Eirik Flikke

Alder: 54
  RSS

Om Eirik

Meg ja? Godt over gjennomsnittet interessert i teologiske temaer. Men blir nok mest berørt av skjæringspkt mellom teologi/filosofi - et slags Løgstrup og Levinas terreng. Håper ellers jeg kan bidra med ord her, innimellom den daglige tralten. Noe frifantaktig kanskje?

Følgere

Militæretikken og den avskyelige soldat

Publisert nesten 8 år siden

En triumferende og happy amerikansk snikskytter-soldat er fredagsstoff i VL. Hva slags militæretisk utrustning har denne selvtilfredse "Rambo-look-alike-killeren"?

To viktige bidragsytere her hjemme - hva militæretisk grunnutdanning angår - er Bård Mæland og Paul Otto Brunstad og i 2006 kom boka "Militæretikk" der Mæland var medredaktør og skribent.

"Hvordan kan man bevare sin menneskelighet i det umenneskelige kaos som følger med krigshandlinger", er ett av flere viktige spørsmål boka fordyper seg i. I møte med vår snikskytter "buddy"/bøddel i VL (Chris Kyle) og "stars and stripes" soldater som urinerer på blodige Taliban lik, er fokuset og nødvendigheten av en bunnsolid militæretisk utrustning særdeles påkrevd!

Etter min oppfatning bør militæretikken innføres som eget fag i forsvaret og for soldater som skal tjenestegjøre i krigshandlinger vil f.eks en obligatorisk bestått eksamen i etikkfaget være et hinder som må passeres. Slik vil man kunne "beskytte" relativt unge mennesker, som kanskje er mer sulten på krigsopplevelser utifra eventyrlyst og adrenalinkicket, fremfor de ultra ekstreme ferdighetene og evner til klokskap - ikke minst på det etiske planet - som hviler på unge soldat skuldre.

Om kvelden den 12.mars 2006 forlot den 23 år gamle soldaten James Barker og tre medsoldater militærleieren sør for Bagdad, etter en runde med pokerspill og whisky. Tilsynelatende nøye planlagt og målbevisst bevegde soldatene seg inn i huset til familien Rashid al Janabi der mor, far og en datter under 10 år ble jaget inn i et soverom og deretter skutt. Da drapene var gjennomført voldtok alle soldatene familiens gjenlevende 14 år gamle datter, Abier Kassim Rashid al Janabi, før de også likviderte henne. For å skjule forbrytelsen ble alle familiemedlemmene dynket i bensin og den avskyelige brutalitetens punktum ble satt ved å sette fyr på likene..

Den påfølgende rettergangen endte med 90! års fengsel, hvorpå mulig løslatelse på prøve etter soning av de første 20 årene.

Når det poseres over drap - "jeg skulle gjerne drept flere", når det urineres på lik og når voldtekter av unge jenter og voksne kvinner blir daglige hendelser må årsaksforholdet rettes mot mer enn en mental kortslutning i en soldats liv. Det er nok skremmende mye mer å hente ved å se slik ondskap som et urovekkende og alarmerende signal om at soldatenes militæretiske grunnfundament er for mangelfull og hos enkelte krigførende nasjoner muligens nærmest fraværende.

Brunstad og Mæland har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid. Jeg vil gjerne uttrykke en bloggers takknemlighet for deres engasjement og iver etter å sette viktigheten av det militæretiske perpektivet i en soldats liv på det internasjonale kartet, også i håpet om andre nasjoners etterfølgelse. Men ved synet av killer Kyle og hans "krigsmanifest", er det derimot grunn til dyp bekymring for hva nye slagmarker måtte bringe.

Og som Paul Otto Brunstad selv formulerer det i Vårt Land, 28.september 2010:

"Også norske soldater blir sugd inn i ondskapen slik at den til slutt fremstår som tiltrekkende. Jeg vil likevel berømme forsvarsledelsen for å ha sett nødvendigheten av etikk-undervisning. Men etikken i dagens sekulære Norge  tematiserer ikke nok de virkelige eksistensielle spørsmålene knyttet til ondskapens iboende og forførende kraft.."

 

 

Gå til innlegget

En avistegners bortgang

Publisert rundt 8 år siden

Ulf Aas, f. 14.september 1919, d. 15.desember 2011 og en bloggers minneord for mildhetens tegnestrek.

Jeg var i slutten av tenårene, lei av skolemas og graverende sorte hull i enkelte fag. I en lørdagsutgave av Aftenposten dukket plutselig Magne Skjæraasen sine tekster opp, med illustrasjoner av Ulf Aas.

Aas sine dekorerende linjer ble umiddelbart et slags motkulturelt innslag i kravkulda, med mykmiddel i hver eneste strek. Først for Skjæraasen, deretter 25 år i sidevogna til Per Arne Dahl. Og kanskje var det slik, at begge skribentene av og til følte, at illustrasjonene ved enkelte anledninger var "bedre" enn selve teksten..? Liksom i filmens verden, når musikken som ledsager den blir mer vesentlig og toneangivende enn filmen.

Per A Dahl er nylig lansert som kommende lørdags-skribent i Vårt Land. Det blir nye tider for han også nå - ord skal håndteres og utleveres - uten Aas sitt bidrag på veien. Tipper Dahl vil savne ham, sidevogna er tom.

Årets riv ruskende gaverace går mot slutten, men er det noe du mangler i siste shoppingsving - prøv "SKISSEDAGBOKA" av Ulf Aas fra 1989 - der han selv skriver i forordet:

"Opplevelsens møte med øyeblikket. Et menneske, en bevegelse, et landskap. Du åpner sinnet og fornemmer. Farver, toner, stillhet, gleder, sorg. Alt vil være med, og ingenting kan igrunnen tegnes. Du registrerer bare at når inntrykkene i gode øyeblikk går via hjertet til hånden, når nysgjerrigheten sitrer i spenningen over forsøket på å formidle - da har lykken allerede plassert seg foran døra, og det er like før du kan slippe den inn."

GOD JUL - i det minnerike og sorgtunge savnet!

 

Gå til innlegget

Spillesugen - utenfor banen

Publisert rundt 8 år siden

Norsk toppfotball er i krise. Snart har vi flere klubbledere som er avhørt av politiet grunnet mistanke om skatteunndragelser og andre varianter av økonomisk utroskap, enn vi har proffspillere i utlandet.

Vi er riktignok inne i en kjærkommen vinterdvale med ettertenksom bismak, hva norsk fotball angår. Men når år 2012 straks melder seg og juleferie-skoene byttes ut med fotballsko, vil selv ikke spillerne bli uberørte av sparekniven som fortsetter å skjære seg inn i klubbhjertet. Det er mange tapere når budsjetter nedjusteres, men hvilke spilleskjebner står i umiddelbar fare for å gå i glemmeboka når nedjusterings-stormen uler rundt klubbdørene?

I  årets svarte fotballhøst har to talentfulle aktører på våre tippeliga-arenaer stått frem som spilleavhengige. Både Jesper Mathisen i Start og Ørjan Hopen i Sogndal, har helt siden tidlig skolealder ikke bare funnet fasinasjonen og spenningen ved "spillebordet", men også den sykelige avhengigheten.

Hvilket hjelpeapparat har egentlig klubbene til rådighet, for å kunne fange opp spillere som er "selvskadelig" spillesugne - utenfor banen? Hvis vi i arbeidslivet generelt har alkoholmisbruket som tabuområdet nr.1, er det mye som peker i retning av at vi i flere toppidrettsmiljøer har spilleavhengigheten som det mest markante tabuet.

I de senere årene har det blant annet vært fokus på å synliggjøre viktige temaer knyttet til spiseforstyrrelser og toppidrett, overgrepsproblematikk i idretts-sammenhenger, homofiles levekår i idrettens kjølevann, osv. Men i løpet av denne turbulente høsten har altså fotball-norge, gjennom to unge mennesker, fått aktualisert og synliggjort toppen-av-et-isfjell-problem; spilleforstyrrelser på bakrommet i fotballklubber og som aldeles IKKE må gå i glemmeboka når dramatiske økonomiske knivkutt rammer klubbene!

For klubbene har naturligvis et viktig ansvar her, å inneha et tilstrekkelig og effektivt apparat - gjerne i kontinuerlig samarbeid med eksperter på spilleavhengighet og en tettere oppfølging av hver enkelt utøver i faresonen - for derigjennom å stå bedre rustet til å nøste opp spilleforstyrrelser i spillerstallen.

(Kanskje sportsanker i Vårt Land - Lars Gilberg - har noen betraktninger omkring utvalgt tema..? Og eventuelt andre bloggere med innspill fra sidelinja.)

 

Gå til innlegget

Tid for ømhet

Publisert rundt 8 år siden

Knut Storberget vender knivsegg-jobben ryggen og retter blikket mot familien.

Det er sikkert spennende å ha en jobb der man av og til må tåle en mental Besseggen tur, men å tilbakelegge strekningen nærmest hver eneste dag blir før eller siden for belastende og lite omtenksomt i et mentalhygienisk perspektiv.

Da er det forsåvidt naturlig og heller feste blikket på familien og si at "nok er nok", og at det først og fremst er kjernefamilien som trenger en nærværende omsorgsperson og ikke eventuelt forbli en alvorstynget fraværende, fordi jobben skaper altfor tunge byrder.

Det er fint slik, å se en justisminister vise omtanke overfor egen familie, men kanskje det paradoksalt nok var fraværet av uttrykt medfølelse, beklagelser og innrømmelser.. - imøte med de hardt prøvede pårørendes situasjon som var en inndirekte årsak til avgangen?

 

Gå til innlegget

Stille natt, hellige natt - skål og amen.

Publisert rundt 8 år siden

I snart et kvart århundre har artistformidler Tor Arne Ranghus arrangert selve hovedpulsåren i førjulsfenomenet kirkekonserter - "Stille natt, hellige natt."

Det er på et vis en annerledes og unormal november i år, med milde luftmasser fra Azorene som fortsatt sender skihoppere utfor bakker av plast. I Bergen ble det målt 17,8 varmegrader og bergenserne hamstrer hagemøbler til sesongforvirrende priser i forbrukernes favør. Det er grillkullstemning og cupfinalefeber i en og samme helg.

Men noe er ihvertfall av godt gammelt varemerke.. Hva med en kirkekonsert oppunder jul?

Kirkene ruver fra sine nakne åskammer, og roper på mennesker som lengter og søker etter ekte livsuttrykk. Reisende musikere og sangere er iført rastløshetens vinger, 50 konserter på 28 dager, med det mål for øye å gi oss tilskuere en flik av julefredens univers. Paradoksalt det. Og mangler du rom i herberget ved konsertslutt kan du forhåndsbestille en skreddersydd hotellpakke til høvelig julebordspris. Skål og amen.

Denne julebedrift-virksomheten er kanskje det helliges svar på Flax, Lotto, Viking Lotto, Langoddsen og kongen på haugen - tippekupongen - der kroner daler ned i skjul. Annonsene for årets turne sklir ihvertfall friksjonsfritt inn i vår kommersielle hverdag. Alt er proft og glansbildeaktig servert, med delikate salgsfremkallende annonseringer fra begynnelsen av oktober i landets løssalg og nettaviser. En julefryd i pastell, i noe av den samme glansen som teolog Notto Thelle problematiserte og kritiserte en engleskole på Oslo vestkant for:

"Med det repertoaret av engler som står til disposisjon i prinsessens retorikk blir det for snilt og harmonisk, trivialitetens triumf."

Gjør noe av det samme seg gjeldende i en hurtighastende julekonsert Norge rundt? Og siden 70 år gamle Ranghus har startet en ny artist-trio som avlegger kirker i nord en kort visitt under vignetten - "Desembernatt" - er tanker omkring virksomheten fortsatt aktuell..

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1680 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1477 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1165 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1151 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1074 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 820 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 800 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere