Bjørn Olav Sørhus

Alder:
  RSS

Om Bjørn Olav

Følgere

Samvittighetskrigen

Publisert nesten 4 år siden - 502 visninger

Krigen mot samvittighetsfrihet er sterk i dag. Mennesker med ond samvittighet vil ikke tillate at andre har god samvittighet. De vil tvinge synden på alle. Alle skal bli bundet. Dette klimaet starter i vår egen samvittighet. Da er det en ting å gjøre

Ha nåde med oss, Herre Gud!

  • Vi har syndet mot Deg og forkastet Deg og Ditt ord som Herre i livene våre.
  • Vi erkjenner vi dreper mange tusen små barn i mors liv hvert år.
  • Vi erkjenner at vi lager lover som godtar at menn lever med menn og kvinner med kvinner som bare mann og kvinne skulle leve sammen.
  • Vi erkjenner at vi godtar at menn og kvinner lever sammen uten å være gift.
  • Vi erkjenner at vi elsker penger, velferd, utdanning, ære, anseelse og trygghet høyere enn vi elsker Deg og Ditt ord og Din omsorg.
  • Vi erkjenner at vi ikke har gjort godt imot den farløse, enken og den fremmede i landet vårt, men tenker bare på vår egen komfort og hygge fremfor vår neste som trenger oss.
  • Vi erkjenner at vi ikke en gang elsker våre egne familier slik vi burde og svikter våre nærmeste i stort og smått.
  • Vi erkjenner at vi ikke elsker våre brødre og søstre i troen på Jesus Kristus slik Ditt ord formaner oss og Din kjærlighet skulle drive oss til med glede.

Herre Gud, vær oss syndere nådig! Herre Gud, vær meg synder nådig! Vekk oss opp, Herre, med ditt ord og ved din nåde. Vi fortjener det ikke pga våre store synder. Men for Jesu Kristi, Din elskede Sønns dyre blods skyld; vær oss nådig og omvend oss, Herre! Vår eneste lit står til Deg!

Bare Gud er god!

Gå til innlegget

Hva er velsignelse?

Publisert nesten 5 år siden - 399 visninger

Igjen kommer debatten om Guds velsignelse opp i media. Det er samme hendelse som er utgangspunktet for debatten; det forferdelige som hendte på Utøya 22. juli 2011.

I forbindelse med nylanseringen av en bok om forhold ved Utøya, uttaler både generalsekretæren i Normisjon og Indremisjonsforbundet, Rolf Kjøde og Erik Furnes, seg om dette emnet i Dagen. 

Sistnevne kan ikke forstå logisk at siden Norge stadig finner mer olje (og dermed blir rikere skjønner jeg ham rett) kan det ikke være en sammenheng mellom avkristningen av Norge og velsignelse (http://www.dagen.no/2013/01/31/samfunn/kristenliv/innenriks/erik_furnes/106900).I samme intervju trekker Kjøde på sin side fram at Gud har omsorg for skapningen sin uansett om vi er for ham eller mot ham. Dermed kan vi ikke lage en lære om at Guds vern forsvinner for et land ved avkristning, slik jeg forstår utsagnet. 
Dette er et kort intervju i en avis og er sikkert ikke dekkende for det disse misjonslederne mener. Men det er litt underlig det de velger å trekke frem og føler trang til å kommentere dette.
Når det gjelder Furnes så kan det virke som om han setter likhetstrekk mellom økonomisk fremgang og Guds velsignelse. Dette tror jeg er veldig uheldig vektlegging. Det er jo sikkert det at både Bibelen og historien gir eksempler på at både enkeltmennesker og land har fått materiell og økonomisk fremgang ved å følge Guds bud og livslover i liv og samfunn. Men man kan ikke trekke den motsatte slutningen, at hvis man ser økonomisk fremgang, så må Guds velsignelse være tilstede i livet og i samfunnet. Nei, også her er Bibelen og historien klar på at det ofte er motsatt. 
  • Jesu lignelse om den rike bonden er et eksempel. Han var så rik at han ville slutte å arbeide og nyte livet. Men samme natt krevde Gud livet hans og han gikk evig fortapt. Rikdommen hans var hans forbannelse. Det samme var det for den rike unge mannen som Jesus sa måtte selge alt og følge Jesus. Men det ville han ikke. Heller ikke hos han var rikdommen et tegn på velsignelse i livet hans. 
  • Når det gjelder land og folk, ser vi at rikdommen i Israel på tiden til Kong Salomos eldre dager heller ikke var et tegn på at Gud ville velsigne landet. Nei, kaos og splittelse stod for døren pga Salomos, hans sønners og folkets synder. Historien er ellers full av riker som stiger og synker, fra topp økonomi og innflytelse i verden til en rask undergang og isolasjon. Rikdommen var ikke tegn på at Guds velsignelse var over disse rikene. 
  • De rike byene Sodoma og Gomorra trekker Bibelen både i GT og NT frem som eksempler på at til tross for økonomisk fremgang og rikdom, kan dommen stå for døren for en by eller land. Syndemålet deres var fullt. Det som kunne redde disse byene var 10 rettferdige sjeler. Men det var det ikke. 
  • Noen steder i Bibelen kan det også virke som at rikdom og økonomisk fremgang fører folket bort fra Gud og inn i forherdelse. Skremmende og vanskelig er disse eksemplene fra Bibelen

Min konklusjon er at når rikdom og frafall fra Guds bud er sammenfallende, er rikdommen ikke lenger en velsignelse, men snarere står i fare for å bli en forbannelse. Norges rikdom er ikke et bevis på at Guds velsignelse hviler over landet vårt, snarere tvert imot.

Hvis vi så går nøyere inn på Kjødes argumentasjon så forstår jeg han dit hen at siden Gud har omsorg for alle mennesker, så kan man ikke tenke at Guds vern kan forsvinne over enkeltmennesker og samfunn som ikke lenger følger Guds bud og livslover. Dette er for meg ulogisk. 
  • Ja, Guds omsorg for alle mennesker er åpenbar i Bibelen. Han gir sol og regn til grøde og velsignelse over både onde og gode. Guds allmenne godhet over mennesker som hater han er overstrømmende og forunderlig. Ja, Gud elsker sine fiender så høyt at han gav sin Sønn for at de skulle bli frelst! 
  • Samtidig står det fast som en urokkelig lov i Guds husholdning med verden, i både GT og NT, at man høster det man sår. Synd og ulydighet fører til forbannelse. Den åndelige forbannelsen har Gud tatt bort for de som vil ta imot nåden og renselsen i troen på Jesu stedfortredende død på korset og oppstandelse fra de døde. Men selv om vi er renset i samvittigheten og på vårt hjerte for syndens forbannelse og fordømmelse, så må vi ofte bære konsekvensen av syndene i livet. Utroskap fører ofte til brutte ekteskap og sår som ikke automatisk blir godt igjen selv om man har fått tilgivelse både hos Gud og ektefellen. Kong David måtte bære konsekvensene av sin utroskap og sitt mord, først ved at barnet hans døde og deretter i kaotisk familieliv og forræderi fra hans egen sønn, for å nevne noe. Likevel, hans samvittighet var ren og han hadde Guds velsignelse over livet sitt. 
  • Slik er det nok også for oss som folk og land. Følger vi ikke Guds livslover men vender oss vekk fra Gud og gjør det som Gud uttrykkelig har forbannet, så vil vi som land og folk høste konsekvensene. Gud har tydelig i sitt ord forbannet drap, ubarmhjertighet og alt som ødelegger familiens særstilling i samfunnet. Familien er etter Guds ord definert som mann og kvinne bundet til hverandre til døden atskiller. Samboerskap, utroskap, porno og homofilsk praksis er synd mot Guds allmenngyldige bud og livslover. Vi må vende oss fra det for å unngå forbannelse. Hvis vi derimot forsvarer slik synd og til og med lager lover og normer for synden, ja da må vi vente konsekvensene. De uteblir ikke hvis vi som land og folk ikke vender oss fra slik ulov og synd. 

Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, men han kan ikke frelse eller verne et folk som vil gå utenom hans lover som velsigner. Vi kan ikke hoppe ut av et fly uten fallskjerm og forvente at Gud vil verne og bevare oss. Da må man ta konsekvensene. På samme måte kan vi ikke forvente at Gud verner oss når vi gjør det motsatte av det som velsigner. Gud lyver ikke.

Akkurat hva som er eller blir konsekvensene av vår og vårt folks frafall vet vi ikke. Men at rikdommen til Norge er i ferd med å bli en forbannelse for oss er sannsynlig. Om store ulykke og tragedier er direkte konsekvens av våre og vårt folks synder, er mer vanskelig å si sikkert. 
Men en ting er sikkert: Store ulykker og tragedier er en stor mulighet for oss som enkeltmennesker og som folk til å våkne opp og vende oss bort fra synden og løpe til Guds kjærlige faderarmer. Dagen i dag er også en god mulighet til å søke Gud! Gud er god og han støter aldri noen vekk som vender seg til ham i anger og tro. Prøv Ham!
Gå til innlegget

High Hopes

Publisert nesten 5 år siden - 338 visninger

Pink Floyd har et album som heter The Division Bell. Der har de en sang som heter High Hopes. Dette er et innlegg om kristenkonservatisme, trosforsvar, atskillelse og håp.

Mange menn på min alder liker musikken til Pink Floyd. Pink Floyd har et album som heter The Division Bell. Mye moll og samfunns- og menneskekritikk. De har en sang som heter High Hopes, som i tillegg til å være i moll har en oppbygning som i melodien og musikken får deg til å tenke på frihet og håp. Jeg er ikke sikker på om hvor mye ironi de selv legger i denne sangen. Jeg vil ut fra denne innledningen likevel skrive litt om atskillelse og håp.

For i denne jula har det kommet ut et velskrevet essay om konservative kristne av Bjørn Stærk. Mange av oss kristne som føler vi hører hjemme i denne båsen synes det var godt å lese det. Endelig en som forstår oss litt og som viser ekte toleranse, ikke den velkjente intolerante toleransen. Andre, som Trond Bakkevig, sier i Vårt Land at man må passe på at ikke de konservative kristne får en offerrolle. Implisitt; han er redd for at de konservative kristne, som han selv tydeligvis ikke vil tilhøre, skal få større innflytelse igjen. Andre, som generalsekretæren i Normisjon, Rolf Kjøde, sier i Dagen at han er glad for essayet og legger vekt på det Stærk skriver at han mistet troen bl.a. fordi han ikke kunne begrunne den kristne troen rasjonelt. Kjøde ser derfor viktigheten av å fortsette vekten på trosforsvar som både Davidsen, Ottosen og endel kristne forlag allerede legger vekt på. Det er jeg enig i.

Men. Jeg vil utfordre oss til å gjøre det viktigste først og fremst i tillegg til de andre viktige tingene. Det ene skal gjøres og det andre heller ikke være ugjort. Tiden vi lever i preges av moralsk forfall, der kristne verdier er på defensiven og der den generelle angsten og forvirringen blandt menneskene rundt oss er stor og tiltar. Da er det god grobunn for fordommer, hat og undertrykking. Minoriteter som kristne og jøder er ekstra utsatt viser historien oss. Ja, offerrollen er ofte blitt påtvunget oss. Vi må derfor kjempe mot denne utviklingen. Det gjøres også med trosforsvar.

Men som vi vet, mennesket er ikke bare fornuftig og rasjonelt. Nei, vi er åndsvesen med sjel og sterke følelser og psyke som ofte tar styringen over fornuften. Sjelden vinner fornuften i kampen mot begjær og frykt. Det er hardt å innrømme for oss som setter slik pris på fornuft og argumenter. Men livet viser oss at nettopp slik er livet. Vi må derfor regne med å tape kampen for den kristne troen i samfunnet hvis vi alene vil basere kampen på argumenter og trosforsvar. Men det hører med ja, og vi kan gjøre mer av det.

Så hva bør vi først og fremst besinne oss på? Tilliten til Herren og hans ord. Ikke overraskende for oss som leser Bibelen der dette blir gjentatt som hovedtema igjen og igjen. Mens vi kjemper for troen i samfunnet må vi huske på hvem som er Gud, Herren, som alene vil fryktes og elskes. Han har gitt oss sitt ord som vi skal høre og holde. Han vil ikke at vi skal frykte for det som skjer i samfunnet rundt oss og han vil ikke at vi skal elske det som er i verden og hva verden kan gi oss av fremgang og ære.

Det er en tid for alt. Tid der den kristne troen blir verdsatt og tider der den kristne troen blir hatet. Men i alle tider blir de hatet og forflugt, de som elsker Jesus, hans vitnesbyrd i Bibelen og lever for ham. Guds rike går sjelden frem i det samfunnet der den kristne troen blir respektert og verdsatt i samfunnet. Det ser vi i historien. Da den kristne troen ble offisiell tro i Rom gikk den kristne troen tilbake i Romerriket og pervertert. Men det hadde sin misjon. Den kristne troen ble spredd i hele den kjente verden. Samtidig er det lett å se i historien at det er der de kristne er forfulgt, men likevel holder fast på Guds ord og lever etter det, at den sanne troen går frem. Det ser vi også ved forbildene for oss ved menighetene i Filadelfia og Smyrna i Bibelens siste bok.

Troens grunnlov er hvetekornets lov. Vi må være villig til å legges under overflaten, skjules, oppløses, dø. For å bære frukt og selv også stå opp til Livet. Så enkelt og så forferdelig vanskelig for vår lidelsessky natur. Gud alene vil ha æren. Når jeget og naturen vår som vil æres og likes av andre mennesker, dør, kan Gud gjøre under hvis håpet og tilliten til Gud ved Guds ord får slippe til.

Så la oss klynge oss til Guds ord, og spesielt ordet om Jesus død for oss på korset og levende for oss i Himmelen. Der er han vår rettferdighet for Gud og går i forbønn for oss. Se på Jesus der!

Videre la oss leve ut ordet om kjærlighet, sannhet og tilgivelse i hverdagen slik at våre medmennesker merker det. Da er vi en avgjørende forskjell i livet til noen. Det er nåde over nåde.

Bibelen er klar på at før Jesus kommer igjen er den kristne troen på jorden nærmest skjult for verden. Jesus selv spør om troen er på jorden når han kommer igjen. Så vi skjønner at de kristne vil tape kampen i samfunnet i tiden før Jesu gjenkomst. Slik var det da Jesus kom første gang også. Det var kun en liten rest igjen av sanne troende i Israel. Den mørkeste tiden for troen på jorden hittil. Da kom Jesus. Slik vil det også være før det andre komme. En mørk tid på jorden. Kun en rest igjen av troende. Mange troende er drept eller troen hos de kristne er drept av bekymringer, rikdom og verdens lyst. Men da kommer Han som komme skal. High Hopes. Men også atskillelse. Det store skille. Hører du klokkens klang? Division Bell.

Men ennå er det dag. Vi må plante epletreet selv om verdens ende er i morgen, som Luther sier. Det er ennå mye å vinne. Troens frukter i det nære og i det store. Men frukten kommer ikke uten i livet med Guds sønn og Guds ord. Og det er den store gave og den største seier: Å kjenne Jesus og være kjent av Ham. Å ha navnet vårt skrevet i Livets bok i Himmelen. High Hopes.

Gå til innlegget

De brennende hjerters sak

Publisert nesten 5 år siden - 368 visninger

Vil vi misjon? Brenner våre hjerte for at andre skal få høre evangeliet om Jesus og ta imot ham? Hva med misjonen og de siste tider? Ved et utdrag av et stykke av Carl Fr. Wisløff "Misjonen og Jesu gjenkomst" ønsker jeg å belyse disse spørsmålene:

”Misjonen er de brennende hjerters sak. En sak for dem som selv vet hva det er å være frelst, og som derfor lever i bønn og arbeid for at andre må bli vunnet for Jesus.

Nå kommer vi til det bibelstedet som på en egen måte setter misjonen i sammenheng med Jesu gjenkomst. I Peters annet brev, det tredje kapitelet, står det merkelige ord om dette verdensløps avslutning. Herrens dag skal komme som den tyv, står det. Da skal himlene forgå med et veldig brak; brennende skal himmellegemene gå i oppløsning, og når vi vet at dette forestår, hvor hellig og gudfryktig må dere ikke da ferdes, ”dere som venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den!”

For et uttrykk: Vi skal fremskynde den dagen da Gud setter det siste punktum for dette verdensløp. Klarere kan det vel ikke bli sagt at det er en sammenheng mellom misjonen og Jesu gjenkomst. Han kommer, ja han kommer! Han venter ennå på at det mål skal bli nådd som han har satt. Og vi skal få være med og fremskynde den dagen da målet er fullt og denne husholdning tar slutt!

Jeg må innrømme at det er mye her som jeg ikke helt forstår. Men vi holder oss til Guds ord.

En merkelig sak er det at små fattige mennesker skal få være med på noe så stort og merkelig.

Jeg leste en gang en liten fortelling noen hadde laget. Jesus var kommet i himmelen, sto det – og nå ville englene vite hva som skulle skje. Ja, sa Jesus, nå skal jeg sende noen ut over hele jorden for å forkynne hva jeg har gjort for dem, så de kan bli frelst. Dette var englene glade for å høre, skjønt de har aldri vært fortapt og fatter derfor heller ikke til bunns storheten og rikdommen i frelsen. Men så sa de: Hvem skal du sende? Jeg har nettopp sendt dem, sa Jesus – jeg sendte Peter, Johannes og alle de andre displene mine. Nei, men kjære Jesus, sa englene, sendte du dem? Peter som har sviktet sånn, sendte du ham-? Jesus svarte: Jeg har ingen andre -. Men jeg skal være med dem.

Pontoppidan er visst inne på noe av det samme når han sier: Kunne ikke Gud ha sendt englene som sine sendebud? De farer ikke vill i lærespørsmål, og de har ingen familie som koster tid og penger å fø på -. Men nei, han gjorde ikke det. Han sendte slike som deg og meg.

Det er mer å si om misjonen og Jesu gjenkomst. Nå skal jeg driste meg inn på på et område i Guds ord som kan være vanskelig å tolke, og hvor det er mange forskjellige meninger. Det er i det hele tatt mangels slags tanker om de siste ting. Mye av det som blir sagt, virker som fantasterier. Men skal vi av den grunn la dette området ligge? Jeg tror ikke det.

Jeg vil driste meg til å si litt om tusenårsriket. En hører ikke mye om det nå for tiden. I min ungdom var det annerledes, bibeltimer og bibelforedrag om de siste ting var ofte framme i kirke og bedehus.

La oss da lese det som står i Johannes åpenbaring kapittel 20: ”Og jeg så en engel som steg ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, for at han ikke lenger skulle forføre folkene inntil de tusen år er til ende; og etter den tid skal han løses en kort stund. Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var halshugget for Jesu vidnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret og dets billede, og ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.”

Slik står det. Underlige ord er det – ikke overraskende at de har vært tolket svært forskjellig ned gjennom tidene. I den eldste kristentid tok de dette ordet realistisk, og ventet en fredstid som skulle komme og avløse vår tidsalder med dens ondskap og undertrykkelse. De kristne var en forfulgt liten flokk, og så ordene hos Johannes som et fremtidshåp.

Men så seiret kristendommen. Slik så det ut. Keiseren ble en døpt kristen han også. Etter hvert kom de til å se annerledes på tusenårsriket. Augustin kom med den tolkning som dominerte i lange tider: De tusen år er et symbolsk uttrykk for kirkens tidsalder på jorden; at noen ”ble levende” vil bare si at de ved troen og dåpen ble åndelig sett levende og lagt til kirken.

Vi kan ikke gå mer inn på dette. La meg få tilstå at jeg selv en tid regnet med at Augustins oppfatning var den riktige. Men så tok jeg Augustins bok ”Om Guds stad” for meg og leste i 20. bok hans tolkning av Johannes åpenbaring kap. 20. Og så leste jeg Åp. 20 på nytt. Da kunne jeg ikke lenger tro på Augustins tolkning. Det er klart at ordene ”ble levende” ifølge grunnteksten vil fortelle om en engangs-hending, noe som hendte – skal hende – på en bestemt tid. Det går ikke an å la ”levendegjørelsen” være noe som skjer i løpet av kirkens historie. Ordet taler om et tusenårsrike som skal komme.

Men hvordan skal vi oppfatte ordet om tusenårsriket? Før jeg kommer med min tolkning, vil jeg få si følgende: Jeg har lovet meg selv at jeg skal ikke bli usams med noe kristent menneske om noe som har med de siste tider å gjøre. La meg bruke et billede: Jeg tenker meg at en norsk gårdbruker har fem sønner som har reist til Amerika, hvor de har slått seg opp. Så skriver gamlingen og ber dem komme hjem en tur. Jeg har bygget om husene nå, sier han – kom og se hvordan vi har det. Vel, så sitter de fem karene en dag på Amerikabåten med fars brev mellom seg. Jeg tenker han har gjort det slik, sier den ene, for se hva som står her -. Nei mener du det, sier den andre, les her så skal du se det er ment annerledes. – La oss ikke bli uenige om dette, sier en tredje, for nå er vi snart hjemme, så får vi se!

De siste ting er ikke av de trossannheter som frelsen er bygget på. Her må vi kunne se forskjellig på det. La oss snakke om det mens vi er på reise – for snart skal vi få se hva som skjer!

Det skal komme en tid da Gud setter sperre for Satans makt og lar en merkelig misjonstid komme på jorden. På forhånd har han hentet sine til seg, de døde i Herren og de levende Guds barn er rykket opp og er hos Herren. 1. Tess 4,15 ff.

Under disse veldige begivenheter er noen blitt omvendt og forkynner så evangeliet.

Mon ikke dette er stedet hvor vi skal finne Israels plass i misjonens historie? Jeg tror det, og den oppfatningen er gammel i kirkens historie.

Se hva apostelen sier: Han forkynner oss ”en hemmelighet” (gresk: mysterion) – det vil si noe som vi ikke hadde kunnet tenke oss til, men som Gud har latt sin apostel vite ved en spesiell åpenbaring. ”Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmlighet – at forherdelsen delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme.” Rom. 11,25 ff.

Når det fulle tall av hedninger er kommet inn, da skal Israel bli frelst. Men akkurat som Israels folk nå i det store og hele avviser Jesus som Messias, så skal det komme en tid da dette folks store flertall vender seg til Jesus.

Ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, heter det. Rom. 11,11. Israel vendte seg bort fra Herren Jesus, og så gikk ordet til hedningene, også til vårt folk. Men en dag skal det bli annerledes. ”Er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?” Rom. 11,15. ”Men når deres fall er blitt til rikdom for verden, og tapet av dem er blitt til rikdom for hedningene, hvor mye mer vil da deres fulltallighet bety.” Rom. 11,12 (etter Acta-oversettelsen).

I den tid vi kaller tusenårsriket skal det bli en stor innhøstning, og Guds gamle folk skal være et vitnesbyrd for alle folk – en misjonstid uten like.

Jeg må tenke på hva en tysk lærer sa til meg en gang: Det er merkelig med en jøde som lever i tro på det Gamle testamente; blir han omvendt og får plasert Jesus inn i sammenhengen som frelser og Messias, da behøver du ikke sende ham på bibelskole – da har han alt sammen klart for seg. – Det var saktens en overdrivelse. Men noe var det vel i det han sa. Guds gamle folk som talsmann for evangeliet om Jesus – å, det skal bli en rik tid!

Likesom all dør i Adam, så skal alle bli levendegjort i Kristus, står det i 1. Kor. 15,22. ”Men hver i sin avdeling (Acta-overs.: i sin tur): Førstegrøden er Kristus, deretter skal de som hører Kristus til bli gjort levende når han kommer. Så kommer enden, når han overgir riket til Gud, Faderen - -.”

Vi så i Matteus 28 at den Treenige Gud overga all makt til Sønnen, for at alle frelseskrefter skal settes inn på dette at mennesker skal bli frelst. Og så en dag er hele dette veldige forløp av begivenheter avsluttet, og da skal Sønnen legge alt inn under Faderen. Da er denne tidsalder slutt.

Salig er den som hører Jesus til og får være med den dagen. Ja, salig er den som får være med allerede i denne tid, og kalle mennesker til tro på Jesus.Vi er med i en stor sammenheng! Vi er ledd i en veldig rekke av store ting som skal skje!

Det er godt å tenke på dette. For vi synes jo ofte at vi lever i en mørk tid. Her er mye motstand mot evangeliet, sterke krefter arbeider målbevisst på å utrydde kristentroen i folket. La ingen lukke øynene og drømme seg bort fra virkeligheten, for så ille er det.

Men hva så?

Jeg stanset nylig ved ordene hos profeten Habakuk, det tredje kapittel mot slutten. Der står det:

”For fikentreeet springer ikke ut, og vintreet bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han (fienden) har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene.”

Kan du tenke deg et krassere bilde på ødeleggelse og elendighet?

Men så kommer det i følgende vers:

Men jeg vil fryde meg i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar meg skride fram over mine høyder.”

Det er håp tross alt!

Ja, Herren skal seire til slutt. Så la oss se opp til ham med håp og med jubel.”

(Avskrift av slutten av et stykke i boken ”Utvelgelsen i Kristus” av Carl Fr. Wisløff (Lunde forlag). Stykket heter ”Misjonen og Jesu gjenkomst” og utdraget er fra s83-89.)

Gå til innlegget

Om bygging av Babels tårn

Publisert rundt 5 år siden - 1938 visninger

Kunnskapen til menneskene skal være stor i de siste tider. Kunnskapen brukes til å samle nasjonene, kirkene og religionene. Sammen skal vi klare det. Enhet, dialog og konsensus. Anstøtssteiner ryddes unna i stor stil.


 

I ham (Ordet) var liv! (Joh. 1,4). Men menneskene tok ikke imot ham.

Slik har det vært siden ordet om Frelseren ble forkynt for Adam og Eva etter syndefallet. Mennesket elsker mørket mer enn lyset. Mennesket bygger heller Babels tårn enn å la seg føde på ny ved Ordet og bli podet inn i Jesu legeme. At livet kun er i Guds Sønn og Ordet, skrevet til oss av profetene og apostlene i Bibelen, er for simpelt for menneskene. Men Livet er ikke nødvendigvis synlig, det er ikke prangende, det er ikke vakre bygninger, det er ikke store og voksende menigheter og kirkesamfunn. Livet er heller ikke menneskelig visdom, kunnskap eller kloke tankebygninger.

 

Det ser ut til at mennesket ser det nødvendig å være medlem av et kirkesamfunn for å være ”fullverdige” kristne. Å ha navnet sitt skrevet i Livets bok, er ikke nok. Å ha del i brodersamfunnet og vennesamfunnet er ikke nok. Nei, synlig skal det være! Og gjerne trygt, stort og voksende! Ja, helt til himmelen skal det nå! Målrettet må det være! Gjerne bygd opp av cellegrupper! Mål, visjoner, stadige evalueringer og tydelige ledere. Oppover!

 

Selve Hyrden må fint stå på sidelinjen og velsigne våre tårn. Ingen vil lytte til Hyrderøsten. Nei, vi skal vokse ser du. På selve Himmelstigen får englene gå opp og ned alene. Vi skal bygge tårn vi. Selve Guds ord brukes på egen måte. Og det kan jo brukes til så mangt. Klippe, lime, snu litt på ordlyden; og voila! Egen bruksanvisning for bygging av tårn!

 

Kunnskapen til menneskene skal være stor i de siste tider. Kunnskapen brukes til å samle nasjonene, kirkene og religionene. Sammen skal vi klare det. Enhet, dialog og konsensus. Anstøtssteiner ryddes unna i stor stil. Ingenting skal være til hinder for utviklingen av den perfekte verden og den perfekte religion. Får man det ikke til frivillig, må man skremme og tvinge. Her skal vi opp og fram!

 

Tårnet blir høyt! Kjempehøyt… Men en dag skal alle se; det var bygd på sand. Vannflommen kom, og det falt. Og fallet var stort! ”Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyd til himmelen! Til dødsriket skal du bli nedstøtt.” (Luk. 10,15)

 

”Derfor - hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn”, sier Jesus i Matt. 7,24. Bygg derfor du på Ordets klippegrunn! Så skal du bli stående i stormen og flommen. Så er også du lys for andre i dette verdens mørke.

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6592 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6884 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3578 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 484 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 490 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8052 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2687 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 5 timer siden / 89 visninger
0 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 7 timer siden / 150 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 9 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 9 timer siden / 353 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 21 timer siden / 1229 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 22 timer siden / 787 visninger
16 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
7 minutter siden / 1609 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
7 minutter siden / 1609 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
27 minutter siden / 1922 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
32 minutter siden / 1922 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
36 minutter siden / 787 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
38 minutter siden / 1922 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
43 minutter siden / 787 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 315 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 315 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
rundt 1 time siden / 1609 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Et symboldokument
rundt 1 time siden / 120 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Forfølgelsesvanvidd
rundt 2 timer siden / 787 visninger
Les flere