Thor Bjarne Bore

Alder: 81
  RSS

Om Thor Bjarne

Tidligere redaktør i Romsdals Budstikke, Vårt Land (1970-83), Stavanger Aftenblad. Har vært leder i Kirkerådet (2002-2006), styreleder i Kirkens Nødhjelp, leder av Norsk Presseforbund, medlem av Pressens Faglige utvalg, leder av TV2-utvalget, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Medlem av Bispedømmerådet (09-11), medlem av Stavanger bystyre (V) (07-11)

Følgere

"Sterkere tilknytning"

Publisert over 8 år siden

Dette er nok et innlegg om inhuman og forkantet byråkrati i Norges asyl-og flyktningepolitikk

Zeray-Teklay Habtesion(33)ble tvunget til å flykte fra Eritrea i 2005. I flere år søkte eritreeren etter sin kone og to små barn. Hvorfor?

Mens hans avtjente militærtjeneste så han to ungdommer på straffearbeid i et steinbrudd. De gikk barbeint på en glohet bakke i over 40 graders varme. Han ga dem hver sitt par plastsandaler. Det likte ikke hans overordnede og kastet ham i fengsel. Tidligere hadde han giftet seg i en katolsk kirke, like etterpå ble han fengslet.

Zeray-Teklay ble truet med at saken var alvorlig og ville resultere i streng straff. Han klarte å flykte, etter vel en uke var han over grensen til Sudan, videre til Libya og deretter stuet sammen med 170 andre i en liten båt som fraktet dem til den berømte/beryktede fangeøya Lampedusa. Han fikk opphold i Italia.

Hjemme i Eritrea ble kona og de to barna sterkt trakassert og truet, og de dro til Sudan før de i 2008 endte på Sunndalsøra og fikk innvilget asyl. I november samme år måtte han levere oppholdsdokumentene til fornyelse. Det gikk vinter og vår og neste sommer med – men papirene fikk han ikke tilbake. Gjennom det eritreiske miljøet i Milano fikk han vite at familien var havnet i Norge.

Lengselen etter sine kjære ble så stor at han et år etter at dokumentene ble innlevert satte seg på toget uten dem. I Norge fikk han status som asylsøker. I juli i år meddelte italienske myndigheter til UDI at Zeray-Teklay hadde lovlig opphold i Italia. Dermed ble asylsøknadene avslått, han var allerede innvilget opphold i et annet land ”og har sterkere tilknytning til Italia enn Norge”.

Hvilket kaldt resonnement! Kone og to barn i Norge – men i Utlendingsnemnda syntes ikke det er et godt nok argument. Han får beskjed om å søke gjenforening ved å dra til den norske ambassaden i Roma. I morgen - torsdag 11.november, på Mortensmesse, til minne om tiggernes skytshelgen! – vil politiet føre ham til flyet og han må betale billetten selv.

Søknaden om gjenforening kan ta et år. Hadde han fått vite det da han kom til Oslo for et år siden, kunne han ha reist tilbake til Italia og søkt gjenforening meden gang.
Zeray-Tekay hadde aldri planer om å dra til Norge – det var tilfeldighetenes spill med hans familie på flukt som førte ham hit.

Ingen uvanlig flyktningehistorie. Ingen uvanlig reaksjon fra UNE og UDI. Og for all del - det er uendelig mange ute i verden som har hatt en verre situasjon. Men nå har altså kone og barn fått opphold i Norge. Hvorfor da dette beinharde og umenneskelig resonnementet? Hvorfor kan han ikke få søke om gjenforening herfra? Hva med hensynet til barnas beste?

Forhåpentlig får Zeray-Tekay møte sin familie igjen neste november. Men er det nødvendig å være så byråkratisk firkantet? Er det nødvendig å påføre en familie betydelige smerte og utgifter?

En tredjedel av Norges befolkning utvandret i siste halvdel av 1800-tallet til Amerika. Dagens Norge fører en stadig hardere flyktninge- og asylpolitikk som er en skam for et land med våre humanitære idealer
De synspunkter Kåre Lode presterte i den bloggen jeg skrev for et par dager siden, står støtt. Det gjør ikke norske myndigheters.

(Opplysningene om denne saken er hentet fra en reportasje i Romsdals Budstikke 9.november

Gå til innlegget

Tøft for kristne asylsøkere

Publisert over 8 år siden

Generelt: Bryter Norges asylpraksis med menneskerettigheter? Får omvendte asylsøkere fair behandling? Aktuelt: Vil norske myndigheter være uansvarlige og sende kristne asylsøkere tilbake til forfølgelse i Irak?

Mangler Utlendingsnemndas (UNE)vilje til å behandle hver søker individuelt? Er bekvemmelighets- og konsekvenshensyn overordnet menneskerettighetene? Begår vi overgrep mot forsvarsløse barn?
Jeg frykter at NEI-svarene kan ligge nærmest realitetene, men kanskje kan det gjøres noe med søkerne fra Irak?

Det helt aktuelle først;
• I et grusomt angrep på en katolsk kirke i Bagdad forrige søndag ble 52 mennesker drept
• Terrornettverket Al-Qaida skal ha truet med å trappe opp volden mot kristne i Irak
• Det finnes ingen beskyttelse her for de kristne og kirkene
• Terroristene retter seg inn mot de unge. De vil drepe og skade så mange mulig

Kristne hjelpeløse mot vold i Irak
Norske utlendingsmyndigheter har hatt vanskeligheter med å akseptere forfølgelse på grunn av religiøs tro som grunnlag for opphold i Norge. Og de mistror systematisk asylsøkere som har konvertert til kristendommen
Det har vært liten forståelse for den særlige trusselen som møter kristne minoriteter i land som Irak. Det hevdes at det ikke er den irakiske staten som er overgriperne, men enkelte grupperinger. Til det svarer Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp at den irakiske staten åpenbart ikke er i stand til å beskytte sin kristne befolkning.

”Vi er hjelpeløse mot volden her. Vi håper at andre land i alle fall kan la være å sende kristne asylsøkere tilbake hit. De er svært utsatt og har ingen fremtid her, sier fader Myassar i Bagdad till svenske Dagen. En rekke svenske kirkeledere sender oppfordringen, med sterke anbefalinger, til regjeringen.

Sviende angrep på UNE
Til det generelle: Kåre Lode har rettet et sviende angrep på Utlendingsnemnda (UNE) –sviende fordi han har en praksis og erfaring bak seg som få andre i Norge. Jeg vil gjerne se den i UNE som matcher hans innsikt, hans anklager:

• Mennesker med et opplagt beskyttelsesbehov og som tilfredsstiller kravene Norge stiller, sendes likevel ut til en utrygg og usikker fremtid. Mange av er barn som er kommet hit alene, kommet bort fra foreldrene
• Dersom et positivt vedtak kan føre til mange tilsvarende saker, får søkeren avslag. Uansett. Det hjelper ikke om vedkommende som individ er 150 prosent kvalifisert for opphold og beskyttelse i Norge
• Det er et overgrep mot forsvarsløse barn som kommer alene når UNER ikke bringer på det rene hva som faktisk har skjedd i det enkelte tilfelle. Det er ikke et godt nok argument å si at ”det pleier å være sånn”. UNE går ut fra som en selvfølge at ”alle søker jo gjenforening”, ”alle sier de er voldtatt”. Dette ivaretar verken rettssikkerheten eller menneskerettighetene til den som søker beskyttelse.
• De som behandler som søker beskyttelse fordi de har konvertert til kristendommen, blir systematisk mistrodd. De som behandler søknadene har ofte små eller ingen kunnskaper om hva det innebærer å tro. eller hva en omvendelse handler om.

Har urett fordi man er i mindretall?
Nå har Kåre Lode trukket seg fra UNE etter å ha vært medlem helt fra starten for ni år siden. Justisdepartementet tar en enkel byråkratisk vri og mener at Lodes meninger ikke er representative: ”Lode er i mindretall med sine innvendinger. Det er viktig å ikke forveksle uenighet med at flertallets vurderinger er dårlige”.

Historien har en del eksempler på at der alle tenker likt, kan det bety at det ikke tenkes særlig mye. I dette tilfelle kanskje at det brede flertallet har skjønt og følger departementets stadig mer skjerpede og i noen tilfeller umenneskelige asylretur.

Når Kåre Lode uttaler seg om menneskerettigheter, bør man lytte. Det gjør ikke Justisdepartementet. Vil ikke Justisdepartementet. Lode er ikke en fantast som vil at alle som søker skal få beskyttelse. Han vil at UNE skal følge regelverket og foreta en reell vurdering i det enkelte tilfelle.

Viktig fredsmegler
Kåre Lode er fredsmegler og har arbeidet gjennom mange år for å motvirke konflikt, bekjempe ondskap og sikre fred i flere land i Afrika. Han har 30 års erfaring fra forskjellige typer arbeid i Afrika. Han har jobbet med ulike prosjekter for utviklings- og organisasjonsarbeid, universitetssamarbeid, misjon, styrking av det sivile samfunn, og de siste årene i økende grad med fred og forsoning i en lang rekke afrikanske land som Madagaskar, Sentral- og Vest-Afrika, Kamerun, DR Kongo (freds- og forsoningsarbeid i Øst-Kongo på oppdrag for Pinsevennenes Ytremisjon og Utenriksdepartementet, en viktig rådgiver ved forhandlingene i landet).

Daværende visegen.sekr. i FN, Jan Egeland har fremhevet ”den imponerende meklingsinnsatsen Kåre Lode gjorde i Mali på 1990-tallet. Med Kirkens Nødhjelp og UD i ryggen bidro Lode til å få slutt på en fryktelig krig”. Han har også erfaring fra undervisning i afrikansk historie, kulturforståelse, utviklingsarbeid, fred og forsoning, menneskerettigheter ved universiteter og høyskoler både i Norge og i Afrika.

For sitt arbeid med fred og forsoning ble han slått til ridder av Mali i 2006 Han ble også tildelt prisen Fangenes testament i 2007 for sitt arbeid med å formidle kunnskap om konflikt- og fredsskapende prosesser på en forståelig og god måte. Lode ble hedret med Menneskerettsprisen 2008 "for sitt mangeårige arbeid for fred, forsoning og menneskerettigheter i Afrika”. Han er i dag forsker og konsulent ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger.

Frelse og omvendelse
Offisielle lover og regler er ofte to veldig forskjellige to ting. Når landansvarlig har svart at retur er ufarlig fordi loven er slik og sånn, har Lode noen ganger spurt hva de vet om hvordan dette praktiseres. ”Stort sett er ekspertene da svar skyldig. Da er ikke grunnlaget for å behandle en søknad om et medmenneskes liv og død godt nok”.

Kåre Lode har advart mot ene praksis der ”tester” den nykristnes bibelkunnskaper og i neste omgang legger avgjørende vekt på resultatene. ”Det er jo slett ikke slik at fordi et menneske tar imot evangeliet og omvender seg, så har vedkommende store bibelkunnskaper. Frelse og omvendelse handler mer om følelser, overbevisning og tro enn om faktakunnskap. Når de som vurderer asylsøknader ikke forstår dette, er faren veldig stor for at det begås urett”.

Justisdepartementet og UNE burde ta Kåre Lodes synspunkter mer alvorlig, men det passer altså ikke inn i den ynkelige asylpraksis man har lagt seg på.

(Hele det store intervjuet med Lode stod i Stavanger Aftenblad onsdag 3.november, men det er dessverre ikke lagt ut på nettet).


Gå til innlegget

Justisministerens to tunger

Publisert over 8 år siden

Justisminister Knut Storberget reagerer kraftig på opplysningene om overvåkning fra den amerikanske ambassaden. Men samtidig vil han øke elektronisk overvåkning av oss alle, og han sier ja til angrep på vårt personvern.

Justisminister Knut Storberget er handlekraftig, i alle fall verbalt. Når han vil. I saken om USAs ambassade og overvåkning er han ”oppbrakt”, sier at det er "maktpåliggende for oss å komme til bunns i denne saken”, ”vil raskt kontakte påtalemyndigheten”, ”tar saken på alvor”, ”krever svar”.

I en annen sak, som er langt viktigere for norske borgeres rettssikkerhet og rett til privatliv, har han utvist en helt annen unnvikende holdning. Han har tvert imot gått inn for en langt mer omfattende teknologisk overvåkning enn den som synes å ha funnet sted – i foreløpig ukjent utstrekning og ukjent norsk godkjennelse – fra USAs ambassade.

Vil vi at Storebror skal lagre hvem den enkelte av oss snakker med i telefonen eller sender sms til? Vil vi at innholdet i våre e-poster kan bli kjent? Vil vi at man at Storebror skal kunne lagre hvor vi til enhver tid har befunnet oss?

I dag hevder NAV at de har rett til å få ut sensitive opplysninger om oss i endog større grad enn politiet har fullmakt til. Vi ser stadig ønsker om samkjørinmg av ulike registre, i effektivitetens og kontrollens navn. Er det en utvikling mot et enda sterkere overvåknings- og kontrollsamfunn vi vil ha?

Knut Storberget har ikke vært og er ikke opptatt av slike overgrep.

Han vil ikke svare, eller kan ikke, svare når han blir spurt om viktige sider ved implementering av DLD. I alle fall har sentrale spørsmål fra ”Stopp DLD” blitt liggende i månedsvis. Uansett hvor ofte direktivets tilhengere blir konfrontert med faglige uttalelser som imøtegår deres argumentasjon, ewr det som den berømmelige vannskvettingen på gåsa..

Nei, han har ikke dokumentert at DLD vil gi mindre kriminalitet. Verken Nokas-ranet eller overgrepene i Baneheia i Kristiansand ble oppklart etter bruk av data. Men bevisføringen – etterpå – har hatt nytte av opplysninger man har fått (etter eksisterende lovverk). Oppklaringen skjedde etter vanlig, solid politiarbeid.

Nei, han har ikke belegg for at å si at Norge vil bli mer utsatt for terror hvis vi sier Norge sier nei til DLD. Men propagandakverna går.

Justisministeren, den tidligere PST-sjefen Janne Kristiansen, Kripos og fagforeningsleder Arne Johannessen i politiet hevder synspunkter som innebærer at Norge fjerner seg fra en fra en tankegang der vi alle betraktes som uskyldige til det motsatte er bevist og hvor skjult kontroll med våre privatliv først kan skje hvis det foreligger mistanke om at vi er involvert i straffbare handlinger.

Arbeiderpartiet – så langt – og deler av Høyre mener at vi alle må betraktes som potensielle forbrytere og at opplysninger om vår private kommunikasjon derfor skal sikres for det tilfellet at vi begår noe kriminelt – og dessuten i større grad kan sjekkes før vi engang er under mistanke, for å forebygge at vi forsøker å begå en forbrytelse.

Veien til helvete er generelt brolagt med gode hensikter. Så også her. Det var terrorbombingene i London og Madrid som utløste arbeidet med direktivet. I alle register- og overvåkingssaker kan politikerne vise til gode intensjoner – begrense kriminalitet, samle data til forskning, slåss mot terrorisme - men til sammen blir dette et massivt anslag mot retten til et privatliv, min rett til å selv kontrollere hvilke opplysninger om meg som registreres. I dagens teknologiske virkelighet har dessuten terrorister og andre uønskede elementer kommunikasjonsmuligheter som ikke oppdages gjennom de tiltak som nå foreslås.

Regjeringen har gitt uttrykk for at DLD ikke strider mot det menneskerettslige beskyttede personvernet. Men flere tunge institusjoner har gitt sterke argumenter for det motsatte: Den norske avdelingen av dne internasjonale juristkommisjonen, datatilsynet, Norsk Presseforbund m.fl. ”DLD er mest sannsynlig i strid med Menneskerettighetserklæringen artikkel 8”, sier Advokatforeningen.

Men Storberget vet bedre.

Han har foreløpig ikke tatt hensyn til noen av innvendingene i høringsrunden, som i likhet man mange slike runder trolig har vært en ren pliktrunde med fasit gitt på forhånd.

Den tyske grunnlovsdomstolen har avgjort at gjennomføringen av EUs datalagringsdirektiv i sin nåværende form er i strid med Tysklands grunnlov. Domstolen krever at alle opplysninger som til nå er lagret meg bakgrunn i loven, må slettes snarest. Domstolen begrunner avgjørelsen med at direktivet «er et svært alvorlig inngrep mot personvernet» og har bedt teleselskapene slette arkivene over e-poster og telefonsamtaler.

Men Storberget vet bedre.

Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot prinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”. De aller fleste personopplysninger kan i dag på visse vilkår brukes i sammenheng med politiets etterforskning av lovbrudd Jo grovere disse bruddene er, jo villigere vil lovgiver være til å la politi og påtalemyndighet finne frem til dem og bruke dem til alternative formål. Det normale vil da være et ønske om å styrke eller belegge en allerede kvalifisert mistanke mot en person eller en definert krets av personer.

Regjeringen har fortalt oss at den kommer med en sak til Stortinget om implementering av DLD før jul. Det innebærer i praksis at saken kommer når han vet at Erna Solberg får med seg nok Høyre-representanter i et uventet angrep på enkeltindividenes integritet.

Gårsdagens årsmøte i ”Stopp DLD” kom med to velbegrunnede oppfordringer.
1.Vent på EU-evaluering. EU-kommisjonen får snart en rapport om hvorvidt DLD har gjort samfunnet tryggere, og om DLD er harmonisert med lovverket i EU-landene.
2. Spørsmålet om DLD bryter menneskerettighetene må utredes.

Vi må ikke få et samfunn der alle skal overvåkes i tilfelle du skulle gjøre noe ulovlig.

Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen

Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!

Gå til innlegget

"Trekant", sex og moral

Publisert over 8 år siden

Jeg har stilt tv’en på opptak av NRK3-programmet ”Trekant" i kveld (kl.21.30 på NRK3, for dem som bare har VLs programoversikt). Det ligger i alle forhåndsreaksjonene at det blir debatt, og da er det greit å ha sett og vite hva man snakker om.

”Seerorkan mot NRKs nye sex-program” forteller Vårt Land. Og sant nok, NRK har et internt vindstyrke-barometer, og over 2600 telefoner, e-post og håndskrevne brev med krav om at ”Trekant” stanses gir utslag langt over sterk storm.

Naturligvis har den pirrende tittelen ”Trekant” skapt ekstra interesse, selv om Ung-redaktør Håkon Moslet har forsikre media en rekke ganger om at dette verken er «Paradise Hotel» eller «Big Brother»: ”Med unge og unge voksne som målgruppe, har vi tenkt nøye gjennom måten dette er gjort på, og ser ikke at vi burde gjort det annerledes. Det er mye pornofisering i samfunnet, men «Trekant» faller ikke i den kategorien. Dette er smarte, nysgjerrige unge som snakker om sex på en åpen måte, og som får belyst sex fra mange vinkler”.

Skal vi tro Vårt Lands anmelder Øyvind Woie – og det er ingen grunn til ikke å gjøre det - er programmet lite å bli opphisset av og kanskje ikke så mye å hisse seg opp over heller. Han synes det er vel anvendte lisenspenger, men advarer foreldre: ”Det blir skikkelig flaut og utfordrende til tider”.

Woie er 47 år og var før han kom til Vårt Land generalsekretær i KABB - Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte - og kommunikasjonssjef i Kirkens Sosialtjeneste. Han er engasjert i Den norske kirke i menighetsarbeid, menighetsblad, barne- og ungdomsarbeid. Han kommer ikke til å se programmet sammen med barna sine (han har fire), men samtidig har han ikke noe imot at de ser det når puberteten presser seg på.

Woie har altså sett programmet. Det har ikke Finn Jarle Sæle i Norge Idag. Han tilhører kristen-Norges cowboyer ,og lever ofte etter mottoet ”skyt først, spør senere”. ”Bare en sovende kristenhet har mistet sin reaksjonsevne” , skriver han, og oppfordrer til å ”sende SMS eller mail med nei til lisensfinansiert trekant-sex i NRK. Kopi bør gå til Stortinget som er ansvarlige for bruken av våre skattepenger”.

En del ganger er det grunn til å reagere på det vår allmennkringkaster viser på skjermen eller sender ut med radiobølgene, Folk som føler seg krenket, grupper som synes de blir nedvurdert, enkeltpersoner som har det vondt fordi de synes de er uthengt.Det er viktig for NRK å få slike ytringer om hvordan programmene blir mottatt, oppfattes. Dessuten er det alltid sunt for den enkelte å få avreagere.

NRKs sendeskjemaer baseres i beste fall, det er heldigvis svært ofte, på de kryssende hensyns relative styrke. I verste fall kan et innslag bli preget av journalistens/programlederens forenklede verdensoppfatning, fobier og aversjoner. ”Mørkemenn” er for eksempel en merkelapp som det synes populært å bruke, uten av klistreren har selv et minumum av kunnskap om det feltet han eller hun snakker eller skriver om.

Også NRK preges ikke sjelden av et unyansert og konfliktorientert syn på kirken. Også NRK kan med rette innimellom kritiseres for at man starter med en konkusjon og så arbeider hardt – utstyrt med skylapper - for å finne belegg.

Velbegrunnene protester gjør inntrykk og kan skape endringer på sikt. Rent konkret skjedde det da Fedrelandssalmen ble kuttet ut søndag morgen; det vekket mange og statskanalen gjorde en fornuftig retrett.

Men det man ikke skal regne med er at selv en folkelig protest av orkans styrke kan blåse et program ut av sendeplanen når det ennå ikke har nådd publikum. Slike tilfeller bidrar mest til å svekke effekten av andre og mer begrunnede protester, etterpå, mot innslag i aviser eller etermedia. Det er nok ikke bare kristenfolk (egentlig en håpløs og meget unyansert betegnelse) som har protestert mot ”Trekant”), men reaksjonene vil nok bli brukt som et eksempel på ”kirkens seksualfiendtlighet”.

Etter det jeg har lest, skal ”Trekant” handle om at den enkelte (ungdom) må finne sine grenser. En del vil argumentere med at sex hører til innenfor ekteskapets trygge rammer enn Det vil det imidlertid være uenighet om, jfr. biskop Tor B. Jørgensens uttalelser som samboerskap denne uken. I en litt annen sammenheng husker jeg godt mine reaksjoner da jeg som ung student leste Carl Fr. Wisløffs påstand om at sex utelukkende hørte hjemme i forplantningens tjeneste.

Øyvind Woje skriver at programmet ikke oppfordrer til å ha sex med hvem som helst, men heller ikke til det motsatte, ”Det er ingen som sier at noe er rett eller galt. Fokuset er på at den enkelte må finne frem til sin egen seksualitet. Her kunne NRK vært mer nyansert, men ”Trekant” handler ikke om moral – det handler om sex”.

Hans forbrukerveiledning er at for tenåringsforeldre kan ”Trekant” vært en saklig kikk inn i en verden det er vanskelig å få innsyn i. For oss andre kan det være greit å ha dette i bakhodet når eller hvis vi velger å ytre oss i en nødvendig kamp mot mange uttrykk i et stadig mer pornofylt og overseksualisert samfunn.

Finn Jarle Sæle har et åpenbart poeng når han skriver ”at kristne er skal være salt og lys, som Jesus sier, betyr tre ting: En enkel frelsesbønn med de vi treffer på (evangelisering), omsorg for de fattige og klar tale mot utglidninger. Uten redsel for dem som vil hysje oss ned”. Ja, men med en presisering om at omsorgen bør gjelde alle medmennesker, ikke bare de fattige, og med en om at definisjonen om hva som er utglidning ikke nødvendigvis er felles for alle kristne.

Gå til innlegget

Kulturimperialisme - og misjon

Publisert over 8 år siden

STAVANGER: ”Folket i Rygjafylket i Sørvest-Norge jublet i går. De 430 000 isolerte rogalendingene fikk sin første bok på sitt eget språk, nytestamentet på rogalandsk Arbeidet med oversettelsen har tatt nesten et tiår, og det er lagt ned et stort arbeid i å forme og lage skriftspråket. Til stede ved den store begivenheten var den etiopiske ambassadør i Norge, lederen av det etiopiske kirkerådet og gen.sekr. i det etiopiske misjonsselskapet. Den etiopiske stat og frivillige etiopiske organisasjoner har som kjent i mange år drevet et omfattende utviklings- og misjonsarbeid blant de mange folkegruppene i Norge”.(Agalla Methi Times)Hadde verdens utviklet seg noe annerledes, hadde Rogaland vært mer avsides enn Blånildalen, kunne dette ha vært en realitet. Nå må vi altså bytte rogalendinger med gumuz-folket og Etiopia med NorgeMisjonærer har her gjort en stor kulturell innsats ved å gi et folk et skriftspråk som styrker identiteten hos en minoritetsgruppe. Det er nokså nøyaktig det motsatte av kulturimperialisme. De som i dag sitter kunnskapsløse og snakker lett nedlatende om den hvite misjonær som kommer og ødelegger de innfødtes kultur, de skulle ha vært med i Blånildalen og opplevd gleden og stoltheten over et viktig utviklingsskritt - med kirkekaffe uten julebrød, men med slakt fra en okse og flere geiter. Ingjerd og Sigmund Evensen dro til Papua Ny-Guinea med to barn for å arbeide som bibeloversettere. De ble værende 17 år hos umanakainafolket, en liten folkegruppe høyt oppe i fjellene. Innbyggerne levde isolert fra andre og uten eget skriftspråk. Det fikk de av ekteparet Evensen. ”Vi ønsket å reise ut for å bo blant et folk, for å lære av dem, for på en måte å bli født som et lite barn inn i en ny kultur, hvor det var de som hadde alt å tilføre oss. Og så gjennom dette få være med på å gi dem mulighet til å få et skriftspråk som kunne styrke deres identitet som folk”.Det finnes flere slike eksempler.Arthur Klæbo skrev om ”Ullstrømper til Afrika”. Boken forteller med varme om de mange som brukte de muligheter de hadde til å sende ut norske misjonærer, men er lite dekkende for dagens misjonsinnsats. Det drives et viktig og relevant arbeid på områder som er helt vesentlige for byggingen av demokrati, framgang og velferd i en rekke afrikanske, asiatiske og søramerikanske land. Spør bare hvor mange statsråder på Madagaskar som har forstått Stavanger-dialekten.Misjonærer er ikke overmennesker. Ikke ufeilbarlige. De har i løpet av 168 års norsk misjonsvirksomhet i likhet med alle andre vært barn av sin tid. De har, som alle oss andre, gjort sine feil, tatt gale avgjørelser, i enkeltsaker sviktet nestekjærlighets-imperativet.Det er en belastning hele kirken deler at misjonsbegrepet lenge ble så sterkt knyttet til den vestlige verdens globale ekspansjon; politisk, økonomisk, teknologisk og kulturelt. I ettertid har både samfunnet, det økumeniske kirkefellesskapet og misjonsbevegelsen tatt nødvendige oppgjør med ideologiske og praktiske sider ved denne ekspansjonen.Misjonsvirksomhetene drev likevel sin virksomhet på en måte som i det store og hele var mer kulturåpen, bevarende og fornyende enn annen vestlig virksomhet. Den bekreftet alle menneskers verdi, og førte til betydelige sosiale reisninger. I dag ser vi at norske utsendinger mer og mer blir tjenere for den lokale kirke i de land de blir bedt om å komme til. Men det blir færre av dem, en misjonærfamilie koster det samme som for eksempel lønn til nærmere 150 kinesiske medarbeidere. Nå kommer det misjonærer, prester, fra sør til Norge og tar bolig midt iblant oss. Likevel kobler mange misjonsbegrepet med en overlegenhetstanke. Mange blir støtt i møte med mennesker som har ”sett lyset” og som vil misjonere.Dette henger vel også sammen med sammenbruddet av et absolutt sannhetsbegrep i det postmoderne samfunnet. Blant mange mennesker relativiseres sannhetsbegrepet til det som er sant for noen. Å hevde sin egen tro som sann i universell betydning, stemples som fundamentalisme, respektløshet og arroganse. Etnosentrisme og paternalistiske holdninger er dype trekk i den menneskelige natur. På mange områder er det viktig å ha et vedvarende lys på hvordan de kommer til uttrykkBåde i kirken og i all annen virksomhet. (lørdagskommentar i Klassekampen 30.oktober)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2217 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1956 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1923 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1779 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1519 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1240 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1170 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1102 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1056 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere