Børge Brende

Alder:
  RSS

Om Børge

Utenriksminister, Høyre

Følgere

Global avskaffelse av dødsstraff

Publisert 17 dager siden - 707 visninger

Dessverre er menneskerettighetene under press globalt.

I vårt samfunn er respekten for menneskerettigheter og individets ukrenkelighet et bærende prinsipp. Dessverre er menneskerettighetene under press globalt. Vi må kjempe stadig hardere for å bevare de verdier og institusjoner vi har bygget opp. I mange land benyttes nasjonal sikkerhet, terrorisme og «folkets vilje» som begrunnelse for å begrense frihet og bryte menneskerettigheter. Langs samme linjer ser vi at enkelte land søker å gjeninnføre dødsstraff, eller at henrettelser gjenopptas etter flere års opphold.

Når en forbrytelse blir begått, er det viktig at gjerningspersoner stilles til ansvar og soner sin straff. Men dødsstraff hører ikke hjemme i en moderne verden. Stater bør ikke ta liv for å vise at det er galt å ta liv.

Jeg er dypt bekymret over rapporten fra Amnesty International, som viser at minst 1000 mennesker i 23 land ble rapportert henrettet i 2016. Det reelle antallet er trolig mye høyere, ettersom tall om dødsstraff anses som statshemmelighet i enkelte land. I tillegg til faktiske henrettelser har det i det siste også vært en sterk økning i antall dødsdommer; fra 1998 i 2015 til 3117 i 2016, fordelt på 55 land.


Henrettelser er uopprettelige. I alle rettssystemer vil det være risiko for at feil begås og uskyldige kan bli dømt. Det er en risiko stater ikke bør være villige til å ta. Det finnes ikke et fullstendig folkerettslig forbud mot dødsstraff, men FN og Europarådet har utarbeidet folkerettslige instrumenter som forbyr dødsstraff i noen tilfeller. Norge anser, i likhet med mange andre land, som brudd på folkeretten at dødsstraff fullbyrdes på en særlig inhuman måte, som ved steining eller halshugging, eller overfor mindreårige, gravide eller strafferettslig utilregnelige personer.

Dødsstraff er et problem som overskrider regioner, tradisjoner, kulturer og religioner. Lederskap i kampen for avskaffelse må komme fra politikere, parlamentarikere, dommere, med flere. Vi er avhengige av sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia som gir stemmer til ofrene for dødsstraff og formidler kunnskap om alternativer til dødsstraff. Takket være grundig forskning vet vi nå at dødsstraff ikke avskrekker kriminalitet mer enn lange fengselsstraffer.


Trosbasert motstand. I Afrika og Asia spiller kirkesamfunn og trosbaserte organisasjoner en viktig rolle i debatten om dødsstraff. Pave Frans og erkebiskop Desmond Tutu har formidlet sterke budskap. Dette er stemmer det lyttes til.

Norge arbeider aktivt for global avskaffelse av dødsstraff, både i internasjonale fora og gjennom aktivt samarbeid med sivilt samfunn. Vi er med i en gruppe land som leder forhandlingene om FN-resolusjonen om moratorium for bruken av dødsstraff. Vi tar jevnlig opp bruk av dødsstraff med land der dette praktiseres. Norge var også vertskap for den 6. Verdenskongressen mot dødsstraff, som samlet 1500 deltakere fra over 90 land i Oslo i juni i fjor.


Positive tegn. Selv om vi ser noen tilbakeslag, er det likevel grunn til optimisme. Aldri før har så få land praktisert dødsstraff. Fire av fem land har nå avskaffet dødsstraff i lov eller praksis. Særlig på det afrikanske kontinentet skjer det en positiv bevegelse. Madagaskar, Kongo, Guinea og Benin har nylig avskaffet dødsstraff. I flere land debatteres dødsstraff og mulige lovendringer.

Det planlegges nå en afrikansk konferanse i 2018 som oppfølging av Verdenskongressen i Oslo. Langsiktig innsats gir resultater. Arbeidet mot dødsstraff må fortsette.

Gå til innlegget

Bærekraft skal styre langsiktig utviklingspolitikk

Publisert 8 måneder siden - 597 visninger

I mange av våre samarbeidsland utgjør bistand etter hvert en liten andel av inntektene. Det mest effektive for å bidra til vekst og fattigdomsreduksjon, er å legge til rette for handel og investeringer.

Det historiske vedtaket av FNs bærekraftsmål i september 2015 markerte starten på en global dugnad. Målene forplikter alle land til å jobbe for bærekraftig utvikling og ­utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Nå starter arbeidet med å oppfylle målene. Dette er bakgrunnen for at regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding om en fremtidsrettet utviklings­politikk. I meldingen, som Vårt Land ­omtalte lørdag, vil vi stake 
ut en helhetlig utviklings­politikk, ut fra bærekrafts­målene.

De ­målene skal gi førin­ger på fremtidig innretning av bistanden og sikre maksimal effekt av hver krone.
 Bærekraftsmålene er et paradigme­skifte i internasjonal ­politikk. Bærekrafts­målene er en ­erkjennelse av at alle verdens land deler utfordringer knyttet til klimaendringer, ­epidemier, innsats mot ungdomsarbeidsløshet, konflikt, kamp mot ­radikalisering og migrasjon. Bærekraftsmålene er veikartet for hvordan vi kan møte disse ­utfordringene. Rike og fattige land må stå sammen i arbeidet 
for å skape en fredelig og mer rettferdig verden, der vi tar hensyn til klima og miljø og hvor ­ekstrem fattigdom kan bli historie. 


Dramatisk. De internasjonale rammebetingelsene er dramatisk endret de siste årene. Globale maktforhold er forskjøvet, og mange av de tradisjonelle giver­landene møter utfordringer knyttet til stagnasjon i økonomisk vekst og nasjonal sikkerhet. Vi befinner oss på ulike nivå når det gjelder økonomisk og sosial utvikling, inntekter og velferd, men vi er alle gjensidig avhengig av hverandre. Det som skjer i en del av verden har i økende grad betydning utover lande- og regions­grenser. Vår tids utfordringer kan bare løses dersom vi har en helhetlig tilnærming og et langsiktig perspektiv.

Denne regjeringen har store ambisjoner for sitt internasjonale engasjement for en bedre og mer rettferdig verden. Vi er den første regjeringen som har brukt 1 prosent av BNI til utviklingshjelp i hele perioden. Vi har samlet bistanden om fem ­hovedprioriteringer: 1) utdanning, 2) helse, 3) næringsutvikling og jobbskaping, 4) klima, 
fornybar energi og miljø og 
5) humanitær bistand. Sentrale stikkord i budsjettet for 2017 er langsiktighet, resultater, konsentrasjon og effektivitet.

Ikke størrelsen. Men bistand handler om mer enn størrelsen på bistandsbudsjettet. Vi må være sikre på at det vi gjør har effekt og gir resultater. Da må vi ta inn over oss at rammebetingelsene for bistand er endret. Et betydelig arbeid er allerede gjort for å skape en mer fremtidsrettet utviklingspolitikk, og det er lagt frem meldinger til Stortinget om utdanning, næringsutvikling, handel, global sikkerhet og ­menneskerettigheter.

Når jeg møter kolleger fra ­utviklingsland er det sjelden de spør etter mer bistand. Det de ønsker seg er mer handel, større investeringer og hjelp til å ­bygge opp sin egen kompetanse på ­områder som de vet at Norge er gode på. Bistand er en forsvinnende liten andel av inter­nasjonale kapitalstrømmer, og er på langt nær tilstrekkelig for å oppnå bærekraftsmålene. 
Vi må derfor bruke bistand slik at den mobiliserer andre og ­
større finansieringskilder. Gode eksempler er den norske innsatsen for global helse, og den ­mobilisering av privat kapital som skjer gjennom Norfunds virksomhet. Nå gjør vi en massiv innsats for mobilisering av offentlig og privat kapital til ­utdanning.

Denne regjeringen legger opp til rekord­store ­bidrag til humanitær innsats. De humanitære behovene i verden er nærmest bunnløse, og det er vår plikt å bidra til å lindre nød. Flere av Europas naboland i Midtøsten og Nord-Afrika er preget av krig og konflikt. Millioner lever i frykt, drives fra sine hjem og inn i nød og fattigdom. Dette er bakgrunnen for at vi arbeider med en strategi for helhetlig innsats i sårbare stater og regioner, der vi også vurderer hvordan vi bedre kan se humanitær og langsiktig utviklingsinnsats i sammenheng.

Det overordnede målet med norsk bistand er at mottakerlandene ikke lenger skal trenge bistand. Fattigdomsreduksjon er en hovedprioritering. Økt oppmerksomhet om nød som følge av krig og konflikt rokker ikke ved dette grunnleggende prinsippet. Snarere tvert imot. Ofre for krig og konflikt i sårbare stater utgjør en betydelig og voksende andel av de fattigste og mest utsatte i verden. Å bidra til stabilisering, å gi mennesker et fremtidshåp og mulighet til å forbli i sine hjemland er i tråd med hovedmålet for norsk bistand.

Vekst løfter. Det er økonomisk vekst og global samhandling som har løftet hundretusener ut av fattigdom de siste 25 årene, ikke bistand. Derfor prioriterer regjeringen områder som er avgjørende for fortsatt økonomisk vekst: En frisk og utdannet befolkning — og næringsutvikling og jobb­skaping. Dette er innsatsområder som henger sammen og hvor det er mulig å skape produktive ­synergier, og hvor bærekraftsmålene gir en viktig ramme.

I mange av våre samarbeidsland utgjør bistand etter hvert en liten andel av inntektene, og det mest effektive vi kan gjøre for å bidra til vekst og fattigdomsreduksjon er å legge til rette for handel og investeringer. Norske frivillige organisasjoner har omfattende erfaring og kunnskap fra arbeid på landnivå. Dette er en ressurs vi skal trekke på i ­arbeidet med den nye meldingen til Stortinget om en fremtidsrettet utviklingspolitikk.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.10.2016

Gå til innlegget

Utviklingsinnsats forgjeves?

Publisert rundt 3 år siden - 244 visninger

Gjør klimaendringer og katastrofer at fattige lands innsats for utvikling blir forgjeves?

(Skrevet sammen med Rachel Kyte, visepresident og spesialutsending for klimaendringer, Verdensbanken.)

De siste tiårene er vi blitt stadig mer oppmerksomme på farene ved naturkatastrofer. Kombinert med befolkningsvekst, rask urbanisering og et klima i endring kan slike katastrofer få enorme konsekvenser i noen av de mest sårbare delene av verden.

En fersk rapport fra Verdensbanken viser at naturkatastrofer, for det meste i form av ekstremvær, de siste 30 årene har ført til økonomiske tap på nærmere fire billioner dollar. De har økt fra ca. 50 milliarder dollar årlig på 1980-tallet til nærmere 200 milliarder dollar årlig det siste tiåret.

Forsterke. Klimaendringene vil forsterke disse trendene. Bare de økonomiske tapene som følge av oversvømmelser i byer kan komme opp i én billion dollar innen 2050, og hardest vil det gå ut over utviklingslandene.

Den femte evalueringsrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) påpeker at hvert av de tre siste tiårene har vært varmere ved jordoverflaten enn noe tidligere tiår etter 1850. Rapporten advarer også om at oppvarmingen vil føre til at variasjonene i vannsyklusen på jorden ikke vil være ensartet gjennom det 21. århundret, men vil preges av økte forskjeller i nedbør mellom våte og tørre regioner og mellom våte og tørre årstider. Vi kan altså regne med hyppigere klimarelaterte naturkatastrofer som orkaner, tørke og oversvømmelser. 

Slike hendelser vil kunne sette landene mange år tilbake i utvikling. Det gjør det desto viktigere å sette dem bedre i stand til å takle og forberede seg å katastrofer. 

Styrket beredskap. På Filippinene har for eksempel myndighetene gjort mye for å styrke beredskapen og robustheten overfor katastrofer, og deres erfaring med evalueringsarbeid etter katastrofer kommer direkte til nytte i hjelpeinnsatsen etter tyfonen Hayian. 

I Odisha i India ble kystlinjen i 1999 rasert av en syklon i kategori fem. Over 10.000 mennesker omkom, og det ble gjort enorme skader på boligområder og infrastruktur. I fjor ble det samme området rammet syklonen Phailin, også den i kategori fem. Da mistet mindre enn 40 mennesker livet.

Den store forskjellen mellom de to hendelsene skyldes de omfattende beredskapstiltakene den indiske regjeringen har gjennomført i samarbeid med sine støttespillere – deriblant Verdensbanken og det globale fondet for forebygging av naturkatastrofer – i form av et tidligvarslingssystem og et nettverk av syklonsikre bygninger i Odisha.

Redde liv. Det er opplagt at et utviklingsarbeid som tar høyde for klimaendringer og katastrofer, kan redde liv og forhindre menneskelig lidelse. Dette er en prioritert oppgave for Norge og Verdensbanken, som samarbeider for å sikre utviklingslandene tilgang til verktøyene og sakkunnskapen som trengs for bedre å kunne håndtere risikoer og unngå katastrofer. 

Dagens beslutningstakere får stadig flere virkemidler å velge mellom for å håndtere potensielle katastrofer. En nylig utkommet rapport fra Verdensbanken viser at forbedringer i de nasjonale meteorologiske og hydrologiske tjenestene som leverer ekstremværvarsler, kan spare 23.000 menneskeliv hvert år i gjennomsnitt, hindre folkeforflytninger og bety inntil 30 milliarder dollar årlig i sparte utgifter.

I tiårene som kommer vil det bli investert milliarder av dollar i infrastruktur i raskt voksende byer i utviklingslandene. Kvaliteten på infrastrukturen og systemene som planlegges i dag, vil avgjøre hvor robuste disse byene og deres innbyggere vil være i morgen. Tiltak for å redusere katastroferisikoer bør ikke betraktes som kortsiktige utgiftsposter i budsjettene. De bør heller anerkjennes som langsiktige investeringer som vil redde liv og hindre at års økonomisk framgang skylles på havet.

Innsparinger. Konklusjonen er at vi kan – og må – investere i kapasitet til å håndtere og redusere katastroferisikoer. Bare slik kan vi beskytte våre samfunn og en hardt tilkjempet velstandsutvikling. Investeringer som vi gjør nå for å øke landenes evne til å håndtere slike risikoer, kan også bety vesentlige framtidige innsparinger som kan brukes til annen utviklingsinnsats. Først da kan vi gjøre noe med de økende tapene etter naturkatastrofer og sikre en trygg og mer robust framtid.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15. MAI 2014

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Petter Kvinlaug kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
3 minutter siden / 7604 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
20 minutter siden / 1534 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
26 minutter siden / 7604 visninger
Hans Petter Nenseth kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
27 minutter siden / 7604 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
27 minutter siden / 495 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
37 minutter siden / 7604 visninger
Are Hegrand kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
39 minutter siden / 7604 visninger
Tor Næss kommenterte på
Det er ikke morsomt lenger.
42 minutter siden / 7604 visninger
Petter Kvinlaug kommenterte på
Toget er allerede gått
rundt 1 time siden / 1534 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Makeleg barnetru
rundt 1 time siden / 2443 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 495 visninger
Tor Egil Hansen kommenterte på
Shame Day (Homofilisme I)
rundt 1 time siden / 495 visninger
Les flere