Britt Dahl

Alder:
  RSS

Om Britt

Følgere

Hva skal være rettesnoren for vårt lands innvandringspolitikk ?: Kristne grunnverdier ?Eller Kains forsvar da han hadde drept sin bror Abel: "Skal jeg passe på min bror ? "

lørdag 10. august 2019

"Kristne grunnverdier" - eller - "Skal jeg passe på min bror?"

Vi har en regjering som tydelig har uttalt at de vil bygge på de kristne grunnverdiene. Hva mener de med det? Forplikter det? Hvordan forplikter det i så fall?

For min del har jeg vokst opp, omgitt av kristne grunnverdier fra dag 1. (Nå er jeg 85 år.)
Derfor har jeg gode forutsetninger for å si noe om hva jeg legger i dette begrepet, og hvilke forpliktelser jeg mener det fører med seg.

1. Kjærligheten kommer først. Aller først Guds kjærlighet til oss, og dernest, som en naturlig følge: vår kjærlighet til Gud, oss selv og vår neste. Hvor stopper den? Ingen steder. Bibelen sier tydelig at vi skal elske våre fiender og be for dem som forfølger oss. og at vi skal elske vår neste som oss selv.

2. Tro må komme på annen plass. Vi kan trosbekjennelsen. Vi tror at Gud velsigner, at Han tilgir, og at Han, tross alle våre spørsmål, har all makt i himmel og på jord.
Kan vi tro på dette uten å prøve å praktisere tilgivelsen og ta de valgene vi tror Gud kan velsigne?

3. Håpet er viktig. Det gjør ikke til skamme. Det strekker seg ut over det vi tydelig kan forutse, og like inn i evigheten. Det lar seg ikke stoppe av børsnedgang og dårlige konjunkturer, ja, ikke en gang av klimakrisen.
Den som håper og tror, vet at det kommer noe godt ut av å gjøre godt, uansett hvordan det tar seg ut på kort sikt.

4.- 5.- 6.-7.- - - - Rettferdighet, frihet, sannhet, fred, glede, tålmodighet, selvbeherskelse, trofasthet, barmhjertighet, forsoning, takknemlighet  + + +.

Hva forplikter disse verdiene oss til når barn og IS-mødre trenger hjelp? Og når flyktninger ikke drukner i Middelhavet?

Er det på tide med en resolusjon om at vi har byttet ut de kristne grunnverdiene med Kains forsvar da han hadde drept Abel: "Skal jeg passe på min bror?"

Liv Therkelsen

Gå til innlegget

Svar på RFORMASJONEN I REVERS

Publisert over 2 år siden

HOMOFILT SAMLIV

 

Verdidebatt: «Reformasjon i revers.» kommentar.

 

Takk til Jon Kvalbein for innlegg i «Vårt Land», nå sist 4. jan. 17.

 

Det er viktig at vi snakker tydelig om disse sakene som kirken er midt oppe i nå. Jeg respekterer dine konklusjoner og de konsekvensene du trekker av dem. Men jeg er svært takknemlig for alle de prestene våre som velger å bli stående i kirken, selv om de ikke vier homofile.

 

Når dette er sagt, har jeg noen innvendinger mot deler av innholdet i artikkelen. For egen del har jeg ennå ikke hatt bruk for å svare på om det er rett å vie homofile, -siden jeg ikke er prest. Men jeg ivrer for at vi skal gjøre oppriktige forsøk på å forstå hverandre fra begge sider.

 

For noen få år siden snakket jeg med ei ung kvinne som nokså snart valgte å fortelle meg at hun var lesbisk. Så la hun til at hun var glad for at hun ikke var kristen, «for de tar livet sitt.»

 

Når mennesker som har en medfødt legning, har oppfattet kirken som et sted de ikke blir akseptert, bør vi være åpne for om vi har forstått Bibelen og Paulus rett. Dette var neppe hans mening. Det skjønner vi på alt det andre han har sagt.

 

Jeg har vokst opp med Bibelen og Paulus, og ønsker å stå i et forpliktende forhold til Guds Ord så lenge jeg lever.

 

Men siden Jesus selv gang på gang viser oss at mennesker som trodde de hadde loven på sin side, tok feil, bør vi ikke være for snare til å hevde at de som kommer til andre konklusjoner enn oss, ikke bryr seg om det som står i Bibelen. Eksempler:Slike kvinner skal steines. Det var ikke lov å helbrede på sabbaten.

 

Derfor leser jeg Rom. 1, 18 – 32 om igjen og undrer meg på hva Paulus snakker om. Her ramser han opp flere former for et utsvevende liv, og innimellom står det også «menn som drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse». Straffen for villfarelsen, må vel bety kjønnssykdommer, og da tenker jeg at han snakker om noe helt annet enn et forpliktende parforhold. I samtiden var slikt som han skildrer, satt i system, og det ble sikkert en forbannelse for samfunnet, slik som prostitusjon og trafficking er i dag. 

 

Det er lite trolig at han snakker om homofile eller lesbiske par. For det ville ikke ha vært mer sannsynlig at to friske homofile som holdt seg til hverandre hele livet, skulle pådra seg kjønnssykdommer, enn at to trofaste heterofile skulle gjøre det.

 

I Salme 133 står det: «Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen.» Hele salmen fortsetter å lovprise det. Her er det ikke snakk om noe seksuelt forhold, bare rett og slett at det er godt å være sammen. Jesus fulgte opp dette ved å sende disiplene ut to og to. Paulus reiste i lange tider sammen med Barnabas.

 

De hadde tydeligvis ikke den mistanken i hverdagen som finnes i vårt samfunn: «De er sikkert homofile/lesbiske, siden de bor sammen.»

 

For sju – åtte år siden var jeg opptatt av hvordan en eritreisk familie, som jeg var litt mor og bestemor for, skulle få en brukbar leilighet når de ikke hadde noe å kjøpe for. Min leieboer og venninne løste floken ved å foreslå at jeg flyttet opp til henne. Da ville vi få hvert vårt soverom, og ellers kunne vi kampere sammen. Slik ble det. Men vi tok en runde i forkant med denne problematikken: «Takler vi det, om noen tror vi er lesbiske?» Det har gått bra, selv om sikkert noen har trodd det.

 

Paulus var ikke anfektet av slike spørsmål. Det tyder på at det ikke var slik fokusering på eventuelle parforhold, som vi har.

 

Jeg mener det er godt om vi, når vi er uenige, kan følge Paulus’ råd om ikke å gjøre oss til dommere over hverandres tanker. La oss fortsette debatten med åpne øyne for hva våre standpunkter betyr for dem som har bruk for å få høre til iblant oss.

 

                                                                                                              Vennlig hilsen Liv Therkelsen.

 

Gå til innlegget

Våre tomme asylmottak

Publisert rundt 3 år siden

Ta inn kvoteflyktninger

Til Verdidebatt.no/oaadl

Takk til Øyvind Aadland for velbegrunnet forslag om at Norge skal ta imot flere kvoteflyktninger! Det er hårreisende å se at vi legger ned flere asylmottak med begrunnelsen at «det ikke er bruk for dem lenger». Hvor nærsynt går det an å bli?

Om vi har klart å hindre og skremme asylsøkere fra å komme til Norge, så blir jo flyktningproblemet slett ikke mindre av den grunn. Derfor må det eneste riktige være å gjøre om asylmottakene til mottakssentraler for kvoteflyktninger.

                                                                                                             Åmot 29. 08. 2016.

                                                                                                             Liv Therkelsen,

                                                                                                             Stadionveien 12,

                                                                                                             3340 Åmot.

Gå til innlegget

Hva er hellig for deg?

Publisert over 3 år siden

Hellighet til hverdags.

Hva er hellig for deg?

Siden jeg aldri har fått dette spørsmålet, har jeg fått tid til å tenke igjennom hva jeg ville svart på det. I hvert fall skulle jeg ønske at jeg, med hånden på hjertet, kunne svare: «Nesten alle ting - alle mennesker, alle øyeblikk, alle anledninger, alt jeg er og har, som på en eller annen måte kan gjøre livet eller dagen, eller morgendagen, bedre for en eller flere.»

Hvorfor?

Jeg tror på en Gud som elsket verden så høyt at Han ga - - -. Dermed er det logisk at det og de som Gud elsket så høyt, de må også være hellige for oss som tror på Ham.

Tenk på barna. Når et gråtende barn kryper opp på fanget ditt og lar seg trøste. Er ikke det et hellig øyeblikk?

Som lærer husker jeg en gang jeg var litt oppgitt over 2 – 3 brumlebasser jeg ikke helt klarte å holde styr på. Da slo en setning fra Bibelen ned i meg: «Da tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes.» Hvem var det? Peter, han som alltid var frampå, både på godt og vondt, han som prøvde å gå på vannet, og ville være mer trofast enn alle de andre, men som sviktet likevel, og Jakob og Johannes, som hadde fått tilnavnet «Tordensønnene», - sikkert med god grunn. Alle tre ble betydningsfulle lederskikkelser i den første kristne kirke.

Og der satt de! Jeg måtte se på elevene mine en gang til: Der var Peter, Jakob og Johannes! Jesus tok dem med seg. Så måtte også jeg be dem om hjelp når jeg skulle hente noe, eller når jeg trengte hjelp i hagen. Ante jeg litt av at min kontakt med dem ble hellig?

I en veldig gammel og vakker kirke – kanskje på Malta – fortalte guiden at grunnen til at denne kirken var blitt så holdbar og så vakker, var at alle som hadde vært med på å lage den, hadde vært opptatt av at de gjorde et arbeid for Gud. Det var ikke bare de som lagde mosaikken og alle kunstverkene som tenkte slik. Nei, også de som utførte alle de tunge løftene med å velge ut de rette steinene til grunnmuren, få dem på plass og beregne hvordan de måtte plasseres for at ingen stein skulle gli ut i løpet av århundrene, også de var opptatt at det var for Gud de arbeidet. Han så det som ingen annen kunne se eller legge merke til. Derfor gjorde de ingen ting lettvint og slurvete. Alt ble vakkert og solid til glede for mange generasjoner.

Hvordan hadde de det, de som arbeidet? Trolig var det lange arbeidsdager. Det er ikke sannsynlig at lønna var spesielt høy. De ble sikkert skikkelig slitne i løpet av dagen. Kanskje verket det både her og der. Men jeg tipper at samarbeidet fungerte bort imot optimalt, og at arbeidsgleden bar dem gjennom slitet. Motivasjonen var helt annerledes enn om de bare skulle vært opptatt av arbeidstid og lønn.

Vi er heldige som lever i en tid og i et land hvor vi har ordnet arbeidstid og får en brukbar lønn for det vi gjør. Men vi gjør et dårlig bytte om det hindrer oss i å oppleve selve arbeidet som hellig. Jeg tror det er mulig å leve like meningsfullt i våre hverdager.

Hvilket hellig øyeblikk kan det ikke være når jeg utenfor kjøpesenteret møter en fra Romfolket med pappkrus og blader til salgs? Når Jesus sier at alt vi gjør mot disse minste, det gjør vi mot Han, da  regner jeg med at når jeg legger litt i koppen, eller kjøper et blad, da er det Jesus selv som tar imot.

Sist tenkte jeg ikke på det.  Jeg la ikke en gang merke til at mannen hadde blader til salgs. Derfor slapp jeg bare par mynter i kruset før jeg gikk inn i butikken. På veg ut ga jeg han en frukt jeg hadde kjøpt. Det ga han frimodighet til å nevne at han prøvde å skaffe penger til medisiner til et barnebarn. «Det er lett å si!» tenkte jeg og gikk fra han.

Etterpå tenkte jeg litt mer: Vi vet at disse menneskene som drar hit og utsetter seg for så mye kulde og forakt, de gjør det oftest for barna og barnebarnas skyld. Og når barna vokser opp i så fattige forhold, blir de ofte syke, og uten våre rettigheter til legehjelp og medisin, er det minst like sannsynlig at mannen snakket sant, som at han løy. Neste gang vil jeg være rausere. 100 kroner betyr i alle fall mer for selgeren enn for meg.

Kan penger være hellige? «Den urettferdige mammon», som Bibelen så treffende kaller dem?  

Jeg tenker på gutten som gav nista si til Jesus og fikk oppleve hvordan den ble mat til en stor menneskemengde. Undres om han ikke siden følte at han tok med seg noe hellig når han pakket nista? Ville han finne noen å dele maten med denne gangen også?

Når jeg rydder vekk matrestene etter middagen, har jeg et hellig oppdrag, slik som disiplene, da de på Jesu bud plukket opp smulene som var blitt til overs etter at 5000 hadde spist seg mette – foruten kvinner og barn. De fikk 12 kurver fulle. Som barn syntes jeg det var mye. I dag ville det blitt langt mer matrester etter et så stort måltid, er jeg redd for. Oppdraget vårt er likevel å sørge for at ikke noe går til spille. Jo mindre vi kaster, jo mer har vi å gi bort.

For ikke å snakke om når jeg sorterer søppel! Gjett hvem som først fant på dette med resirkulering! Alt vi finner i naturen er resirkulert. Tenk bare på hva et glass rent vann har vært igjennom før jeg tapper det opp i glasset mitt? Dumt at vår generasjon skal etterlate oss mer søppel enn noen før oss har gjort – og enda verre om vi, med alle våre lettvinte løsninger, ødelegger klimaet.

Har Gud noe med politikken å gjøre? Er den også et hellig ansvar? Det Jesus sier om at «Den som har to kjortler skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal også dele», gjelder det også flyktningepolitikken og bistandspolitikken? Absolutt! La oss be om at våre myndigheter i hvert fall må lytte til det Torbjørn Jagland sier om solidaritet!

Tror du det vil være et slags slaveri med så mye hellig i hverdagen? Bare prøv! Jesus sier: «Den som vil gjøre hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv.»

Enn om alle øyeblikkene våre ble de hellige stundene Gud vil de skal være! For et rikt liv det ville bli! Det er jo meningen at vi skal være en Guds gave til hverandre alle sammen.

 Åmot 10.03.2

Liv Therkelsen.

 

Gå til innlegget

Familiegjenforening

Publisert nesten 4 år siden

Mer om en familie som er dømt til skilsmisse

Svar til Thomas Fjelde Krog.

1. Du spør om hvorfor ikke hele flyktningefamilien kan returnere samlet?

Denne familien, som jeg hadde sett på Dagsrevyen kvelden før, kjenner jeg ikke, men jeg vet grunner til at det kan være umulig å returnere til hjemlandet:

a. I noen land er det bare visse religionssamfunn som blir godtatt av staten. Hvis en tilhører et annet, er en fiende av staten.

b. I noen land er det ikke tillatt å reise ut av landet før du har nådd alderen for fullført militærtjeneste. Det kan være opptil 55 år, uten at jeg vet hva den er i Etiopia. Dessuten vet jeg ikke om ektemannen var fra Etiopia. For moren var det aktuelt å bli sendt tilbake dit.

c. I flere land finnes det ingen toleranse for den som av samvittighetsgrunner er militærnekter.

d. Har en først forlatt et slikt land uten lov, går en rett i løvens gap om en kommer tilbake.

e. Hvorfor kan de ikke returnere til et annet land? Uten å kjenne familien det er snakk om, antar jeg at mannen har kommet direkte til Norge, siden han har fått oppholdstillatelse her. Med oppholdstillatelse i Norge, kan ikke mannen vente å få opphold i noe annet land som tilhører Schengen-området. Det er t.o.m. ulovlig å prøve på det.

f. Hvis kona hadde kommet via Italia, kunne hun ha blitt sendt tilbake dit, forutsatt at hun fortsatt hadde gyldig oppholdstillatelse der. Men oppholdstillatelsen ville ha vært midlertidig, og det ville ha vært godt som umulig å få fornyet den. Etter en tid ville hun sannsynligvis vært papirløs i Italia og ikke hatt noen rettigheter, heller ikke hatt mulighet til å ta ut penger som ektemannen måtte sende henne. Men det er tillatt å tigge der.

2. Du spør om det er noen avgjørelse som kan gjøres til en allmenn lov.

a. Jeg mener at hensynet til barnasbeste er en slik lov. Uansett er det ikke deres skyld at familien har problemer. Det er alltid en tragedie når mor blir borte eller ikke fungerer som en mor bør, t. eks. dødsfall, skilsmisse, kriminalitet eller rus. Desto mer bør vi ta vare på alle familierelasjoner som fungerer slik de skal.

b. Hva med dem som bevisst utnytter dette? Jeg tror vi gjør mange urett når vi tror at de bare får barn for å få bli i Norge. Det finns andre grunner til å få barn! Uansett er det ikke barnas skyld.

 c. Du spør hvordan vi kan vite om en avgjørelse er mer i pakt med Guds vilje enn en annen.

Ingen av oss kan være skråsikre på at vi vet Guds vilje i enhver sak. Men ofte er «Den gylne regel» en hjelp: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» (Matt. 7.12.) Ofte kommer våre egne ønsker på tvers av det vi tror er Guds vilje. Et bibelord som jeg synes er en god pekepinn generelt, er dette: «Men den som har mer enn nok å leve av, og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? (1. Joh. 3. 17.)

 Her ser vi at det er meningen at vi også skal ha nok å leve av. Men har vi det, er utfordringen der.

Det er alltid kirkens oppgave å forkynne Guds ord og Guds vilje, om det behager eller ikke. Så må vi ta den belastningen det er at vi ser ulikt på mange ting. Samtale og meningsutveksling er en mulighet til å oppdage flere sider av saken.

                                                          Hilsen Liv Therkelsen.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere