Sølve E Salte

Alder:
  RSS

Om Sølve E

Følgere

Vigselstriden: Å koke en frosk

Publisert 3 måneder siden - 267 visninger

«Å koke en frosk» er en metafor med et enkelt budskap: Legger du en frosk i kokende vann, vil den straks hoppe ut. Tar du derimot frosken oppi en gryte med kaldt vann, og skrur varmen forsiktig på, vil du klare å koke frosken.

Den gradvise oppvarmingen er farligst, fordi da reagerer ikke frosken på endringene. Det som gjelder for frosker kan også gjelde for oss mennesker. Gradvise endringer i en uønsket eller farlig retning, er vanskeligere å motstå fordi de skjer nærmest ubemerket. Nesten som med frosken, kan vi fortsette å leve våre liv uten å vite at gryten er satt på kok! 

Har du hørt historien om gryten med de hundre froskene? De hadde lenge et godt liv, gryten var romslig og vannet akkurat passe varmt. I gryta hadde slekter følgt slekters gang og mange kjente en sterk lojalitet til nettopp denne gryten. Øverst, godt synlig for alle, hadde eieren av froskene skrevet: Skru aldri på komfyren. Dersom temperaturen stiger, hopp straks ut!

 

Det utenkelige hadde nå skjedd. En liten gruppe frosker, med støtte fra flertallet, hadde skrudd plata på! Noen håpet at alt skulle forbli som før. De trøstet seg med at de ikke kunne kjenne noen forskjell, så det ble sikkert ikke så ille! Andre var begeistret for utviklingen, nå skulle gryten bli et varmere og mer inkluderende fellesskap! Noen få frosker hoppet straks over grytekanten og forsvant. Deres handling fikk det til å koke i gryten «For noen frosker, tenker de bare på seg selv, og lar oss andre bli igjen? Var kanskje ikke gryten god nok for dem?»

 

I begynnelsen var det stor uro og mange vurderte å hoppe. Flere frosker talte høylytt imot utviklingen og advarte: «Dette vil få konsekvenser!» En kort stund holdt de på, men ettersom temperaturen steg og de fortsatt befant seg i gryten, ble de utmattet og mindre høylytte. Andre sluttet seg sammen i ulike froskenettverk. Her skulle de holde hverandre ansvarlige, slik at de alltid talte imot oppvarmingen, samme hvor de befant seg i gryten! Andre skaffet seg noen mindre gryter som fløt rundt oppi den store. Disse små grytene, skulle gi alle som av samvittighetsgrunner ikke kunne være med på oppvarmingen, et alternativ til den store gryten!

 

Noen ble værende fordi de hadde barn som ikke ville hoppe ut. Barna hadde viktige oppgaver å utføre blant froskene. De kunne ikke svikte alle dem som var så  avhengige av deres hjelp. Da kunne vel ikke foreldrene forlate sine egne barn og barnebarn? Andre lot være å hoppe fordi det ikke var deres ansvar at temperaturen steg. Noen frosker ble værende fordi gryten gav dem en så unik mulighet til å nå andre frosker. De forble i håp om å lokke andre til å hoppe oppi gryten! Atter andre holdt seg i ro, fordi de tenkte at utviklingen snart ville snu: « Det blir nok bare litt varmere, sa de oppmuntrende til hverandre»

 

Det som holdt alle potensielle hoppere på plass, var alt som en stadig håpet og ventet på. Noen hadde store forhåpninger til hva nettverket kunne utrette. Andre igjen satte sitt håp til de små grytene. Flere trodde at eieren snart ville ta strømmen. Noen ventet bare på at en av storfroskene skulle hoppe først, så skulle de følge etter! Andre trodde at de ved neste valg skulle få flertall for å skru av komfyren! Da var det jo uansvarlig å hoppe ut nå! Slik gikk tiden, den ene ventet på den andre. Froskene satte stadig sitt håp til noe nytt.

 

Ettersom temperaturen steg, senket roen seg i den store gryten. Riktignok stusset mange på at det ikke lenger kom nye rumpetroll. Det varme vannet tok knekken på eggene, men at dette var et forbigående problem var det bred enighet om. Uten at froskene merket det, ble vannet glovarmt. Det begynte å bli uutholdelig i smågrytene, som nå fungerte som stekepanner. Her forøkte man å kjøle seg ned, ved å øse inn av det vann, man tidligere hadde vært så opptatt av å beskytte seg imot. For en tid kjentes det bedre. Da det begynte å vise seg enkelte bobler i vannet fattet noen alvoret: « Vi må komme oss ut nå, for vi er i ferd med å bli kokt levende!»

 

Det store flertallet brydde seg ikke det minste om deres rop. De nøt roen, varmen og enheten i vannet. Et titals frosker gjorde et forsøk på å hoppe ut av gryta. Men svekket av varmen greide de ikke å nå over kanten. Med hjerteskjærende kvakk skled de ned i det snart kokende vannet. Hvorfor hoppet vi ikke før?  Det gikk ikke lang tid før det varme vannet hadde slått ut alle froskene. De fløt viljeløst rundt, langt inne i drømmeland, idet gryta kom på kok.

 

Og hva skjedde med de få som hoppet ut? Jo, sorgfulle på egne og andres vegne beveget de seg bort fra gryten. De kjente seg ensomme og forlatt, men alvoret drev dem videre. I en rolig bekk fant de sitt nye hjem. Her ble tusenvis av egg lagt. Slik gikk det til at noen få som handlet selv om andre lo ble til flere, mange flere, enn alle som overså advarselen og holdt seg i ro!

 

Gå til innlegget

Vigselstriden: Å koke en frosk

Publisert 8 måneder siden - 207 visninger

«Å koke en frosk» er en metafor med et enkelt budskap: Legger du en frosk i kokende vann, vil den straks hoppe ut. Tar du derimot frosken oppi en gryte med kaldt vann, og skrur varmen forsiktig på, vil du klare å koke frosken.

Den gradvise oppvarmingen er farligst, fordi da reagerer ikke frosken på endringene. Det som gjelder for frosker kan også gjelde for oss mennesker.
Gradvise endringer i en uønsket eller farlig retning, er vanskeligere å motstå fordi de skjer nærmest ubemerket. Nesten som med frosken, kan vi fortsette å leve våre liv uten å vite at gryten er satt på kok!

Har du hørt historien om gryten med de hundre froskene? De hadde lenge et godt liv, gryten var romslig og vannet akkurat passe varmt. I gryta hadde slekter følgt slekters gang og mange kjente en sterk lojalitet til nettopp denne gryten. Øverst, godt synlig for alle, hadde eieren av froskene skrevet: Skru aldri på komfyren. Dersom temperaturen stiger, hopp straks ut!

Det utenkelige hadde nå skjedd. En liten gruppe frosker, med støtte fra flertallet, hadde skrudd plata på! Noen håpet at alt skulle forbli som før. De trøstet seg med at de ikke kunne kjenne noen forskjell, så det ble sikkert ikke så ille! Andre var begeistret for utviklingen, nå skulle gryten bli et varmere og mer inkluderende fellesskap!
Noen få frosker hoppet straks over grytekanten og forsvant. Deres handling fikk det til å koke i gryten «For noen frosker, tenker de bare på seg selv, og lar oss andre bli igjen? Var kanskje ikke gryten god nok for dem?»

I begynnelsen var det stor uro og mange vurderte å hoppe. Flere frosker talte høylytt imot utviklingen og advarte: «Dette vil få konsekvenser!» En kort stund holdt de på, men ettersom temperaturen steg og de fortsatt befant seg i gryten, ble de utmattet og mindre høylytte.
Andre sluttet seg sammen i ulike froskenettverk. Her skulle de holde hverandre ansvarlige, slik at de alltid talte imot oppvarmingen, samme hvor de befant seg i gryten! Andre skaffet seg noen mindre gryter som fløt rundt oppi den store. Disse små grytene, skulle gi alle som av samvittighetsgrunner ikke kunne være med på oppvarmingen, et alternativ til den store gryten!

Noen ble værende fordi de hadde barn som ikke ville hoppe ut. Barna hadde viktige oppgaver å utføre blant froskene. De kunne ikke svikte alle dem som var så avhengige av deres hjelp. Da kunne vel ikke foreldrene forlate sine egne barn og barnebarn?
Andre lot være å hoppe fordi det ikke var deres ansvar at temperaturen steg.
Noen frosker ble værende fordi gryten gav dem en så unik mulighet til å nå andre frosker. De forble i håp om å lokke andre til å hoppe oppi gryten! Atter andre holdt seg i ro, fordi de tenkte at utviklingen snart ville snu: « Det blir nok bare litt varmere, sa de oppmuntrende til hverandre»

Det som holdt alle potensielle hoppere på plass, var alt som en stadig håpet og ventet på. Noen hadde store forhåpninger til hva nettverket kunne utrette. Andre igjen satte sitt håp til de små grytene. Flere trodde at eieren snart ville ta strømmen. Noen ventet bare på at en av storfroskene skulle hoppe først, så skulle de følge etter! Andre trodde at de ved neste valg skulle få flertall for å skru av komfyren! Da var det jo uansvarlig å hoppe ut nå! Slik gikk tiden, den ene ventet på den andre. Froskene satte stadig sitt håp til noe nytt.

Ettersom temperaturen steg, senket roen seg i den store gryten. Riktignok stusset mange på at det ikke lenger kom nye rumpetroll. Det varme vannet tok knekken på eggene, men at dette var et forbigående problem var det bred enighet om.
Uten at froskene merket det, ble vannet glovarmt. Det begynte å bli uutholdelig i smågrytene, som nå fungerte som stekepanner. Her forøkte man å kjøle seg ned, ved å øse inn av det vann, man tidligere hadde vært så opptatt av å beskytte seg imot. For en tid kjentes det bedre. Da det begynte å vise seg enkelte bobler i vannet fattet noen alvoret: « Vi må komme oss ut nå, for vi er i ferd med å bli kokt levende!»

Det store flertallet brydde seg ikke det minste om deres rop. De nøt roen, varmen og enheten i vannet. Et titals frosker gjorde et forsøk på å hoppe ut av gryta. Men svekket av varmen greide de ikke å nå over kanten. Med hjerteskjærende kvakk skled de ned i det snart kokende vannet. Hvorfor hoppet vi ikke før? Det gikk ikke lang tid før det varme vannet hadde slått ut alle froskene. De fløt viljeløst rundt, langt inne i drømmeland, idet gryta kom på kok.

Og hva skjedde med de få som hoppet ut? Jo, sorgfulle på egne og andres vegne beveget de seg bort fra gryten. De kjente seg ensomme og forlatt, men alvoret drev dem videre. I en rolig bekk fant de sitt nye hjem. Her ble tusenvis av egg lagt. Slik gikk det til at noen få som handlet selv om andre lo ble til flere, mange flere, enn alle som overså advarselen og holdt seg i ro!

Gå til innlegget

Vigselstriden: Tid for oppbrudd?

Publisert rundt 1 år siden - 288 visninger

I disse dager kjemper flere med spørsmålet: Skal jeg forlate Den norske kirke? Meningene er delte og usikkerheten stor. Argumenter veies for og imot og man blir dradd i ulike retninger. Noen opplever stor uro: Gjør jeg det som er rett?

Hva sier Bibelen?

Når Gud kaller til oppbrudd

Gå ikke under fremmed åk sammen med slike som ikke tror. For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva har lys til felles med mørke? Derfor sier Herren: Dra bort fra de, rør ikke noe urent. Da vil jeg ta imot dere. 2. Kor. 6:14a,17

Her advares vi mot å gå inn under et fremmed åk. Bildet her er hentet fra jordbruket. Det var vanlig å sette to okser under samme åk. Dobbeltåket gjorde at oksene drog plogen sammen og holdt samme retning og fart. Som kristne er vi under Jesus sitt åk, jfr. Matt. 11:28ff. Åket er Hans ord og lære. Det er vi forpliktet på, det gir kurs og retning for livet. Derfor kan vi ikke gå i tospann med en fremmed lære som bryter med Kristi lære.

Er ikke kompromissvedtaket i vigselstriden et fremmed åk som blir lagt på våre skuldre? Her forenes tro med vantro, sannhet med løgn, Kristus med det som står Kristus imot. Hvordan kan vi forenes under et åk som både vil fastholde og forkaste Kristi ord?

Kirkeledelsen mener vi kan leve godt med to ulike syn. Men dersom vi godtar kompromisset har vi ikke da godtatt et fremmed åk? Kursen er da satt, med tiden vil vi bli ført langs veier vi ikke ønsker å gå. Slik virker åket.

Fra himmelen hørte jeg en annen stemme: Dra bort fra henne, mitt folk. Så dere ikke blir medskyldige i hennes synder og ikke rammet av hennes plager. Åpenb. 18:4

Disse ordene er talt for å hjelpe oss til oppbrudd når fortsatt «samliv» vil gjøre oss medskyldige i «hennes» synder. Kallet til å dra bort, er talt i en situasjon hvor Guds dom snart vil ramme Babylon. Denne byen står her som uttrykk for den verden, det tankesett og levesett, de verdier og den vei – som står Gud imot og er under Hans dom. Er dette ordet aktuelt inn i vår situasjon? Vil fortsatt «samliv» gjøre oss delaktige i det tankesettet og de verdiene som nå vinner frem i kirken? Kan vi bli regnet som medskyldige i det som nå skjer, selv om vi «reserverer» oss mot utviklingen?

Finnes det gode grunner for å bli?

Er kirkens store konfirmantkull, høye dåpstall og tette kontakt med lokalsamfunnet gode grunner for å bli værende? Går Norge «glipp» av evangeliet dersom vi ikke benytter Dnk som prekestol? Slike og lignende tanker er ikke avgjørende grunner for å bli værende. Spørsmålet blir heller: Er det mulig å forbli i kirken uten å bli medskyldig i utviklingen? Er det mulig å skape et brudd med Kirken uten å gå ut av den? Går det an å være i kirken men ikke av kirken, slik man er kalt til å være i verden men ikke av verden?, jfr Joh. 17. Uten et brudd med kompromisset og den nye læren er det over tid svært vanskelig å stå i kirken uten å bli påvirket av utviklingen, og delaktig i den.

Bryt opp mitt folk

Vi er nå i en situasjon hvor det er fristende å holde lav profil og vente på bedre tider for kirke og

folk. Kan vi ikke bare la vigselstriden ligge og heller gå videre med alt det gode arbeidet? Kan vi unngå det konfliktfylte og heller konsentrere seg om det viktigste: Forkynne evangeliet og vise mennesker Guds kjærlighet? På den annen side, når vår tro og Guds ord blir angrepet kan vi da overse det og late som om ingenting har hendt? Vinner vi seier gjennom passivitet og resignasjon?

Samme hvor veien går videre, kaller Gud oss til å bryte med det fremmede åket som kirkelederne ber oss gå inn under. La oss bryte opp fra kompromisset og den teologi som går imot Guds ord!

Mine kjære! Jeg har hatt ett inderlig ønske om å skrive til dere om den frelse som vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som en gang for alle er overgitt til de hellige. Jud v 3

For flere artikkler gå til vigselstriden.no

Gå til innlegget

Vigselstriden: Frykte og Elske Herren ?

Publisert rundt 1 år siden - 469 visninger

Gudsfrykt går som en rød tråd gjennom Bibelen. De menneskene som lever i et nært vennskap med Gud, lever også i gudsfrykt. Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning. Sal 25:14.

Hvem har Herren fortrolig fellesskap med? Hvem får del i Guds tanker og planer? De som frykter Ham!

I Bibelen hører nærhet og fortrolighet sammen med ærefrykt og respekt i møte med Gud. Abraham, Guds venn, vandret i gudsfrykt, Om Noa står det at han bygde arken med gudsfrykt, Daniel havnet i løvehulen fordi han fryktet og elsket Gud. Alle Guds menn og kvinner som har levd i et nært og fortrolig fellesskap med Gud har levd i gudsfrykt. Bibelen sier: Jag etter gudsfrykt, øv deg heller i gudsfrykt, vis alltid iver for gudsfrykt. 1. tim 6:11, 1. tim 4:7, ordspr. 23:17

Hva er Gudsfrykt?

Men er vi ikke frelst ifra frykt? Jo, når et menneske blir en kristen, driver Guds fullkomne kjærlighet frykten for Guds dom og straff ut. Når et menneske blir født på ny tar Guds Hellige Ånd bolig i det. Han skaper en ny frykt i våre hjerter. Det er Ånden som gir kunnskap om Herren, og frykt for han. Jesaja 11:2. Gudsfrykt er en reaksjon på at Gud kommer nær og åpenbarer seg som Hellig og Kjærlig. Når vi i Bibelen blir kjent med Guds vrede mot synd og Hans grenseløse kjærlighet til synderen er vår respons gudsfrykt.

Dette er ikke en frykt som får oss til å gjemme oss for Gud eller skjule vår synd. Nei, gudsfrykt får oss til å søke Hans nærhet. Det er en frykt født i og ut av kjærlighetsfellesskapet med Gud. Gudsfrykten skaper en lengsel i våre hjerter etter å ære Gud med våre liv og leve i samsvar med Hans vilje. Den er uroen eller redselen i våre hjerter for å gjøre vår himmelske Far imot, være ulydige eller gi han sorg med våre liv og vår oppførsel.

Frykt er i mange situasjoner en nødvendig og sunn reaksjon. Når vi står ved kanten av et stup, er det bra med redsel for å ta et skritt i feil retning. Å dra på fisketur i full storm er ufornuftig, skitur på fjellet med orkan i kastene er dumhet. Respekt for naturkreftene kan i mange tilfeller berge liv. Også i møte med dyr er frykt og respekt nødvendig. Et løvebrøl varsler fare, og en okse med krummet nakke er ikke til å spøke med.

I møte med skaperverket viser vi respekt og frykt. Det er i mange situasjoner nødvendig for å berge liv og helse. Hvordan møter vi Skaperen? Er det fornuftig å være redd for å gå over de grenser Han har satt? Er det mer grunn til å skjelve for Hans ord enn for løvebrøl?

Mangel på Gudsfrykt

I våre dager rives Bibelen fra hverandre. Dette viser vår mangel på gudsfrykt. Guds bud og skaperordninger forkastes når disse oppleves som hemmende eller utgått på dato. Jesus er for tiden på «billigsalg». En redigert utgave presenteres i håp om å lokke mennesker til tro. Det tales lite om synd, omvendelse, dom og Guds hellighet. Moderne forkynnelse lyder omtrent som dette: Kom igjen, Jesus er din venn. Begynn å tro, det koster ikke noe. Ta det med ro, Gud er god! Forsøker vi å få mennesker til å «akseptere» Jesus ved å bare gi dem litt av sannheten?

Dersom Jesus bare er din kompis og kamerat og ikke tar det så nøye med synd, ja da må du spørre deg selv om du lever sammen med Bibelens Jesus. Han er en Hellig Herre, kongenes konge, veldig Gud og majestet. Han er omgitt av herlighet og blir uavbrutt tilbedt i himmelen. Jesus er elsket og fryktet av alle som har lært han å kjenne. Han er vår bror og bestevenn, et sant menneske. Men Han er også vår Gud, så uendelig opphøyd og annerledes enn oss.

Jesus snakket selv om gudsfrykt:

Til dere, mine venner sier jeg: Vær ikke redd for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå ihjel og siden kaste i helvete. Ja jeg sier dere: det er ham dere skal frykte. Lukas 12:4-5

Jesus vil ikke at hans venner skal frykte andre mennesker eller djevelen. Jesus vil at vi skal frykte Gud, den allmektige, Han som rår over liv og død, himmel og helvete.

Gud er ikke en koselig gammel bestefar som svever rundt på himmelens skyer. Han er den allmektige, universets Herre. Vi står i fare for å gjøre Gud så alminnelig, så ufarlig, ja så lite annerledes, at det er lite som minner om Bibelens Gud som vi skal frykte og elske. Når Gudsfrykten er borte får vi en kristendom uten omvendelse og oppgjør, uten kors og helliggjørelse, uten dom og to utganger på livet.

I livet som kristen lever takknemlighet og kjærlighet side om side med ærefrykt og respekt.

Derfor siden vi har et urokkelig rike, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste i gudsfrykt og ærefrykt, slik Gud vil. For vår Gud er en fortærende ild. Hebr. 12:28-29

Lever du i Gudsfrykt?

Gudsfrykt skaper ikke kuede og feige mennesker. Hellig frykt skaper modige og fryktløse menn og kvinner som våger å stå opp for Gud. Om Jesus står det at han hadde sin glede i frykten for Herren. Jes. 11:3. Dersom Gud får sin vei med oss skal vi også ha vår glede i frykten for Ham.

Guds bud og vilje er i våre dager under kraftige angrep. Kirkeledelsen har med sitt liturgivedtak gjort opprør mot Gud. Skal vi bli stående fast i Guds vilje trenger vi å leve i gudsfrykt. I generasjoner har vi under gudstjenesten bedt: For Jesus Kristi skyld ha langmodighet med meg. Tilgi meg alle mine synder og gi meg å frykte og elske deg alene. La oss be om gudsfrykt og la oss øve oss i å leve gudfryktige liv, slik at vi tar valg i lys av hvem Gud er og hva Han har sagt. Da betyr ett ord fra Gud mer enn 1000 ønsker fra mennesker!

Frykt for Herren er opphavet til visdom, å kjenne den hellige er forstand. Ordspr 9:10

For flere artikler vigselstriden.no

Gå til innlegget

Vigselstriden: Våger vi å utfordre Herren?

Publisert over 1 år siden - 541 visninger

Vigselsvedtaket er et opprør mot Guds bud. Våger vi å være med på det? Foreløpig ser det «lovende» ut for opprørerne. De har bred støtte i folket og selv de som er imot synes å godta utviklingen.

 

Men hva tenker Gud? Er Han innstilt på overbærenhet og samarbeid? Vil Han godta et annet syn ved siden av sitt eget? Eller vil Gud kanskje gå i seg selv og erkjenne at det budet som nå blir vraket var for strengt og avleggs? Vil Han akseptere å være avsatt som Herre i eget hus, og tenke at det viktigste nå er å bevare arbeidsro og god stemning i de helliges samfunn?

Paulus skriver: La oss ikke utfordre Herren! 1 Kor 10:9. Israels vandring i ørkenen beskrives her som et advarende eksempel for oss. Svært mange av de som ble frelst ut av Egypt, ble senere forkastet av Gud. Dette skjedde fordi de underveis utfordret Herren og gjorde opprør mot Hans bud. Våger vi å følge i deres fotspor? Våger vi å utfordre Herren?

Er vi sterkere enn Han?

Etter at Paulus har skildret Guds handlemåte mot Israel i ørkenen, skriver han: Eller våger vi i vekke hans vrede? Er vi sterkere enn han? 1 Kor 10:22

Tror vi at Gud vil handle helt annerledes mot oss enn det hvert eneste eksempel i Bibelen viser? Sa Gud til Adam og Eva: Jeg er skikkelig skuffet over dere, men dere skal få bli i hagen! Eller sa Gud til Korah og de andre opprørerne: Så flott at dere har egne meninger og våger å gå imot mitt ord! Selvsagt skal dere få de samme oppgavene som Moses og Aron! Når Gud så gullkalven utbrøt han da: Så kreativt og fint utført arbeid! Den kan vi bruke i gudstjenesten sammen med lovtavlene! Nei, Adam og Eva ble jaget ut av hagen, jorden åpnet seg å slukte Korah og de som fulgte han og gullkalven ble knust. Dette er skrevet til veiledning for oss, slik at vi ikke skal våge å utfordre Herren!

Jeg er redd mange tror løgntanken som sier: Gud vil ikke straffe! Bare se hvor godt alt går, hvor mye bra arbeid vi har! Gud vil aldri gi slipp på alt dette, han vil ikke dømme oss. Nei han vil velsigne oss slik at vi blir til velsignelse! Dette høres jo forlokkende ut, og ting er allerede i ferd med å gå seg til. Selv «bibeltro bedehusfolk» sitter rolig i kirkebenkene, så da har vel Gud også forsont seg med utviklingen?

Tror vi Gud tenker slik: Ikke så farlig om de har forkastet ett av mine bud, jeg har jo ni igjen!

De bibelske historiene nevnt ovenfor, og mange flere, taler svært tydelig om dette: Gud tenker ikke slik. Han holder oss ansvarlige og vil dømme. Våger vi å vekke hans vrede? Er vi sterkere enn Han?

Hvordan våger vi?

Mange er med på opprøret, fordi de ikke regner seg som medansvarlige for det som skjer. De konservative biskopene hadde i egne øyne ikke noe annet valg enn å stemme for det de egentlig var imot, for det ville uansett gått slik! De gjorde det for å bevare enheten og for å sikre sann tro et rom i kirken! Landets konservative proster vil bare gjøre jobben sin! Med den største frimodighet skal de legge til rette slik at alle får den seremonien de har krav på! «Vi følger bare ordre. Dersom ikke vi gjør det, så vil noen andre gjøre det!» Slik lyder unnskyldningene. Vil Gud godta den forklaringen?

Flere hundre prester er teologiske motstandere av opprøret, men vil de i praksis gjøre motstand? Vil de godta ledelsens befaling om å ikke bruke de sterke ordene slik at ord som vranglære, synd, opprør og splittelse strykes fra vokabularet? Får menighetene de vokter noen advarsel? Blir de i stedet villedet av de «bibeltro» prestene fordi deres rolige tilstedeværelse gir inntrykk av at situasjonen vi befinner oss i er ufarlig? Forkynner de i praksis fred, fred, når de i stedet skulle ropt fare, fare?

Hva med oss «vanlige» kristne, uten prestekjole og bispedrakt? Kan vi holdes medansvarlige for kirkeopprøret? Vil Gud forstå dersom vi uten å gjøre motstand lar våre barn og barnebarn bli gjennomtrengt av surdeigen som nå får ligge i kirken? Tar vi sjansen på at kommende generasjoner skal bli dradd inn i et opprør mot Gud, fordi vi selv ikke ville lage bråk og få problemer med mennesker? Står vi i fare for å bli delaktige i opprøret dersom vi passivt forblir i kirken og resignerer for utviklingen?

Noen forlanger «skriften på veggen» før de vil foreta seg noe. De holder seg i ro og overser alle varsellamper som blinker rødt i Skriften.

Våger vi i vekke hans vrede? Våger vi å satse alt på at Gud ikke vil gjøre med oss etter sitt ord? Tror vi mer på ekspertenes meninger enn på Bibelens advarende eksempler? Dersom Bibelen er sann, har ledelsen i Dnk utfordret Gud og vakt hans vrede. Mange står i fare for å bli dratt med i opprøret. Situasjonen vi befinner oss i er konfliktfylt. Ingen av oss kan unngå vanskeligheter, men vi må velge hvem vi vil stå i konflikt med. Hvem vil vi trosse, Gud eller mennesker? (Lesetips Judasbrev og 1 Kor 10:1-22)

 

For flere artikkler gå til vigselstriden.no

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
13 dager siden / 6609 visninger
296 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
16 dager siden / 6886 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
21 dager siden / 2236 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
24 dager siden / 3585 visninger
5 kommentarer
Når det er bra at det er glemt
av
Benedicte Aass
rundt 1 måned siden / 485 visninger
0 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
rundt 1 måned siden / 494 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3549 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 8053 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2688 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Show i kirken
av
Paul Nergård Wirkola
rundt 7 timer siden / 132 visninger
1 kommentarer
Reis deg og gå inn
av
Ida Marie Haugen Gilbert
rundt 9 timer siden / 155 visninger
1 kommentarer
Et symboldokument
av
Vårt Land
rundt 11 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Klarere på grensene
av
Joav Melchior
rundt 11 timer siden / 401 visninger
1 kommentarer
Makten og ærbødigheten
av
Alf Gjøsund
rundt 23 timer siden / 1393 visninger
11 kommentarer
Forfølgelsesvanvidd
av
Anne Jensen
rundt 24 timer siden / 852 visninger
17 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
4 minutter siden / 1996 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
7 minutter siden / 1996 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Ateisme og humanisme II
10 minutter siden / 1996 visninger
Laurits Hallum kommenterte på
Ateisme og humanisme II
11 minutter siden / 1996 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
15 minutter siden / 1996 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
18 minutter siden / 1996 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Ateisme og humanisme II
23 minutter siden / 1996 visninger
On Elpeleg kommenterte på
Ledsagere som ikke lytter
24 minutter siden / 1664 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spor i ørkensanda
35 minutter siden / 613 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
39 minutter siden / 350 visninger
Anders Ekström kommenterte på
Noahs Gud hadde nåde med Noah
rundt 1 time siden / 350 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Hvorfor stemmer så mange blått? - Jeg stemmer Rødt
rundt 1 time siden / 181 visninger
Les flere