Thor Bjarne Bore

Alder: 81
  RSS

Om Thor Bjarne

Tidligere redaktør i Romsdals Budstikke, Vårt Land (1970-83), Stavanger Aftenblad. Har vært leder i Kirkerådet (2002-2006), styreleder i Kirkens Nødhjelp, leder av Norsk Presseforbund, medlem av Pressens Faglige utvalg, leder av TV2-utvalget, medlem av Ytringsfrihetskommisjonen. Medlem av Bispedømmerådet (09-11), medlem av Stavanger bystyre (V) (07-11)

Følgere

Lang dags liturgiferd mot natt

Publisert over 8 år siden

Kirkemøtet går sin gang, og torsdag var siste komité i mål kl. 01.00. Komitéarbeid i to runder tar sin tid, men så blir det grundig også. Liturgi og høringsuttalelser til alminnelig lovverk må ha presis utforming.

Og det ble morgen på Kirkemøtets 4.dag. ”Ordning av hovedgudstjenesten” - mange synspunkter, gode synspunkter.

Det ble lunsj og ettermiddag og mer hovedgudstjeneste og noen prøveavstemninger – hvoretter komitéen gikk til sitt og vurderte de 21 forslag som kom frem. Endelig innstilling senere. Deretter nattverdliturgi. Deretter dåpsliturgi.

Det ble kveld og middag (de har et glimrende dessertbord her på Quality i Tønsberg) og nye seks komitémøter med start kl.21.30. Kveldssamling etter kl.23.

Mange valg i dag. Både leder for Mellomkirkelig råd, Kjetil Aano (avtroppende sjef i Det Norske Misjonsselskap, med kurs for prostestilling i Stavanger) og leder i Samisk kirkeråd, Anne Dalheim, Nord-Hålogaland, ble gjenvalgt. Geistlige medlemmer av Kirkerådet ble Anne Berit Espeset, Stavanger, Stein Reinertsen, Agder, Elisabeth Thorsen, Oslo, og Kjartan Bergslid, Nidaros (etter loddtrekning med Terje Fonk, Agder). Biskop Helga Haugland Byfuglien, Borg, møter i rådet i egenskap av preses.

Enkelte synspunkter fra 1.behandling i komitéen av gudstjenesteordningen:
• hovedgudstjenesten må være fleksibel og ikke for regelstyrt, dette er en reform som vektlegger samarbeid og eierskap
• i gudstjenesteordningens forskjellige dokumenter må det unngås akademiske uttrykk og fagspråk som bare forstås av de innvidde
• valgfri innledning til syndsbekjennelse: ” Vår Herre Jesus Kristus sier: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv”
• formuleringen ”La oss ransake oss selv for Guds ansikt legger opp til syndserkjennelse i stedet for syndsbekjennelse. Forslag til ny formulering: ”La oss i ransake oss selv for Guds ansikt og bekjenne våre synder”
• mulighet for å innlede prekenen med noen ord og la teksten komme senere i prekenen
• den lokale menighet bestemmer selv om og eventuelt hvor i gudstjenesten de ønsker verbale kunngjøringer
• ikke bruk betegnelsen ”bønnesvar”, erstatt dette med betegnelsen ”bønnerop
• bønnevandring er en ordning man har svært gode erfaringer med

Fra innstillingen om dåpsliturgi nevner jeg:
• struktureringen av liturgien i tre deler 1) Mottakelse, 2) Dåpshandlingen, 3) Livet i dåpen, klargjør dåpens innhold på en pedagogisk måte, som over tid vil bygge opp forståelse av hva dåp er, og hvordan dåpen og livet henger sammen
• . ”frelses fra synd og skyld” vil lett kunne høres i rent individualiserende betydning, bedre med ”i dåpen frelser Gud oss fra synd og død”
• det skal spørres om navnet ved døpefonten. Dette er et rituelt spørsmål, som identifiserer dåpskandidaten og markerer selve overgangsøyeblikket i dåpshandlingen
• ordet ”ut” (fjernes fra Matt 28,18-20 og teksten blir ”Gå derfor og gjør alle folkeslag etc”
• ved korstegningen ser komiteen at Jesu navn er utelatt. Komiteen er uenig i dette. Det bør som nå hete ” tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham”.
• om valg av faddere bør uttrykket ”medlem av kirkesamfunn som ikke fornekter barnedåpen” brukes

Der det er paragrafer er det alltid diskusjon. Kan det være krav til glutenfritt brød når brødet bakes, siden det er vanskelig? ”Nei, det er mer enn enkelt. Og husk: ha ett egg ekstra og sikt det glutenfrie melet. Det blir fantastisk”, sa Anne Dalheim, gjenvalgt leder av Samisk kirkeråd.

”Hvorfor skal vi bruke vin i alkoholen når det er så mange som har problemer med det? Jeg vil ha et vern som barn som kommer fra hjem med rusproblemer. Møtet med alkohol i nattverden er et problem for tidligere rusmisbrukere”, mente Inger Kari Søyland fra Stavanger.

Bodil Birkenes, Bjørgvin, summerte opp: ”Bruke avalkoholisert vin, nekte alle personer under 18 år nattverd eller bryte norsk lov. Jeg er ikke for å bryte norsk lov, selv ikke i Guds navn. Jeg er ikke for å nekte personer under 18 år nattverd. Men jeg er veldig for avalkoholisert nattverdsvin”.

Apropos alkohol – den gamle (71, nesten like gammel som meg) indremisjonshøvdingen Anfin Skaaheim vakte munterhet da han ville ha bar. Men så viste det seg at det gjaldt ordbruk, ”bærer våre synder” eller ”bar våre synder”. De fleste ville ha bære.
Biskopene delte seg på dette punktet, og Harald Nyeggen Sommer bemerket på facebook: ”Biskopene undergraver autoriteten og funksjonen til Bispemøtet når de tar omkamp seg imellom i Kirkemøtets plenum. Hva er poenget med å lovfeste Bispemøtets rett til å uttale seg i liturgisaker når de ikke legger vekt på denne uttalelsen under behandling i Kirkemøtet?”
Han hadde utvilsomt et poeng.

Midt-Østen er like vanskelig her som andre steder. Komiteen vil ta ut setningen ”Vi ber om fred for Jerusalem og for alle folk og stammer som knytter sitt håp til denne byen”, fordi den kan gi uønskede assosiasjoner og reaksjoner. Hva annet skal vi be for enn det som er vanskelig? Dette må vi be om, gjerne hver søndag, nettopp fordi det er konfliktfylt”, mente Kjetil Aano. Og biskop Kvarme sa at ”det er en bønn som både israelere, palestinere og i hvert fall jeg gjerne vil være med å be ”.

Fornuftig spørsmål: ”Er det klokt å gjøre det obligatorisk med Fader Vår to ganger i løpet av en og samme gudstjeneste (både ved dåp og nattverd)?”

Det gikk et lite sukk gjennom salen da en delegat fortalte om en venninne som ble nektet nattverd av soknepresten – fordi foreldrene var skilt.

De store linjer. De små, men viktige for mange, detaljer. Høringsuttalelser til departementet. Nytt rammeverk for gudstjenester, liturgi og kirkelig handlinger. Døvetolkning. Ymse valg. Kirkerådsleder. Stiftsdirektører. Kantorer. Prester. Flest leke. Ole Danbolt Mjøs den tredje over 70. Mange dyktige unge. En gang i året. Martin Luther.

Kirkemøte.

Gå til innlegget

Kirke, Gelius, sex m.m.

Publisert over 8 år siden

Jeg føler meg ikke overbevist om at alle som snakker i store bokstaver kjenner sakens bredde og forhistorie

Teori hos mange: Kirken liker ikke at Einar Gelius skriver om sex.
Min teori: Media er mer opptatt av sex enn kirken er.

”Folkets dom”: Behold Gelius; Kirken er dømmesyk. Kirkens terskel er altfor høy.

Min mening: Kirken skal ha en åpen dør og det skal være høyt under taket. Men en ordinært prest må følge det rammeverk som er lagt for hans/hennes virksomhet. Det skal alltid være tilgivelse fore enkelte brudd, men når man etter mange advarsler over tid ikke synes å ha evne eller vilje til å innordne seg dette, må man ikke blir forundret over at det kan reises avskjedssak. I et hvilket som helst annet ansettelsesforhold ville en medarbeider fått sparken i en tilsvarende situasjon.

Påstand: Sex-boken er årsaken til kirkens reaksjon.

Utgivelsen av boken «Sex i Bibelen»: Som forfatter står sogneprest Einar Gelius. Biskopen reagerer på hvordan boken fremstiller Bibelens syn på seksualitet og samlivsform, men også at den inneholder fremstillinger fra Gelius' personlige liv som «ikke er i samsvar med den livsførsel en må forvente av en prest i Den norske kirke».
Jeg mener at Gelius inviterer til at det sjelesørgeriske rom blir erotisert, og det er svært uheldig i en kirke med de utfordringer den har hatt på dette området.

Faktum: Både nåværende og tidligere biskop har i samtaler gjennom årene påtalt hvordan Gelius utøver prestetjenesten og hvordan han opptrer i media.

Begrunnelse for kirkens reaksjon: Biskopen mener at Gelius ”ikke har evne og/eller vilje til å innrette seg etter biskopens instrukser og veiledning. Han har brutt med ordninger som er fastsatt for utøvelsen av prestetjenesten i Den norske kirke og opptrådt på en måte som er uverdig og/eller bryter med den aktelse og tillit som er nødvendig for en prest i Den norske kirke"

Klage fra politiet: Kontaktet ham ved «et dødsfall med spesielle omstendigheter». Gelius ba dem i stedet ringe den lokale presten, til tross for at det var han som hadde beredskapsvakt. Da politiet ikke fikk tak i den lokale presten og derfor ringte Gelius igjen, var han fortsatt på fotballkamp og ga beskjed om at han måtte ringe politiet tilbake om 45 minutter.

Handlet i strid med pårørendes ønsker: Da kronprinsesse Mette-Marits far Sven O. Høiby ble, var Einar Gelius i begravelsen. De pårørende hadde i forkant sagt at de ikke ønsket at noen skulle kommentere begravelsen offentlig. Han uttalte seg likevel til flere medier rett etter bisettelsen. Dette bidro til en ytterligere belastning for de pårørende. Gelius’uttalelser røpet også innholdet i relasjonen mellom ham som prest og en konfident.

Krenkende begravelse: I en reklame før et byderby mellom Vålerenga og Lyn, «begravet» Vålerenga-tilhenger erkerivalen Lyn. Lyn-direktør Erik Langerud: Innslaget var «usmakelig».

Begravelse: Arne Næss' begravelse i Ris kirke var fri for salmer og kirkelig liturgi. Gelius fikk korreks for form og innhold.

Brudd på bestemmelser: Gjennomførte «kirkelige handlinger» og fullførte vielser på henholdsvis en restaurant, på Sjømannsskolen i Arendal, på en virksomhet som heter Englagård, i en telefonkiosk, og på Bislett stadion.Slike kirkelige handlinger skal skje i kirkerommet eller på et sted biskopen har godkjent.

Pinlig publikumsfrieri (1): Stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande fyller munnen med store bokstaver og bruker begrepet Mullah Kvarme. ”Det må stå en representant fritt til å gi uttrykk for den forvirring som råder i hans indre” (stortingspresident C. J. Hambro)

Prinsipiell innertier (1): "En stortingsrepresentant, fra et regjeringsparti, legger seg opp i interne ansettelsesforhold i et trossamfunn... Nå, det er en trussel mot religionsfriheten. Greit å få det demonstrert» (Arnfinn Pettersen, redaktør i Humanist, Human-Etisk forbund)

Pinlig publikumsfrieri (2): Kvarmes reaksjon mot må bety at vi ikke lenger har religionsfrihet i Norge».(Gelius’ forlagssjef Arve Juritzen)

Prinsipiell innertier (2): "Den norske kirke er fullt ut berettiget til å frata ham kappe og krave. Dette har ingenting med religionsfrihet å gjøre. Absolutt, overhodet ikke. Gelius er i sin fulle rett til å skrive bøker, han er i sin fulle rett til å tolke Bibelen og han er i sin fulle rett til å informere oss om sine erotiske tilbøyeligheter. Men i den grad Gelius' bibeltolkninger avviker tilstrekkelig fra kirkens offisielle, er de i sin fulle rett til å sparke ham. Gelius er som prest i Den norske kirke er forpliktet på kirkens teologiske grunnlag. Han fremstår som han danser på kanten av stupet med vilje" (Arnfinn Pettersen).

Min konklusjon: Uenighet om Kirkens reaksjon på Gelius’ måte å utøver sin prestegjerning på, er uproblematisk. Det problematiske er hvis man uttaler seg bastant uten å kjenne sakens bakgrunn.

Gå til innlegget

Nåde, rettferdighet og mangfold

Publisert over 8 år siden

Om valgspenning langt utover det normale, solid og opplærende om å være evangelisk luthersk kirke , omfattende komitéarbeid, og papirløshet

Og det ble morgen på Kirkemøtets tredje dag, med med en valgthriller mer nervepirrende enn noen gang tidligere i norsk kirkehistorie.

Det ble middag og konstatering av at en evangelisk luthersk kirke er i dag å være
1. En kirke som formidler Guds nåde i Kristus
2. En kirke som kjemper for rettferdighet
3. En mangfoldig kirke

Det ble kveld med komitéarbeid,  hos oss har vi til nå produsert  17 sider om ”Endringer i Lov om den norske kirke og Gravferdslov – høringsuttalelse. Når staten skal ha høringsuttalelser til nye lover, må man være omfattende og presis.

Og det ble senkveld med Luther-film og litt språkvask. Lange dager er en forsiktig betegnelse på virksomheten.

Men altså valget. På forhånd: Helt uvisst. Spekulasjoner, vurderinger, anbefalinger, bred enighet om at det var tre utmerkede kandidater som alle tre kunne gjøre en flott jobb.

1.omgang: Kristin Gunleiksrud, Oslo, 41 stemmer, Svein Arne Lindø, Stavanger, 37 og Ola T. Lånke, Nidaros, 36. Finalen: Lindø 57, Gunleiksrud 56. Om én stemme hadde byttet plass mellom Lindø og Lånke kunne sistnevnte – kanskje, kanskje – blitt leder. Og altså én stemme kunne ha gitt en annen leder.

Hvorfor det gikk som det gikk? Gjetning: erfaring fra inneværende kirkeråd og behandlingen av fremdeles aktuelle saker der, sterkest signalisert vilje til å være leder (Lindø); klart best kontaktnett i det politiske miljø og best mulighet til å manøvrere i stats/kirke-saken (Lånke); en ny, frisk stemme med store kommunikasjonsevner og profileringsmukligheter, samt at ”etter to menn er det nå sannelig på tide med en kvinne som har så gode egenskaper” (Gunleiksrud). Ulike vurderinger av personlige egenskaperspiller spiller alltid inn. Og mot Lånke kan noen ha tenkt at det prinipielt er galt at en ordinert prest skal lede lekfolkets råd, men hans bakgrunn fra 16 år på Stortinget talte til hans fordel for andre).
Spådom: Vi vil få se mer av Kristin Gunleiksrud sentralt i Den norske korke.

Flotte kandidater. Ikke om noen av dem kan det sies at de er som bildekk: så nedslitte at de ikke lenger har noen profil.

I dag skal vi velge leder i Samisk Råd og i Mellomkirkelig råd, samt de leke medlemmer av Kirkerådet.

Den nye kirkerådslederen startet sin virksomhet med fra talerstolen å gi biskopene en unnskyldning for en uttalelse i sin presentasjon tirsdag om at ”kirkelige vedtak krever lojalitet og etterfølgelse. For meg er det selvsagt å være lojal mot Kirkemøtets beslutninger, selv om jeg skulle komme i mindretall. Det er problematisk at biskopene ikke er forpliktet på Bispekollegiets beslutninger”,. I går korrigerte han seg selv og sa at han håpet an biskoper og kirkeledelse for øvrig ”sammen kan samtale åpent og ærlig for å oppfylle beslutninger som blitt tatt.”

Biskopenes nye preses, Helga Haugland Bvfuglien, holdt en sentralt og inspirerende foredrag som ligger utlagt på www.kirken.no, jeg har klippet noen sitater.

Dette kirkemøtet tilbyr delegatene papirløs løsning, dvs. at alle dokumenter både på forhånd og underveis finnes på kirkens nettsted. Dette vil nok bli mer og mer vanlig – heldigvis – men foreløpig er det ikke så mange som har tatt imot tilbudet.

På en intern prategruppe på Facebook kommenteres innlegg og ulike begivenheter, Menighetsfakultetets rektor, Vidar L.Haanes har glimtet i øyet og formuleringene i orden: ”I min bestefars eksemplar av Dore's billed-bibel likte jeg særlig godt den siden der det under bildet av Jesus sto skrevet (med gotiske bokstaver): Jesus Haanes”

Fra Haugland Byfugliens foredrag:

Snakk forståelig
Vi lever i Idol-generasjonen, der vi ikke våger å konfrontere verken oss selv eller andre med realitetene om livet slik det er og slik vi opplever det.Utfordring fra en ung mann: ”Dere som er kirkeledere må lære oss å være ærlige, -og dere må snakke med et språk vi forstår.”

Komme til rette med paradoksene
Luther var jo nettopp en som maktet å holde sammen de paradoksene som vår tilværelse er så full av. Derfor blir de lutherske kjernebegrepene OG og ALENE stående side ved side som utfyllende dimensjoner ved både tilværelsen og troen.
Som mennesker og troende søker og lengter vi etter svar på spørsmål som er påtrengende både for individ og for fellesskap, for ethvert menneske som tror og erfarer at det er skapt i Guds bilde inn i en stor sammenheng og som samtidig erfarer ensomheten ved å være ”Jeg”. Hvordan skal jeg leve rett i Guds verden? Hvordan skal jeg komme til rette med alle paradoksene?

Elsket slik vi er
Midt i en tid med fokus på prestasjoner, på jag etter å være vellykket, er svaret Luther fant fremdeles evangelium: Vi er elsket slik vi er, for Jesu skyld. Nåden er omfavnelsen av våre liv, slik de er. Den er grunnet i Jesu død for vår skyld. Det er oppgjort, for meg. Derfor holder jeg mål, uansett.
Dette berører og gir dyp mening, også i dag.

Nåden alene
For en tid siden fikk jeg et brev fra en jeg kun har møtt en gang. Hun underskrev: Din tilgitte…..
For en varm og vakker hilsen. Nåden alene – ”sola gratia” – gjør oss til et tilgitt fellesskap. Når vi erkjenner vår egen sårbarhet og svakhet, utfordres vi til å leve forsonet, med hverandre og oss selv i et tilgitt og tilgivende fellesskap.

Bibelens ord og vår tid
Skriften må i sitt rike mangfold tolkes. Sentrum og utgangspunkt for en slik fortolkning må alltid være evangeliet om Kristus, til menneskers frelse, til alle tider. Det er nødvendig med en kontinuerlig prosess for å forstå Bibelens ord i lys av vår tid og forstå vår tid ut fra Bibelens ord. Hvordan skulle ellers kirken kunne si noe relevant inn i spørsmål som utfordrer oss, men som generasjoner før ikke visste noe om?
Vi strever i vår kirke med at vi kommer til ulike konklusjoner når skriften skal forstås og fortolkes i aktuelle spørsmål. Vi utfordres til å vurdere hva som er rett og hva som er galt, og vi utfordres til å leve sammen i gjensidig respekt selv om vi på enkelte områder kommer til ulike konklusjoner

Kirke og politikk                                                                                                             Om kirken skal involvere seg i spørsmålet om master over vakre fjorder eller pause i oljeleting må vi være åpne på at det ikke er en enkelt fasit i forhold til. At vi som troende over hele jorden skal løfte røsten i klimasaken er jeg ikke i tvil om. I viktige spørsmål skal kirken både profilere verdier og utfordre politisk ansvarlige.

Hva ville Jesus gjort?
Vi er altså ikke bare rettferdiggjort ved tro, men skal skape rettferdighet ved den samme tro. Nettopp dette setter kirken i bevegelse i kampen for menneskeverd, kampen for religionsfrihet, fordeling av skaperverkets goder, i kampen mot miljøødeleggelsene og til fattigdomsbekjempelse.
Han som gav seg selv på et kors bar og bærer verdens lidelse og smerte. Jesus solidariserte seg med de fattige og lidende. Kirken må alltid la seg utfordre av spørsmålet: Hva ville Jesus ha gjort og hvem ville han ha vært til for i dag?

Liturgisk og trosmessig mangfold                                                                                 Det er forskjell på å være lokal kirke i Trefoldighet, i Trøgstad og i Tana for å si det på den måten, og sånn må det alltid være. Den nye gudstjenesteordningen vil da også i et slikt perspektiv gi rom for stedegne uttrykk som representerer det rike liturgiske og trosmessige mangfoldet som vår kirke rommer på en så verdifull måte


Gå til innlegget

Lindø bør bli kirkerådsleder

Publisert over 8 år siden

Det er tre GODE kandidater som stiller til valg som kirkerådsleder. Det er en utfordrende posisjon – det vet jeg noe om. På noen avstand har jeg en del år fulgt alle tre i de ulike sammenhenger de har stått, i de posisjoner de har hatt

Kristin Gunleiksrud, 49, fra Oslo, har bakgrunn fra skole, departementsbyråkrati, i skolesektoren, kristent pedagogisk arbeid. Ola T. Lånke, 62, Rennebu, har 14 åprs presteerfaring og 16 år på Stortinget for KrF. Svein Arne Lindø,57, Hommersåk, har vært i misjonsarbeid i 12 år, har vært ledere i et par posisjoner i Helse Vest, og er nå omsorgssjef i Gjesdal.

 

Kandidatene har i dag presentert seg selv, og hver av dem har hatt to ”støttetaler”,

Jeg talte for Svein Arne Lindø. Ikke fordi han er lokal, jeg vet om mange rogalendinger jeg aldri ville kunne stemme på i en slik sammenheng.

 

Jeg kjente ham ikke da jeg kom inn i bispedømmerådet for ett år siden. Men erfaringene med ham gjorde at jeg i sommer pushet på for at han skulle stille seg til disposisjon for valgkomitéen. Ikke fordi vi nødvendigvis er enige i alle spørsmål – men ikke minst fordi han har en sjelden god evne til å håndtere uenighet. Problemet i Den norske kirke i mange saker er ikke uenighet, men måten vi håndterer denne uenigheten på.  

Svein Arne registrerer raskt problemstillinger. Han lytter, argumenterer uten forsøk på overkjøring, analyserer, trekker en konklusjon. Han forholder seg til  uenighet på en svært ryddig og konstruktiv måte. Slik jeg har opplevd det er han opptatt av konstruktivt å tette den norske kirkes energilekkasje, den som er oppstått fordi vi altfor ofte tenker problemer istedenfor muligheter, fordi vi altfor ofte er mer opptatt av det som skiller enn av det som samler.

Han er tydelig, du vet hvor du har ham – det hender ikke alltid i kristelige sammenhenger.  Han lever etter biskop Dom Helder Camaras bønn:

”Herre - lær oss å si ”nei”

slik at det nesten aldri klinger som ”ja”,

og aldri ”ja”

slik at det nesten klinger som ”nei”.

Yrkesbakgrunnen viser at han har arbeidet mye sammen med mennesker – og i ledelse.

Hans allmenne kirkelige bakgrunn er  preget av misjon og menighet. Han har kirkelig rådserfaring på alle tre områder: menighet, bispedømme, kirkemøte – og Kirkeråd.

Den norske kirke må i de kommende år jobbe videre med demokratiutviklingen slik nat kirkeforlikets mål om løsere bånd mellom stat og kirke kan iverksettes om få år, Og ikke minst fordi den nye lederen bare skal fungere i to år (for å bringe bispedømmerådsvalgene i samsvar i tid med kommune- og  fylkestingsvalg, er det  viktig at ny leder ikke trenger noen innkjøringsperiode. Svein Arne har  har arbeidet mye med problemstillingene,  kjenner resonnementene og vurderingene, kjenner den videre prosessens nøkkelpersoner,  er i stand til å mestre utfordringene. Han trenger ikke bruke tid på å orientere seg i et stundom uoversiktlig kirkelandskap.

Svein Arne kommer fra et bispedømme der det har skjedd mye de senere årene; mange nye kirke- og menighetsbygg, til dels med meget stor egeninnsats. Nye menighetsformer utvikles, menigheter tar i bruk nye samværsformer. Hans erfaringer fra  dette både i praksis og i rådsstruktur er nyttige for en kirkerådsleder.

Svein Arne  har en klar visjon om hvordan kirkeledelse på ulike plan best kan legge til rette for det som må være grunnstammen i all kirkelig virksomhet og virkelighet: en kristussentrert, tjenende, utadvendt, stedegen og livsnær menighet.

Men visjoner er ikke nok: Slik visjoner ikke er nok, er heller ikke CV’er nok, selv om de sier en del. Bred erfaring kan være en stor fordel – men bare hvis man er i stand til å bruke den i nåtidsorientert og fremtidsrettet sammenheng. Det er resultatene som teller. Svein Arne ER resultatorientert. Han skaper resultater – det forteller de mange vitnesbyrd jeg har fått denne høsten fra folk som ubedt har fortalt om hans innsats i ulike sammenhenger,  og  om hans væremåte og lederstil.

Han preges også en annen egenskap som kjennetegner gode ledere: Han snakker MED sine medarbeidere, ikke TIL dem.

Totalsummen av erfaring og lederegenskaper er grunnen til at jeg har vært aktiv for å få ham til å stille seg til valgkomiteens disposisjon.

 

Jeg tror kirkefader Augustin ville nikket samtykkende når jeg uttrykker Svein Arne Lindøs væremåte og personlighet på denne måten:

Fasthet i det sentrale – det vil si evangeliet, forstått som Guds virksomme løfter gjennom Jesu ord om tilgivelse, fellesskap og nytt liv for menneskeheten.

Frihet i det perifere

Ryddighet, tydelighet og først og fremst kjærlighet i alt.

En 1000-årig kristen enhetskultur er i ferd med å transformeres over til noe

annet. Hva det vil bli og hvordan det skal uttrykkes, strever vi alle med å finne ut av. Svein Arne Lindø vil bli en legmannspreses som kan hjelpe oss på veien.

Gå til innlegget

Gravferder - ord, symboler og handlinger

Publisert over 8 år siden

Og det ble morgen på Kirkemøtets første arbeidsdag. Det ble generaldebatt , seminar om kirkeordning og seminar om gudstjenesterefomene, det ble komitemøter. Og det ble aften.

Fem fulle arbeidsdager og halv dag både i for- og etterkant. Morgengudstjeneste 08.15, kveldsbønn 22.00. Og enda er vi ikke begynt med komitémøter etter bønnen – men det kommer.
Møtet er lengre enn vanlig. På den andre siden: Kirkemøtet i Nikea i år 325 varte i 5 måneder.

Generaldebatten hadde stor oppslutning. I utgangspuntet skal den bygge på lederens tale, men man står nokså fritt til å ta opp ulike emner.

Det mest spenstige innlegget kom fra Øivind Benestad. Han ville innføre «tiende» av Oljefondet og putte de 300 milliardene i et fond som kan brukes på solidariske tiltak.
”Det vil skape bevissthet om at penger ikke er alt. Vi må kunne avstå noe selv. Mammon er griskhet, forbruk og pengekjærlighet. Fondet er medisin for å bli mindre opptatt av å bli rikere selv”.
Svært gledelig er det at kirkemøtet stadig får flere unge delegater, og de inntar talerstolen med stor frimodighet og klare budskap,

Taletiden ble raskt skåret ned til 2 minutter, men vi kom oss igjennom den lange smørbrødlista. Jeg valgte å ta opp en prinsipiell sak:
Etter valgene til bispedømmeråd i fjor hadde Vårt Land et par oppslag om at 7 av Kirkemøtets leke medlemmer er teologer, 6 av dem også ordinerte prester. Det er åpenbart at de det gjelder med sine litt ulike bakgrunner kan tilføre kirkemøtte kompetanse, og like åpenbart er det at begrepet lek i relasjon til lærd kan og bør diskuteres.

Jeg tror ikke at noen egentlig har tenkt over at denne problemstillingen kunne bli aktuell. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at i kirkelig sammenheng er ordinerte og lekfolk to forskjellige ting. Det logiske og riktige må være at ordinerte prester ikke kan velges inn på lekmannskvoten - selv om de ikke er i en ordinær prestestilling.

Jeg tror vil være være klokt om det nye Kirkerådet vurderer denne problemstillingen. Også Andreas Aarflots forslag om at det skal være to geistlige representanter, bør kunne vurderes. Det kunne gi større variasjonsmuligheter for holdninger og grupper blant dem som skal representere prestene.

I min komite diskuterer vi den nye gravferdsloven. Poenget er å legge bedre til rette for at behovene religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging kan ivaretas og imøtekommes. Det som først og fremst skal drøftes er

• en faneparagraf som tydeliggjør at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn
• at muligheten for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav styrkes
• at tros- og livssynssamfunn likestilles når det gjelder å gjennomføre seremonier ved åpning av ny gravlund/gravfelt
• at gravferdslovens navn og begrepsbruk gjøres livssynsnøytral
• at det etableres et kontaktforum vedrørende gravferd for de ulike tros- og livssynssamfunn i den enkelte kommune

Det er mange enkeltheter som må drøftes. Begravelseshandlinger er følelsesladede, og mange har et nært forhold til ord, symboler og handlinger.

I forhold til departementets lovforslag innstiller Kirkerådet på at betegnelsen i gravferdsloven bør være kirkegård/gravlund eller gravlund/kirkegård, men finner å kunne slutte seg til at en i lovverket erstatter betegnelsen kirkegård med gravlund. Mange vil kanskje mene at der gravene ligger ved kirken, bør kirkegård være en tradisjonell betegnelse som bør bevares, mens gravlund/gravplass er mer naturlig der området ligger et stykke unna kirken,

Kirkerådet mener også at lovforslagets betegnelse ”seremoni på gravlund” bør endres til: Innvielse/vigsling av gravlund/kirkegård eller Innvielse av gravlund/kirkegård, men det bør også vurderes å benytte betegnelsen Seremoni ved åpning av ny gravlund/kirkegård.

Jeg tror det vil være bred enighet på Kirkemøtet om en faneparagraf, en overordnet paragraf, som tydeliggjør at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion og livssyn

Neppe noen annen livsfase aktualiserer eksistensielle, religiøse og livssynsmessige spørsmål som når en familie rammes av et dødsfall. Tradisjoner og gravferdsskikker gir hjelp til sorgbearbeidelse og livstolkning. Det er viktig at samfunnet legger til rette for og gir gode ordninger for dette for tros- og livssynssamfunnene, men også for de som ikke er medlemmer av slike samfunn. Mange av forslagene vil etter Kirkerådets mening, i større grad enn hittil bidra til det.

Det betyr mye for mange mennesker å få en grav på den kirkegården de har tilknytning til. Dette må vurderes som legitime behov og ønsker, og det medfører behov for en langsiktig planlegging av gravlundsarealer i kommunene.

Departementet foreslår at andre tros- og livssynssamfunn skal få anledning til å foreta vigsling, innvielse eller annen form for seremoni når gravlunden skal benyttes av et annet tros- og livssynssamfunn. Det tror jeg vil samle bred opppslutning, men det må gjøres på en slik måte at det ikke skaper problemer. eller virker krenkende for andre tros- og livssynssamfunn.

Å vigsle noe kan oppfattes som at stedet eller bygningen innvies til eksklusiv bruk for den som vigsler stedet. Tidligere var det jo slik at udøpte, mordere og selvmordere ikke kunne gravlegges på kirkegården, men måtte gravlegges utenfor kirkegårdsmurene. Å ligge i vigslet jord ble tillagt stor folkelig, religiøs betydning. Departementet hevder at denne betydningen er redusert, og at det ”synes også å råde en viss kirkelig usikkerhet omk irkegårdsvigslingens teologiske betydning”.

I Kirkemøtets uttalelse til NOU 2006:2 heter det: ”Å gravlegges i vigslet jord og nær kirken har lange og dype tradisjoner i vårt samfunn”, og ”det vil oppleves som et stort tap dersom kirkens medlemmer ikke fortsatt kan gravlegges i tilknytning til sin kirke.”

Kirkerådet er i sin innstilling til Kirkemøtet opptatt av å legge forholdene til rette for at andre trossamfunn ikke skal oppleve seg krenket, men det må heller ikke medføre at de trossamfunn som opplever en vigsling som viktig handling, blir fratatt denne muligheten. Vigsling av kirkegård, på lik linje med vigsling av kirkebygg, der noe helliges ved Guds ord og bønn, er en viktig kirkelig handling

Kirkemøtet har tidligere sagt at ”møtet støtter forslaget til Stat-kirke-utvalget om at det ved utvidelser og nyanlegg bør vurderes å erstatte vigsling av hele kirkegården/gravlunden med vigsling av enkeltfelt/enkeltgraver for å tydeliggjøre at deler av gravlunden benyttes av flere tros- og livssynssamfunn”.

Da har man fra kirkens side ikke gjennom en vigsling stengt for at andre kan gravlegges der. Kirkegården er ikke vigslet for eksklusiv bruk for kirkens medlemmer, men dette kan nok oppleves annerledes av dem som tilhører andre tros- og livssynssamfunn.

Spørsmålet om fristen for når kremasjon og gravlegging skal skje, er det flere meninger om. Noen vil ha 8 dager – slik det er nå, fordi en utvidelse til 14 dager vil være uheldig for sorgarbeidet. De fleste pårørende ønsker å få gravferden gjennomført så snart som mulig etter dødsfallet. Signalene fra tros- og livssynssamfunnene at en heller bør stramme inn på fristene.

I dag er det mulig å utvide fristen i 14 dager i spesielle tilfeller, for eksempel når en slektning trenger litt tid for å komme. I komiteen ble det vist til et tilfelle der det skjedde et dødsfall i en familie dager før en planlagt Syden-reise. Familien ville gjerne dra likevel, men de som avgjorde søknaden syntes ikke grunnen var god nok.| Rent praktisk: det er ikke så mange kommuner som har kjølerom. Skal jeg tippe, vil fristen bli utvidet til 10 dager.

Gudstjenesteordninger, liturgier, gravferdsordninger og kirkelover er rammeverk som må vedlikeholdes og fornyes. Men som markering overfor samfunnet er dette ikke spesielt spennende.

Dag Kullerud skriver i Aftenposten at ”ingen annen institusjon i samfunnet bærer på en så tung historie, Men når slagene står innenfor den norske kirkes murer, er det historiske perspektivet ofte fraværende. Kirkens betydningsfulle bevegelser kan bare øynes med tiårs mellomrom”. Jeg er enig med ham i at det er mulig å se på de endringene som nå skjer som de største siden reformasjonen.

Men overskrifter i media vil de ikke skape. Når det ikke er konflikt, er journalistene langt vekke. Det eneste mer utadvendte spenningsmomenter er valget på ny kirkerådsleder. Ingen tør spå hvem som kommer til å vinne av Kristin Gunleiksrud, Ola T. Lånke og Svein Arne Lindø. Torsdag skal de tre presenterer seg selv. Innslagene kan bli avgjørende for skriften på mange stemmesedler.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere