Carl Christian G Andersen

Alder: 4
  RSS

Om Carl Christian G

Carl Christian Glosemeyer Andersen.
Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen -Norsk Humanistisk Akademi -
Magister i filosofisk idéhistorie, UiO.

Følgere

Tror ikke vi klarer det. En kommentar.

Publisert 2 måneder siden - 131 visninger

FNs klimarapport for 2018 er nettopp kommet ut. Den maner til øyeblikkelige handlinger før hele sivilisasjonens eksistens er direkte truet med overlevelse.I begynnelsen av 1970-årene var det flere sterke advarsler også her i Norge om hvilke trusler som verdenssamfunnet ville stå overfor innen meget kort tidsramme.En av dem som tok bladet fra munnen, er Hartvig Sætra.Hvor lenge vil «klimarealistene» fortsette å lukke øynene for realitetene?


Tror ikke vi vil klare det. En kommentar


Håpet om å holde temperaturøkningen på jorda innenfor 1,5 grader er ikke realistisk slik stoda er i dag.

FNs siste klimarapport, utkommet for noen dager siden, varsler om nødvendigheten av politiske strakstiltak samtidig som naturens øko-balanse og klima styrer mot ulevelige forhold på jorden innen århundrets  slutt.

Det er med et visst vemod jeg tenker tilbake til begynnelsen av 1970-årene.

Den gang hadde «Nansenskolen. Norsk Humanistisk Akademi» på Lillehammer innført økologi og økofilosofi som sentrale fagområder på skolen, og miljø- og klimadebatten gikk høyt mellom studenter og lærere. Blant gjesteforelesere var navn som Jørgen Randers med temaet  Limits to growth og samfunnspolitiske analyser av forskere som Ottar Brox og Johan Galtung.

Men det er særlig en mann jeg vil nevne her i denne sammenheng.

For langt over 20 år siden vakte den norske lektoren og økopolitikeren Hartvig Sætra mye vrede etter å ha publisert sin andre viktige bok om økologi og klima «Jamvekstsamfunnet er ikkje noko urtete-selskap»(1990). 

Der beskriver og analyserer han sannsynlige scenarier om hva det vil koste den rike delen av verden å få til et globalt likevekts-samfunn. 

Dette var dyster lesning for de fleste, og Hartvig Sætra møtte sterk motstand for sine dystopier, ikke minst blant mange «humanister» med tro på menneskeverdet!

Personlig hadde jeg stort utbytte av å lese Sætras to mest kjente økopolitiske bøker. Den første kom ut under tittelen «Økopolitisk sosialisme» i 1971 som forbinder økokrisene sammen med den globale kapitalismen og dens stadig økende behov for profittmaksimering.

Hartvig Sætras analyser av sammenhengen mellom kapital og økokrise kom altså ut 35 år før forfatteren Naomi Klein utgav sin bok «THIS CHANGES EVERY THING». Der kobles kapitalismens vekst og profittmaksimering direkte sammen med klimatrusselen.

Med den siste utgivelsen av FNs klimarapport burde sammenhengen mellom kapital, økologi og krise-maksimering være ganske innlysende. Likevel ties den som oftes i hjel av et overveldende flertall som fortsatt sverger til ideologien om «økonomisk bærekraftig utvikling» med sterk tro på teknologiske løsninger av klimakrisen uten samtidig å ville endre dens økonomiske forutsetninger drastisk.

I Norge er økofilosofen Arne Johann Vetlesen en viktig aktuell stemme som opprettholder Hartvig Sætras opplysnings-tradisjon om den uadskillelige sammenhengen det er mellom kapitalismens vekstvilkår og kollapsen vi opplever i de globale klima- og økoksystemene.

Jeg lurer på hvor lenge «klimarealistene» kan fortsette å opprettholde deres tro på «realisme» mens de  samtidig er blinde fornektere av realitetene? 

Først når det virkelig er for sent? 


Gå til innlegget

POLITIKK ER RETORIKK: OM SYLVI LISTHAUG OG POLITISK DANNELSE

Publisert 9 måneder siden - 455 visninger

Vi hører stadig at Siv Jensen et co ønsker å skille mellom retorikk og politikk. Slik er det også denne gang, der justisminister Sylvi Listhaug er den første statsråd som har måttet gå av på grunn av hva hun for knappe to uker siden hadde ytret i sterk retorisk form rettet mot Arbeiderpartiet og dets holdning overfor terrorister på FaceBook.Forsøket på å skille politikk fra retorikk er ikke holdbart. Det kan føre galt av sted, noe Sylvi Listhaug-saken demonstrerer på svært dramatisk vis.

 

Vi hører stadig at Siv Jensen et co ønsker å skille klart mellom retorikk og politikk.
Slik også denne gang, der konflikten mellom politikk og retorikk endte med justisminister Sylvi Listhaugs avgang som statsråd.
I denne konkrete saken møtte justisminister Sylvi Listhaug for første gang en samlet opposisjon i Stortinget.
Den kom med en helt legitim kritikk av hennes politiske retorikk og hennes direkte falske påstander mot AP, men hennes falske ytring rammet i virkeligheten også alle de øvrige partiene som, mot FRP og Høyres vilje, ønsket at terrorister i Norge ikke skal bli fratatt norsk statsborgerskap uten at saken først skal bli behandlet i rettsvesenet, før en avgjørelse tas.
Under sin lansering av å gå av som justisminister på mandag morgen, begrunner Sylvi Listhaug sin avskjed med å fremheve at hun føler seg hetset og fullstendig kneblet hva ytringsfriheten angår av AP og opposisjonen.
Med denne saken som utgangspunkt ønsker jeg å fokusere på den klassiske retorikkens prinsipper og hvordan disse henger sammen med ønsket om en allmenn politisk dannelse.

POLITIKK ER RETORIKK.

Etter hva jeg kan se, har svært mange politikere og ulike medier referert til retorikk i denne opphetede debatten, men ingen av debattantene har tatt seg bryet med å gå nærmere inn på hvilke regler og grunnleggende prinsipper som den politiske retorikken inneholder. Ei heller har man søkt å belyse retorikkens nære tilknytning til demokratiets ønske om å videreutvikle en allmenn politisk dannelse i det offentlige rom.
Å tale med kløyvd tunge er et velkjent retorisk fenomen som vi finner utbredt i alle politiske partier i norsk og internasjonal politisk debatt:
Man sier ét og mener det motsatte.
Som et eksempel kan her nevnes de mange ganger justisministeren måtte krype til korset i stortinget og be opposisjonen om unnskyldning for sin retoriske hets mot AP. Alle kunne høre og se at Listhaug ikke virkelig sto inne for disse unnskyldningene hun kom med. Sannheten kom tydelig frem da hun nå på mandag kom med en flengende kritikk av alle som hadde kritisert henne, og ikke minst med direkte hets mot Jonas Gahr Støre.
Likevel er det uten tvil FRP som har gjort denne spesielle kommunikasjonsformen til sitt grunnleggende prinsipp i norsk debatt, der hver og en innen partiet får anledning til å være sin egen lykkes smed og seg selv nok.
«Å være seg selv nok» var også en av de viktigste begrunnelsene som justisministeren Listhaug på mandag oppga som grunn for å gå av som minister. «Hun vil være seg selv» og «fortsette å kalle en spade for en spade» og å kunne fortsette å  «snakke rett fra levra».
Når FRP konsekvent velger å tale med to tunger, begge like giftige, bidrar partiets debattform til å forsure det politiske klima, samtidig som de tåkelegger saksforhold framfor å bidra med opplysning.

Allerede i Oldtidens Hellas, der våre demokratiske ideer og retoriske prinsipper først oppsto, foretok man et viktig skille mellom 'den dårlige' og 'den gode' retorikk.
Dette vesentlige skillet mener jeg fortsatt har like stor aktualitet i dag, som det hadde for over 2500 år siden.
Den 'dårlige' retorikk og retoriker var kun opptatt av å ville «overtale» massene til å anta dens egne synspunkter og ideer uten hensyn til det politiske innholdet og budskapets forhold til rett/sant og urett/falsk.
I motsetning til denne politiske strategi, kjempet den 'gode' retorikk og retoriker med å fremføre et velformulert budskap som skulle samsvare med det politiske inholdet, og der debattøren og den politiske debatten var forpliktet overfor de allmenne, grunnleggende etiske og moralske prinsippene som medborgerne i det athenske demokrati sto for.
Den 'gode' retorikk og retoriker i det klassiske Hellas var opptatt av å ville overbevise mer enn å overtale gjennom saklig argumentasjon der det beste argument skulle vinne. Den 'gode' retorikken var forpliktet til å ville la seg lede av en reell sannhetssøken der de etterstrebet et samsvar mellom budskap og handling, teori og praksis.
Grekerne mente en slik overensstemmelse mellom budskap og handling i det retoriske utspill, var en viktig forutsetning for å kunne realisere det klassiske idealet om at retorikk skulle utgjøre en politisk dannelsesprosess i samfunnet.
Det er nettopp forpliktetheten og overensstemmelsen mellom budskap og innhold som er fullstendig fraværende i FRP og i Sylvi Listhaugs retoriske utspill og oppfølging av utspillet som startet på FaceBook for noen uker siden.
Folks vanlige reaksjoner på en slik form for dobbelkommunikasjon, som FRP og Listhaug i særdeleshet har gjort til deres varemerke, er en tiltakende forakt og mistro til politikernes budskap generelt. « Stortinget oppfører seg som en barnehage!»
(Hvilken enorm fornærmelse er ikke denne uttalelsen fra Listhaug også mot barnehagen som institusjon!)
Slike hatske retoriske ytringer i det offentlige rom kan igjen lett føre til en likegyldighet og en allmenn politisk passivitet, ikke minst blant ungdommen. Stortingsrepresentantene og regjeringens ministre blir degradert fra å skulle være menneskelige og politiske forbilder til å bli utlagt som uvitende kranglefanter i en sandkasse.
Det er derfor selve vår politiske dannelse som trues når den politiske tungetale blir paret med hatske og løgnaktige utspill som stadig vinner innpass i, og dominerer det offentlige rom.
Konsekvensene av slike utspill, som Sylvi Listhaug og hennes allierte over lang tid har ytret offentlig i eteren, kan utgjøre en direkte trussel mot våre grunnleggende verdier og demokratiske prinsipper, der tillit, anstendighet og gjensidig respekt for det frie , forpliktende ord og den som ytrer dem, er grunnleggende forutsetninger for et sundt demokrati.
Den utbredte dobbel-kommunikasjonen, som bl.a. Listhaug, Siv Jensen og FRP står for, kan dermed være direkte med på å uthule og forringe våre muligheter til politisk dannelse på sikt, der hvert menneske ikke kun er å oppfatte som et MIDDEL for EGNE interesser, men også som et MÅL i seg selv.
Menneskeverdet og respekten for den enkelte gjelder universelt, ikke bare for noen nordmenn eller en bestemt gruppe mennesker.
Retorikk og politikk henger på det nøyeste sammen med et levende demokrati der de retoriske rammene for meningsutvekslinger må opprettholdes og videreføres.
De siste par ukers dramatiske begivenheter i Stortinget og det offentlige rom viser at den gode retorikk ennå har et flertall bak seg.
Justisminister Sylvi Listhaug ble hverken hetset av opposisjonspartiene på Tinget, eller fratatt sin ytringsfrihet. Hun ble derimot helt betimelig motsagt og oppfordret til å være anstendig og voksen nok til å be om unnskyldning for famøse retoriske utspill på FaceBook. Argumenter fra alle opposisjonspartiene samlet, synes jeg har vært svært betimelige, og etter min mening, er det den gode retorikk og dens klassiske arv som har overlevd i denne dramatiske debatten.

 

Carl Christian Glosemeyer Andersen Magister, pensjonert lektor i filosofi og idehistorie ved Nansenskolen Norsk Humanistisk Akademi

Gå til innlegget

FORFATTEREN, FIKSJONSLITTERATUREN OG "FAKTA"

Publisert over 1 år siden - 413 visninger

Juristen Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngre søster, har nylig gitt ut en roman på Kagges forlag som bærer tittelen FRI VILJE..Boken tarbtil motmæle mot storesøsteren Vigdis Hjorth og hennes beskrivelse av familieforholdene i den prisbelønnete fiksjonsromanen ARV OG MILJØ.Debatten om virkelighetslitteraturen har de siste årene stått i fokus, særlig etter at forfatteren Knausgårds bokserie MIN KAMP kom ut for noen år tilbake.Mitt innlegg retter fokus på hvilket forhold som består mellom enhver livshistorie og fiksjonens fortellinger, og linjer trekkes til den tyske forfatteren Johan Wolfgang von Goethes geniale litterære selvbiografiske verk DICHTUNG UND WAHRHET (SDIKTNING OG SANNHET)



Virkelighetslitteratur.... ??
Tittelen på en av Johann Wolfgang von Goethes selvbiografiske verker lyder:

AUS MEINEM LEBEN. DICHTUNG UND WAHRHEIT/
DIKTNING OG SANNHET (1811-33).

I debatten om virkelighetslitteraturen som fulgte i kjølvannet av Karl Ove Knausgårds MIN KAMP og senere forfatteren Vigdis Hjorths roman ARV OG MILJØ, blir hovedfokus stadig rettet mot den litterære sammenknytningen av sannhet og diktning, sannhet og fiksjon som de nevnte forfatterne benytter seg av.
Nå har Vigdis' yngre søster, juristen Helga Hjorth, tatt til motmæle mot storesøsterens bruk av familielivets innerste, "private detaljer" i en egen roman, FRI VILJE, utgitt på Kagges forlag.
Problemstillingen - forholdet mellom DIKTNING OG SANNHET - reiser ikke bare et spørsmål om bruk av litterær metode, men kanskje først og fremst om hvor de etisk-moralske grensene går.
Enhver ytring i det offentlige rom er, i ytringsfrihetens navn, underlagt etisk-moralske regler;- spørsmålet er bare hvem som til syvende og sist skal trekke grensene for våre ytringer, som i dette tilfelle er forfatteren, forlaget, jussen eller den etablerte samfunnsmoralen.
I enhver persons "egen livshistorie" vil alltid fakta være flettet sammen med fiksjon, slik selve begrepet "livshistorie" mer enn tydelig antyder.
Våre biografiske liv er "våre historier" om våre liv, - det er nettopp dette poenget Wolfgang von Goethes boktittel så pregnant vitner om.
"Historie" forstått som "fortelling" slipper vi aldri unna..
Spørsmålet som kanskje bør stilles, tenker jeg, er først og fremst h v i l k e n historie vi skal lytte til og ta lærdom av.
I så måte er bokutgivelsen FRI VILJE av Helga Hjort et positivt bidrag til hvilken historie vi vil velge å stå igjen med som "den dikteriske sanne".

Gå til innlegget

BØNDENE FORTVILER ETTER ULVENS HERJINGER

Publisert over 1 år siden - 273 visninger

Ta Vare På Ulven reagerer på VG's overskrift "Bøndene fortviler etter ulvens herjinger. Man blir rett og slett kvalm"(03.08-17) Jeg støtter TVPU-kampanjen og skriver på bakgrunn av en erfaren fisker og reflektert sauebonde hva han har lært meg om norsk sauehold. Hadde sauebønder flest kuttet ned på kravet om høyest mulig profitt, kunne holdet av spelsau overtatt som erstatning for de sterkt gen-selekterte sauene som står for mesteparten av kjøttproduksjonen av sau på dagens norske marked. Hvorfor skjer ikke en slik omlegging som kunne spart mange saue- og ulveliv? Her følger mitt innlegg.

Noen venner av oss driver fiske og hold av spelsau.
Av dem lærte jeg noe viktig:
Spelsauen er en lite "genmanipulert" art som har beholdt alle sine naturlige instinkter og forsvarsevne. 

Hvis ulv eller et annet rovdyr nærmer seg, samler sauene seg enten i flokk, eller rømmer opp i ulendt terreng, og spelsauene vet nøyaktig hva de skal gjøre i truede situasjoner.
I følge fisker og sauebonde-vennene våre, har ulven ingen sjanse på å felle dem.
Jens og Hilde, som de heter, forklarte meg at disse naturlige utgavene av arten gir mindre profitt på markedet. De lammer sjeldnere, og lammene er ikke overfeite broilere som gir høyest mulig profitt på markedet. Hvorfor de fleste sauebøndene aler opp sterkt selekterte og degenererte sauer, og ensidig satser på slike, er først og fremst smaken av rask profitt!!
Så det er profitten som gråter, blir kvalm og skriker opp i media hver gang en ulv har forvillet seg inn på bøndenes "private eiendom."
Hva er konklusjonen?
La ulven og rovdyrenevåre få leve og formere seg slik at stammene blir levedyktige.
Legg om saueholdet til levedyktige sauer og mindre profitt.
La ulven (bjørnen, gaupa og vår lille rovdyrstamme) LEVE!!
Norge er forpliktet til å ta vare på det eksisterende artsmangfoldet som dessverre verden over desimeres og trues av masseutryddelse, først og sist på grunn av rovdyret mennesket alene i dets jakt etter stadig mer profitt.

Gå til innlegget

STPHEN HAWKINGS SPEKULASJONER OG DOMMEDAGSPROFETIER

Publisert over 1 år siden - 765 visninger

Dommedagsmyter later til å florere for tiden. En rekke naturvitenskapsmenn er med på å bygge opp undergangs forestillinger som ingen er tjent med unntatt eventuelt den kritikkløse pressen på jakt etter sensasjoner.Akkurat nå er det den verdenskjente astrofysiker og kosmologi Stephen Hawkings som er ute med rene spekulasjoner om jordens undergang innen hundre år. Tidligere har James Lovelock uttrykt seg i lignende vendinger i boken "Gaias Hevn".Hvilke moralfilosofiske og etiske problemstillinger berøres av slike uttalelser, og hvorfor er etikk og moralske refleksjoner fullstendig utelatt hos Hawking?

STEPHEN HAWKING SPEKULASJONER OG DOMMEDAGSPROFETIER

Dommedags forestillinger og undergangs myter later til å være svært populære for tiden.
Basert på en nylig publisert vitenskapelig artikkel i "Nature", hadde Dagbladet for noen dager siden en artikkel som ga uttrykk for at vi kun har tre(!!) år igjen på oss til å stoppe klimakrisen. Denne påstanden har jeg allerede kommentert i Dagsavisen. Nye Meninger og i Vårt Land Verdidebatten.
Her følger en ytterligere moral-etisk utdypning av problemstillingene, der romantiske dommedags spekulasjoner de siste dagene også har kommet fra den verdenskjente astrofysikeren Stephen Hawking som nettopp har vært til stede på den årlige Star-mus festivalen (som i juni i år, har vært avholdt i Trondheim).

Stephen Hawking har i det siste flere ganger uttalt at mennesket har 100 år på seg til å finne et nytt sted å bo. Han foreslår en ny og fast bopel på månen innen 2020(!) og på Mars på litt lenger sikt.
Jorden vil om 100 år være ubeboelig, sier Hawkings.
Her later astrofysikeren til å vandre i de samme misantropiske fotspor som allerede er godt kjent fra guruen James Lovelocks bok uttrykt i "Gaias Hevn".

Hvis vi begynner å reflektere litt over hva uttalelsene til astrofysikeren Stephen Hawkings og hans likesinnede faktisk uttrykker av tankeløshet, blir disse forgudete "geniene" avkledd.
La oss foreta et lite filosofisk tankeeksperiment.
Hvor mange av jordens milliarder mennesker vil måtte være igjen på jorden om 100 år? Det er kun noen ytterst få individer som, hvis overhodet mulig, kunne få reise til månen eller til mars for å opprettholde menneskeheten der! Hva med resten av oss? 

Hvis Hawkings skulle ha rett i sin fremtidsprognose, vil konsekvensen underforstått bety at hele menneskeheten vil bli utryddet på jorden under de mest forferdelige forhold innen 100 år. Hvilken form for etikk og humanisme er dette uttrykk for? 

Dessuten innebærer Hawkings tanker en ekstrem form for antroposentrisme fordi han stilltiende kun tenker på menneskets mulighet til å overleve, mens han lar resten av jordens og naturens livsformer det glatte lag.
Det er uhyggelig når de mest fremstående tenkere og vitenskapsfolk bruker deres autoritet innenfor et smalt forskningsområde til å uttale seg bredt om økologisk helt generelle, men livsviktige anliggender.
Slike komplekse problemstillinger medfører grunnleggende etisk-moralske spørsmål. Disse tas overhodet ikke med i betraktningen, mens astrofysikeren svever ut i den kosmiske tåkeheimen og lever på sin egen teknofikserte drømmesky, mens livet under ham ender i "en alles kamp mot alle".

"Ansvar" heter på engelsk "Resposibility". Oversatt til godt norsk betyr det "evnen til å handle". Og evnen til å handle krever kloke valg ut fra de beste og sikreste alternativene vi allerede har kjennskap til. Disse finner vi innen de kritiske naturvitenskapene som til gjengjeld bør være basert på våre dypeste moralske og etiske prinsipper.
Klima- og økokrisene byr på enorme problemer og utfordringer, men la oss ikke glemme hva vi har å kjempe for.
David Attenboroughs livslange økologiske engasjement og filmproduksjon er den aller viktigste motgift i en prekær livssituasjon mot uansvarlige dommedags profetier og sensasjonslystne spekulasjoner. Disse utspillene tjener kun til økt handlingslammelse og fatalisme,- det siste vi har behov for akkurat nå.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den radikale folkekirka
av
Tor Berger Jørgensen
rundt 15 timer siden / 459 visninger
7 kommentarer
Den gule flod
av
Tom Holta Heide
rundt 15 timer siden / 294 visninger
0 kommentarer
Opp med hodet
av
Ingrid Vik
rundt 16 timer siden / 459 visninger
0 kommentarer
En viktig pris i vår samtid
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 285 visninger
2 kommentarer
Det åpne sinn som religiøst ideal
av
Farhan Shah
rundt 16 timer siden / 121 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Åge Kvangarsnes kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 2 timer siden / 562 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
De som vokter de som vokter hyrden
rundt 2 timer siden / 485 visninger
Morten Andreassen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
rundt 2 timer siden / 7442 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 3 timer siden / 548 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 1193 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 1193 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 3 timer siden / 548 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvor ble Satan av?
rundt 3 timer siden / 1193 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 548 visninger
Raymond Wedø kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 548 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Debatten og dei gode gjerningane
rundt 4 timer siden / 562 visninger
Rune Tveit kommenterte på
Tilsyn med vitnesbyrd
rundt 4 timer siden / 548 visninger
Les flere