Bernt Torvild Oftestad

Alder: 77
  RSS

Om Bernt Torvild

Professor emeritus i europeisk kulturhistorie ved Det teologiske menighetsfakultet.
Medlem av Den katolske kirke.

Følgere

Utmelding av DNK

Publisert over 9 år siden

Det Vestlandske Indremisjonsforbund har latt seg registrere som eget trossamfunn. På sin hjemmeside er det lagt ut et utmeldingsskjema for medlemmer av statskirken som vil slutte seg til. Verken Nils Tore Andersen eller Oddbjørn Evenshaug synes noe om dette: Slik skal ikke kirkesamfunn opptre overfor hverandre. For en katolikk er et protestantisk kirkesamfunn fra eller til ingen stor sak. Og i det norske samfunn er det heldigvis slik at vi kan fritt danne nye kirker og trossamfunn. Men denne saken trigger noe i meg, siden jeg en gang var medlem av statskirken og så forlot den.  Bakgrunnen for det nye kirkesamfunnet er bl.a. den teologiske utvikling innen Den norske kirke - den læremessige splittelsen og trykket på dem som ikke følger med på liberalismens brede vei. I sin tid tilhørte jeg et miljø innen statskirken som søkte å overleve som kristne i troskap mot bibelsk og allmennkirkelig tradisjon. Men det var "f.. ingen søndagsskole", for å bruke Tor Aspengrens karakteristikk av Arbeiderpartiet. Kirkelige maktpersoner gjorde det stadig klart at vi var B-medlemmer. Egentlig hørte vi ikke hjemme i der. I dag finnes en liten gruppe konservative  prester, Carissimi, som prøver å overleve med sin tro og lære. De utsettes for aggresjon og forakt, sist på hjemmesiden for MF (!). Det eiendommelige er at når konservative medlemmer tar konsekvensen av situasjonen og melder seg ut av statskirken, da kommer det negative reaksjoner fra "undertrykkernes" side. Men var det ikke det man helst ønsket, at vi skulle bli borte? Jo, at vi forsvinner er greit, men det gale er at vi blir ikke borte. Vi er bare ute av kontroll. Kort og godt, vi kan ikke lenger herses med. Selvsagt er konversjon til katolisismen verst. For i den ligger en identifikasjon av statskirken som ikke-kirke. Den som forlater Den norske kirke for å bli katolikk, går inn i en verdenskirke med 1,6 milliarder medlemmer. Det gjør at Den norske kirke blir heller puslete greier. En nærmest utenkelig tanke for den noirske flertallskirken. Jeg tror vi her står overfor et "patologisk" trekk ved den moderne statskirken. Dem man stadig undertrykker, skal værsågod holde seg innenfor i hønsegårdens netting. Man trenger kort og godt hakkekyllinger. Hold dem så vidt i live og pass på at de ikke slipper ut. Jeg lukter litt av denne holdningen i reaksjonene på Indremisjonsforbundets service til dem som vil ut av statskirken. Forøvrig er det litt frimodig at man fra statskirkelig hold klager på proselyttvirksomhet når man stadig har ufrivillige medlemmer i statskirkens medlemsliste.

Gå til innlegget

Kirkerommet - et hellig sted

Publisert over 9 år siden

Nå før jul er det mange popartister som inntar kirekrommet. Julekonsertene er økonomisk lukrative og promoterende. At enkelte av disse uttaler seg negativt om kirke og kristendom i det offentlige, er selvsagt dekket av ytringsfriheten. Men at de bruker en institusjon og en tro de selv avviser, som en pengemaskin, gjør at tanken om hykleri og dobbeltmoral melder seg. Men er det egentlig det? En artist som avviser kirke og kristentro og samtidig synger julesanger i kirkens rom, opptrer slett ikke hykkelsk, men viser bare sin forakt for kirkerommet som hellig sted, for den menighet som har dette rommet som sitt hjem og sist, men ikke minst forakt for de troende som er møtt frem for å lytte. Å vise forakt for troen og kirken er selvsagt lovlig i vårt samfunn. Et annet spørsmål er om kirkelige organer skal stille kirkerommet til rådighet for slike folk. Lar man seg her prostituere? Det er vel fortsatt visse lover og regler for hva som kan gå for seg i et statskirkelig kirkerom, selv om de vel er blitt sterkt liberalisert de siste årtier. Tradisjonelt sett har det i hvert fall vært slik at bruk av inngangspenger/betalte billetter for arrangementer i kirken ikke skulle forekomme, i hvert fall rent unntaksvis. Bak lå den gode tanke at evangeliet var gratis. For intet har vi fått det, og for intet skal vi gi det videre. I min barndom hadde vi arrangementer både i kirker og bedehus som ble kalt:"Vi synger julen inn". Lokale musikkkrefter deltok. Mange satte pris på det. Sjelden eller aldri var det inngangspenger. Dersom profesjonelle, velbetalte artister ønsker å bruke kirkerommet til å formidle det kristne budskap gjennom julesangene, så bør de gjøre det i pakt med evangeliets intensjon. For intet har de fått det, og for intet skal de gi det videre. Kirken kan kreve at de ikke tar penger for sin opptreden eller menigheten kan selv ta betaling for opptredenen og utbetale en rimelig sum til dem som opptrådte, for de utgifter de har hatt. Mange bruker sine musikalske talenter i kirken. De gjør det gratis som tjeneste for Gud og menigheten. Noen få får økonomisk godtgjørelse, men tar aldri inn summer en slik størrelsesorden som kjendisartistene. Og de bruker ikke kirken til å promotere sin karriere.  

Gå til innlegget

"Kristenfolket" - provokasjon

Publisert over 9 år siden

Reaksjonene mot "kristenfolket" følger et rasjonalt politisk mønster. Kristne som befinner seg på venstresiden, og støtter fri abort, kjønnsnøytral ekteskapslov etc.  liker selvsagt ikke en slik organisasjon. En del ledere for de frivillige organisasjoner aner konturene av en ny som kan true hegemoniet på deres  teig av kirkelivet. Mest rabiate er ikke overraskende slike som har sin bakgrunn i det lavkirkelige organisasjonsmiljøet, men som nå er plassert i den kirkelige makteliten. Ofte har de prøvd å stå for konservative synsmåter, nå kan de få en gruppering med politisk potensiale til høgre for seg. Svært utrivelig. Mange reagerer på bruken av ordet "kristenfolket". Noen vil avvise at begrepet får et teologisk-normativt innhold. Men tilhører alle døpte "kristenfolket"? "Kristenfolket" er ikke noe ekklesiologisk begrep, men et politisk, først og fremst "kirkepolitisk". At noen bruker det og gir det et bestemnt politisk-ideologisk innhold kan ingen forhindre, så lenge ikke navnet er rettslig beskyttet. Slike begreper er alltid kontroversielle. Statsreligionen går under navnet Den norske kirke, men kirke er et kontroversielt begrep. Som katolikk ser jeg ikke Den norske kirke som noen kirke. Men adrenalinet stiger ikke om statskirkelige kaller sitt trossamfunn kirke. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
7 dager siden / 4973 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
18 dager siden / 4748 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 2593 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
23 dager siden / 2307 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
21 dager siden / 1791 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
8 dager siden / 1752 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
20 dager siden / 1513 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
13 dager siden / 1370 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
12 dager siden / 1301 visninger
Kristne som lar seg bruke
av
Vårt Land
8 dager siden / 1191 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere