvor. I dokumentet "Kirke og helse" som ble vedtatt i årets Kirkemøte, blir det lagt vekt på det økende alkoholforbruket de siste 20 årene og skadene dette fører med seg.

Kirkemøtet vedtok blant annet at "Kirkemøtet utfordrer myndighetene til å føre en solidarisk alkoholpolitikk som tar hensyn til alkoholens sosiale og helsemessige skadevirkninger."

I vår undersøkelse ble kandidatene ble også bedt om å oppgi hvilket av tre alkoholpolitiske utsagn kunne si seg mest enig i.

  • 32 prosent krysset av for «Det er behov for sterkere reguleringer av alkoholomsetningen for å gjøre samfunnet tryggere».
  • 65 prosent mener at «Dagens alkoholpolitikk er god og ansvarlig, men bør ikke liberaliseres ytterligere».
  • To kandidater ønsker «mindre reguleringer og begrensninger av alkoholomsetningen, folk må få mer ansvar for eget liv». Fem har krysset av for «vet ikke».

Alkoholpolitikken er under press og liberaliseres både i kommunene og på Stortinget. Vi har solid forskning som bekrefter at begrenset tilgang og høy pris på alkohol sammen med håndheving av minstealder effektivt begrenser forbruk og skader. En sterkere og tydeligere kirkelig støtte til en mer solidarisk alkoholpolitikk, vil kunne bety en stor forskjell for mange mennesker.

Noen fakta om undersøkelsen:

  • ·       Til sammen 70 prosent av de 337 kandidatene har besvart undersøkelsen.
  • ·       Det var forholdsvis flere av nominasjonskomiteens kandidater (74%) enn Åpen folkekirkes kandidater som besvarte undersøkelsen: Nominasjonskomiteens kandidater 74% mot Åpen Folkekirkes kandidater 63%.
  • ·       55 av 137 (40 %) av Nominasjonskomiteens kandidater som besvarte undersøkelsen oppga at de ønsker strengere reguleringer
  • 17 av 93  (18 %) av Åpen Folkekirkes kandidater som besvarte undersøkelsen oppga at de ønsker strengere reguleringer.
  • Andelen besvarelser fordelte seg relativ jevnt mellom de elleve bispedømmene. Nord-Hålogaland står for flest besvarelser med 30 responderende kandidater. 4 av 5 av de nominerte Nord-samiske kandidatene besvarte undersøkelsen.
  • Undersøkelsen er gjennomfør av IOGT i Norge som er en landsomfattende ruspolitisk organisasjon i vekst. Vi driver ulike rusforebyggende tiltak, et utstrakt sosialt arbeid rettet mot rusavhengige og mot barn og unge. Vi jobber for gjøre det lett å ta rusfrie valg og vil bidra til et trygt og inkluderende samfunn.
Gå til innlegget

Må det bli litt enklere å kjøpe alkohol for at vi skal drikke mindre? Det er mulig å mene det.

Siste uke før sommerferien behandlet Stortinget Folkehelsemeldingen – Mestring og muligheter. Den handler blant annet om hvordan regjeringen vil gjøre det enklere for oss å gjøre helsevennlige valg.  Innen 2025 skal vi nå Verdens Helseorganisasjon sitt mål om å redusere for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer (livsstilssykdommer) med 25 prosent.  Det skadelige forbruket av alkohol skal ned med 10 prosent.  Det er ambisiøst.

Meldingen er nemlig helt klar på at det er en tydelig sammenheng mellom omfanget av skadelig forbruk av alkohol, og hvor mye vi drikker totalt sett. Skadelig bruk handler ikke bare om hvor mange som er alkoholavhengige. Brorparten av alkoholrelaterte skader, overgrep og ulykker knytter seg til et såkalt moderat forbruk og til vanlige folks fyllekuler. Det pekes også på at et moderat forbruk øker risikoen for alvorlige sykdommer, som eksempelvis brystkreft.

Mer liberal alkoholpolitikk

Skal vi nå de ambisiøse målene om å kutte ned det skadelige forbruket, må vi bruke de alkoholpolitiske virkemidler bedre enn vi gjør i dag.

På tross av dette har vi sett en stadig oppmykning og liberalisering av alkoholpolitikken.  Det snodige er at begrunnelsen for liberaliseringen veldig ofte er å skape legitimitet og oppslutning om nettopp alkoholpolitikken.  Altså å gjøre alkohol stadig mer tilgjengelig for at folk skal skjønne at vi trenger begrensninger i tilgangen til alkohol. Ifølge Folkehelsemeldingen handler det om «at virkemidlene må tilpasses dagens utfordringer og behov».

Undergraver

Det er en stor utfordring for det forebyggende folkehelsearbeidet at den helsepolitiske debatten ikke i større grad er preget av et forsvar for dagens alkohollov og de effektive forebyggende virkemidlene. Dessverre er det heller argumenter som gir politikken mindre legitimitet som får dominere.

Argumentasjonen som har blitt benyttet for å utvide åpningsdager for polet, for økte taxfreekvoter, liberalisering av reklameforbudet, tillate gårdssalg etc., peker altfor ofte mot at regelverket er begrensende og urimelig - i stedet for å peke på at det beskytter og virker. For det har vi god dokumentasjon for at den gjør. Konsekvensen er at vi får en mindre effektiv forebyggende ruspolitikk. Og at folk kan oppleve at den ikke egentlig har legitimitet i de politiske miljøene.

Polet er mer enn sørvis

Folkehelse må alltid ære viktigst når vi spiller ball med alkoholloven. Ta for eksempel Vinmonopolet. Polet skal og bør fremstå som en god og populær sørvisbedrift for at folk fortsatt skal synes at det er greit å måtte på polet for å kjøpe vin. Vi må samtidig være tydelige på at polet først og fremst skal bidra til å begrense forbruket og skadene. Hvis god sørvis og høy tilgjengelighet blir målsetningen med polet, kan vi like godt overlate vinsalget til andre aktører.

Må skape legitimitet

I den situasjonen vi er, hvor også folk flest blir stadig mer bevisste på utfordringene rundt skadelig alkoholbruk, håper vi at Regjeringen og stortingspolitikerne har sitt fokus på å skape legitimitet for en ansvarlig alkoholpolitikk. Det gjør de best ved å forsvare den, og ved å peke på at dette er god folkehelsepolitikk som bidrar til gode og til frie liv.

Denne artikkelen inngår i Actis valgbloggserie. Flere innlegg vil bli publisert på www.actis.no/valg fram mot valgdagen

Gå til innlegget

Avhold - er det noen sak?

Publisert over 7 år siden

Det er egentlig et absurd spørsmål i en verden der halve den voksne befolkningen ikke drikker alkohol. Men treffende for dem som ønsker å utfordre ensrettingen i det norske samfunnet. For i Norge fremstilles alkohol som en obligatorisk del av det gode liv. I alle fall for oss voksne.

Derfor er det spennende at IOGT i Norge nå har vokst de siste seks årene, selv om trofaste gamle medlemmer faller fra. Drøyt halvparten av våre rundt 4700 medlemmer og medspillere er rekruttert de siste fem årene. Snittalderen på medlemsmassen synker, og unge voksne strømmer til organisasjonen.

LES OGSÅ JON MAGNE LUND: Avhold i medvind.

IOGT er en moderne avholdsorganisasjon. Vi driver effektiv foreldrerettet forebyggingsarbeid, tiltak for ungdom og rusmisbrukere, og vi er ute blant folk med kampanjer om å skjerme barn for voksnes alkoholbruk og for å redusere utelivsvolden. Vi får masse positiv respons. Mange synes at alkoholkonsumet har blitt stadig mer problematisk. De er opptatt av alkoholkulturen barn og ungdom vokser opp i.Og de reagerer den norske intoleransen i møte med mennesker som ikke bruker alkohol. For avholdssaken stigmatisert.

Frihetssymbol. I noen av mine kristne miljøer fremstår alkohol som et viktig symbol på frihet fra trangsynthet og livsfornektelse. Oppgjøret med avholdssaken er et oppgjør med bedehuskulturens krav om en asketisk livsstil og klam moralisme. Holdninger som man ikke lenger opplever som teologisk eller etisk relevante.

Sparker inn åpne dører. Det har vært et behov for å bryte med avholdsideologien der den bidro til å fordømme og ekskludere.  Men i dag sparker man opp vidåpne dører når man vil trangsynthet til livs med vinflasker. Det er viktigere å spørre seg hva som skjer når stadig flere miljøer preges av en mer liberal holdning til alkohol. Når vold, skader og ulykker øker med økende alkoholkonsum. Når 90 000 barn lever med rusmisbrukende foreldre. Når normalbefolkningen ikke lenger tror det er mulig å hygge seg eller spise god mat uten alkohol. Og mennesker opplever å bli sosialt ekskludert fordi de ikke vil eller kan ta seg en øl.Når det finnes rusfrie møteplasser, men knapt rusfrie miljøer og nettverk.

Lærte å feste. Jeg voksteopp i en storfamilie der avholdssaken stod sterkt. Menighets- og lagsmiljøet som preget ungdomstida var like alkoholfrie. Jeg setter vanvittig stor pris på at hele min barndom var preget av voksne og unge som var edru og som lærte meg alt om å feste og feire med høy stemning uten rusmidler. Derfor har jeg aldri hatt noe behov for å markere avstand til avholdssaken eller avholdsfolk. Selv i den perioden av livet jeg drakk fordi jeg synes det var både godt og gøy. Jeg har aldri tvilt på at avholdssaken i bunn og grunn har vært basert på solidaritet og nestekjærlighet. Og at livet er veldig bra også uten alkohol.

Etisk forpliktelse. Vi har alle en etisk forpliktelse til å reflektere rundt hvordan egen alkoholbruk påvirker andre. Og det er ikke gitt at avhold er det eneste riktige.Men det gjør en forskjell for veldig mange at det også finnes organisasjoner som synliggjør et avholdsstandpunkt. Det er drøssevis av nordmenn som av ymse grunner ikke drikker. Noen har drukket sin kvote allerede, og noen har fått sin dose gjennom misbrukende foreldre, partnere eller barn. Noen gidder ikke, ønsker ikke eller har religiøse eller etiske motforestillinger mot å drikke.

Avholdsbevegelsen er relevant. Den økende oppslutningen om IOGT viser at folk opplever oss som viktige og relevante. Avholdssaken er vekket til live fordi den betyr en viktig forskjell for mange. Og fordi vi trenger organisasjoner som våger å sette spørsmålstegn ved problematiske sider av vår alkoholkultur og alkoholpolitikk.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3631 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2560 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1876 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1718 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1664 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere