Carl Christian G Andersen

Alder: 6
  RSS

Om Carl Christian G

Carl Christian Glosemeyer Andersen.
Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen -Norsk Humanistisk Akademi -
Magister i filosofisk idéhistorie, UiO.

Følgere

Den tyske økonomen E. F. Schumacher ble i 70-årene verdenskjent for sin alternative tenkning om økonomisk vekst med boken SMALL IS BEAUTIFUL. Schumachers øko-politiske perspektiv har i stor grad hentet inspirasjon fra den greske oldtidsfilosofen Aristoteles.

SMALL IS BEAUTIFUL.

Klassekampen (03.01-20) går igjennom E. F. Schumachers økonomiske teorier, der han i 1973 formulerte en motkraft til den økonomiske liberalismens fremmedgjøring av arbeideren og arbeidet og samtidig kritiserer Vestens økonomiske liberalisme for dens utbytting av jorden.

 Jeg husker denne boken godt da den i 1977 utkom med tittelen nevnt ovenfor.

Det som slo meg den gang, som nå, er hvor mye Schumachers økonomiske tenkning er sterkt influert av oldtidens store, greske tenker, Aristoteles.

 Aristoteles‘ politiske filosofi og teori bygget på den athenske POLIS ideen- dvs ideen om en liten bystat. Den burde være grunnlagt på en oversiktlig «demokratisk» ledet bykjerne, omsluttet av en selvforsynt jordbrukskultur. 

Hovedideen var behovet og ønsket om å være selvforsynt slik at innbyggerne i polis kunne bevare politisk autonomi i samhandling med andre autonome bystater.

 I dag er Aristoteles’ 2400-års politisk teori på full fart inn igjen i det som går under betegnelsen «environmental economics”. der blant annet Schumachers SMALL IS BEAUTIFUL hører hjemme.

 Den kanskje største kritikeren av de kapitalistiske markedskreftene i nyere tid, var økonomen Karl Polanyi.
Han utgav i 1944 boken THE GREAT TRANSFORMATION - en bok som selv var med på å skape forandring i synet på økonomi og økologi.

I TRANSFORMATION blir markedsliberalismens enorme utbytting av natur og økosystemene satt inn i en system-kritisk, politisk teori, hvor økonomi  og politikk konsekvent dekker over dens «glemte» kontekst - selve naturgrunnlaget. 

 Det bør nevnes at også Polanyi er sterkt påvirket av Aristoteles polis-ide, og den direkte konsekvensen av hans TRANSFORMATION,  ble opprettelsen av Environmental Economics, der tanker som Schumachers SMALL IS BEAUTIFUL tydeligvis ennå lever videre:

Gå til innlegget

Ved gårdagens oppstart av nye klimaforhandlinger i Madrid, hevder Erna Solberg at målet, som Norge har satt seg om å være klimanøytralt innen 2030, forutsetter at vi kan opprettholde og fortsette prinsippet om en betydelig kvotehandel på CO2-utslipp.

Nye klimaforhandlinger startet i Madrid i går.

I den anledning kom Klassekampen (01.12) med en viktige opplysning om hvordan den norske regjeringen tenker:

«Erna Solberg (H)har lovet at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030, men da trengs kvotehandelen.»


Tankegangen om klima og kvotehandel er basert på en feilaktige forestilling om at selve naturgrunnlaget kan være, og er, en vare, som fritt kan kjøpes og byttes på et marked, på lik linje med andre varer og tjenester.

I følge Marx har natur og mennesket innenfor kapitalismen fått karakter av ren vare på markedet.

Han kaller denne transformeringen for «fremmedgjøring.» 

Etter den andre verdenskrig tar Jean Paul Sartre og eksistensiell filosofi igjen opp tråden fra Marx, og benevner den universelle kapitalistiske utbyttingen som skjer av natur og menneskelig arbeid, for «tinglig-gjøring.» Forhandlingene om kvotehandel med CO2 utslipp lokalt, som nå pågår i Madrid, bidrar til å forverre natur- og klimasituasjonen globalt.

Regjeringen, med Erna Solberg i spissen, bør derfor kutte ut tanken om lokalt å kjøpe oss fri fra vårt globale ansvar for jordens akutte tilstand. 

De bør samtidig innse at mennesket, såvel som naturens karakter av varer, er rent fiktive - « fictitious commodities»- , som den økonomiske sosiologen, Karl Polanyi, kaller dem i sin dyptpløyende kritikk og analyse av varemarkedet i «The Great Transformation»(1944).

Først når natur og mennesket, som varer, blir trukket ut av markeds-logikken, vil kampen for et bedre klima og miljø overhodet være mulig.


Gå til innlegget

BJØRGULV BRAANEN OG DEBATTAVSPORING?

Publisert 6 måneder siden

Politisk redaktør i Klassekampen har i dag et innlegg i debatten om menneskeverd og livssyn som startet for en uke siden etter en tale som Kjell Inge Ropstad holdt på KrFs landsmøte i forrige uke.Ropstad gikk der til angrep på deler av miljøbevegelsen i Norge og i verden forøvrig.Ropstads kritiske innspill, har vakt stor forundring, også innenfor KrF selv.Braanen tar Ropstad i forsvar samtidig som han sterkt kritiserer nivået på den norske debatten.Min kritikk av Braanen og Ropstad tar utgangspunkt i spenningene innenfor kristendommen og dens menneske- og natur-syn.

BJØRGULV BRAANEN

OG DEBATTAVSPORING?

En idéhistorisk kritikk


Det er med stor undring jeg leser innlegget fra politisk redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen i dag: «Debattavsporing» (19.11).

Min undring skyldes i første rekke at Braanens politiske analyser og kulturelle gangsyn gjennom år, ofte har vært ansporende lesning.

I dag kommer redaktøren imidlertid med en klar, og nesten uforbeholdende støtte til Kjell Inge Ropstad etter at lederen holdt sin berømte tale på Krfs landsmøte i forrige uke. Samtidig hever Braanen sin moralske pekefinger og retter den generelt mot norsk debattklima for grov usaklighet og manglende evne til å lytte!


Hvis Braanen virkelig hadde tatt seg bryet med å fokusere sterkere på enkelte av Jonas A. Sayeds og Ropstads sterke påstander om gapet, som de mener hersker mellom mennesket, naturen og dyrene, og samtidig satt dem inn i en idéhistorisk, kristen kontekst,kunne han ha spart seg selv for å komme med sin usaklige kritikk av andre som deltar i debatten!

Personlig ser jeg den pågående diskusjonen snarere som en svært viktig politisk, etisk og moralsk påkobling til en meningsutveksling der vi prøver å finne holdbare begrunnelser for våre etiske verdier og menneskesyn, enten de er basert på kristne- og/eller sekulære verdier.

Ét av de viktigste poengene som Braanen konsekvent hopper over i sin støtte til Ropstad, er med hvilken retorisk kraft KrF lederen og hans våpendragere fremhever den grunnleggende motsetningen som de mener består mellom mennesket, på den ene siden, og de øvrige dyrene på den andre.

Dette har selvfølgelig skapt debatt i ettertid, og det med god grunn:

Mennesket er per definisjon hellig, dyrene ikke.

Spørsmålet jeg vil stille, er om Ropstad og vi, i vårt ønske om å beskytte våre universelle menneskerettigheter, samtidig skaper en helt uholdbar etisk-moralsk avgrunn mellom to livs-sfærer, som på det nøyeste henger sammen.

Betoningen av den ene livs-sfærens hellighet, trenger ikke nødvendigvis å måtte skje på bekostning av dyrenes og naturens iboende egenverdi, slik at vi, på den måten, skal få det hele til å stemme! «Å helliggjøre» betyr jo nettopp å «sy det som før var adskilt, sammen til en ny helhet.»


En sterkt medvirkende årsak til vår tids sterke polarisering av mennesket/dyr kommer av at hele vår vestlige kultur gjennom årtusener bygger på den jødisk-kristne og greske kultur arv, på godt som på vondt.

Så sent som på midten av 60-taller ble Bibelens gammeltestamentlige natur- og menneskesyn tatt opp til kritisk undersøkelse av filosofen Lynn White : « The Historical Roots of Our Ecological Crisis”(1967)».

I Norge var økofilosofer som Arne Næss viktige bidragsytere til kritikken av vår religions bakside.

Av den grunn er det svært interessant at vi i dag kan se en stadig sterkere fremvekst av teologiske krefter innen øko-teologi og kirken selv, der mange teologer og kristne tenkere har tatt et kraftig oppgjør mot en ensidig, kristen dogmatisme.


Når Sayed og Ropstad, som representanter for KrF, konsekvent hevder menneskets fundamentale egenverdi på bekostning av naturens og de øvrige dys iboende verdier, uttrykker de samtidig en livsfientlig antroposentrisme som hever homo sapiens ut av naturgrunnlaget og bygger mennesket et hjem i skyene.

Kristen-sosialister og økofilosofer med et kristent livssyn, har i mange tiår kommet med berettiget kritikk mot kristendommens ensidige antroposentrisme og slått seg sammen med økobevegelsen verden over i kampen for å bevare artsmangfold, klima og økosystemer. (https://forskning.no/a/1240228 )


Trist er det å tenke på at det var Ropstad som sto i fremste rekke for å felle sin leder, Arild Hareide.

Godt er det at KRF med dette leder-byttet aldri kunne komme inn i Arbeiderpartiets varme.

Nå blåser det en grønn fønvind inn over Jonas Gahr Støres AP, og KrF ligger for tiden godt under sperregrensen.

Gå til innlegget

Kjell I. Ropstads menneskebilde får støtte av KrFs Jonas A. Sayed ( påtroppende KrF- ordfører i Sokndal kommune) i Aftenposten e-avis i dag. De har de siste dagene kommet med sterkt kritiske utspill mot MDG og den globale økobevegelsen som ikke er vanlig kost i norsk politisk debatt. Menneskeverdet settes opp som motsetning til dyrenes og naturens egenverdi på en måte som setter mennesket alene i sentrum. Hvilket syn på mennesket, dyr og natur ligger til grunn for Ropstads dogmatiske påstander?

LIVSSYN OG MENNESKEVERD

KRF I SJÆRSILDEN?

Det hjelper ikke hvor mange ganger KrF-politikeren Jonas A. Sayed i Aftenposten (15.11) gjentar påstanden om at kun mennesket er hellig og dermed har ukrenkelige rettigheter som gjør at vi må trekke et absolutt skille mellom mennesket og dyrene.

Slike påstander er for det første ytret som en rent selvforklarende sannhet uten snev av argumentasjon.

For det andre foretar de et absolutt skille mellom mennesket og dyr som hverken støttes av evolusjonsbiologien eller vitenskapen generelt i dag.

Skillet finner vi heller ikke gjentatt i noen leksika som har mennesket som oppslags tema: «Menneske (Homo sapiens) er en art med tobeinte primater (Primates) i familien av store aper (Hominidae) og tilhører menneskeslekten (Homo)»,  sier Wikipedia.
Vi hører altså til Storapene og er dermed siste skudd på livets evolusjonstre.

KrF-erne Ropstad og Sayed har i løpet av de siste par døgnene kommer med tildels horrible utspill rettet spesielt mot MDG og store deler av miljøbevegelsen i Norge og øvrige deler av verden.

Deres urimelige utspill baserer seg uten tvil på et menneske- og natursyn som til forveksling gjentar Genesis i 1.Mosebok, der Bibelen hevder at mennesket er skapt i Guds bilde, og skal spre seg utover jorden, legge den under seg og herske over naturen og dyrene og gi dem navn.

Dette gammeltestamentlige og kristne livssynet har blitt sterkt imøtegått fra Charles Darwins tid på siste del av 1800-tallet og ble på 1970-tallet trukket frem som et viktig medvirkende idéologisk grunnlag for dagens økologiske kriser og utnyttelse av naturen og dyrene som lever i den. Her var økofilosofen Lynn White tidlig ute (1967: « The Historical Roots of Our Ecological Crisis”), og i Norge var økofilosofer som Arne Næss viktige bidragsytere til denne religionskritikken.

Mer interessant er det at vi i dag kan se at sterke krefter innen øko-teologi og kirken selv, har tatt et oppgjør mot denne ensidige kristne dogmatisme.
I dag står kristen-sosialister og økofilosofer med et kristent livssyn sammen med økobevegelsen verden over til bevaring av artsmangfold, klima og økosystemer. ( https://forskning.no/a/1240228  ) 

Selv den katolske paven har vist et tydelig økologisk engasjement som understreker at et skifte er på gang vekk fra gammeltestamentlig dogmatisme.

Når Sayed og Ropstad konsekvent hevder menneskets fundamentale egenverdi på bekostning av naturens og de øvrige dys iboende verdier, uttrykker de samtidig en livsfientlig antroposentrisme som hever homo sapiens ut av naturgrunnlaget og bygger mennesket et hjem i skyene.

Sayed og Ropstads gammeltestamentlige utspill mot økobevegelsen har heldigvis også blitt møtt med kritikk og forbauselse innen eget parti.

Vi får håpe den nyvalgte lederen i KrF vil bli satt ettertrykkelig på plass innen sitt eget parti,- der finnes det heldigvis fortsatt aktive som har et langt mer åpent sinn.

Trist er det å tenke på at det var Ropstad som sto i fremste rekke for å felle sin leder, Arild Hareide.

Godt er det at KRF med dette leder-byttet aldri kom inn i Arbeiderpartiets varme.
Nå blåser det en grønn fønvind inn over Jonas Gahr Støres AP, og KRF har havnet godt under sperregrensen.




Gå til innlegget

Vekstens pris – en kommentar

Publisert 7 måneder siden

Millioner av mennesker er kommet ut av fattigdom de siste 30 årene. Men det har også en høy pris

Filosofen Arne Johan Vetlesen har et viktig innlegg i Klassekampen 23.10,2019: «Vekstens pris». Millioner av mennesker er kommet ut av fattigdom de siste 30 årene, de har fått bedre helse og høyere levestandard. Intet kan være bedre. Men den globalt, raske bedringen av livsvilkår har en høy pris. Den har skjedd på bekostning av en rovdrift på jordens økologiske ressurser, som i neste omgang vil slå tilbake på oss selv og menneskehetens livsvilkår. Psykologen Steven Pinker har i en årrekke frontet en naiv utviklingsoptimisme der han hyller den enorme veksten i menneskets velferd som har skjedd de siste 30 årene, men han overser konsekvent til hvilken pris denne «utviklingen» har skjedd.

Filosofen Arne Johan Vetlesen setter fingeren på et svært ømfintlig punkt i sitt økofilosofiske innlegg VEKSTENS PRIS i KK 22.oktober: Vetlesen fremhever blant annet at millioner på millioner av fattige har blitt løftet ut av fattigdommen de siste 30 årene og fått bedre helse og økt levealder.

Som han sier:

«Dette høres entydig bra ut, men medaljens bakside kommer som oftest ikke frem i offentligheten: All økt velstand og bedring av helse for generasjoner av mennesker, særlig i såkalte u-land, men også på verdensbasis, har de siste 30 årene skjedd på bekostning av en ubegrenset rovdrift på jorden økosystemer og økologiske helse!»

Vetlesens poeng er viktig.  Han tar fatt i en problemstilling som er fullstendig oversett av  mange «utviklingsoptimister », og der særlig psykologen Steven Pinker i senere år er blitt en av de mest kjente.

I boken THE BETTER ANGELS OF OUR NATURE(2011) sier han «verden har aldri vært et bedre sted» som en konklusjon på de siste 30 års forbedringer av helse, fattigdomsproblemer og høyere levestandard for millioner av mennesker.

Pinkers optimisme mht menneskets stadig økende velferd, bedre helse og økt levealder, underslår selve konteksten som denne veksten skjer på bekostning av: NATUREN OG DENS ENORME ØKOLOGISKE FORRINGELSE.

Selvfølgelig er det svært ønskelig at millioner av fattige er blitt løftet ut av fattigdom, men denne utviklingen bør kun skje gjennom en rettferdige omfordeling av  den skjevfordelte rikdom og kapital som allerede er oppsamlet hos de aller rikeste (Pikkety), og ikke, slik den har skjedd hittil, gjennom menneskets ufattelige utnyttelse av naturens begrensede ressurser og dens sårbare økosystemer.

Steven Pinkers utopi vil nok raskt bli avslørt som falsk ideologi, - en ideologi som «dekker over» jordens og menneskehetens faktiske tilstand!

Derfor er Arne Johan Vetlesens innlegg i KK ekstra viktig å lytte til.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
8 dager siden / 2956 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
5 dager siden / 1565 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 1058 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1045 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
16 dager siden / 635 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere