Carl Christian G Andersen

Alder: 6
  RSS

Om Carl Christian G

Carl Christian Glosemeyer Andersen.
Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen -Norsk Humanistisk Akademi -
Magister i filosofisk idéhistorie, UiO.

Følgere

Jøssingfjorden er i ferd med å dø ut.

Publisert 2 måneder siden

Aftenposten skriver en tilstandsrapport(27.01) om livet og økologien i Jøssingfjorden.Bunnen av fjorden er helt død for liv selv mange tiår etter at utslipp av gruveavfall fra Titania i Soknedal er avsluttet.Rapparfjorden og Førdefjorden står nå for tur til å bli søppelplass for tonnevis av gruveavfall.

Aftenpostens reportasje (27.01)om den økologiske tilstanden i Jøssingfjord etter tonnevis av gruveavfall i fjorden er svært deprimerende lesning.


Fra 1960 til 1984 deponerte bergverksbedriften Titania i Sokndal mange millioner tonn gruveavfall i Jøssingfjord.

Nå er store deler av fjorden mer eller mindre død.

Men rapportene fra NIVA og andre overvåknings institusjoner sier at tilstanden i Jøssingfjorden er bra.


Fjorden er brukt som eksempel for hvor raskt en fjord kan få tilbake normalt liv etter stopp i avfalls deponi fra gruvedrift!


Nå står to nye fjorder klare for å dynges ned av slam fra gruveavfall, Repparfjorden og Førdefjorden!


Norge er et av tre land i verden som fortsatt tillater gruveavfall i landets fjorder.


I nyttårstalene i fjor og i år, står Erna Solberg frem med myndig tale om hvordan Norge skal gå i første rekke for å ta vare på sjø og hav.

Pass på å ikke kaste plastposer i havet, og plukk opp plast dere finner i strandkanten, er statsministerens bønn til ungdommen!

Går det an å bli mer skinnhellig?!!

Gå til innlegget

Den profilerte kunstanmelder og kritiker, Lars Elton, har ufrivillig bidratt til en voldsom debatt om kunst og rasisme.Den startet med en tekst Elton skrev i Kunstavisen.no der han utdyper tildelingen av et kunststipend på 200.000 kr til den norsk-zambiske kunstneren Germain Ngoma i desember.Kritikken av Elton er helt uberettiget og indirekte en trussel mot demokratiet og ytringsfriheten i landet.

EN KOMMENTAR TIL KRITIKKEN AV Lars Eltons tekst:

Fra «blendahvitt» til en miks av farger


Kunstavisen.no – onsdag 8. januar 2020




De siste dagene har det oppstått et voldsomt rabalder i eteren i kjølvannet av at den profilerte kunstkritikeren Lars Elton den 8.januar i år skrev en artikkel i den nystartede Kunstavisen.no:  «FRA «BLENDAHVIT» TIL MIX AV FARGER».

Her reflekterer Elton over Sparebankstiftelsen DNBs stipend, som ble tildelt norsk-zambiske Germain Ngoma ved utstillingsåpningen i Oslo Kunstforening 12. desember.


Dessverre ble Elton nesten umiddelbart beskyldt av et konkurrerende tidsskrift,Subjekt.no, for å komme med en rekke rasistiske ytringer i et imperialistisk språk!


Dessverre, som en direkte følge av denne kritikken i bladet, følte redaktøren av Kunstavisen.no seg tvunget til å fjerne Eltons kunst-sosiologiske betraktninger med en sterk beklagelse i flere omganger i avisen.


Reaksjonene, som har strømmet på i hopetall, er etter min mening helt ute av proporsjoner, og er dessuten nesten umulige å forstå.


Kritikken, som er reist mot Elton både i Subjekt.no, på FaceBook og i Kunstavisen.no, ser jeg på som svært beklagelig.

Den kan dessuten oppfattes som en indirekte fare mot vårt demokratiet og ytringsfriheten i landet.


Lars Eltons innlegg er tydelig skrevet som en «kunst-sosiologisk» kommentar til en prisutdeling til en farget kunstner der Lars Eltons innlegg kan leses som en sterk kritikk av våre herskende kunstinstitusjoner og deres tidligere hang til vanemessige utelatelser av kunstnere med annen etnisk bakgrunn enn den norske.


Eltons artikkel er IKKE en kunstnerisk anmeldelse og bør derfor heller ikke leses på andre premisser enn som en kunst-sosiologisk orientering av stor betydning og interesse for alle som er interessert i kunst og den konteksten som styrer den!


Den som har fulgt med i Lars Eltons journalistiske virksomhet som kunstkritiker gjennom mange ti-år, vet at han overhodet ikke har noen former for rasistiske holdninger eller verdikonservative ytringer i sine tekster.

Han er etter min oppfatning en aldeles ypperlig og faglig kompetent kunstanmelder og kritiker som gjør en fremragende jobb innenfor sitt felt.

Han er en kunstanmelder, som jeg over mange år har fulgt med på gjennom abonnement på Dagsavisen.


Det som har vært Eltons særpreg som kunstanmelder, er hvor særdeles dyktig han er til å se og behandle kunst og kunstneriske ytringer i en større samfunnspolitisk, kritisk kontekst.

På denne måten klarer Elton med sin skarpe penn og blikk for kunst, å rive vekk noe av det forhenget som vanligvis trekkes mellom kunst og samfunn.


Skillet mellom kunsten og dens samfunnsmessige kontekst, har vært, og er fremdeles, en sterkt rådende tendens i vårt kulturliv.

Dette skillet dekker som oftest over både de økonomisk-politiske, de sosiale og de ideologiske forutsetningene som all kunstnerisk virksomhet arbeider innenfor, men som mange kreative kunstnere til stadighet også kjemper imot for å kunne beholde deres kreativitet og skaperevne.


Jeg leser med stor forferdelse og sorg at den kunstneriske debatten i Norge nok en gang klarer å spore fullstendig av.

Detter fungerer bare rent destruktivt.


Kom tilbake på sporet.

Få Lars Eltons opprinnelige tekst tilbake og inn i Kunstavisen.no  med en offentlig beklagelse fra avisens redaksjon.


Denne aksjonen mot Lars Elton er dypt, dypt urettferdig.

Hva han trenger nå, er full støtte fra alle progressive krefter som vil kunstverdenen vel.

En stor takk til Lars Elton.

Gå til innlegget

Den tyske økonomen E. F. Schumacher ble i 70-årene verdenskjent for sin alternative tenkning om økonomisk vekst med boken SMALL IS BEAUTIFUL. Schumachers øko-politiske perspektiv har i stor grad hentet inspirasjon fra den greske oldtidsfilosofen Aristoteles.

SMALL IS BEAUTIFUL.

Klassekampen (03.01-20) går igjennom E. F. Schumachers økonomiske teorier, der han i 1973 formulerte en motkraft til den økonomiske liberalismens fremmedgjøring av arbeideren og arbeidet og samtidig kritiserer Vestens økonomiske liberalisme for dens utbytting av jorden.

 Jeg husker denne boken godt da den i 1977 utkom med tittelen nevnt ovenfor.

Det som slo meg den gang, som nå, er hvor mye Schumachers økonomiske tenkning er sterkt influert av oldtidens store, greske tenker, Aristoteles.

 Aristoteles‘ politiske filosofi og teori bygget på den athenske POLIS ideen- dvs ideen om en liten bystat. Den burde være grunnlagt på en oversiktlig «demokratisk» ledet bykjerne, omsluttet av en selvforsynt jordbrukskultur. 

Hovedideen var behovet og ønsket om å være selvforsynt slik at innbyggerne i polis kunne bevare politisk autonomi i samhandling med andre autonome bystater.

 I dag er Aristoteles’ 2400-års politisk teori på full fart inn igjen i det som går under betegnelsen «environmental economics”. der blant annet Schumachers SMALL IS BEAUTIFUL hører hjemme.

 Den kanskje største kritikeren av de kapitalistiske markedskreftene i nyere tid, var økonomen Karl Polanyi.
Han utgav i 1944 boken THE GREAT TRANSFORMATION - en bok som selv var med på å skape forandring i synet på økonomi og økologi.

I TRANSFORMATION blir markedsliberalismens enorme utbytting av natur og økosystemene satt inn i en system-kritisk, politisk teori, hvor økonomi  og politikk konsekvent dekker over dens «glemte» kontekst - selve naturgrunnlaget. 

 Det bør nevnes at også Polanyi er sterkt påvirket av Aristoteles polis-ide, og den direkte konsekvensen av hans TRANSFORMATION,  ble opprettelsen av Environmental Economics, der tanker som Schumachers SMALL IS BEAUTIFUL tydeligvis ennå lever videre:

Gå til innlegget

Ved gårdagens oppstart av nye klimaforhandlinger i Madrid, hevder Erna Solberg at målet, som Norge har satt seg om å være klimanøytralt innen 2030, forutsetter at vi kan opprettholde og fortsette prinsippet om en betydelig kvotehandel på CO2-utslipp.

Nye klimaforhandlinger startet i Madrid i går.

I den anledning kom Klassekampen (01.12) med en viktige opplysning om hvordan den norske regjeringen tenker:

«Erna Solberg (H)har lovet at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030, men da trengs kvotehandelen.»


Tankegangen om klima og kvotehandel er basert på en feilaktige forestilling om at selve naturgrunnlaget kan være, og er, en vare, som fritt kan kjøpes og byttes på et marked, på lik linje med andre varer og tjenester.

I følge Marx har natur og mennesket innenfor kapitalismen fått karakter av ren vare på markedet.

Han kaller denne transformeringen for «fremmedgjøring.» 

Etter den andre verdenskrig tar Jean Paul Sartre og eksistensiell filosofi igjen opp tråden fra Marx, og benevner den universelle kapitalistiske utbyttingen som skjer av natur og menneskelig arbeid, for «tinglig-gjøring.» Forhandlingene om kvotehandel med CO2 utslipp lokalt, som nå pågår i Madrid, bidrar til å forverre natur- og klimasituasjonen globalt.

Regjeringen, med Erna Solberg i spissen, bør derfor kutte ut tanken om lokalt å kjøpe oss fri fra vårt globale ansvar for jordens akutte tilstand. 

De bør samtidig innse at mennesket, såvel som naturens karakter av varer, er rent fiktive - « fictitious commodities»- , som den økonomiske sosiologen, Karl Polanyi, kaller dem i sin dyptpløyende kritikk og analyse av varemarkedet i «The Great Transformation»(1944).

Først når natur og mennesket, som varer, blir trukket ut av markeds-logikken, vil kampen for et bedre klima og miljø overhodet være mulig.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere