Carl Christian G Andersen

Alder: 6
  RSS

Om Carl Christian G

Carl Christian Glosemeyer Andersen.
Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen -Norsk Humanistisk Akademi -
Magister i filosofisk idéhistorie, UiO.

Følgere

Hanne Weisser hadde en kronikk i Aftenposten 3.februar der hun er kritisk mot å sende småbarn til barnehagen før de er tre år på grunn av stressfaktoren barn blir utsatt for. Jeg har allerede kritisert Hanne Weisser for misforståelser av stressbegrepet og og konkludert med at de fleste barn fra ett og havtårsalderen vil ha det bedre i barnehagesettingen enn å være hjemme alene med en av foreldrene. (Se mitt innlegg fra i går 0.9.02)I dette innlegget retter jeg en kritikk av Weissers metaforbruk og hva metaforen faktisk uttrykker: Barnehager er å forstå som fiskemerder for oppdrettsfiske!


BARNEHAGEBARN OG FISKEYNGEL I MERDER.
OM STRESSFORSKNING OG BRUK AV METAFORER

Cand.philol Hanne Weisser benytter seg av en usedvanlig sterk metafor i sin kronikk i Klassekampen fra 3. februar.
Bruk av metaforikk innen vitenskapelig forskning kan være svært fruktbart, men muligheten for misbruk i form av feilaktige generaliseringer og sammenblanding av ulike virkelighetsområder og nivåer, er ikke sjelden å se.
Weissers metafor formidler noe som er allment og ideelt, og trekker derfor en generell slutning om at alle barn bør være hjemme de første tre årene!
Hun henviser til kun én nyere studie av stress i barnehagen, og trekker en almen konklusjon ut av de empiriske funn av forhøyede kortisolverdier hos barn i barnehagen, og disse tolket Wisser som udelt negative.
Weissers ukritiske og sterkt ideologiske metaforbruk viser en ikke gyldig sammenkobling av et rent biologisk domene (settefisk, sjømerder) med et sammensatt sosialt domene fylt av komplekse gjensidige relasjoner(barnehage), og likestiller dem som to likeverdige områder.
Hennes metaforikk kan lett oppfattes som en direkte fornærmelse mot de mange gode barnehagene for små barn som vi har i Norge.
Barn er ikke fiskeyngel, og barnehager langtfra sjømerder!
Slike synspunkter vil feilaktig kunne føre til ytterligere dårlig samvittighet og stress hos småbarnsforeldre.
Jeg ville heller vært bekymret for et barns utvikling hvis det stadig blir skjermet fra stimulering og utfordringer som fører til positivt stress.

Carl Christian Glosemeyer Andersen

Pensjonert lektor i filosofi og økologi på Nansenskolen. Norsk Humanistisk Akademi


Sendt fra min iPad

Gå til innlegget

Stressreaksjoner hos barnehagebarn

Publisert over 3 år siden

Cand.philol Hanne Weisser skrev om stress i en kronikk i Klassekampen 0.3.02:"Som taperfisk på land". Her benytter hun et stressbegrep som ikke skiller mellom negativ og positiv stress.Hennes konklusjon er at ingen barn har godt av å gå i barnehagen før de er tre år.Jeg har noen kritiske kommentarer til dette.

Cand.philol Hanna Weisser skriver om stress i en kronikk i dagens utgave av Klassekampen(0.3.0.1) "Som taperfisk på land".
Jeg har noen korte kommentarer.

At nyere forskning på barn i barnehagen fra ett til treårsalderen påviser en økt grad av stresshormonet kortisol, forundrer meg lite. Derimot er jeg langt fra overbevist når Hanna Weisser trekker følgende slutning:" Som taperfisk på land" og sammenligner barn i barnehagen med utsettelse av ferskvanns klekkeyngel fra sitt naturlige miljø til saltvannet i havet med følgende henvisning:

"Professor May Britt Drugli ved NTNU har ledet undersøkelsen og uttalte følgende på NRK Dagsrevyen 10. januar: «Vi har funnet at småbarn har et forhøyet stressnivå gjennom barnehagedagen, samtidig som stressnivået synker på dager der de er hjemme.» Det høye stressnivået er ifølge henne en reaksjon på at barna i barnehagen opplever en situasjon som er for vanskelig å takle alene for barnet."

I barnehagen blir alle barn nødvendigvis utsatt for stress i form av blant annet kommunikasjon, Hannelek og sosialt samvær med en rekke ulike sosiale oppgaver, men denne formen for stress er ofte å betrakte som det stressforskningen betegner som "positiv stress", så sant økningen av stresshormoner ikke skyldes rammefaktorene i barnehagen som manglende utdannet personale, for mange barn pr voksen osv.
All adferd medfører m.a.o. stress, men det er kun de "negative" stressreaksjoner på ikke-mestrende adferd som kan være skadelige over lang tid.
Vi bør derfor skille mellom ulike stresssituasjoner og tilsvarende adferd.
Barn som er hjemme frem til treårsalderen fremfor å oppholde seg i barnehage, vil sikkert senke graden av stresshormoner som kortisol, men slike funn kan også bety at det hjemmeværende barnet får mindre med lekeaktiviteter, språklige utfordringer og øvelse i sosial tilpasning og læring!

Hanna Wissers kronikk kan godt sees som et knyttneveslag mot venstresiden samtidig som den indirekte støtter opp om konservative politiske krefter ala KrF's motto om at  "Mor bør være hjemme med barna til de er fylt tre år".
Min personlige oppfatning og erfaring med tre unger i barnehage fra rundt ettårsalderen er, at de positive konsekvensene for barnet i barnehage (språk,læring via lek, toleranse og sosial intelligens), er langt sterkere enn de eventuelle negative stressrelaterte situasjonene som selvfølgelig også kan forekomme i større sosiale sammenhenger.
Først hvis de forhøyete verdier av stresshormoner, som ACT, kortisol m.fl., opprettholdes som "langvarige" og ukorrigerte nivåer også når barnet oppholder seg utenfor barnehagen, er jeg enig i at slike høye funn indikerer negative stressreaksjoner og dermed være skadelige for barn i barnehage.
Burde man tilrettelegge, og muliggjøre for foreldre, en noe senere barnehagestart via offentlige ordninger/permisjon til barnet er ett og et halvt år?

Gå til innlegget

Debatten om ytringsfrihet

Publisert over 5 år siden

Jonas Gar Støre blir fra flere hold beskyldt for å være feig i den pågående ytringfrihetsdebatten, nå senest fra Venstresliberale Trine Skei Grande. Skal man ha lov til å nyansere og reflektere om ytringsfrihetens vilkår, eller er det bare "kjør på"?

Gå til innlegget

Debatten om ytringsfriheten.

Publisert over 5 år siden

Jonas Gar Støre blir fra flere hold beskyldt for å være feig i den pågående ytringsfrihetsdebatten, nå senes fra Venstreliberale Trine Skeid Grande. Skal man ha lov til å nyansere og reflektere om ytringsfrihetens vilkår, eller er det bare "kjør på"?

Jeg synes det er svært viktig, og helt på sin plass, at AP's Jonas Gar Støre, som én av få politikere i Norge, tør nyansere bildet av hva ytringsfrihet innebærer med en rekke tankevekkende argumenter. Tar jeg feil hvis jeg sier, at Støre langt på vei uttaler det som et flertall av den norske befolkningen tenker i denne saken? Å kjøre ut mot Jonad Gar Støre og beskylde ham for feighet etter hans uttalelser i Politisk kvarter på NRK 1 forleden, slik venstreliberale Trine Skei Grande gjør, synes jeg er direkte kvalmende å høre. Hva slags debattteknikk er dette? Å beskylde noen for å være feige, og andre for å være modige i en slik sentral og grunnleggende debatt, er lettvint populisme, og svært lite akademisk. Debatten om ytringsfriheten i Norge og i Europa for øvrig, er stort sett preget av et kategorisk for eller imot - du er enten med oss, eller så er du mot oss - ;- og det trengs ikke mye mot og idealisme for å si det Trine Skei Grande uttaler i avisen nå til dags! Denne "enten-eller-debatten", uten noen form for nyanserte betenkninger, er en relativt trist affære. Jonas Gar Støre får derfor min fulle og hele støtte i denne offentlige diskusjonen: Ytringsfriheten bør alltid være koblet sammen med ytringsansvaret. At vi i Norge har avskaffet blasfemiparagrafen, betyr ikke at vi samtidig har retten til å universalisere våre egne valg til også å gjelde alle andre kulturer i verden! Det er ikke mer enn en generasjon siden at vi selv i Norge så på forbudet mot blasfemi som en universell ide. Selv om vieuropeere, i vår gjennomsekulariserte kultur, synes det er greit og legalt å tråkke på det som for andre kulturer oppleves som hellig, trenger vi ikke forvente og kreve, at alle andre kulturer automatisk skal følge etter og ta de samme valg som oss; det vil i så fall være en fortsettelse av vår europeiske kulturs kolonialisme og imperialistiske dominans og politikk, som jeg ikke ønsker å identifisere meg med! Og, er det ikke et paradoks, at VI holder vår ide om ytringsfriheten for en absolutt, hellig verdi, samtidig som vi i ytringsfrihetens navn tråkker på andre kulturers hellige verdier uten noen form for tvil eller betenkning?? At det i vår kultur er blitt legalt å kunne fornærme,sjikanere og mobbe andre kulturer og komme med rene blasfemiske ytringer, betyr ikke at alle slike ytringer og sjikaner har like stor moralsk berettigelse. Det er selvfølgelig ikke legalt ulovlig å ønske og be noen om å dra direkte til helvete, men særlig anstendig og moralskt riktig, føles vel slike ytinger fortsatt ikke å være?Enda dummere ville det vel være samtidig å ønske å universalisere dem til en morals lov?? Jonas Gar Støre reflekterte, nyanserte og argumentative tanker om hva vi bør forstå om ytringsfriheten, er etter min oppfatning forbilledlig, og de er dessuten modige, sett i lys av den allmenne politiske debatten som pågår for tiden.
Gå til innlegget

DANSEN RUNDT GULLKALVEN

Publisert over 5 år siden

Jonas Gar Støre har i løpet av et par måneders tid skiftet fra et relativt radikalt syn på norsk oljepolitikk med fokus på en ny klima- og miljøpolitikk, til å danse smilende rundt gullkalven sammen med LO leder Gerd Kritiansen.

DANSEN RUNDT GULLKALVEN Som en stor del av Norges befolkningen, har jeg stor sans for Jonas Gar Støre. Han er blant de relativt få politikere som gang på gang har vist sin evne til å gi relativt nyanserte svar på kritiske spørsmål i ulike media. Etter at det i sommer ble klart at Støre skulle overta som partileder i AP, holdt han en svært lovende og viktig tale til ungdommen i AUF på Utøya. Talen dreide seg stort sett om alvoret i verdens klimasituasjon, og Støre tenkte høyt og godt om Norges muligheter til å komme med konstruktive bidrag til bekjempelse av de urovekkende klimatendensene, - tendenser som tyder på at vi allerede er i ferd med å overskride verdens målsettinge om å holde temperaturøkningen innenfor 2 grader. I sin visjonære tale til ungdommen berørte Jonas Gar Støre en rekke tabubelagte områder innen den norsk oljepolitikken: Vi trenger ikke nødvendigvis i fremtiden å utvinne alle våre oljeressurser, men kan la en god del bli ligge igjen ubrukt på havbunnen. Norge burde tenke kreativt innen fornybare energikilder og dempe noe av våre investeringer innen oljeindustrien til fordel for oppbyggingen av alternative energiformer. Ungdommene på Utøya var tydeligvis begeistret for Støres visjoner, og et par aktive AUF'ere skrev i etterkant av talen en glimrende, kritisk kronikk i Klassekampen om hva Støres uttalelser om norsk oljepolitikk faktisk kunne innebære. Å pirke borti tabuer, er ingen spøk, selv ikke for Jonas Gar Støre. Hva mente han egentlig? Ville AP med Støre ved roret radikalt legge om vår energipolitikk, trappe ned søket etter nye oljefelter og samtidig radikalt redusere utvinningstempoet av olje og gass? Uroen bredte seg raskt langt inn i LO-kretsene og ut til hele oljebransjen. Røster innen media krevde at Jonas Gar Støre skulle komme på banen og klart og tydelig dementere det han hadde tenkt høyt om på Utøya. Resultatet lot ikke vente på seg. Den tidligere så reflekterte og argumenterende Jonas Gar Støre ble plutselig over natten rene 'tungetaleren' som benektet hva han frimodig hadde sagt til AUF forsamlingen på Utøya tidligere i sommer. Han hadde ’selvfølgelig’ blitt feilsitert og sterkt misforstått i aviser og andre media, hevdet han. Støre måtte deretter sluke den ene kamelen etter den andre og ble ganske tungpustet etterhvert. Nei, norsk oljepolitikk skal fortsette fullstendig som før, våre ressurser på havbunnen tas opp og nye felt åpnes etterhvert. Med andre ord:'Business as usual'. I lørdagens(20.09) Klassekampen vises et stort fotografi av LO-lederen Gerd Kristiansen og Jonas Gar Støre på forsiden der de smilende omfavner et stort oljeboringsrør på en av Statoilplattformene i Nordsjøen. For å gjøre budskapet klinkende klart har de to lederne hendene flettet i hverandre: Freden og roen skal atter senket seg over landet: Kapitalen, oljeindustrien, Ap og LO i demonstrativ dans rundt gullkalven. Og taperne i denne omfavnelsen er som alltid verdens fattigste land, miljø, klima og fremtidens generasjoner. Det er trist så tydelig å være vitne til hvordan selv de visjonære, verdibaserte og ærlige politikerne i Norge (som i verden forøvrig), må gi opp for jordens tyngdekrefter. Den globale kapitalismen fungerer som et 'svart hull' der alt som kommer i dens nærhet, kontinuerlig blir oppslukt og fortært: Det gjelder 'kreti og pleti' jordens begrensede ressurser, miljø og klima, mangfold av dyrearter , kulturer og mennesket selv. 'Carpe diem' ser ut til å råde grunnen alene. Mottoet for dagens politikere er fortsatt å 'gripe sjansen mens den er der, i morgen kan det være for sent'! Samtidig som vi opplever Jonas Gar Støres knefall for gullkalven, trer Jens Stoltenberg ut på scenen, denne gangen som FN-ambassadør for klima og miljø. Det han før ikke kunne si tydelig hverken som statsminister eller AP leder, tør han nå å uttale i sin FN-rolle: 'Vi har kun 15 år på oss til å redde miljøet og klimaet på jorda'. Stoltenbergs uttalelse synes jeg er spesielt interessant fordi han samtidig fortsetter den utbredte tankegangen om at vi må ha økonomisk vekst hvis vi skal kunne løse de enorme miljø- og klimaproblemene vi står overfor. Mantraet fra Gro Harlem Brundtland Rapporten, 'bærekraftig utvikling', fortsetter å lyde ut i eteren, til tross for at de aller fleste allerede vet at kapitalistisk økonomisk vekst ikke lar seg forene med en bærekraftig natur og et levedyktig miljø. Jens Stoltenberg sier at han dessuten er optimistisk med tanken på at muligheten av å nå våre mål innen 15 år. Stadig økte CO2 avgifter, gjenvinning av CO2, høyere klimakvoter og forskning på alternative energikilder vil etterhvert gjøre kull og oljeindustrien mindre lønnsom og tvinge verdens energiproduksjon i mer miljøvennlig retning: Mindre kull og olje, og mer gass. Det Stoltenberg her sier, er selvfølgelig viktige tiltak i miljøvennlig retning. Likevel nevner Stoltenberg med entusiasme hvordan USA på kort tid har blitt mer eller mindre selvforsynt på energi på grunn av deres omlegging til utvinning av landets skiferolje og skifergass! Jens Stoltenberg nevner i denne konteksten intet ord om hvilke enorme problemer denne nye formen for energiutvinning i USA og andre deler av verden har for grunnvannet, for vannressursene og forgiftning av vann, miljø og menneskene som bor i utvinningsområdene! Store mengder kjemikalier og et enormt vannforbruk, samt store landarialer må til for å tvinge frem olje og gass-ressursene og få dem opp til overflaten. Det som virkelig uroer meg, er at Stoltenberg høyst sannsynlig vet hvilke enorme problemer denne skiferproduksjonen allerede har utløst og som i økende grad vil påføre mennesker, vann og miljø uopprettelig skade rundt omkring i verden der slik produksjon igangsettes. Hvorfor nevnes kun den éne siden av argumentet om skifergass og oljeproduksjonen uten at den andre siden av saksforholdet berøres med et eneste ord? Jeg har fremdeles et lite håp om at Jonas Gar Støre, som AP's nye leder, vil velge fortsatt å stå fast og trygt på sitt egentlige, grunnleggende verdisyn, og at han i nær fremtid vil kjempe for miljøet sammen med hele venstresiden i norsk politikk. Mitt håp er at en stor venstre-koalisjon med SV, Rødt,Grønt og Ap samlet kan være med på å endre kurs og forme fremtidens miljø- og klimpolitikk på en radikalt ny måte som kommer oss alle til del. Carl Christian Glosemeyer Andersen Mag.Art. Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen - Norsk Humanistisk Akademi-
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
10 dager siden / 2972 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
7 dager siden / 1618 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1571 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 1270 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1071 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
18 dager siden / 652 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere