Christian Beck

Alder: 3
  RSS

Om Christian

Beskriv deg selv her Dr i pedagogikk, tidligere 1. amanunsis ved Iped UiO

Følgere

Den pedagogiske "underverden" er i vekst

Publisert rundt 1 år siden - 231 visninger

Hver høst kommer en oversikt over hvor mange elever som ikke har møtt på skolen. I år er tallet 200 (Udir). Vil det også i år, så bare være tyst? Elever som ikke møter på skole later til å være et "ikke”-tema. Er fenomenet for politisk ukorrekt, eller er myndighetene redde for å vise sin manglende oversikt?

 

Veksten i elever utenfor skolen kan føre til at vi får en ny diskusjon om det skal  være grunnskoleplikt i Norge og ikke den friere opplæringens, som gjelder i dag, med retten til foreldre å gi sine barn hjemmeundervisning (HU). En demokratisk rett som har vært der siden den første skolelov i 1739.

 I 10 år fram til  2015 var det en sprik på over 1000 mellom antall barn bosatt i Oslo i opplæringspliktig alder (6-15 år) (SSB ) og antall elever Oslo-skolen (Oslo kommune).  Dette kan ha vært en ”teknisk” feil. I år er spriken borte. Vi for håpe at SSB beholder sin evne til å gi korrekte tall om skole og samfunn.

 Grunnskoleelever som ikke møter på skolen kan (2017) deles i tre:

1) Elever som får lovlig (HU) med tilsyn fra kommunen. Det er registrert  179 HU-elever i 2016/17 (Udir), en økning på 50% siste året.

2) Elever som er registrert på skoler, men ikke er der, altså 200 høsten 2017. Dette kan være barn som har en ok skolegang i et annet land. Skrekkversjonen er norske barn som sendes til brutale koran-skoler, f eks i Somalia. Det kan også være barn som er i Norge og har en ulovlig form for HU, eller ikke får noe grunnskoleopplæring i det hele tatt.

3) Barn som forsvinner fra asylmottak. Nrk oppgir tallet 443 i år. Barn i asylmottak i opplæringspliktig alder (6-15 år) har rett og plikt til grunnskoleopplæring i Norge. Her er nok sannsynlighet høy for at det er mange barn uten noen formell opplæring.

HU kan være som "aspeløvet" som tidlig melder om endringer i vindforholdene (skolen). I USA er det en klar nedgang i hvite velutdannete konservative kristne HU-ere 2012-16 (INCES). Disse ser ut til at disse i økende grad å søke til charter(privat)-skoler.

Den store endringen  i USA 2012-16 er imidlertid økningen på 70% av latin-amerikanske, fattige HU-ere, hvor foreldrene kan lite engelsk. Forklaring på dette kan være ut i fra en”pull”-faktor (dragning mot): De søker til online-skoler, som regnes som HU. Da kan de i stor grad få opplæringen på sitt morsmål, spansk. Disse elevene kan også være ulovlige innvandrere. Men valget av HU for slike elever kan også være et ”push”-valg (dyttes mot). De presses ut av offentlige skoler, fordi de er "dyre" elever. Både offentlige og privat skoler anbefaler dyre elever online-skoler for å slippe unna store utgifter til spesialundervisning. I England er det vekst både i ”pull”-HU og i ”push”-HU (Wildwood 2016).

”Push”-HU kan være i vekst i mange land. I Egypt er det planer om at bare de to første barna i familien skal få tilgang på statlig skole (Dagsavisen). I byer i rustbeltet i USA har skolene så dårlig økonomi at de legges ned og lærerne får ikke lønnen de har krav på (Beck 2016). Private løsninger anbefales her av myndighetene.

Bruk av online-teknologi i skolen er i vekst. Dette er en del av framskrittet, med klare fordeler. Utviklingen gjør skolen mer fleksibel, men også begrepet skole mer diffust og åpent. I Norge opprettholdes f eks enkelte grendeskoler ved kombinasjon av undervisning online og fra sentralskolen.

HU-ere er storbrukere av undervisningsprogrammer online. I USA ser kombinasjonen skole/HU/online ut til å være i vekst. Dette kan gi vekst i den pedagogiske ”underverden”, både som ”pull” og ”push” fenomener.

Hva så med veksten av barn som ikke er på skolen i Norge. Noen av disse, ofte middelklassebarn, velger HU av prinsipielle grunner, religiøse eller pedagogisk (unschooling). Disse er typiske ”pull”-elever. Men når skolenes økonomi blir stadig mer presset, vil da antallet ”push-elever, utenfor skolen, øke?

Selv om HU under tilsyn bør fortsette å være en demokratisk rett, er vel ingen av de to alternativene spesielt ønskelige, særlig ikke push-alternativet. Mer enn noen gang er skolens oppgave å ivareta samfunnsfellesskapet. De aller fleste barn i opplæringspliktig alder bør være i den offentlige grunnskolen.

 

 

Gå til innlegget

Hypotesen om motsatte pedagogikker

Publisert over 1 år siden - 348 visninger

Elevene fra den kulturelle middelklassen gjør det best på skolen, fordi disse har best samsvar mellom hjemmemiljø og skole. sier forskerne. Men "sannheten" om at likhet mellom hjem og skole gir de beste skoleprestasjoner, blir nå utfordret av ny forskning.

Noen ganger kan utdanningsforskningen by på et orginalt "funn", med allmenn interesse. Ny russisk forskning på hjemmeundervisning konkluderer med: “If in traditional school education the parent is a welcoming and loving parent, then at home education the parent becomes demanding and controlling”

Er det da en fordel at hjem og skole praktiserer forskjellig pedagogikk?

Den opparbeidete konklusjon er motsatt: Det er en fordel for barn å ha samme pedagogikk hjemme og i skolen. Det er derfor kulturelle middelklassebarn, med en ustrukurert pedagogikk hjemme, greier seg bra I åpne ustrukturerte skolelandskap og arbeiderklassebarn gjør det best når skolen, som hjemmet, har en synlig strukturert pedagogikk, mener man.

Den nye forskningen snur dette på hodet: Skole og hjem samarbeider best når de er forskjellige og utfyller hverandre pedagogisk. Ikke når de er pedagogisk like. Den tradisjonelle (strukturerte) skole fungerer best når foreldrene hjemme praktiserer en liberal ustrukturert pedagogikk, og omvendt.

To pedagogiske strategier i hjemmeundervisning (HU) illustrerer poenget. 1) Kristen konservative HU-ere gir strukturert undervisning, for å motvirke den grenseløse liberale pedagogikken de mener gjelder i den offetlige skole. 2) Alternativ livstils-HU-ere anvender, motsatt, en åpen ustrukturert pedagogikk (unschooling) for å motvirke en offentlig skole de mener er gjennomstyrt av myndighetenes strukturerte pedagogikk.

Hypotesen om motsatte pedagogikker, ser f eks ut til å kunne gjelde ADHD-barn. ADHD kan kobles til grenseløse foreldrestrategier. Slike barn profiterer ofte på strukturert undervisning I skolen.

Moderne barn, som hjemme har en ustrukturert oppdragelse, vil da gjøre det best i en skole med strukturert undervisning.

Polivanova K.N., Lyubitskaya K.A.
Homeschooling_in Russia_and_abroad.
Journal of Modern_Foreign Psychology
2017  Vol. 6_no. 2_pp_72- 80.

Gå til innlegget

Fra montessori til globalisimo

Publisert over 1 år siden - 463 visninger

Montessoribevegelsen i Norge går for tiden gjennom en dramatisk forandring, en globaliseringsprosess. Blir det i det hele tatt noe opprinnelig montessoripedagogikk igjen i montessoriskolene?

 

 

Styret i Norsk Montessoriforbund (NMF) har nylig vedtatt at Waterpark Montessori, den institusjonen som gjennom to tiår har utdannet flest montessorilærere i Norge, nå må skaffe seg såkalt MACTE-akkreditering innen to år. Hvis ikke mister de Norsk Montessoriforbunds godkjenning for utdanning av montessorilærere.

Sakset fra NMFs nettside: ”Styret i NMF har vedtatt følgende (gjelder fra 1.juni 2017): ”Tillatelse til å bruke Læreplanen for Montessoriskolen blir kun gitt til nye skoler som kan dokumentere at minst 50% av undervisningspersonalet har montessoriutdanningen sin fra MACTE-godkjente utdanningsinstitusjoner, AMI-utdanning eller 60 stp formell videreutdanning i montessoripedagogikk. Hvis Waterpark Montessori ikke har oppnådd MACTE-godkjenning innen høsten 2019, vil NMF ikke lenger anerkjenne og godkjenne utdanning fra Waterpark.”

Hvem har gitt styret i NMF retten til å fatte slike vedtak? I hvert fall ikke landsmøtet i NMF. Etter hva jeg erfarer, er montessorilærere i Norge svært fornøyd med utdanningstilbudet hos Waterpark Montessori. AMI-utdanningen finnes ikke i Norge.

Andre vedtak i NMF-styret går i samme retning:

1. Nye montessoriskoler skal nå måtte søke NMF om tillatelse til å bruke montessorilæreplanen før de søker i Utdanningsdirektoratet. Denne læreplanen er utviklet av grasrota i montessoribevegelsen gjennom de siste to tiår på dugnadsbasis, innsats fra mange lærere, skolesøknader og innbetalte kontingentinntekter til NMF. NMF har hatt en koordinerende rolle for å lette prosessen med godkjenning fra Kunnskapsdepartementet. Nå har styret i NMF tatt fullt eierskap til læreplanen, har en gatekeeper-funksjon og truer med å trekke skolenes tillatelse til å bruke planen, hvis skolene ikke gjør som styret ønsker. Montessoriskolene betaler 0.6 % av statstilskuddet inn til NMF for å få bruke planen. Det gir NMF rundt 3.5 millioner kroner i kassa hvert år. I følge styreprotokoller som har ligget ute på NMFs nettsider, men som de siste dagene er fjernet, har styret bevilget seg en rekke dyre utenlandsopphold og studieturer, blant annet har hele styret og de to ansatte vært på konferanse i Praha i sommer. Nestlederen i styret i NMF er allerede offisielt tilknyttet et MACTE-akkreditert montessorilærerinstitutt i Praha.

2. Nye montessoriskoler må nå sende sine ansatte på to ulike kurs hos NMF, som NMF-styret har bestemt at skal være obligatoriske. Dette kaller styret for ”kvalitetsutvikling”. Sakset fra NMFs nettside: ”Som et steg i kvalitetsutvikling vil NMF fra høsten 2017 innføre krav om obligatorisk opplæring for de som ønsker å starte opp en montessoriskole.” De nystartede skolene må selv betale for reise og opphold, i tillegg til kursavgiftene til NMF. Spørsmålet er: Sitter NMF-styret eller de to ansatte på Oslo-kontoret på noen form for sertifiseringskompetanse?

Styret i NMF tilriver seg en nærmest enerådende makt og kontroll over montessoriskolene, som betaler til forbundet i dyre dommer for tjenester de selv har utviklet.

MACTE-byrået drives tett opp til det amerikanske montessoriforbundet, AMS. Den offisielle hensikten er internasjonal sertifisering av montessorilærere og heving av kvaliteten i montessoriutdanningen. ”MACTE” er blitt nærmest et mantra, men det fremstår som svært uklart hva det egentlig er. Styret i NMF arbeider aktivt for at også Utdanningsdirektoratet skal kreve MACTE-akkreditering. I et høringssvar sendt inn til Utdanningsdirektoratet som omhandler endringer i forskrift til friskoleloven, våren 2016, presenterer NMF-styret MACTE-akkrediteringen, og ber direktoratet om å pålegge montessoriutdanningsinstitusjoner i Norge slik akkreditering. Dette høringssvaret ble, etter hva jeg erfarer, sendt inn til direktoratet uten at montessoriskolene i Norge hadde sett det på forhånd og gitt sin tilslutning.

Wikipedias definisjon av akkreditering er her interessant:

”Akkreditering er en godkjenning av en fullmakt. Fullmakten godkjenner en rettighet for en person eller en institusjon. Fullmakten kan godkjenne en rett til å være på et spesielt sted, å ha en spesiell stilling eller å kontrollere og tildele en annen rettighet. Akkreditering kan også være en fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann.”

Ja vel, hva er nå dette annet en formalistisk svada? Jo, to viktige forhold peker seg ut: 1) Akkrediteringen angir et vertikalt system. Gjennom akkreditering får de på toppen makt og kontroll over dem under. 2) De under må betale mye penger oppover for å bli akkreditert.  Men er dette en kvalitetshevende prosess? Det minner mer om frimureri og pengeutpressing.

Den første norske montessoriskole kom i 1979. Montessori-idealister hadde endelig fått til det de hadde jobbet for i årevis. Det kom etter hvert flere montessoriskoler. Men den store montessoriboomen startet på slutten av 90-tallet med alle de små offentlige skolene som ble nedlagt i distrikts-Norge, som fikk fortsatt liv som montessoriskoler. Jeg ble selv involvert i fenomenet og gjorde et forskningsprosjekt (https://folk.uio.no/cbeck/private%20grendeskoler%2008.htm).

Nedlagte offentlige skoler kunne, takket være NMFs den gangen liberale holdning, et enormt dugnadsarbeid i lokalsamfunnene og et privatskoleforlik på Stortinget, fortsette som private montessori-grendeskoler, blant annet med svært lav foreldrebetaling. Over 60 av de ca. 90 montessoriskolene som finnes i Norge i dag begynte som private grendeskoler. De fleste av disse skolene har god kvalitet og har gitt et godt skoletilbud til barn gjennom mange år. De faglige resultatene er gode og folk er fornøyde. Men få av disse skolene har noen ekstra penger og andre ressurser til å etterleve NMF-styrets nye krav.

Lokaldemokratiet, dugnadene og de små montessoriskolene i bygde-Norge ville fått Maria Montessori til å gråte av glede. Maria Montessoris grunntanke var å lage skoler frie fra statlig tvang og på barnas egne premisser.

Men er styret i NMF nå, med MACTE-akkrediteringen og Montessorilæreplanen som våpen, i ferd med å gjøre montessoriskolene til gjennomkontrollerte, dyre eliteskoler sentralt styrt av en global ledelse, gjennom nasjonale agenter? Vi kan dessverre se konturene av et nytt privat globalt eliteskole-system hvor penger spiller en avgjørende rolle.

 

 

 

Gå til innlegget

I subjektiv naturalisme glemmes de nye materielle forutsetningene. Fokuset er rettet mot det økte subjektive innholdet, som om dette er uavhengig av disse forutsetningene, ikke minst i sosiale media, men også i skolen. Dette gir subjektivismen en ledende posisjon i samfunnet og er grunnlaget for "fake news".

”Zuckerberg for president” var overskriften på en tankevekkende kommentar av Mona Grivi Normann i VG (16/7).

Institusjonene og mediene dominerer i dagens samfunn. Disse er materielle forutsetninger for våre personlige liv. Online-teknologien er blitt en metasinstituajon overordnet resten av samfunnet. Taes disse nye forutsetninger for individuelt liv som gitt?

Ny teknologi har gjort livet lettere og økt mulighetene for sosialt liv. Vi trenger ikke lenger vaske klærne i bekken eller bære stein. Vi har fått mer tid til refleksjon og samvær med andre, ikke minst på sosiale medier, i ord og bilder. Vi kan dyrke følelsene og meningen med livet. Denne nye tilstanden mellom objektive betingelser og subjektivt liv, har en ideologi jeg vil kalle subjektiv naturalisme. I subjektiv naturalisme glemmes de nye materielle forutsetningene. Fokuset er rettet mot det økte subjektive innholdet, som om dette er uavhengig av disse forutsetningene. Dette gir subjektivismen en ledende posisjon i samfunnet.

Vitenskapelig kunnskap er i dag under et dobbelt subjektivt press. Det første er fra religionene, som vil ha religiøs kreasjonslære inn i grunnskolens biologipensum. Fundamentalister, både islamister og kristne, påberoper seg her universell gyldighet gjennom hellige skrifter, som Bibelen og Koranen. Men religionene bygger jo på tro, altså subjektivitet. Uavhengig av om Gud finnes eller ikke, disse skriftene er skrevet av mennesker. 73% av republikanerne i USA mener kirken er viktig for samfunnet, bare 36% mener at universiteter og college er viktige (Pew Research Center).

Det andre subjektive press har rot i retorikken og postmodernismen. Dialogen og dens sosiale kontekst her og nå, er det viktigste. Opplevelsene, følelsene og samtalene, i ord og bilder får her en opphøyet egenverdi, løsrevet fra virkeligheten. TV2 bruker stadig en humorist som en hovedkommentator til president Trump.

Den offentlige skole gir i dag objektiv kunnskap og et sekulært verdigrunnlag, Skolens nye utfordring er at jo mer av elevens liv som rammes av planer, målinger og tester, jo mer tørster elevene etter sosial bekreftelse og verdier. Myndighetene vil slukke tørsten med opplæring i sosialkompetanse, etikk og med sosiale tiltak, f eks mot mobbing. Men dette blir en ond sirkel. Målstyrte verdier i skolen blir  også ”ting” og treffer ikke elevenes behov for autensitet, verdier og sosial annerkjennelse. Er dette også en effekt av den subjektive naturalismen?

I et slikt terreng kan elever bli lette å påvirke for religiøse fundamentalister. Dette har den islamistiske Gülenbevegelsen forstått, når de under radaren har tatt kontrollen over to montessoriskoler i Norge, og kristenfundamentalistene når de i flere kristne friskoler fortrenger Darwin og evolusjonsteorien til fordel for ”Intelligent design” bygd på kreasjonsteori.

Selv om flertallet av journalister stemmer politisk til venstre, er deres felles orientering i første rekke den nye subjektive naturalismen. Denne læren nærmest dyrkes av media.

 Her ligger ett grunnlag for ”fake news”. Mediene kan servere fakta det kan være vanskelig å sjekke. Ofte refererer de til forskere og eksperter. Men hva da, når alle aktørene rundt bordet har subjektiv naturalisme, som de jo lever av, som felles interesse? Fra mediene inviteres folket til å dele den samme virkeligheten. Når så folk opplever en annen virkelighet enn den mediene beretter om, kan fortellinger, rykter og slu strategi fort bli den andre kilden til ”fake news”.

Mange gir bort sin identitetskoder og personlige opplevelser til facebook. En pris de betaler for å få testet sin intelligens, avslørt sin egentlig personlighet eller få tilgang til atter ny informasjon, nye mennesker, grupper og nye opplevelser. 

Mange mener Trump vant presidentvalget i USA fordi han brukte psykografi, en voksende vitenskap, hvor man systematisk bruker opplysninger på individnivå fra facebook og andre sosiale medier, for å lage psykologiske profiler på alle som kan stemme. Trumps nærmeste rådgiver Steve Bannon er styremedlem i Cambridge Analytics, det ledende firmaet  på feltet.

 Zuckerberg er sjefen over alle sjefer i Facebook. Klart han kan bli USA sin neste president.

 

 

 

 

Gå til innlegget

Alternativ pedagogikk, demokratiske skoler (Nyskolen), sudburryskoler, montessori- og steinerskoler, religiøse skoler, unschooling og hjemmeundervisning er i vekst over hele verden, også i Norge. Samtidig er skolen utsatt for privatisering og ny-religionisering. Religiøs kreasjonsteori, både kristen og islamsk, er på vei inn i biologipensumet. Er det identitetseliten som "stikker i fra" hovedfeltet?

Hjemmeundervisning (HU): (privat opplæring i heimen) er den juridiske termen på den lovlige retten til å gi sine barn grunnskoleopplæring hjemme istedenfor på skolen.

Unschooling er betegnelsen på en pedagogisk strategi, tenkemåte, hvor elevens styring av egen læring, er poenget. Unschooling kan være radikal og mer moderat.

I dag ser vi at elever, særlig i USA har noe hjemmeundervisning og noe skole, ofte demokratiskeskoler, sudburryskoler og montessoriskole. Men også religiøse skoler

HU og unschooling har blitt hyperaktult i dag, som radikal alternativ pedagogikk, mellom privatisering, kommersialisering og religionisering av skolen og økonomisk utarming av den offentlige skolen, globalt, men også  en tendens i Norge.

Jeg har forsket på og fulgt HU siden 1994.

I denne podkasten blir jeg intervjuet av Lektor Lomsdalen om HU, unschooling.

Hva skjedde egentlig når hjemmeundervisningen på en dramatisk måte kom til Norge på 1990-tallet?

Er alternativ pedagogikk i dag pedagogisk nyskapning for folket eller identitetselitens nye private utdanning?

http://lektorlomsdalen.no/2017/07/ll-38-christian-beck-om-unschooling-og-hjemmeundervisning/

 

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77455 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43485 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34857 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27820 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22450 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22154 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20058 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19067 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 7 timer siden / 91 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 7 timer siden / 62 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 7 timer siden / 103 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
2 dager siden / 174 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 389 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 142 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 205 visninger
Les flere

Siste innlegg

Statsfinansiert hatblogg
av
Usman Rana
rundt 3 timer siden / 157 visninger
Menneskers rettigheter
av
Vårt Land
rundt 5 timer siden / 108 visninger
Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
rundt 6 timer siden / 245 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 7 timer siden / 91 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 7 timer siden / 62 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 7 timer siden / 103 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 7 timer siden / 163 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 16 timer siden / 61 visninger
Les flere