Carl Christian G Andersen

Alder: 6
  RSS

Om Carl Christian G

Carl Christian Glosemeyer Andersen.
Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen -Norsk Humanistisk Akademi -
Magister i filosofisk idéhistorie, UiO.

Følgere

Innlegget tar utgangspunkt i en artikkel i Aftenposten 22.05 der WWF generalsekretær Karoline Andur slår fast at vi er nødt til å bevare naturmangfoldet hvis vi skal lykkes med selv å overleve på planeten.Klima og miljø er ikke adskilte problemer som kan løses hver for seg og på hver sin måte,- de er to sider av samme problem: Det paradoksale forholdet vi mennesker har til vårt eget livsgrunnlag.Publisert: 22. mai 2020



La 2020 bli vendepunktet for naturen

Slik lyder overskriften på et viktig innlegg fra WWF-general-sekretær Karoline Andaur om bevaring av norsk natur  i Aftenposten 22.05


For en, som har fulgt med på natur- og klima problemene siden begynnelsen av 1970-tallet, er det merkelig å kunne konstatere, at mange av de innsiktene 68-generasjonen satt inne med om økologi og økosystemer, falt ut av fokus fra midten av 80-tallet.

Da forsvant brått våre innsikter og diskusjonene vi hadde om det uløselige forholdet som besto mellom matproduksjonen og dens aritmetiske vekst rate, og den geometrisk drevne befolkningsveksten ut av synsfeltet.

Metaforen «Befolkningsbomben»», som begrep, 

forsvant dermed også raskt ut av bildet.


Det er sikkert mange grunner til dette skiftet på 80-tallet.

En nærliggende forklaringer mener jeg kan ligge i at bevisstheten om klima og drivhuseffekten satte inn for fullt på denne tiden.

Klima-krisen antok man den gang, som nå, 

skulle være mulig å kunne «fikse» og få kontroll over ved hjelp av storskalaproduksjon av «grønn teknologi» og tilstrekkelig med innsprøytning av overskuddskapital fra verdens «oljepenger lagre».

Se bare! 

Vi hadde et stort problem med osonlaget, men vi «fikset» det i løpet av noen ti-år.

Den andre grunnen til at fokuset brått skiftet fra «befolkningsbomben», matkrisen og naturproblemene til klimakrisen,
skyldes at verden fikk øynene opp for Bohrlaug og «den grønne mat-revolusjonen».

Genmanipulerte kornsorter økte produksjonsvolumet av korn pr. dekar jord så enormt, at verdens sultproblem syntes å være en saga blott.

Krisetenkere som f.eks.Karl Marx og Malthus, ble latterliggjort, og erklært utdaterte og «døde».

I løpet av ca.40 år, har denne «nye, optimistiske trenden» vendt om til en igjen-kjennelse av at jordens ressursgrunnlag er begrenset, at all kapitalistisk vekst innebærer en rå og uholdbar utbytting av natur, økologi, av habitater, mennesker og kulturer.

Nå erkjenner vi igjen, at vi er alt for mange munner å mette på vår begrensede planet, og at «forbruket» av natur og økosystemer, må kuttes ned dramatisk for at menneskeheten overhodet skal ha en mulighet til å overleve på sikt!

Klima og miljø er ikke adskilte problemer som kan løses hver for seg og på hver sin måte,- de er to sider av samme problem: Det paradoksale forholdet vi mennesker har til vårt eget livsgrunnlag. 

Utbyttingen av natur og klima må raskest mulig opphøre. Det slår WWF i klartekst fast i Aftenpostens artikkel i dag.

Vi trenger en ny økonomisk politikk og rettferdig orden der «øko-nominen» igjen underlegges dens faktiske grunnlag og på nytt blir «øko-logisk».


I den skal menneskelig arbeid og arbeidere, og naturen ikke kunne behandles som rene vare på finansmarkedet, men som grunnlaget for all kultur:  

Økonomien og teknologi skal først og sist kunne tjene mennesket, og hvis vi skal kunne lykkes med den målsettingen, må vi raskest mulig igjen innse, at vi må følge og samarbeide med jorden og naturens økologiske livsprinsipper, fremfor å legge kulturene og naturen øde.

Gå til innlegget

Et økonomi-utvalg er oppnevnt av regjeringen som skal se på økonomien frem mot 2025.Bakgrunnen er den økonomiske stagnasjonen i kjølvannet av koronapandemien.Det gjelder tydeligvis å få Dovregubben på skinnene så raskt som mulig, for deretter å la lokomotivet dra vognlasset, fylt med «kapital, vekst og profitt» tilbake til Dovregubbens hall.

Klassekampen melder i tirsdags avisen(19.05) at regjeringen har opprettet et nytt ekspert utvalg:

«NORGE MOT 2025

Blå resept mot krisa»

Civita-aksjonær, og direktør i meklerhuset Artic Securities, Jon Gunnar Pedersen, er valgt av finansminister Tore Sanner (H) til å lede utvalget som skal finne en kur mot krisa i landets økonomi.

Når økonomiens mulige veier etter koronakrisen og kapital-krisen skal tas opp til vurdering i et samfunnsperspektiv, hva velger regjeringen da å gjøre?

Den setter ned et utvalg av eksperter, der nærmere halvparten av eliten er hentet direkte fra bankvesenet!

Å se landet i fugleperspektiv kan være ok,

hvis også en bred representasjon av dem som til daglig drar lasset,

landets «arbeidende folk», er med.

Og da mener jeg, at

selv «meitemarkens arbeids-perspektiv» bør blir representert i et samlet utrednings-utvalg som skal vurdere vår økonomiske fremtid!


Men, nei,
her synes alle utvalgets representanter stort sett å være hentet fra skyene, de har lite bakkekontakt, og regjeringens mål later til å være en raskest mulig gjenopprettelse av 

«same procedure as last year”.


Det gjelder tydeligvis å få Dovregubben på skinnene så raskt som mulig,
for deretter å la lokomotivet dra vognlasset, 

fylt med «kapital, vekst og profitt» tilbake til Dovregubbens hall.

Jeg lurer på når Dovregubben virkelig vil stå for endelig fall.


Alle vet vi jo, at lokomotivet, som i utgangspunktet var et rent kunstverk av ingeniørkunst og estetikk,
ble drevet av fossilt kull og vanndamp, og for lengst er satt på en pidestall på teknisk museum, der det hører hjemme blant fossiler, dinosaurer og Soria Moria Slott.

La oss ikke gå baklengs inn i fremtiden nok en gang når vi møter en krise av et eller annet slag.

Pandemien kan fortsatt bli vårt utgangspunkt for å sette i gang en fremtidsrettet gjennomtenkning av jordens begrensede ressurser og våre egentlige ønsker og behov. 

Hva vil vi, -

hva ønsker og trenger vi «egentlig» av goder for å kunne leve et meningsfylt liv i samsvar med naturgrunnlaget, og i k k e lenger bare kjempe imot det?

Da trenger vi i hvert fall hverken et tilbakefall til 

«same procedure as last year»,
eller en forlenget fortsettelse av en økonomisk tenkning som allerede har ført oss og kloden på randen av stupet.


Gå til innlegget

SYMBIOSE

Publisert 7 dager siden

«Hvis bien ikke var av blomsternatur,og blomsten var av bienatur, -hvordan skulle deres symbiose overhodet være mulig?»Jacob von Uexküll

SYMBIOSE


Ute i gresset 

summet en døsig «brumlebasse»

og varslet meg akkurat i tide

om dens blotte nærvær

mellom stråene

rett før jeg skulle til å tråkke på den.


Heldigvis gikk det bra,

denne gang.


Det brå omslaget fra brukbar varme

til iskald vind,

hadde sløvet ned

humlas aktivitet 

til et minimum.


På vei inn døra til stuen

lyste lønne-blomsten opp

i all sin forføreriske skjønnhet.


Da slo visdomsordene fra etologen Jacob von Uexküll 

fra Baltikum 

ned i meg

som lyn 

fra klar himmel:


«Hvis bien ikke var av blomsternatur,

og blomsten var av bienatur, -

hvordan skulle deres symbiose

overhodet være mulig?»


Uexküll kjente selvfølgelig til

sin Goethe.


Jacobs SYMBIOSE lyder 

som et vakkert ekko 

fra den tyske poet, 

forfatter 

og vitenskaps-mannnen:


«Hvis ikke øyet var av solnatur,

og solen var av øyenatur,

hvordan skulle øyet overhodet

kunne skue solen?»

(Wolfgang von Goethe)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
3 dager siden / 2325 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1868 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1108 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
6 dager siden / 900 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 671 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
11 dager siden / 595 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere