Carl Müller Frøland

Alder: 37
  RSS

Om Carl

Følgere

Formuleringen er min egen

Publisert over 5 år siden
Det kommer jo an på hvordan det hele er blitt presentert av "Nei til EU".

Formuleringen "hvordan EU undergraver det norske demokrati" er min egen, ikke Nei til EUs i denne sammenheng. Som jeg skrev i forrige innlegg, kan det godt være at denne beskrivelsen av de aktuelle arrangementene ikke er helt treffende.

Uansett står min kritikk av stortingspresidenten fast: Han burde ha ønsket velkommen et bidrag til debatten om EØS-avtalens konsekvenser for norsk demokrati. Selv om det kan dreie seg om et mer eller mindre agitatorisk innspill i den store debatten (som altså bør være så bred som mulig), burde han sette pris på det og gi uttrykk for det. Han skal hegne om vårt politiske system og burde derfor være positivit innstilt til et tiltak som kan høyne folks bevissthet om og engasjement for grunnlovsspørsmål.

Du begynte med å hevde at grunnlovsmarkeringen burde være "samlende" og "politisk nøytral". Nå ønsker du altså debatt, altså en fremvisning av uenighet. Har du skiftet oppfatning?

Gå til kommentaren

Debatten bør være bred og åpen

Publisert over 5 år siden
Jeg reagerte først og fremst på ingressen i innlegget ditt

Jeg skal ikke påberope meg detaljkjennskap til Nei til EUs planer. Det kan godt være min formulering i ingressen ikke var helt dekkende for hvordan organisasjoen rent faktisk ønsker å avvikle sine arrangementer. Når det er sagt, er det vel ikke Nei til EU som har det store ansvaret for at debatten om EU og demokratiet skal bli så balansert som mulig? Eventuell "enveis-agitasjon" i jubileumsåret fra EU-motstanderne kan vel EU-tilhengerne ta til motmæle mot; verre er det vel ikke.

Mitt poeng var imidlertid at Thommessens reaksjon som stortingspresident var kritikkverdig. Du er enig i denne vurderingen?

Gå til kommentaren

En debattfri markering?

Publisert over 5 år siden
Stortingspresidentens holdning kan derfor like gjerne her tolkes som et ønske om at jubileumsfeiringen bør være så samlende og politisk

Du ønsker en "samlende" og "politisk nøytral" jubileumsmarkering. Betyr dette at du ønsker en markering helt uten debatt om Grunnloven, om såvel dens status i dag som historiske røtter og utvikling?

Du behøver ikke å presisere at Nei til EU er har en "politisk slagside", for jeg har overhodet ikke benektet dette. Det jeg derimot forsøker å få frem, er at stortingspresidenten av alle burde ha reagert annerledes på nyheten om Nei til EUs planer. En formulering som "Det er langt fram til Nei til EU klarer å ødelegge denne festen" er ikke spesielt heldig fra en mann i hans posisjon; såpass vil jeg driste meg til å hevde. Han burde ha uttrykt seg positivt til at grunnleggende politisk-konstitusjonelle spørsmål faktisk ble diskutert i jubileumsåret, for å høyne folkets bevissthet om hva Grunnloven er og bør være.

Gå til kommentaren
Hva er det som er "forunderlig" ved dette?

Det som her er forunderlig, er at Thommessen ikke opptrer mer profesjonelt som stortingspresident med hensyn til Nei til EUs planer. Jeg forlanger selvfølgelig ikke at han som Høyre-politiker og dermed EU-tilhenger skal "omfavne" Nei til EUs utspill. Men det er da heller ikke som partipolitiker, men stortingspresident Thommessen nå skal uttale seg. Dette er to ganske forskjellige roller. En stortingspresident skal ikke i kraft av sin posisjon ta stilling i politiske stridsspørsmål. Vedkommende bør derimot være opptatt av de politiske og konstitusjonelle spilleregler, av det liberale demokratis prinsipper. Dette er du vel enig i? Eller mener du kanskje at en stortingspresident primært skal komme partipolitiske utspill?

Siden Stortingets president bør opptre som samlende og prinsipielt overordnet, burde Thommessen ha uttrykt seg annerledes til Klassekampen. Han burde ha stilt seg positivt til arrangementer av typen Nei til EU ønsker å avvikle i anledning grunnlovsmarkeringen - ikke positivt (men heller ikke negativt) til denne organisasjonens politiske standpunkt, men til arrangementene som innspill i en viktig debatt, nemlig om EU og norsk demokrati. Hva stortingspresidenten selv egentlig mener i denne saken, bør på ingen måte påvirke ham i utøvelsen av hans overordnede funksjon. Du ser denne forskjellen, gjør du ikke?

Gå til kommentaren

Fascistisk nasjonalisme

Publisert over 6 år siden

Alle de tre innleggene mitt eget har utløst, rommer viktige poenger. Siden alle kommer inn på forholdet mellom fascisme og nasjonalisme, velger jeg å besvare dem i et samleinnlegg.

Haug:

Du spør om "nasjonalstaten som sådan (er) for fascisme for Griffin". Svaret er nei. Som jeg forsøkte å få frem i mitt første innlegg, fremhever Griffin den fascistiske nasjonalismen som "organisk", gjennomført antiliberal. Denne formen for nasjonalisme skiller seg fra det man kan kalle en  tradisjonell nasjonalisme som betoner nasjonalstatens grunnleggende verdi, uten at den avviser liberale prinsipper; jeg vil anta at Griffin vil si seg enig i denne vurderingen.

Etter mitt er det helt korrekt hevde, som du gjør, at fascismens samfunn er et mystisk-organisk fellesskap. Jeg er derimot ikke enig i at dette fellesskapet, eller kollektivet, ikke representerer "nasjonen", slik fascister forestiller seg den. La oss ta nazistisk fascisme som eksempel: Idealet er at "den tyske nasjon" skal vokse seg stadig større, så denne nasjonen kan bli til et "storgermansk rike" som til slutt kan oppnå verdensherredømme. Slik tolker jeg nazismen på dette punktet, og jeg ser den som uttrykk for en allment fascistisk nasjonalisme som er såvel ekspansjonistisk som kollektivistisk på mystisk-organisk vis.

Når det gjelder idealet om at nasjonen skal vokse til en overnasjonal "stat", er det en viss likhet mellom fascisme og EU-ideologiens føderasjonstanke. Likevel mener jeg det ikke er riktig å karakterisere EU-prosjektet som fascistisk. Jeg vil legge til at heller ikke en markant EU-kritiker som Fjordman bør kalles "fascistisk".

Aarsund:

Jeg deler ditt syn på fascismen kjennetegnet av romantisk nasjons- og heltedyrkelse. Romantikken utgjør et viktig idéhistorisk bakteppe for fascistisk ideologi, som dens mystiske nasjonalisme og verdsettelse av det irrasjonelle på bekostning av det rasjonelle. I forbindelse med romantikkens heltedyrkelse, som kan gjenfinnes i forestillingen om den "heroiske" nasjon, er det naturlig å nevne fascismens dyrkelse av styrke og forakt for svakhet nevnes, noe du selv også gjør. Min henvisning til fascismens "sosialdarwinistiske menneskesyn" gjaldt dette aspektet som kommer særlig tydelig frem i nazismen: Den "svake" - den som har nedsatt fysisk eller mental funskjonsevne eller som er rasemessig "underlegen - har ikke livets rett og bør utryddes eller gjøres til slave for "den sterke arier". I motsetning til den "svake" som fra det fascistiske ståsted bidrar til nasjonens forfall, representerer den "sterke" - spesielt "føreren" og krigeren - nasjonens kraft og dermed rett (for makt sidestilles med rett) til å hevde seg på bekostning av andre nasjoner.

Schei:

Du påpeker at fascismen kombinerer nasjonalisme, sosialisme og syndikalisme. Dette er i mine øyne riktig observert. Forøvrig er det helt i tråd med den fremtredende fascismeforskeren Zeev Sternhells interessante tese om fascismens opphav i "nasjonalsyndikalismen" som oppstår i tidlig på 1900-tallet i Franrike: Høyresidens "integrale" (organiske) nasjonalisme forenes med venstresidens revolusjonære syndikalisme sentrert rundt "myten om generalstreiken", idealet om arbeidernes umiddelbare handling for å lamme det liberale samfunn.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med at det finnes en fascistisk "avart", i form av "korporativisme", på dagens venstrefløy.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere