Carl Christian G Andersen

Alder: 6
  RSS

Om Carl Christian G

Carl Christian Glosemeyer Andersen.
Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen -Norsk Humanistisk Akademi -
Magister i filosofisk idéhistorie, UiO.

Følgere

I Aftenposten(31.5-17) er det en stor reportasje om kunstneren Thomas Kvam og hans "kunstneriske" utstilling av private psykoanalytiske notater mellom Hamsun og terapeut i året 1927.Hvordan kan slike brudd på offentlighetsloven etisk og moralsk forsvares? Er kunstneren og kunstverket unntatt fra loven, og i tilfelle hvorfor?

Er kunstneren og hans privatliv hevet over loven?
En svært betenkelig sak.

Vi leser i Aftenposten (31.05-17) at kunstneren Thomas Kvam har klusset og skriblet figurer på ca 30 fotografier som nå er lagt ut til offentlig skue. Fotoene er kopier av en psykiatrisk legerapport som viser samtaleopptegnelsene mellom Knut Hamsun og terapeut da forfatteren gikk i psykoanalyse i året 1926.
Hvordan kan man etisk sett forsvare å legge ut notatene fra Hamsuns private psykoterapitimer til innsyn for allmenheten under påskudd av at slike personlige notater, kan kaste nytt lys over forfatteren og hans forfatterskap?
Er en forfatter, som Hamsun i dette tilfelle, fullstendig fritt vilt for offentligheten??
Og, - hva hvis dette prinsippet om offentliggjøring av det innerste privatliv også skulle gjelde for deg og meg??
Hvor går grensen?? Eksisterer det overhodet noen grense? Hvilke moralsk-etiske argumenter skal legitimere slike rystende brudd på offentlighetsloven?? Kan noen forklare meg det og samtidig overbevise meg om at slike publiseringer overhodet har livets rett??

Jeg er stygt redd for at den fulle offentliggjøringen av Hamsuns psykoterapeutisk, private samtaler blir legitimert ene og alene p.g.a.kunstens og kunstneres "enestående" stilling i samfunnet.
Det hersker dessverre fortsatt en falske ideologi om "kunstens frihet" og "opphøyethet". Denne klisjeen tjener samtidig til å legitimere kunstneren og hans/ hennes verk som FRITT VILT for offentlig skue og skittentøyvask.
Denne gangen skjer overtrampet til og med innenfor kunstverdenen selv ved at kunstneren Thomas Kvam fremstiller korrespondansen som et kunstverk!
Selv en av Norges største forbrytere gjennom tidene, ABB, fikk slippe unna offentliggjøring av, og innsyn i, hans innerste privatliv og samtaler med psykologiske institusjoner i barndommen.
De lover som sikrer de verste mordere for innsyn i helsemyndighetenes private samtaler med "pasienten", gjelder åpenbart ikke for genierklærte personer og kunstnere.
Eller,- er det med hensyn til foreldelsesloven at vårt mest private og sårbare liv fritt kan henges ut for offentligheten bare "vi" er ikoniske nok, på godt eller ondt??
Jeg trodde "middelalderens" gapestokk var en saga blott!

Gå til innlegget

DEN FRIE KUNSTENS FALL??

Publisert nesten 3 år siden

Klassekampen har en artikkel (12.05) som omhandler den sittende regjeringens ønske om å endre åndsverkloven slik at det er oppdragsgiveren, og ikke kunstneren, som heretter skal opphavsretten til produktet.Tittelen på Klassekampens artikkel lyder: DEN FRIE KUNSTENS FALLDet er en ledende oppfatning og falsk ideologi som fortsatt er herskende angående kunsten og dens produksjon: DEN ER FRI fra alle materielle vilkår.Klassekampens artikkel i går bekrefter at herskernes tanker er de herskende tanker i tiden.

DEN FRIE KUNSTENS FALL??

Klassekampen har i dag (12.05) en viktig artikkel om kunstneres opphavsrett til kunstverket de skaper/produserer under tittelen "Den frie kunstens fall".
Jeg har et par kommentarer til en forøvrig godt skrevet artikkel:
Klisjeer som "Den frie kunst og kunstner" uttrykker en ren tildekking av de faktiske, økonomiske produksjons- og eiendomsforhold som allerede ligger under den kunstnerisk produksjons kretsløp og bestemmer dens merverdi og pris på markedet.
Regjeringens ønske om å overføre rettighetene av kunstverket til dem som bestiller og omsetter verket på markedet betyr i klartekst at kunstnere nå skal bli ytterligere "proletarisert", eid og utbyttet av dem som allerede profitterer på vegne av kunstneren/forfatteren og deres verk.
"Den frie kunst" har aldri eksistert i historien, hverken før kapitalismens tid, eller under kapitalismen. Både kunstverket og kunstneren fungerer som "varer" som produseres og omsettes på det frie verdensmarkedet med profitt og merverdi som dominerende, styrende prinsipp:
IKKE RØR DEN NÅVÆRENDE ÅNDSVERKLOVEN. DEN ER SISTE SKANSE MOT DEN TOTALE UTBYTTINGEN AV KUNSTNERE I NORGE OG ØVRIGE LAND SOM HAR TILSVARENDE LOVER!!

 

Carl Christian Glosemeyer Andersen

Mag.art i filosofisk idéhistorie.

Gå til innlegget

Hanne Weisser hadde en kronikk i Aftenposten 3.februar der hun er kritisk mot å sende småbarn til barnehagen før de er tre år på grunn av stressfaktoren barn blir utsatt for. Jeg har allerede kritisert Hanne Weisser for misforståelser av stressbegrepet og og konkludert med at de fleste barn fra ett og havtårsalderen vil ha det bedre i barnehagesettingen enn å være hjemme alene med en av foreldrene. (Se mitt innlegg fra i går 0.9.02)I dette innlegget retter jeg en kritikk av Weissers metaforbruk og hva metaforen faktisk uttrykker: Barnehager er å forstå som fiskemerder for oppdrettsfiske!


BARNEHAGEBARN OG FISKEYNGEL I MERDER.
OM STRESSFORSKNING OG BRUK AV METAFORER

Cand.philol Hanne Weisser benytter seg av en usedvanlig sterk metafor i sin kronikk i Klassekampen fra 3. februar.
Bruk av metaforikk innen vitenskapelig forskning kan være svært fruktbart, men muligheten for misbruk i form av feilaktige generaliseringer og sammenblanding av ulike virkelighetsområder og nivåer, er ikke sjelden å se.
Weissers metafor formidler noe som er allment og ideelt, og trekker derfor en generell slutning om at alle barn bør være hjemme de første tre årene!
Hun henviser til kun én nyere studie av stress i barnehagen, og trekker en almen konklusjon ut av de empiriske funn av forhøyede kortisolverdier hos barn i barnehagen, og disse tolket Wisser som udelt negative.
Weissers ukritiske og sterkt ideologiske metaforbruk viser en ikke gyldig sammenkobling av et rent biologisk domene (settefisk, sjømerder) med et sammensatt sosialt domene fylt av komplekse gjensidige relasjoner(barnehage), og likestiller dem som to likeverdige områder.
Hennes metaforikk kan lett oppfattes som en direkte fornærmelse mot de mange gode barnehagene for små barn som vi har i Norge.
Barn er ikke fiskeyngel, og barnehager langtfra sjømerder!
Slike synspunkter vil feilaktig kunne føre til ytterligere dårlig samvittighet og stress hos småbarnsforeldre.
Jeg ville heller vært bekymret for et barns utvikling hvis det stadig blir skjermet fra stimulering og utfordringer som fører til positivt stress.

Carl Christian Glosemeyer Andersen

Pensjonert lektor i filosofi og økologi på Nansenskolen. Norsk Humanistisk Akademi


Sendt fra min iPad

Gå til innlegget

Stressreaksjoner hos barnehagebarn

Publisert rundt 3 år siden

Cand.philol Hanne Weisser skrev om stress i en kronikk i Klassekampen 0.3.02:"Som taperfisk på land". Her benytter hun et stressbegrep som ikke skiller mellom negativ og positiv stress.Hennes konklusjon er at ingen barn har godt av å gå i barnehagen før de er tre år.Jeg har noen kritiske kommentarer til dette.

Cand.philol Hanna Weisser skriver om stress i en kronikk i dagens utgave av Klassekampen(0.3.0.1) "Som taperfisk på land".
Jeg har noen korte kommentarer.

At nyere forskning på barn i barnehagen fra ett til treårsalderen påviser en økt grad av stresshormonet kortisol, forundrer meg lite. Derimot er jeg langt fra overbevist når Hanna Weisser trekker følgende slutning:" Som taperfisk på land" og sammenligner barn i barnehagen med utsettelse av ferskvanns klekkeyngel fra sitt naturlige miljø til saltvannet i havet med følgende henvisning:

"Professor May Britt Drugli ved NTNU har ledet undersøkelsen og uttalte følgende på NRK Dagsrevyen 10. januar: «Vi har funnet at småbarn har et forhøyet stressnivå gjennom barnehagedagen, samtidig som stressnivået synker på dager der de er hjemme.» Det høye stressnivået er ifølge henne en reaksjon på at barna i barnehagen opplever en situasjon som er for vanskelig å takle alene for barnet."

I barnehagen blir alle barn nødvendigvis utsatt for stress i form av blant annet kommunikasjon, Hannelek og sosialt samvær med en rekke ulike sosiale oppgaver, men denne formen for stress er ofte å betrakte som det stressforskningen betegner som "positiv stress", så sant økningen av stresshormoner ikke skyldes rammefaktorene i barnehagen som manglende utdannet personale, for mange barn pr voksen osv.
All adferd medfører m.a.o. stress, men det er kun de "negative" stressreaksjoner på ikke-mestrende adferd som kan være skadelige over lang tid.
Vi bør derfor skille mellom ulike stresssituasjoner og tilsvarende adferd.
Barn som er hjemme frem til treårsalderen fremfor å oppholde seg i barnehage, vil sikkert senke graden av stresshormoner som kortisol, men slike funn kan også bety at det hjemmeværende barnet får mindre med lekeaktiviteter, språklige utfordringer og øvelse i sosial tilpasning og læring!

Hanna Wissers kronikk kan godt sees som et knyttneveslag mot venstresiden samtidig som den indirekte støtter opp om konservative politiske krefter ala KrF's motto om at  "Mor bør være hjemme med barna til de er fylt tre år".
Min personlige oppfatning og erfaring med tre unger i barnehage fra rundt ettårsalderen er, at de positive konsekvensene for barnet i barnehage (språk,læring via lek, toleranse og sosial intelligens), er langt sterkere enn de eventuelle negative stressrelaterte situasjonene som selvfølgelig også kan forekomme i større sosiale sammenhenger.
Først hvis de forhøyete verdier av stresshormoner, som ACT, kortisol m.fl., opprettholdes som "langvarige" og ukorrigerte nivåer også når barnet oppholder seg utenfor barnehagen, er jeg enig i at slike høye funn indikerer negative stressreaksjoner og dermed være skadelige for barn i barnehage.
Burde man tilrettelegge, og muliggjøre for foreldre, en noe senere barnehagestart via offentlige ordninger/permisjon til barnet er ett og et halvt år?

Gå til innlegget

Debatten om ytringsfrihet

Publisert rundt 5 år siden

Jonas Gar Støre blir fra flere hold beskyldt for å være feig i den pågående ytringfrihetsdebatten, nå senest fra Venstresliberale Trine Skei Grande. Skal man ha lov til å nyansere og reflektere om ytringsfrihetens vilkår, eller er det bare "kjør på"?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2129 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1774 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1768 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1270 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1102 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1034 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 989 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere