Eirik Flikke

Alder: 54
  RSS

Om Eirik

Meg ja? Godt over gjennomsnittet interessert i teologiske temaer. Men blir nok mest berørt av skjæringspkt mellom teologi/filosofi - et slags Løgstrup og Levinas terreng. Håper ellers jeg kan bidra med ord her, innimellom den daglige tralten. Noe frifantaktig kanskje?

Følgere

Med børsfolket på gata

Publisert nesten 4 år siden

Gatefolk og aksjespekulanter har i disse dager et Bjørn Eidsvåg refreng til felles: "Balansekunst på line uten sikkerhetsnett".

Den årlige tilstelningen for gatefolket, med langbord og grillmat rett utenfor Oslo børs, er i ferd med å få en annerledes vri. "Folk er redde nå", har E 24 som hovedoppslag i tidlige formiddagstimer, 21. januar 2016.

For nå er det børsfolket som får smake på "gatelivet". Uroen og frykten for hvor lenge nedturen vil vedvare og tilsynelatende ingen trygge havner å søke ly i, etter at Oljefondet har blitt svimlende 525 milliarder kroner slankere rundt børsmidjen siden årsskiftet.

En annerlunda Shanghai-start på 2016 enn det de fleste økonomer hadde forestilt seg, må man vel kunne si.

Men Petter-uteligger og gatefolket bryr seg vel neppe nevneverdig om den slags, etter at Nyquist for kort tid siden avsluttet sine tilmålte dager som "gategutt" på TV 2. Og det ble i grunnen en varm rundreise i blant mennesker på skyggesiden i hovedstadens bakgater for mange TV-tittere, der uteliggern fra Kolsås evnet å vende bunnløs fortvilelse til også å omhandle vennskap og vakre menneskemøter.

Men hvilke tankerekker fester seg hos aksjespekulantene der ute i det frådende og urolige børsfarvannet? Er festen over, mon tro? Er det jomfruturen mellom Southampton og New York, 14. april 1912, børsfolket har i vente? Den økonomiske fordervelsens grav? De er redde nå... De er på "gata", i blant gatefolket. Og slik har gatefolk og spekulanter i disse dager et Bjørn Eidsvåg refreng til felles:

"Balansekunst på line uten sikkerhetsnett".

Petter-småbarnspappa fikk ryggsekken full av menneskemøter han nok aldri kommer til å glemme. Vennskap og Hengivelse i fra smug og smutthull for natten, og lukten av lunka burger.

Men børsfolket; hva med dem? Hvilken lærdom tar de til seg ved kanten av stupet, der de snart kanskje heller foretrekker bind for øynene om nedturen fortsetter? Men mest sannsynlig handler det vel bare om å sitte stille i båten, å slipe knivene. Om å ta igjen det tapte når stormen omsider stilner.

Gatefolk og aksjespekulanter: Hunting High and Low med pappkrus og jakten på neste ALL TIME HIGH.

Gå til innlegget

Om å grue seg til gymmen

Publisert rundt 4 år siden

"Du er god i ballspill Flikke, men du svømmer som et sunket skipsvrak", runget det fra brumlebassen av en gymlærer på ungdomsskolen.

En gymtime kan være mye mer enn ballspill. Det fikk en "ballgutt" som meg erfare der svømmehallen lå vegg i vegg med gymsalen - svømmetimer jeg alltid gruet meg til.

"Du er god i ballspill Flikke, men du svømmer som et sunket skipsvrak".

Ja, jeg kom til å tenke på akkurat denne kommentaren da livet i gymsalen plutselig dukket opp som tema en tidlig formiddag på NRK P2 denne uka. Og det var aldeles ingen uvanlig slengbemerkning fra vår "headmaster" i gymfaget på begynnelsen av 1980-tallet.

De er nok med stor sannsynlighet i et mindretall - gymlærere med dårlig gripeevne når det gjelder å fange opp og ta inn over seg den sårbarheten som skvulper rett under hudlaget til mange unge mennesker når kroppsutfoldelse står på timeplanen. Men de finnes nok fortsatt der ute i skolehverdagens mange ulike gymaktiviteter, også i 2015.

Og selv om jeg i mitt tilfelle kan takke en lærer med militær disiplin i elevrekkene for at han aldri gav opp, og tross alt lærte meg å crawle før årene på ungdomsskolen var et tilbakelagt kapittel - har jeg likevel fundert over hvordan utgangen ble for dem som slukte for mye klorvann og i tillegg opplevde alle timene med kanonball og hjørnefotball som en kaotisk og uvennlig arena. En gymsalarena som kanskje handlet mest om å forsvinne i mengden, for å unngå nettopp spydigheter og nedlatende kroppsspråk fra enkelte medelver, og en til tider sleivkjefta "kampleder" i kroppsøvingsfaget som rekrutterte ganske mange mestere i glemt gymtøy.

Gå til innlegget

Skulleru sett på maken

Publisert over 4 år siden

Det lukter sure fotballsokker rundt sparkingen av Molde-trener Tor Ole Skullerud. En klubbfotball-svart og råtten personalbehandling av verste sort?

Jeg kjenner ikke og har aldri møtt Tor Ole Skullerud, men som LANGT over middels fotballinteressert har jeg fra sidelinja over lengre tid latt meg imponere over stein-for-stein-byggingen av en slagkraftig og underholdende 11'er fra rosenes by.

Og selv om laget har hatt forholdsvis mye "stang ut" hittil i år, der to straffebom i årets viktigste kamp mot kroatiske GNK Dinamo Zagreb på mange måter kan sidestilles med dobbeltsjokket som rammet spillerstallen ved sesongstart og to av de viktigste bidragsyterne i den offensive delen av spillet - Mushaga Bakenga og Fredrik Gulbrandsen - forsvant opp på tribuneplass med langtidsskader.

En svært utfordrende og krevende situasjon for selv det mest rutinerte trenerteamet, vil jeg tro. Likevel synes jeg Skullerud og medhjelperne hans kom rakrygget igjennom et slikt åpningssjokk rett før kick-off. Personlig mener jeg derfor Skullerud heller skulle hatt ROS for nettopp måten han håndterte den skadeomfattende "nordavinden" på, og som dagens skuffende og frustrerende 7.plass også bør settes i nær sammenheng med.

Men i stedet håndterer altså klubbledelsen skuffelsen med å snike seg inn bak ryggen på Skullerud og gir han fyken dagen derpå. Skulleru sett på maken for en elendig personalbehandling som etter min oppfatning står til STRYK. For slik kaster man ikke en dyktig trener i tornekrattet uten å greie å telle til 10, og således evner å se Skulleruds resultater og arbeidsinnsats på et widescreen-lerret.

Lykke til videre, Tor Ole!

Gå til innlegget

Vi som ELSKER naturgress

Publisert over 4 år siden

Kunstgress på Ullevaal Stadion? Seriøst! Og det nye navnet på nasjonalarenaen skulle da liksom være: "Great Taste Arena.no"(?)

Han bærer kallenavnet "Fjøra" og har en egen overstegsfinte oppkalt etter seg; Fjørtoft-finta. Spisskompetansen blir brukt i dag også, riktignok ikke innenfor 16-meterfeltet slik han var kjent for som aktiv spiller, men Jan Åge Fjørtoft truer altså med en slags lenkeakjon utenfor Ullevaal Stadion om nasjonalanlegget blir ikledd kunstgress.

Ullevaal virkelig next? Og som kakepynt i krøllgresset topper vi det hele med flere lastebillass med gummifylling. Faktisk intet mindre enn ca 85680 kg gummikuler pr. fotballbane - slike bittesmå, svarte kuler du finner omtrent over ALT om du har en fotballspiller boende i huset. Selv har jeg støvsugerposen full, og forskere har dessuten begynt å undersøke om de kan være kreftfremkallende...

Du falt til tider litt lett innenfor motstanderens 16-meter, Jan Åge, men her håper jeg du ikke legger deg flat for Forbundsrytternes krav om lojalitet overfor eventuelle "parykkgress" vedtak. Det er et kjiipt kort å bruke i naturgresskampens hete, Fjørtoft. Men dra ditt mørke trumfkort opp av ermet om du må; om mulige kreftfare-signaler i de svarte gummikulene. Det kan bli Helvetestalen til Hallesby i 2015-drakt!

For skulle vi risikere å måtte invitere England, den moderne fotballens vugge, til our new "Great Taste Arena.no" - så kunne vi like gjerne begynne å sende avgårde et plastikkjuletre i 15-20 meters høyde til Trafalgar Square i begynnelsen av desember hvert eneste år, med lykksalige ønsker om Merry(fake) Christmas og alt det der.

Olsenbandens frontfigur, Mr. Egon Olsen, hadde visstnok alltid en såkalt genial plan... Parykkgress på Ullevaal Stadion er av samme kaliber!

Gå til innlegget

Et ukjent kapittel i min fars liv, ble til frigjørende samtaler mellom far og sønn.

Skuespiller Finn Schau har laget fortellerteater som skildrer krigsopplevelser fra den andre verdenskrig, slik de blir gitt til kjenne gjennom farens dagbok.

En krigsdagbok havnet også mellom mine hender en kald vinterdag i 2010. En bok min far (f.1922, d.2012) hentet frem fra en bortgjemt pappeske, etter at jeg noen uker tidligere hadde banket på døra til omsorgsleilligheten med følgende forslag til samtale: "Hvordan var det egentlig - å være ung mann i Stavanger under krigsutbruddet og årene som fulgte..?" Og slik ble dagboken en viktig fortellerstemme og ledsager siden hjerneslaget sommeren 2009 hadde svekket taleevnen.

Allerede i 1941 startet tyskerne en organisert tvangsinnsamling av radioer i de tusen hjem, og iverksatte en straff på 2 års fengsel i Tyskland for de nordmenn som hoppet bukk over tyskernes organisering av det norske hverdagslivet. Og slik tok min far en viss risiko - i likhet med ganske mange nordmenn - ved å beholde radioapparatet på kvistloftet i Stavanger gjennom hele okkupasjonstiden.

Tirsdag den 1.mai 1945 skriver han:

" I dag fikk jeg den store ære å få høre meddelelsen om at Adolf Hitler hadde falt. Ganske tilfeldig kom jeg til å høre en ekstramelding i slutten av de tyske nyhetene fra London, klokken var presis 22,29, og melding sa bare at Hamburg radio i kveld hadde sendt ut meddelelsen at Hitler var falt. Ca 6-7 minutter senere kom jeg over den samme radiomeddelelsen fra Stockholm, hvorfra der også kom en orginaloverføring (grammofonopptagelse mener jeg) av meldingen som var sendt over Hamburg radio klokken 21,26 svensk tid, altså 22,26 norsk tid. Og jeg fikk følgelig meldingen kun 3 minutter etter at den var sendt offisielt fra Tyskland. Jeg er faktisk ganske kry av å ha overhørt en slik supermeddelelse, en melding som i fremtidens historie vil få en overordentlig bred plass."

Det var varmt og indian summer i Stavanger den første uka i mai 1945, skriver min far. Og dagen før selveste frigjøringsdagen (8.mai 1945) skildrer han slik:

Mandag 7.mai 1945:"Ja det er aldeles ikke til å tro. Det var som vi nektet at det var sant, ettersom ryktene begynte å ta form utover dagen. Der var liksom noe i luften allerede fra morgenen av. Byen begynte å fylles opp av søndagskledde folk, samtidig som tilstanden i byen ble villere og villere. Vinduene ble sprengt i propagandakontoret nede i sentrum og hauevis med bøker og dokumenter lå strødd utover. Fra annen etasje kom inventaret veltende mens folk stod og hylte og suggererte hverandre inn i ekstase. Men der var også en annen side. Folk gikk i tog. Trompeter i spissen og kongesang og greier. Fyll og spetakkel, omfavninger og megen flagging. Folk stormet bilene, til og med de tyske. Uframkommelig på alle hold og kanter, mens tyskerne stod i verre med brenning av dokumenter i Kongsgård og Handelens Hus. Bevares for tilstander og slik feires freden i Stavanger. Nei no er klokka snart 1 på natten, og jeg må sove litt før morgendagen - som blir offisiell feiringsdag. God natt!!

Slik omtaler altså min far fredsdagene i mai 1945, gjennom to utdrag i en mye lengre tekst. Og som sønn var jeg svært takknemlig for alle disse samtalene som strakk seg over en 2-års periode - de var et viktig langsomt farvel..

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1723 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1327 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
3 dager siden / 1220 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
19 dager siden / 1146 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
23 dager siden / 1128 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
13 dager siden / 816 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 809 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere