Carl Christian G Andersen

Alder: 5
  RSS

Om Carl Christian G

Carl Christian Glosemeyer Andersen.
Pensjonert lektor i filosofi og idéhistorie på Nansenskolen -Norsk Humanistisk Akademi -
Magister i filosofisk idéhistorie, UiO.

Følgere

Norsk olje-,gass- og klima-politikk er full av paradokser og kjører på autopilot med bind for øynene.

På NRK.no kan vi i dag lese følgende oppslag: «Miljødirektoratet har denne uken gitt tillatelse til oljeboring nær Trænarevet, som er fullt av korallrev. Dette er et område som de selv tidligere har frarådet å bore i.»

Hvordan skal det være mulig at miljøvern ministeren fra Venstre kanskje vil tillate prøve-oljeboring i nærheten av viktige korallrev og gyteplasser for mange ulike fiskearter ved Trænarevet like utenfor Lofoten?? 

Som nyheten viser, har Miljødirektoratet nettopp gitt grønt lys, og vurderingen skal nå legges frem for Miljøverndepartementet for godkjenning. Heldigvis har miljøvernminister Ola Elvestuen ennå ikke sagt sitt.

Det er dessverre mulig å forstå at mange nordmenn ennå ikke har tatt miljø- og klimakrisene helt inn over seg, når våre ledende politikere fortsetter «tut og kjør» innen leting og utvinning av olje- og gassnæringen, dette til tross for at vi vet, at vi må la resten av oljeressursene i verden forbli liggende urørt i havet hvis vi skal ha den minste mulighet til å holde oss innen 2-graders målet.(Se Jørgen Randers kommentar og kronikken av Arne Johan Vetlesen i Klassekampen i dag, 19.07)

Det mest paradoksale med norsk øko-politikk er den voldsomme motsigelsen som slår oss direkte i øynene når vi på den ene siden vil bevare verdens regnskoger for å hjelpe på global CO2 fangst, mens vi samtidig kjører på høygir med olje og gass produksjon!

Vi forventer av andre verdensdeler og landenes politiske ledere at de må kjempe for å bevare deres regnskoger, artsmangfold og biotoper samtidig som vi selv er i ferd med å true mange av våre egne viktigste biotoper til lands (vindturbiner) og til havs samtidig som vi nærmest driver en direkte utryddings politikk på våre egne rovdyr arter av hensyn til næringsvirksomhet.

Elnar Remi Holmen, tidligere Frp-statssekretær for Olje- og energidepartementet, nå administrerende direktør i BRUS i Bodø-regionen, retter samtidig hets i NRK.no mot miljøorganisasjonene som protesterer mot at Det tyske selskapet Wintershall DEA denne uken nettopp fikk tillatelse til å prøvebore etter olje ved Trænarevet. Deretter legger Holmen til følgende kommentar:


«Vi trenger nye områder for oljeutvinning. Hvis ikke kommer tusenvis av jobber til å gå tapt. Selskapet har satt inn tiltak for å forsikre seg om at letingen er forsvarlig.»


Slike og lignende argumenter om faren for tap av arbeisplasser hvis en «forsvarlig» oljenæring begrenses, er velkjent langt utenfor FRP’s gangsyn, dessverre.

Min umiddelbare reaksjon til slike argumenter er: Hva skal vi leve av etter at den menneskeskapte natur- miljø- og klimakrisen har berøvet menneskeheten selve jordens mulighet til å brødfø oss?!


Gå til innlegget

Kampen mellom vindmølle-entusiaster

Publisert 5 måneder siden

Den tiltakende motsetningen som har oppstått mellom dem som ønsker en «grønn» vindkraftproduksjon på land for å redde klimaet, og dem som kjemper for vern av «urørt» natur og bevaring av artsmangfoldet, er en motsetning som etter min oppfatning en fiktiv og fullstendig paradoksal.

Kampen for og imot videre utbygging av vindkraft på fastlandet i Norge ser bare ut til å øke for hver dag som går.

Jo Røed Skårderud har i Klassekampen, 29.mai, skrevet en artikkel, VINDKRAFT TATT AV VINDEN. Her tar han opp motsetningen mellom vindkraft entusiastene og naturvern forkjemperne.

Skårderuds behandling og analyse av temaet er spennende lesning.

Jeg har kun en lengre tilleggs-kommentarer til temaet.

Personlig er jeg ikke i tvil om at satsingen på vindkraft i Norge først og fremst bør skje til havs for å hindre flere alvorlige og irreversible ødeleggelser av økosystemer på land.

Den tiltakende motsetningen som har oppstått mellom dem som ønsker en  «grønn» vindkraftproduksjon på land for å redde klimaet, og dem som kjemper for vern av «urørt» natur og bevaring av artsmangfoldet, er en motsetning som etter min oppfatning en fiktiv og fullstendig paradoksal.

Den tyske sosiolog og økonom Wolfgang Streeck har i sin siste bok “How will capitalism end?(2016) kommet med en kritisk analyse av neo-liberalismens post-kapitalistiske utvikling fra og med slutten av 70-80-årene og frem til dagens globalisme og ufattelige krisemaksimeringer. Wolfgang Streeck nevner tre hovedtendenser som føyer seg sammen:

Kutt i kapitalens vekstrate løper parallelt sammen med økt offentlig-, og ikke minst, privat gjeld, samtidig som skillet mellom de få, som stadig får økt sin rikdom, skjer på bekostning av flertallet, som faller ned i økt fattigdom og gjeld.

Finansieringen av lån og privat gjeld har økt til svimlende høyder de siste 30 årene og kan umulig fortsette videre i lengden. 

Det er i følge Streeck en direkte sammenheng mellom økningen av lån og gjeld, og klima- og miljøkrisen. 

Den stadig økende låne-finansieringen, er kapitalismens måte å forbruke fremtidige ressurser på nå, i samtiden. Som låntakere bruker privatpersoner og staten (med offentlig gjeld) penger som det ennå ikke finnes noen reell dekning for. Dess mer den  private og offentlig gjelden øker, jo mer forbruker samfunnet av fremtidige generasjoners ressurser, klima og miljø.

Wolfgang Streeck viser altså at den stadig økende gjelds-raten i verdens globale økonomi, dekker over kapitalismens manglende produktivitet og synkende profittrate ved å ta av en fremtidig produktivitet som ennå ikke er reell.

Konsekvensene er horrible. Klima, natur og artsmangfold er de store taperne sammen med fremtidens kommende generasjoner.

Klimaforkjemperne bør derfor stå sammen med naturvernerne i en felles sak for vern av naturens økologi og sterkt truede artsmangfold.



Gå til innlegget

Ute av syne, ute av sinn

Publisert 5 måneder siden

Equinors satsing på oljevirksomhet i Brasil harmonerer dårlig med deres påståtte kursendring.

Innen ti år vil Equinor tjene mer på oljevirksomheten selskapet har i Brasil enn i Norge, (Nrk 18.05). I en tid hvor vi vet, ut fra blant annet FNs klimarapporter, at mesteparten av alle resterende oljekilder til lands og i verdenshavene må bli liggende urørte, er denne nyheten svært forstemmende lesning.

Det er ikke lenge siden Statoil endret navn og logo til Equinor (til den nette sum av 250 millioner norske kroner) og dermed kunne seile under en falsk ideologi der selskapet ønsker å fremstå som noe annet og langt mer enn bare et oljeselskap.

Som én av flere sterkt ideologiske begrunnelser for navnebyttet, blir det nevnt at det nye selskapet ville satse på en mer bærekraftig produksjon og utvikling av alternative  energiformer, deriblant satsning på vindkraft til havs og lagring av CO2 under produksjonen.

Informasjonspropaganda

Søker man i dag på nettet på Equinor.no, dukker følgende tekst opp på skjermen: «Vi skaffer energi til 170 millioner mennesker. Hver dag. Kan et olje- og gasselskap være en del av en bærekraftig energiframtid? Vi arbeider aktivt for å redusere klimautslippene, fremme karbonprising og skape fordeler for samfunn i hele verden. Vi har et mål om å være den mest karboneffektive olje- og gassprodusenten i verden.»

For noen(?) vil sikkert Equinors vaskeseddel som informasjonspropaganda lyde som vakker, grønn musikk i ørene på oss nordmenn som etterhvert har begynt å fatte noe av de fatale natur- og klima-konsekvensene som følger av olje og gass-produksjonen i verden. Atmosfærens CO2-konsentrasjon er nå steget til langt over det den har vært gjennom hele menneskehetens historie. Som alle store kapitalistiske konserner har også Equinor innsett at de er tvunget til å fremtre som mer «økologisk bærekraftig» og samfunns ansvarlig. Hvis ikke ville selskapet raskt ha blitt møtt med langt mer massiv kritikk og motstand av øko-bevegelsene i Norge og andre deler av Europa.

Det virkelig forstemmende med Equinors ideologiske og økonomiske politikk er, at mens vi her til lands nå for første gang ser en svak tendens til å trappe ned noe av vår oljeavhengighet, for dermed så smått å kunne forberede oss på den grønne bølgen, satser altså Equinor det norske folks penger for fullt i økt og ny oljeproduksjon i Brasil!

Dobbelkommunikasjon

Snakk om tungetale og ren dobbelkommunikasjon fra Equinors side: Under skinn av å tenke mer økologisk og ta samfunnsansvar her hjemme, forflytter de sin økte kapitalistiske oljevirksomhet og C02-utslipp til Brasil og andre verdensdeler, særlig til u-land, som er langt vekk fra oss i håp om at ordtaket «Ute av syne, ute av sinn» skal fortsette å virke.

Norges Equinor, som er hovedaksjonær, med en eierandel på hele 67%,  prøver altså å skjule sitt sanne oljeansikt ved å å trappe opp grønn energipolicy her hjemme, samtidig som selskapet, under ledelse av den tidligere Hydro- og Statoil-sjef, Solbrekke, trapper opp selskapets oljeproduksjon og etterfølgende forurensninger av miljø og klima så langt vekk fra vårt eget land som mulig!

Handling nå

Er det rart at økobevegelsene i Norge og protesterende norske skoleungdommer mister motet og krever endring og handling NÅ?!!

Skal nok en gang ordtaket «Ute av syne, ute av sinn» få rett?


Gå til innlegget

Siv Jensen har nok en gang slengt med leppa og sagt noe dumt. Ikke uventet rykker hedersmannen Knut Arild Hareide ut og reagerer sterkt på hennes fordømmende ord. Å kunne skille mellom skitt og kanari i den offentlige politiske debatt, kan være vanskelig, særlig hvis vi glemmer å lese konteksten for debatten.

Jeg har stor respekt for Hareide. At Jensen stadig slenger ukvemsord med leppa, er vi vant til, og det er ikke bra!

Til forsvar for hennes tåpelige kommentar om «jævla sosialister», synes jeg imidlertid at konteksten for hennes uttalelse er viktig og vil nyansere bildet noe. Kommentaren var faktisk ytret som en spøk!  Tåpelig spøk, – ja vel, men dog en spøk.

Å være rettroende uten å ta konteksten i betraktning, kan lett bli en form for ensretting, noe Knut Arild Hareide i hvert fall ikke kan beskyldes for til vanlig.

Vi på venstresiden i norsk politikk må kunne skille mellom hummer og kanari. Siv Jensens uttalelse ser jeg på som sangen fra en umusikalsk kanarifugl som forsøkte å synge på en morsom måte. 

Gå til innlegget

Tror ikke vi klarer det. En kommentar.

Publisert rundt 1 år siden

FNs klimarapport for 2018 er nettopp kommet ut. Den maner til øyeblikkelige handlinger før hele sivilisasjonens eksistens er direkte truet med overlevelse.I begynnelsen av 1970-årene var det flere sterke advarsler også her i Norge om hvilke trusler som verdenssamfunnet ville stå overfor innen meget kort tidsramme.En av dem som tok bladet fra munnen, er Hartvig Sætra.Hvor lenge vil «klimarealistene» fortsette å lukke øynene for realitetene?


Tror ikke vi vil klare det. En kommentar


Håpet om å holde temperaturøkningen på jorda innenfor 1,5 grader er ikke realistisk slik stoda er i dag.

FNs siste klimarapport, utkommet for noen dager siden, varsler om nødvendigheten av politiske strakstiltak samtidig som naturens øko-balanse og klima styrer mot ulevelige forhold på jorden innen århundrets  slutt.

Det er med et visst vemod jeg tenker tilbake til begynnelsen av 1970-årene.

Den gang hadde «Nansenskolen. Norsk Humanistisk Akademi» på Lillehammer innført økologi og økofilosofi som sentrale fagområder på skolen, og miljø- og klimadebatten gikk høyt mellom studenter og lærere. Blant gjesteforelesere var navn som Jørgen Randers med temaet  Limits to growth og samfunnspolitiske analyser av forskere som Ottar Brox og Johan Galtung.

Men det er særlig en mann jeg vil nevne her i denne sammenheng.

For langt over 20 år siden vakte den norske lektoren og økopolitikeren Hartvig Sætra mye vrede etter å ha publisert sin andre viktige bok om økologi og klima «Jamvekstsamfunnet er ikkje noko urtete-selskap»(1990). 

Der beskriver og analyserer han sannsynlige scenarier om hva det vil koste den rike delen av verden å få til et globalt likevekts-samfunn. 

Dette var dyster lesning for de fleste, og Hartvig Sætra møtte sterk motstand for sine dystopier, ikke minst blant mange «humanister» med tro på menneskeverdet!

Personlig hadde jeg stort utbytte av å lese Sætras to mest kjente økopolitiske bøker. Den første kom ut under tittelen «Økopolitisk sosialisme» i 1971 som forbinder økokrisene sammen med den globale kapitalismen og dens stadig økende behov for profittmaksimering.

Hartvig Sætras analyser av sammenhengen mellom kapital og økokrise kom altså ut 35 år før forfatteren Naomi Klein utgav sin bok «THIS CHANGES EVERY THING». Der kobles kapitalismens vekst og profittmaksimering direkte sammen med klimatrusselen.

Med den siste utgivelsen av FNs klimarapport burde sammenhengen mellom kapital, økologi og krise-maksimering være ganske innlysende. Likevel ties den som oftes i hjel av et overveldende flertall som fortsatt sverger til ideologien om «økonomisk bærekraftig utvikling» med sterk tro på teknologiske løsninger av klimakrisen uten samtidig å ville endre dens økonomiske forutsetninger drastisk.

I Norge er økofilosofen Arne Johann Vetlesen en viktig aktuell stemme som opprettholder Hartvig Sætras opplysnings-tradisjon om den uadskillelige sammenhengen det er mellom kapitalismens vekstvilkår og kollapsen vi opplever i de globale klima- og økoksystemene.

Jeg lurer på hvor lenge «klimarealistene» kan fortsette å opprettholde deres tro på «realisme» mens de  samtidig er blinde fornektere av realitetene? 

Først når det virkelig er for sent? 


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1956 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1708 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1657 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1610 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
21 dager siden / 1499 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
19 dager siden / 1450 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
23 dager siden / 1380 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 971 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere