Benjamin Østli

Alder: 45
  RSS

Om Benjamin

Følgere

Hva har Israel med kristne å gjøre?

Publisert over 8 år siden

Jeg er oppvokst med en intens Israel-vennlighet, og i kristne miljøer jeg har gått i, har det alltid vært sterk støtte i "Israel-saken". Men hvorfor denne kjærligheten til staten Israel? Og hvorfor dette hatet til deres naboland?

Jeg har trolig for lite lite lærdom i dette, så ber om litt hjelp her.

Jeg oppfatter at Israel er et sterkt politisk emne, men skjønner ikke hvorfor. Samtidig ser jeg i media, at staten Israel har en arroganse til sine naboer, som jeg ikke har lest maken til, siden plyndreren David i GT. 

Slik jeg forstår det prøvde Jesus seg på en revolusjon i jødedommen, og hans arvtagere; kristne var vel en tydelig motpart til den regelbundne jødedommen. 

Hvorfor har vi da så stor kjærlighet til Israel? Jødedommen har jo egentlig like stor avstand til kristendommen som Islam?

Vel, jeg vet en link: Jesus og de første kristne levde der.....

Gå til innlegget

Partysvensker og hovne nordmenn

Publisert rundt 9 år siden

NRK2 sendte i kveld en svensk dokumentar om svenske ungdommer som innvandrer til Norge, for å ta jobber nordmenn ikke vil ha.

Sverige har 27% ungdomsledighet mot 9% i Norge, og jobber som norske ungdommer uten utdanning tok tidligere, har svenske ungdommer overtatt.

Slageren "partysvenske gjør narr av svensker som fester og bor sammen i Norge. Det er hardt å se seg speilbildet av seg selv...

I et innslag i programmet satt et knippe norske studenter og hånlo av unge svenske fabrikkarbeidere med ensidig arbeid, med kommentaren "det er det vi trenger svenskene til" Kanskje en smart klipping av produsenten, men likevel, slik ser vi på dem..

Bare 20 år tilbake var det mange nordmenn som innvandret til Sverige fordi finanskrisen var større i Norge. Var det da slik at söta bror lo av oss når vi kom dit?

Hvorfor er det slik at med en gang vi nordmenn kommer ovenpå, ser vi ned på söta bror?

Er vi bedre enn svenskene? Har vi grunn til å heve oss over de?

Gå til innlegget

Kristendomsfaget

Publisert rundt 9 år siden

Skolepolitikerne har de siste 30 år ivret etter enhetsskolen, der alle skal inkluderes i alle fag. Men er det egentlig plass i en slik skole til et eget fag om tro? På den anne side: Er det egentlig liv laga å ha enhetsskolen?

Utviklingen av kristendomsfaget, fra jeg selv gikk i skolen til jeg underviste i skolen, har vært fra alt til intet. Da jeg gikk i skolen hadde vi mye bibelhistorie, og nærmest ingen religionslære. Da var det svært få som ikke kunne være med i undervisningen, og disse ble satt til tegneoppgaver på grupperommet. Men allerede i den tiden sa human-etikerne klart i fra.

Som lærerstudent i KRL- faget ble vi fanget inn i trenden om å lære om alle religioner, med kristendommen som anker i vår kristne arv. Dette faget var svært bredt, med lite fokus på tro, men mye fokus på historiene og etikken. Allerede her tenkte jeg at dette faget like godt kunne vært inkludert i samfunnslæren. Nå var det muslimene som ikke kunne delta i all læren.

Når RLE-faget nylig ble innført fra 2006, og den kristne formålsparagrafen forsvant i 2007, fikk lærebokforfatterne store problemer med hva bøkene egenlig skulle innholde. Bøkene kom sent, og ikke en gang i 2010 hadde alle klassetrinn RLE-bøker. Nå er det kristenfolket som protesterer.

Samtidig med denne utviklingen, har skolepolitikerne strammet inn for å forhindre kristne privatskoler, samtidig som de velsigner muslimske og human-etiske privatskoler. Man kan undre seg over hva som er målet? Er det slik at vår "Steiner"-utdannede statsminister går aktivt inn for å avkristne Norge, eller er dette en utvikling som måtte komme, idet færre og færre har et forhold til den kristne lære?

Det viser seg at jo nærmere skolenorge kommer enhetsskolen, jo mer avkristnet blir den, og dermed blir kristendom mer et historisk begrep enn et livssynsbegrep. Det er altså overflødig med RLE-faget, da denne historien like godt kunne vært innbakt i samfunnslæren?

Idet man inkluderer alle i enhetsskolen, ekskluderer man flere grupper. Både muslimer og kristne. Mange kristne skulle nok helst sett at kristendommen var et fag i undervisningen, men nå er det kun plass til det i egne private skoler. Da må kanskje politikerne også åpne for flere private skoler?

Da kan man spørre seg om enhetsskolen er liv laga? For selv ikke den human-etiske skolen kan bli en enhetsskole.... og kristendomsundervisningen er allerede død i den offenlige skole.

Gå til innlegget

I Jesu navn + adm.gebyr

Publisert rundt 9 år siden

Når dagens apostler, helbredere og predikanter "goes public" gjennom alle moderne kommunikasjonskanaler, koster det selvsagt penger. Da er det vel greit at helbredelsen kommer i Jesu navn + omkostninger... eller?

Det finnes mange som har administrasjonsgebyr på Jesu velsignelse, men tror de fleste vet hvem jeg mener, når vi vet at hundrelappene ruller i telefonsalg av helbredelse, tiggerprogram på "Jesu" TV-kanaler, og store arrangementer av utenlandske magipredikanter. Felles for disse er at de forkynner helbredelse og velsignelse som en garanti. Og mange tror dem, men det er som å vinne i Lotto om man blir friskere, gladere eller rikere. Det kan virke som om den eneste garantien på gevinst finnes i kroner og tusenlapper hos formidlingskanalene og menneskene bak.

Omsetningen av Jesu velsignelse dreier seg om beløp i millioner, og det bare i Norge. Selvsagt kan vi bortforklare det i at kommunikasjonskanalene koster, og at den fattige givergleden ikke er så rik her i landet. Det er kanskje et tankekors at man tror på helbredelse, Guds velsignelse, og likevel ikke tror at Gud fikser det økonomiske?

Hva får vi igjen for dette? Og hvorfor er det kritikkverdig? Jeg trenger bare en grunn: Salgskampanjene med helbredelse og velsignelse, skaper store skuffelser hos allerede lidende mennesker, og det fører til vantro, ikke bare mistillit til predikantene selv, men til det navnet de (mis)bruker.

Det oppleves alltid som å være en sten i det berømte glasshuset, når man kritiserer vintreet som vokser ut nettopp derfra. Man blir fort truet med Guds vrede, når man kritiserer "Guds verk". I grunnen har jeg aldri trodd at Guds verk kom med administrasjonsgebyr, og heller ikke at det ble baksmell på skatten, eller avkorting i forsikringen ved å sette fingeren på ting som jeg mener er uetiske. Og jeg har aldri funnet vrede nedskrevet med liten skrift i garantien Jesus ga oss med sine egne ord:

Han sa bare: Tro på meg! (gebyrfritt!)

Gå til innlegget

Kirkens "banan"

Publisert over 9 år siden

Her på "verdidebatt" dukker ofte stempelet "menighetsløse kristne" opp, som et slags nedlatende uttrykk for annenrangs kristendom. Men hva er egentlig grunnlaget for nedlatende holdninger til mennesker som ikke finner seg til rette i menigheter?

Hva er egentlig grunnen til at mange kristne velger bort menigheten som en del av sitt kristenliv. Er egentlig menigheten en helligdom, eller går det an å leve ut kristenlivet uten en menighet? Jeg tror svaret er individuelt. Men for å illustrere litt hvordan jeg tror mange kommer dithen; at menigheten blir mindre betydningsfull i deres liv, vil jeg fortelle om et forsøk som ble gjort:


I et forsøk på å undersøke gjengmentalitet, ble 20 apekatter satt inn i et stort rom. I det rommet ble det hengt opp en banan i taket. Men på bananen ble det montert en sensor, som var koblet til et sprinkelanlegg. Når apekattene prøvde å ta bananen, ble de sprutet vann på, og viket unna. Alle de 20 apekattene hadde sin tur, men det endte likt med alle, slik at de til slutt stod der inne, og ingen torde å komme i nærheten av bananen.
Nå ble en apekatt byttet ut mot en ny og uvitende apekatt. Instinktivt prøvde den nye i gruppen å ta bananen, men da stormet de andre til og banket opp den nye stakkaren. Så den torde ikke lengre å ta bananen.
Nå ble nok en apekatt byttet ut med en nykommer, men det samme skjedde med den. Det rare var at den forrige nykommeren var med på å ta den siste nykommeren (!) Og slik ble nye apekatter byttet inn, med samme reaksjon, helt til alle var byttet ut.
Til slutt var det igjen 20 nykommere, som kjempet for at ingen skulle ta bananen, men ingen visste hvorfor...?

Menigheten har en lang tradisjon på å lage regelverk, moralske statutter og helliggjorte tradisjoner av forskjellig art. I 2000 år har menigheten blitt utformet til å fortelle om hva som er akseptabelt, basert på hva kirkens ledere har funnet riktig. Det er svært mange kristelige regler, fortolket ut fra bibelske skriftsteder, som egentlig ikke holder mål med hva nådebudskapet er.

Tradisjonene som har blitt forvandlet fra reformasjon til vekkelser, er stort sett basert på synsing. Og gjerne basert på individuelle utfordringer, og seire, opplevd av enkeltmennesker. Menighetens orden, når det gjelder gudstjenester, seremonier og egne lover, er ikke oppskrifter lagd av Jesus, men av mennesker som har trodd at dette var veien å gå.
Det er forsåvidt rett å være lærere, gi råd og veiledning basert på erfaring, men når enkelte medlemmer ikke går samme vei, eller har en annen mening, blir veilederen ganske fort ekskluderende. Og menigheten følger sine ledere. Gjengmentaliteteten er et faktum.

Ta for eksempel homofiliproblemet, som kirken kanskje sliter aller mest med. Når en homofil erklærer seg kristen, vil de fleste menigheter ekskludere han fra troen, eller i det minste fra menigheten. Dette fordi Paulus sa i en setning at det var synd... (ikke Jesus..?) Ta for eksempel samboere som lever som ektefolk, og tror. Disse har ingen førsteplass i de fleste menigheter, på tross av at de er frelst av tro....? Jesus nevnte aldri samboere...

Eller ta Israelsaken, der store deler av dn kristne forsamlng, støtter Israels sak, uavhengig av hvor mye urett folket gjør. Og unnskylder Israelerne med "det utvalgte folk", som om ikke alle verdens kristne er utvalgt. Som om ikke Gud elsker alle mennesker...

Jesus talte nåden, friheten og frelsen, og fullbyrdet den med sitt liv. Det er det enkle budskapet. Og dette enkle budskapet har blitt vanskeliggjort av kirken. Beklageligvis.

Kan dette være en av grunnene til at mange mennesker vil ut av "rommet fullt av voldelige apekatter"?
Er ikke disse fastgrodde tradisjonene av menneskelagde lover og  ordensregler egentlig kristenhetens "banan"? Alle slår ned på de som prøver å bryte med loviskheten, men ingen vet egentlig hvorfor...?

(PS. Det er kanskje ikke så rart at Bjørn Eidsvåg sier farvel til den tradisjonelle kristne levemåten?)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
19 dager siden / 1220 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
25 dager siden / 1210 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1142 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
11 dager siden / 853 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 607 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 574 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere