Eirik Flikke

Alder: 54
  RSS

Om Eirik

Meg ja? Godt over gjennomsnittet interessert i teologiske temaer. Men blir nok mest berørt av skjæringspkt mellom teologi/filosofi - et slags Løgstrup og Levinas terreng. Håper ellers jeg kan bidra med ord her, innimellom den daglige tralten. Noe frifantaktig kanskje?

Følgere

Vandring langsmed solvarm strand

Publisert over 8 år siden

 

Kun 100 meter fra ballkongen og ned hit, til strandkanten. 3 km finkornet glede til venstre og 5 km den motsatte veien, make your choice. Hva blir livet tildel under slik en rusletur?

En spanjol med en trillevogn stappfull med vannmeloner og ananas spankulerer i samme tempo som meg, helt til en solhungrig kropp fra solsengradene rekker handa i veret. Frukt i bytte med vaklende euro-mynter..

Et middelaldrende par kommer imot meg, aldeles kranglende om forholdets egentlige helsetilstand, slikt som gjerne bringes til overflaten ved langsomme feriedager. I samme oyeblikk graver et yngre par hverandre ned i sanden, og kunne vert et hvilket som helst kjerestepar som risset navnene sine inn en trestammelengde fra vannkanten.

Masasje er en gjenganger langs min oktoberuke-strand. Riktignok ikke min rygg, men andre menneskers triggerpunkter finner veien ut for en "neve dollar." Finner blikkontakt med en Afrikansk masajedame, et Mona Lisa smil sendes i retur. Og under veien tilbake - 30 min senere - markerer jeg kontakten med en "tommel i veret." Da sprekker ansiktet opp og synliggjor en tanngard som kunne vert en OL-loype i alpint verdig. En zikk-zakk trase der selv storfavoritter hekter i port nr.2.

Det er skiftende stemninger langsmed solvarm strand, akkurat som livet ellers. Sprek mann i 30-arsalderen med glinsende gullkors mot veltrent brystkasse, er i sikte. Urokkelig fast og selvsikker i steget med et vennelig - "Vor Gud han er vor faste borg" - blikk. Tja, kanskje det, tenker jeg. En uro brer seg i kroppen hvergang evige ankerpunkter bringes ombord. En godartet URO, med bortrykket fasit som ikke blottstiller seg fullt og helt before hjerterytmen er ved endeholdeplassen og kanskje knapt nok det..? Jeg kan vente jeg og enn so lenge:

"Vi henger alle i en tynn, tynn snor. Ingenting og stresse med, vi skal samme sted" - synger vokalist i Dum Dum Boys.

Nok en spankulerende - sand mellom terne tur - er tilbakelagt. Framme ved bassengkanten venter hovedpersonen i Beate Grimsrud sin bok - Eli. Hun er femten ar med fremmede stemmer i hodet  og vil ta forerkort for lett motorsykkel, men stryker po synstesten med diagnosen "svaksynt". "Du kan sikkert motta TT-kort i stedet for forerkort", svarer legen.. Og jeg som egentlig ikke er noen romansluker, har falt hodestups for denne.

Gode dager der hjemme - til dere.

Hilsen streifende mann i 26 graders varme ved Mallorcas strender.

  

Gå til innlegget

Er kommunen min spillegal?

Publisert over 8 år siden

Den økonomiske euroskuta lekker som en sil, men norske kommuner er fortsatt ikke vanskelige å lokke for de er risikovillige nok til å delta i spillegalskapen. La oss titte nærmere på dette - i en kåserende innpakning..

Økonomene taler muligens for døve ører, men børsen er altså ikke lenger hva den engang var. Vi har fått en bingobørs eller en slags casinovirksomhet der pilene peker nedover fire dager på rad og tusler litt oppover igjen på den femte dagen.. Psykologien råder grunnen i markedet der frykten og delvis panikken er daglige seanser på krisearenaen.

I dette ragnarok-bildet har Lørenskog kommune så langt i år tapt 12 millioner kroner på det tyske eiendomsmarkedet, og omregnet i f.eks fritidsaktiviteter til kommunens innbyggere tilsvarer det ca. 2 kunstgressbaner og 4 ballbinger og da er det frivillige dugnadsarbeidet inkludert.

Skikongen vår fra Mosvika reiser til Las Vegas ved vintersesong-slutt og spiller et par pokerturneringer under sommerhalvåret med penger han selv har tjent etter mye snørr og gørr, blodslit, svette og seierstårer. Et "dårlig forbilde", mener enkelte politikere og kommentatorer. Flytt heller blikket over på kommunepolitikken og de forbilledlige økonomiske disposisjonene som foregår der, svarer jeg da.

I forkant av børskollapsen i 2008/2009, løp investeringsrådgivere ned dørstokkene på aldershjem i håp om å kapre noen aldersegnede formuer. Har de nå forflyttet seg til Rådhusene Norge rundt? Og her lokkes enkelte  kommunepolitikere med liten kjennskap til verdensøkonomiens irrganger - til en aldeles sannsynlig urnenedsettelse i investeringens og grådighetens navn - med innbyggernes penger på spillegalskapens alter.. Fantastisk forbilledlig gjort!

Men kommunene er attraktive, må vite. De er enhver investeringsrådgivers gullkantede kunde, som får en bedre tilrettelagt og formsydd vilkårspakke enn menigmann og kvinne.

Sp-leder, Liv Signe Navarsete sa følgende onsdag 7.september:

"Kommuner som investerer i finansmarkedene må være svært forsiktige. Det handler også om kommunenes omdømme. De kan i dag få rimelige lån, fordi de blir sett på som trygge lånetagere. Hvis en derimot kommer i en situasjon der kommunen spiller hasard med innbyggernes penger, kan det føre til dyrere lån og strammere økonomi."

I forlengelsen av dette sitatet er det fristende å sparke ballen videre til dere journalister og andre sentralt plasserte personligheter i lokalpolitikken - å grave dypere når det gjelder faktiske økonomiske disposisjoner som foregår bakenfor(?) enkelte kommuners investeringsforheng og hvilke risikofaktorer kommunen derigjennom er underlagt. For det angår i aller høyeste grad innbyggernes ve og vel, og få kjennskap til hvilken økonomisk (råtne) havresekk kommunen stikker hodet ned i og hvorfor de eventuelt vurderer og kanskje allerede prioriterer høyrisikolån i håp om å tjene penger i et kaotisk, uoversiktelig og opprørt økonomisk hav.

Imens kan Petter Northug - gjerne for min del - droppe den kommende skisesongen som er uten høydepunkter likevel, og slå seg ned bak mørke solbriller ved et pokerbord i Las Vegas. Bruk gjerne de sterke dobbeltfraspark-armene til noen runder bak jackpotautomatene også - eller for å kalle dem ved deres rette navn - "De enarmede Bandittene".

Vi har kommuner som tar seg av spillegalskapen her hjemme - med lånte penger uten kjøpsomkostninger og forvaltningshonorar?

Kjære lesere, lokalpolitikere, tribuneslitere og journalister: Dig Deeper!

 

 

Gå til innlegget

By søker sjel

Publisert over 8 år siden

"Livet er delt opp i meningsløse biter. Føler et tomrom i mitt indre. Leter etter en hensikt og en sammenheng. Søker en sjel."

Overskriften og ingressen er hentet fra forsiden til boka - BY SØKER SJEL - skrevet i 1992 av tidligere rektor ved Diakonhjemmets Høgskolesenter, Helge S. Kvanvig.

En tankevekkende boktittel, spesielt rundt tidspunktet for 10-års minnemarkering etter 11.09.01. Og i kjølevannet av falne tvillingtårn og 22.07.11-bomben i Regjeringskvartalet vårt, bør boka igjen være aktuelt refleksjonsmateriale for hvordan nye bymønstre kan se dagens lys.

I New-York står det norske arkitektfirmaet "Snøhetta" for fjellstøtt bidrag når det gjelder utforming av inngangspartiet og paviljonger knyttet til parken og vannbassengene ved Ground Zero. Noe av hovednerven for arkitektene har vært å skape et område som appellerer til langsomhet og ettertenksomhet i en ellers hurtigpulserende storby, at mennesker som besøker stedet inviteres til å roe ned tempoet i møte med parken og bygningenes arkitektoniske utspring.

Hva så med Oslo etter 22.07.11? Hvordan kan en bunnløs og uforståelig tragedie sette spor etter seg i gjenreisningens utforming?

Diskusjonene er allerede i gang, men forløpig har det handlet mest om biltrafikken rundt maktkvartalet skal fjernes som et ledd i nye sikkerhetstiltak. Personlig synes jeg at vårt verdenskjente arkitektfirma viser veien videre, på den andre siden av Atlanterhavet. For hva med at den samme grunntankemodellen derfra blir gjennomgangstonen for bombeområdet i hjertet av Oslo? Stillhet og ro, langsomhet og ettertenksomhet, der f.eks et lite parkanlegg kunne danne en inngangsportal til hastigheten og besluttsomhetens bygninger. Et sted som som kan inneha noe av den samme tiltrekningskraften som et kirkerom i sorgens time. En minnelund i åpent landskap, et dvelerom i friluft, et sorgmuntert sted for latteren og gråten - midt i maktens kjerne..

Slipp derfor de kreative og medfølende arkitektkreftene løs i Regjeringskvartalet - Oslos Ground Zero - slik kan Kvanvigs boktittel få et etterlengtet vedheng:

"By søker sjel" - og kom på sporet av den!

Gå til innlegget

Under 1700-tallets salmetradisjon ble de troende vasket hvite i lammets blod, mens de i disse dager inviteres til debatt med overskriften: " Er de kristne blitt en flokk feiginger?"

I 1765 skrev Brorson salmen; "den store hvite flokk å se som tusen berge full av sne. Det er den helteskare.."

Nå, 246 år senere, har ordbruken endret seg - en flokk med feiginger(?) er i ferd med å innta Kristiansand. Er det hensiktsmessig å øke debattgløden med denslags invitasjoner? Eller fungerer det mer til å piske opp stemningen foran nok en batalje mellom kristne og humanetikere m. fl?

For ordet "feig" forbinder jeg ikke akkurat med et honnørord, men kanskje vi har blitt så vant med at kristne og humanetikere barker sammen til knokkelkamper i livssynsringen at vi har sluttet å reagere på ordvalget?

Joda, her blir sikkert nok av spennende debatter der deltakerne bakenfor triggerpunkt-overskriftene greier å samle seg til en konstruktiv samtaleform - (selv om Levi Fragell kunne meddele for et par uker siden på en annen VD-tråd, at han "gruet seg").

Og mens debattknivene slipes i Kristiansand foran onsdagens "flokk-med-feiginger-vinkling", kunne vi kanskje la oss inspirere til en VD-versjon av festivalen i sørlandsbyen der vi også deltar under f.eks denne debattlinjen fra Protestfestivalens program:

"Fremtredende kristne ledere har avskaffet helvetet. Men kan himmelen finnes, hvis helvete ikke eksisterer?"  

Gå til innlegget

Når livreddere blir nødlidende

Publisert over 8 år siden

Nå er så godt som alle livredderne fra Utvika sykmeldt, skriver Aftenposten 30. august, og da kan vi umulig ha gjort nok for dem..

Tragedien på Utøya hadde med all sikkerhet oversteget mer enn 100 omkomne (muligens opp imot 200), hvis det ikke hadde vært for et båtfolk som koblet ut redelsknappen.

Etter den informasjonen som har fremkommet i pressen når det gjelder sivile redningshelter - har jeg den oppfatningen at det i hovedsak dreier seg om menn i 40- 50 års-alderen som er godt vant med å "ordne opp" selv - og som denne ettermiddagen kortsluttet redselen og frykten for eget liv, og som handlet OVER EVNE.

De siste dagene har både bloggere, professorer og journalister nærmet seg gjerningsmannen og hans rettigheter - vedrørende rettspleie - endog Guds nåde og menneskers bønner. Da er det igrunnen opplagt at når over 95% av "båtfolket" nå lider, så bør all verdens bønneringer og psykologisk kriseberedskap rette seg inn mot deres avsporede hverdagsliv!

Jeg er ingen ekspert på området, men noe forteller meg at psykologhjelp av mer tradisjonell art ikke er nok. Her handler det mer om å kunne håndtere traumer på linje med de bildene enkelte hjemvendte soldater har fått festet på netthinnen, en filmrull på liv og død med kontinuerlige visninger døgnet igjennom..

Da er vi plutselig over på banehalvdelen for krigstraumer som derigjennom fordrer at den psykiatriske ekspertisen på dette feltet blir tilgjengelige, som et drillet og organisert tilbud til et angstfylt og søvnløst hytte, camping og båtfolk.

For egentlig har jo mange av dem gjennomgått hendelser og belastninger som på et vis overgår soldattraumer, nettopp fordi de var i en situasjon uten mulighet til å forsvare seg. Her var ingen skuddsikre vester eller hjelmer og som bildet i Aftenposten viser - så var føreren av båten iført en fargesprakende redningsvest - en yndet skyteskive hvis gjerningsmannen festet blikket vekk fra ungdommen.

Vi har slått ring rundt ofre og etterlatte og nå er altså bønner for gjerningsmannens videre skjebne også satt ut i livet. La oss da evne å iverksette ALT av nødvendig støtteapparat for de som glemte seg selv i terrorens time og som lider under at hverdager som før fungerte, nå er omringet av angsten for veien videre.

Vår konge har nylig møtt enken og sønnen etter avdøde krigsveteran Trond Andre Bolle, som i mai ble hedret med Krigskorsets høyeste utmerkelse. Hva "båtfolket" har gjort seg fortjent til overgår også på mange måter alle medaljer og utmerkelser, men kanskje vi er inne på noe vesentlig likevel, en synlig hedersutmerkelse fra konge og fedreland med gode ønsker og livsnødvendig hjelpeapparat videre, for de liv som hang i en tynn tråd i randsonen rundt De Unge..

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2135 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
19 dager siden / 1778 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1769 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1271 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
12 dager siden / 1106 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1043 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
27 dager siden / 997 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere