Eirik Flikke

Alder: 55
  RSS

Om Eirik

Meg ja? Godt over gjennomsnittet interessert i teologiske temaer. Men blir nok mest berørt av skjæringspkt mellom teologi/filosofi - et slags Løgstrup og Levinas terreng. Håper ellers jeg kan bidra med ord her, innimellom den daglige tralten. Noe frifantaktig kanskje?

Følgere

Bruddfasene

Publisert over 3 år siden

Jeg har fulgt brukbart med på et EM med relativt få høydepunkter. En justering jeg mener at UEFA og dommerlauget bør se nærmere på i kommende evalueringsrunder, og som i vesentlig grad kan beskytte underholdningsverdien, er å gi direkte rødt kort for sabotasje av spillet.

I kontring- og bruddfaser i kampens hete, får jeg nemlig inntrykk av at spillerne gjerne kalkulerer med at et gult kort for å dra ned en motspiller når eget lag er i sårbar ubalanse, er fair enough. De tar den straffen for laget og resultatet i sluttprotokollen.

Dommere som trekker opp det gule kortet for filming og holding i motstander-trøya, har vært et viktig tilskudd for kamplederens ABC. Og da gjenstår det etter min oppfatning å gi det røde kortet i situasjoner som oppfattes som direkte sabotasje mot spillets egenart i de match-avgjørende bruddfasene. Og et kjærkomment "krydder" i så måte, fra EM 2016, var da Eden Hazard kopierte Speedy Gonzales på høyreflanken bak linjedommerens rygg.

Slike fotballøyeblikk bør vi få se oftere, og spillere som bruker tegnestifter for å punktere dem, kan godt bli sendt i dusjen!

Gå til kommentaren

Båndtvang på bedehuset?

Publisert nesten 4 år siden

Jeg hadde verken bedehus eller mjølkerampe i min barndom/ ungdomstid, men møteplaser for nix-nettbrett-generasjonen var det derimot mange av.

Og en vesentlig forskjell fra kirkelige ungdomssaler på 1980-tallet og bedehusmiljøene et par tiår tidligere, var muligens aksepten for å kunne "sjonglere" mellom ulike fritidsmiljøer.

Min lokale fotballklubb lød gjerne tilnavnet Holmen øl og ballklubb og fotballkulturen i lavere divisjoner kunne være en ganske røff arena - særlig målt opp i mot sanger som "Måne og sol", "Bi på Herren", "Fall til ro", cola i kirkekiosken og en melkerull før mørket senket seg.

Var det "båndtvang" på bedehuset, eller var det aksept for "sjongleringer" mellom bedehussanger og fest på lo'kalet og bortekamper med idrettslaget utenfor bedehusets rekkevidde?

Selv er jeg takknemlig for både og, fremfor enten eller - uten at ølflaskene dermed hadde en fremskutt plass i livet mitt kun kort tid etter at dommeren hadde blåst av kampen. Det var lov å si "nei takk" og den påfølgende merkelappen; "en litt annerledes type", fikk man bare bite i seg.

Ja, "korreksjonene" gav meg en ballast jeg er takknemlig for! For i det ene øyeblikket kunne altså alskens bibelvers være spennende "kullsyre" i kroppen:

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." (Mat. 6,33)

"Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!" (2. Kor. 5,17)

Og dagen derpå ventet en ny kjøretime med sjåførlæreren som var støttemedlem i HEF. Og han understreket med all mulig tydelighet viktigheten av å være særdeles oppmerksom når fotgjengerfeltet rett nedenfor kjerka nærmet seg - for der hendte det ikke så rent sjelden, i følge min livet-på-veien-instruktør - at nyfrelste ungdommer kom svevende over veien.

Ojsan, det var en verden utenfor "bibelbeltet" med andre innfallsvinkler til det Sven Kjærup Bjørneboe gjerne omtaler som "DE SISTE SPØRSMÅL". Og slik ble det enklere å la tanken være FRI.

GOD SOMMER!

Gå til kommentaren

En (bok)tilføyelse/ Halldorf next?

Publisert nesten 4 år siden

Jeg har lest ditt forrige innlegg og dette (bearbeidet utgave) med stor interesse, Teigen.

Det anses nok som en fjær i hatten for de fleste stevner i kristen regi, å få den kloke pinsepastoren Peter Halldorf som en av hovedtalerne.

Og i Oase-presentasjonen av årets hovedtalere står det bl. a. om svensken: "Retreatlederen som har boret dypt."

Ja, Halldorf boret dypt da boka "Ande och bokstav - den smale vägen mellan fanatism och förfall", kom i 1998. Og hovedlinjene i denne utgivelsen fordyper seg nettopp i faresignaler og advarsler der: "Karismatiske autoriteter og selvutnevnte profeter utnytter troens hellige ord og løfter og anekterer dem til egne formål."

For er det ikke her, i ekstrem-karismatikken, at røttene og potensialet til både Knutby-tragedien og Lysbærerne er å finne?

Og etter at Oase-ledelsen nå tydeligvis er åpen for at ekstrem karismatikk kan være en hedersbetegnelse, så hadde det vært interessant å vite hvilke tanker, refleksjoner og anmerkninger Halldorf evt. gjør seg - og da særlig i lys av boken "Ande och bokstav".

Tja, sjansen for at svensken takker NEI til Oase-invitasjonen, kun få uker før startskuddet går, er nok ikke så stor. Men biskop Erling Utnem gjorde visstnok det i 1994, noe trådstarter Teigen informerte lytterne om på NRK Radio "Her og nå", 9. juni. Peter Halldorf next?

Gå til kommentaren

Bedehusfolket og trubadurene

Publisert nesten 4 år siden

Hvor kommer egentlig koblingen mellom bedehusmiljøene og de såkalte omreisende trubadurene fra?

For det er jo en noe forunderlig mix, når enkelte bedehus presenterer og annonserer en og samme person som forkynner, sangevangelist og trubadur.

"Lett underholdning av en trubadur, loddsalg og servering", kan bedehusinvitasjonen lyde.

Er trubadurene de som skal sørge for at det "lysner" litt i bedehusmørket - slik at bedehusfolket ikke blir fristet til å vende blikket mot barkrakken og festen på lo'kalet?

Gå til kommentaren

Bedehus og bolleklipp

Publisert nesten 4 år siden

Takk for tilbakeblikket, Johannessen!

Etter bildet å bedømme registrerer jeg at bolleklippen hadde slått rot, også i bedehusmiljøene på 1950 og 60-tallet;)

(Tja, jeg vet ikke helt hva parallellen mellom bedehus til salgs og bolleklippen skulle være. Den taggete tynnesaksen, kanskje. Saksen som (økonomi)smarte fedre anskaffet seg - så sønnen(e) IKKE fikk for tjukt hår. Det handlet altså om å "selge seg inn" på billigst mulig måte, slik at far og ikke frisør gikk i pluss:)

Og vi som ellers møtte opp til skolehverdagens ABC på begynnelsen av 1970-tallet, men uten bedehus-tilknytning på fritiden, fikk likevel servert noe bedehusaktig på timeplanen. Dengang skoledagen (1.klasse) for min del ofte startet med å henge ranselen på stolryggen, for deretter å bli stående til første vers av ALLTID FREIDIG var sunget og læreren sa; "vær så god sitt ned".

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
16 dager siden / 1202 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
22 dager siden / 1201 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
8 dager siden / 843 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
4 dager siden / 752 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 638 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
rundt 1 måned siden / 585 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere