Bjarne Løvnes

Alder: 91
  RSS

Om Bjarne

Pensjonist med et ungt sinn.

Følgere

Den gamle og den nye kristendommen.

Publisert nesten 7 år siden

Den gamle og den nye kristendommen.  

 

De fleste av oss har vel stilt oss spørsmålet om hva som skjer med oss når dette jordiske livet er slutt.

Vi har forskjellige religioner, og alle har sine egne svar. Men de fleste har likevel et svar som går ut på at det finnes en himmel og et helvete. Så dette med helvete er ikke noe som er spesielt for kristendommen.

Når det gjelder kristendommen, kan det til og med se ut som at helvete er kristendommens fundament.

For det var jo helvete som var årsak til at Jesus måtte komme for å frelse oss fra å komme til dette stedet. Og metoden vi skulle bruke for å oppnå frelse, var bare at vi skulle si at vi trodde på Jesus. Men dette var et absolutt krav.

Jeg lurer på hvem det var som oppfant helvete. Jeg tror i hvert fall ikke det kan være min gode og kjærlige Gud. Det virker totalt meningsløst å koble min Gud sammen med at storparten av alle mennesker en gang skal henvises til dette grufulle stedet, og forbli der i all evighet. Nei, det er helt utenkelig, og det stemmer ikke med mitt bilde verken av Gud eller Jesus.

Ergo må helvete være en menneskelig oppfinnelse. Kanskje var det maktmennesker som brukt helvete som skremsel for å få gjennomført sin vilje. Jeg vet ikke.

Men la oss nå ta for oss den kristne lære. Den er litt forskjellig fra det som mange kristne tror og mener. Mange kristne tror at når mennesker dør, så går de direkte til himmelen eller til helvete.

Dette skal visstnok ikke være riktig kristen lære. Ifølge denne læren så går alle mennesker først til dødsriket, som er et sted hvor alle som har dødd. sover en slags søvn. Alle blir oppvekt fra denne søvnen på dommens dag. Da får de sin dom av Gud og Jesus og blir henvist enten til himmelen eller helvete.

Alle som har sagt at de tror på Jesus, kommer til himmelen, mens de øvrige går til helvete. Dette må tyde på at det før dommens dag ikke har eksistert noe helvete. I hvert fall har det ikke vært noen mennesker der.

Så Hallesby måtte være på ville veier da han i 1953 sa at de som døde uomvendt da, ville stupe rett i helvete.

Slik har i hvert fall jeg oppfattet læren om helvete. Men det er sikkert andre som har andre teorier om dette.

Men hvis vi fjerner helvete, vil det ikke lenger være bruk for Jesus som frelser. Og da faller den gamle kristendommen sammen. Så sånn sett er helvete en forutsetning for at kristendommen skal være liv laga.

Det er på grunnlag av dette jeg tror at det vil vokse fram en ny kristendom, hvor Jesus er læremester. Dette vil være en kristendom med et fundament som vil bestå til alle tider. Dette fundamentet heter Jesu kjærlighetsbud. Jesus snakket også om å snu det andre kinnet til. Dette siste går vel i grunnen ut på at vi ikke skal gjengjelde ondt med ondt.

Men hva tror jeg og du om denne saken? Jeg skal prøve å svare ærlig for mitt eget vedkommende. Og da er mitt svar at jeg tror ikke det finnes noe helvete.

For meg er det helt utenkelig at mim kjære og gode Gud vil sende mennesker til evig pine. Og at Jesus også skal være med på dette. Altså tror jeg ikke at det finnes noe helvete. Jeg tror dette er en menneskelig oppfinnelse som går igjen i de fleste religioner, enten de tror på den ene eller andre Gud.

Hva tror du på da, vil du nok spørre? Jeg tror på en Gud med betingelsesløs kjærlighet, som slipper alle inn i sin himmel når jordlivet er slutt.

Jeg vil derfor tro at de avsnittene i Bibelen som beskriver helvete, er nedtegnet av mennesker som har vært påvirket av gamle sagn og myter. For den slags var det mye av på den tiden. Jeg greier derfor ikke å tro at disse avsnittene i Bibelen er inspirert av Gud selv.

Jeg er klar over at jeg her vil møte sterk motstand fra mennesker som mener at hver tøddel i Bibelen er Guds ord. Men jeg tror ikke Gud har noe imot at vi også bruker vår egen forstand. Jeg tror til og med at han setter pris på det.

Vi skal også huske at det var katolske biskoper som i sin tid bestemte at hele Bibelen var blitt til ved guddommelig inspirasjon, og at den var ufeilbarlig og hellig.

Selvfølgelig er dette vanskelige spørsmål. Men jeg tror ikke vi har noe å tape på at vi snakker litt sammen om disse vanskelige sakene.

Jesus snakket også om helvete, og hans ord er tolket på forskjellige måter. Så dette vil jeg ikke komme nærmere inn på her.

Men i realiteten er vel helvete allerede langt på vei avskaffet, Vi har ingen svovelpredikanter lenger. Og når det gjelder vanlige forkynnere, er det ytterst sjelden de tar ordet helvete i sin munn. De sier ikke rett ut at de ikke tror på helvete. Men de unngår å snakke om det.

Jeg håper at vi kan få en konstruktiv meningsutveksling om dette emnet, og at det ikke ender opp med bare krangling.

For meg ser det ut som vi er på vei bort fra den gamle kristendommen, hvor helvete var svært sentral. Og hvor Jesus var en nødvendig frelser som skulle redde oss fra å havne i dette grufulle stedet..

Kanskje er vi på vei inn i en ny kristendom hvor Jesus er en læremester? Så vidt jeg husker, er Jesus i Bibelen kalt frelser bare to ganger, mens han benevnes som læremester hele 11 ganger. Han er i hvert fall kalt læremester oftere enn frelser.

Jeg tror ikke den gamle kristendommen med helvete som bakgrunn har noen framtid i morgendagens verden.

Derimot tror jeg den nye kristendommen med Jesus som læremester vil være det vi trenger nå. Hans lære om at vi skal hjelpe og støtte hverandre vil være det vi har behov for i framtida. For kjærlighetsbudet vil kunne løse de aller fleste problemer som vi strir med på jordkloden nå.

 Derfor har jeg tro på at Jesus som læremester i en ny kristendom egentlig vil være det som kan være redningen for morgendagens verden.

Vi trenger ikke Jesus til å redde oss fra en hinsidig fortapelse som ikke eksisterer. Derimot trenger vi ham som læremester for å lede oss inn i det tusenårsriket som er nevnt i Bibelen.

 

29. mai 2013.

Bjarne

 

 

 

Gå til innlegget

Noen nye tanker om Gud.

Publisert nesten 7 år siden

Noen nye tanker om Gud.

 

I begynnelsen var alt bare energi. Og energien var Gud. Dette var den åndelige verden. Så ble energien omdannet til materie. Dette skjedde ved det såkalte Big Bang. Det var da vi fikk det fysiske univers. Altså den fysiske verden, i motsetning til den åndelige.

Gud er derfor til stede og fyller hele den åndelige og den fysiske verden som vi har i dag.

Det er den åndelige verden som i Bibelen kalles himmelen.

I og med at Gud fyller begge verdener, så kan det ikke bli plass til noen djevel og noe helvete. Dette er min tro, og jeg er sikker på at Gud lar meg ha denne troen.

Gud elsker nemlig alle mennesker. Enten de tilhører den ene eller den andre jordiske religion. Eller de ikke tilhører noen religion i det hele tatt.

Dette er ingen vitenskapelig artikkel. Litt vitenskap kanskje, men den handler mest om tro, og da min tro.

Wikepedia forteller at det finnes mere enn 170 milliarder galakser i universet. Vår gallakse kalles Melkeveien. Den antas å bestå av 200 - 400 milliarder stjerner. Hver stjerne antas å ha ca. 4 planeter omkring seg.

Dette kan vi kalle vitenskap. Men vitenskapen endrer seg stadig. Det som var god latin i går, er ikke lenger det i dag.

Hvor mange planeter i Melkeveien som har liv, vet vi ikke. Men sannsynligvis finnes det mennesker på mange av dem.

Hvis vi tar for oss hele universet, vil jeg tro at det yrer av liv der, også mennesker.

På vår planet Jorden grodde det i hvert fall etter hvert fram liv. Vi fikk planter og trær, og dyr og mennesker.

Menneskene lærte etter hvert å snakke, senere også å skrive. Menneskene begynte å skrive ned sine tanker. Vi fikk blant annet såkalte hellige skrifter, som Bibelen og Koranen.

Menneskene bestemte seg for at disse skriftene skulle betraktes som om de var ord direkte inspirert av Gud. Dette førte til dannelse av religioner.

Her må jeg begrense meg til å snakke mest om den kristne religion. Men før kristendommen hadde vi jødedommen, og etterpå islam. Men før alle disse hadde vi to hovedreligioner i østen, hinduismen og buddhismen.

Kristendommen (Bibelen) forteller også om en skapelse, og om mennesker som falt i synd. Det var vel da begrepet fortapelse oppsto.

Senere kan vi lese at Gud sendte sin Sønn til jorden for å frelse menneskene fra fortapelsen. Det het da at alle som sa at de trodde på Sønnen, skulle få evig liv i Guds himmel. Alle andre skulle gå en fortapelse i møte.

Her må jeg få komme med en anmerkning. Hvorfor satte ikke Gud foten ned da han så hvor liten betydning Jesu soningsdød fikk for menneskenes evige skjebne? Det har dessverre vist seg at bare et fåtall av alle mennesker har sagt at de tror på Jesus som sin frelser.

 Årsaken kan for eksempel være at de rett og slett ikke har hørt om Jesus. Når Gud så denne utviklingen, burde han vel ha utryddet menneskene totalt for å unngå at ikke flere mennesker skulle havne i en evig fortapelse, og sannsynligvis en evig pine.

Men når Gud ikke gikk til dette skrittet, antar jeg at Gud aldri har ment at det skulle være en fortapelse. Fortapelsen må da være en menneskelig konstruksjon,  som stammer fra eldgamle tider, og altså er en myte eller et sagn. På samme måte som Bibelens urhistorie bare er sagn og myter.

Urhistorien omfatter første Mosebok til og med Noas ark og Babels tårn.

Anerkjente teologer har bekreftet at beretningene i urhistorien i Bibelen bygger på sagn og myter.

Skal vi så et øyeblikk vende blikket litt utenfor vår egen lille klode? Kan du se for deg alle andre kloder i Melkeveien som sannsynligvis er befolket med mennesker? For ikke å snakke om alle de andre kloder i hele universet.

Det er jo den samme Gud der som den Gud vi tror på. Tror du de går og frykter for hva Gud vil gjøre med dem den dagen de forlater den fysiske tilværelsen og går til den åndelige verden.

Det skulle ikke forundre meg om de aldri har tenkt tanken på fortapelse, men alltid har betraktet Gud som en god venn som ønsker dem velkommen når deres fysiske liv er over.

Men det finnes nok mange kloder hvor den åndelige utvikling har kommet mye, mye lenger enn her hos oss. Der ser de ikke på Gud som en dommer, men som en kjærlig venn.

Der tror jeg menneskene har en helt annen oppfatning av Gud enn det vi generelt har her hos oss. Gud har kanskje sendt en læremester til alle planeter på samme måte som han i sin tid sendte Jesus til jorden for å lære oss kjærlighetsbudet. Jeg tror det var forkynnelsen av kjærlighetsbudet som var Jesu egentlige oppgave her på jord. Det vil jo ikke være bruk for Jesus som frelser hvis det ikke er noen evig fortapelse å frelse oss fra.

For det er kjærlighetsbudet som kan endre forholdene for alle mennesker på alle planeter.

Tanken om at Gud ved tidenes ende skal dømme storparten av alle mennesker på alle planeter til evig fortapelse er en fjern tanke for meg. Og jeg tror ikke jeg er alene om å tenke slik, verken her på jorden eller på eventuelle andre planeter. Jeg tror ikke at en kjærlig Gud kan være så grusom. Det er en fullstendig utenkelig tanke for meg.

Jeg synes det er godt å få hvile i den tanken at Gud elsker alle mennesker på alle planeter med en betingelsesløs kjærlighet. Og at enten vi lever eller dør, så er vi alltid omsluttet av hans store kjærlighet.

Dette tror jeg alltid har vært Guds tanke og plan, til tross for at religioner på vår planet forkynner at Gud en dag vil dømme alle mennesker. Enten til evig liv hos Gud eller til evig fortapelse. Det er en fjern tanke for meg at Gud vil dømme så mye som ett eneste menneske til fortapelse. Hvor vil det da bli av Guds kjærlighet?

De som har utarbeidet den kristne lære, bygget selvfølgelig på Bibelen. For katolske biskoper bestemte jo en gang at hele Bibelen var inspirert av Gud. Men hvis vi leser litt i Bibelen, vil vi finne at det også står mye grusomt om Gud i Bibelen. Her kan jeg nevne følgende:

     Joh 9,13.

      Gud holder ikke sin vrede tilbake.

     

      Sal 76,8.

      Alle må frykte deg. Hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred?

 

    Jes 13,9..

   Se Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å legge      jorden øde og utrydde synderne fra den.

 

    Heb 10,31.

    Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.

 

Hvis dette er en riktig beskrivelse av Gud, så mister jeg mye av tilliten til Bibelen. Dette har for meg dessverre ført til at ført til at jeg også stiller et spørsmålstegn ved mye av det andre som også står i Bibelen, og som danner grunnlaget for den kristne religion.

 

Så Bibelen forvirrer meg når det gjelder å få et bilde av Gud. Jeg har derfor måttet gå til mitt eget hjerte og spørre der hvordan Gud er.

 

Og der får jeg det svaret at Gud er betingelsesløs kjærlighet, og at han elsker alle mennesker. Også de som vi ikke synes noe særlig om.

 

4. april 2013.

Bjarne Løvnes                           

 

 

 

Gå til innlegget

Jeg tror på Gud og på Jesus, men ikke på helvete.

 

Det er kanskje noen som tror at det bare er kristendommen som har et helvete. Men det er det ikke. Alle de fem store verdensreligioner har en eller annen lære om dette stedet.

Jeg kan sette opp følgende oversikt over hva de forskjellige religioner lærer:

HINDUISMEN

Motstridende opplysninger om det finnes et helvete eller ikke.

BUDDHISMEN

Har 144 forskjellige helveter.

Er bare et midlertidig oppholdssted.

JØDEDOMMEN

Forestillingen om evig fortapelse er fremmed for jødedommen.

Har ikke helvete, men Gehenna; som er et sted for renselse.  Gehenna = venterom.

                                     Alle,  også de gode, må gjennom Gehenna. Ingen er mer enn 11 måneder i Gehenna.

KRISTENDOMMEN

Et sted med ild, svovel og lavasjøer.

De fleste lærer at helvete er evig.

Noen mener at helvete er midlertidig og at sjelene opphører å eksistere etter at de har sonet sin straff.

Atter andre mener at etter endt soning i helvete vil man få tilgivelse hos Gud og slippe inn i himmelen.

Hos katolikkene er skjærsilden det første oppholdssted etter døden. Fra denne kan sjelen enten gå til himmelen eller helvete, avhengig av hvor stor synden er i forhold til de gode gjerninger.

 ISLAM

Tror på et helvete som oppsto ved et syndefall. Koranen sier også at noen av de som havner i helvete, ikke skal være der evig, men i et ubestemt tidsrom. Når dommedag kommer, skal de tidligere dømte dømmes på nytt og få en sjanse til å komme inn i Paradis.

I Hadithene, som er et slags tillegg til Koranen, står det at de som dør i hellig krig, får tilgang til 70 jomfruer i paradiset.

 

Dette er grovt sett hva læren i de forskjellige religioner går ut på. Men det finnes massevis av utsagn fra enkeltpersoner om hva de tror. Man kan bli forvirret av mindre.

Selv tror jeg at helvete er en eldgammel myte som vi ikke skal legge for stor vekt på. Jeg tror helvete er menneskeskapt . Det er skapt av mennesker for å skape frykt. Og denne frykten brukte noen mennesker for å skaffe seg selv makt over sine medmennesker. Tror jeg.

 Selv i dag er det mange mennesker som blir kuet av frykt for å havne i helvete. Men denne frykten var nok mye større i tidligere tider. Jeg hørte selv Hallesbys forkynnelse 25. januar 1953. Den var grufull.

 Mitt gudsbilde er ikke noe skremmebilde. Jeg tror at Gud er hundre prosent kjærlighet. Og en slik Gud tror jeg aldri vil henvise ett eneste menneske til et slikt sted som Hallesby truet med.

Nå har jeg også lært at Gud hadde en sønn som bar navnet Jesus. Jesus hadde også arvet sin fars kjærlighet.

 For Jesus kom nemlig til jorden med et nytt bud, nemlig kjærlighetsbudet. Jesus sa at vi skulle elske både Gud og vår neste.

 I forbindelse med denne guddommelige kjærlighet finner jeg ikke plass for noe helvete. Det vil i hvert fall være helt i strid med min fornuft. Og jeg tror at Gud har gitt oss fornuften for at vi skal bruke den.

 Derfor tror jeg både på Gud og på Jesus. Men helvete greier jeg ikke å tro på. Dette stedet ligger langt unna alt som har med Guds og Jesu kjærlighet. 

Men hvis du velger å tro på helvete, så får du selvfølgelig lov til det. For Gud tvinger ingen. Heller ikke i dette spørsmålet. Gud setter oss fri, men han er fortsatt like glad i oss.

Dette tror jeg er morgendagens evangelium, morgendagens gode budskap.

 Det ville vært interessant å høre hva nettopp du mener om temaet i overskriften for denne artikkelen.  

9. mars 2013.

Bjarne

Gå til innlegget

Har kristendommen delvis feiltolket Jesus?us?

Publisert rundt 7 år siden

                  Har kristendommen delvis feiltolket Jesus?

 

Vi har mange religioner. Felles for dem alle tror jeg er at de er laget av mennesker. Grunnen til at menneskene laget seg religioner, tror jeg er at menneskene har en lengsel etter Gud.

Jeg tror også kristendommen er laget av mennesker. Det er Bibelen som er kristendommens lærebok. Og den er også skrevet av mennesker. Men for at Bibelen skulle bli noe mer enn et menneskeverk, bestemte biskopene på 3- og 400-tallet at hele Bibelen skulle betraktes som Guds ufeilbarlige ord. Den ble kanonisert.

Dette førte til at kirken lesset tunge byrder på folk. Alle ble fortapte syndere som ville bli utsatt for Guds vrede hvis de ikke sa at de trodde på Jesus og hvis de ikke bøyde seg for kirkens lære og påbud.

Men utviklingen av kristendommen har heldigvis gått i riktig retning også her i Norge. Ingen går i korstog for å drepe mennesker som har en annen religion enn kristendommen. Og ingen blir plassert i gapestokk på kirkebakken og ingen blir gravlagt utenfor kirkegården.

Men fortsatt heter det at det skjedde et syndefall i Edens hage og at det er noe som heter arvesynd. For det står jo om dette i Bibelen. Men folk som har greie på det, kan fortelle at Bibelens urhistorie er sagn og myter som skriver seg fra en tid lenge før Bibelens første blader ble skrevet. Men disse sagnene og mytene ble senere inntatt i Bibelen.

Her kan jeg gjengi hva den kjente teologen Fredrikk Wisløff skriver i sin bok "Det gamle testamentet: "Urhistorien betraktes som sagn og myter. Patriarkene er likeledes sagnfigurer, og enkelte kritikere går så langt at de endog tviler på at Moses i det hele har eksistert."

Jeg kan ikke tolke dette annerledes enn at vi bare kan glemme dette med syndefall og arvesynd, siden dette ikke opprinnelig er bibelsk. - Men bare er sagn og myter som ikke har sin rot i virkeligheten.

Jeg har videre lest at frelsen ved Jesus har sin sammenheng med syndefallet på den måten at uten syndefallet ville det ikke være behov for frelse eller en frelsesplan slik den nå er beskrevet i Bibelen. (Wikipedia)   

Hvis dette er riktig, vil den kristne lære delvis smuldre bort. Men langt fra totalt. For Jesus hadde en kjempestor oppgave i å være læremester. Det var jo nettopp hans oppgave som lærer han understreket like før han forlot jorden. "Gå og lær dem", sa han.

Han nevnte ikke et ord om at han hadde dødd for å sone synd, som er hovedbudskapet i kristendommen.

Men nå er ikke jeg teolog. Men det kunne jo vært interessant å høre hva teologene - og også andre - mener om denne teorien.

Kjære teologer: Prøv å gi et selvstendig og ærlig svar. Å svare ved å henvise til gamle kirkelige læresetninger synes jeg ikke har noe for seg.

 

11. februar 2013.

Bjarne Løvnes 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Hvilke planer har Gud med sitt ypperste skaperverk - menneskene?

 

Først et lite overblikk over menneskenes historie og den kristne lære:

1. Skapelsen.

2. Syndefallet og utdrivelsen fra Edens hage. Dette førte til at Gud måtte støte

   menneskene bort fra seg.

 3. Gud sender Jesus til jorden.

 4. Jesus dør på korset og soner menneskenes synder.

5. Menneskene blir frelst og unngår fortapelsen ved å si at de tror på Jesus.

6. Svært mange mennesker har ikke hørt om Jesus.

   Dette omfatter alle som ble født før Jesus, og også mange som ble født etter Jesus.

   Disse vil gå fortapt.

 7. Mange mennesker vil ikke si at de tror på Jesus, selv om de har hørt om ham.

   Disse vil gå fortapt.

 8. Mange dør før de har oppnådd en slik modenhet at de kan si at de tror på Jesus.

   Disse vil (sannsynligvis) gå fortapt.

 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

 

Ifølge Bibelen vil altså storparten av alle mennesker gå fortapt.

 Vi kan spørre om det er sannsynlig at Gud har bestemt en slik skjebne for så mange mennesker?

 Hvis vi skal bruke vår fornuft, så sier den at det er utenkelig at det kan være Guds vilje at mennesker i det hele tatt skal gå fortapt.

 Men her kommer noen med Bibelen og sier at slik er det. Dette er ikke noe å diskutere, og dette må vi bøye oss for.

 Et siste spørsmål: Skal vi blindt tro at hele Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, og at storparten av menneskene vil gå en evig fortapelse i møte? Dette er så grufullt at det kan ikke være sant.

 Er det ikke grunn til å spørre om vi ikke skal tro på Jesus når han sier at det er bare én som er god, og det er Gud.

 Det ville vært høyst underlig om en god Gud hadde slike planer for menneskene, som faktisk ble skapt i hans bilde.

For hvis Gud kaster disse menneskene i fortapelsen, så kaster han også en del av seg selv på samme sted. For menneskene og Gud et ett.

 Så Bibelen er for meg en vanskelig bok .

Å tro hundre prosent på at alt som står i Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, er vanskelig. Til og med Martin Luther hadde problemer med dette. Han var sterkt inne på tanken om å fjerne Johannes´åpenbaring fra Bibelen, dessuten noen av brevene.                         

 For min egen del synes jeg det er vanskelig å tro på alt det grufulle som står om Gud - at han er vred, hevngjerrig og straffende.

 Bibelen er skrevet av mennesker, og mange av disse har nok fått inspirasjon fra Gud. Men jeg tror ikke at alt som står i Bibelen, er inspirert av Gud. Bibelen inneholder for eksempel gamle sagn og myter som ikke kan sies å være inspirert av Gud. 

 Fredrik Wisløff skriver i sin bok "Det gamle testamente" "at urhistorien betraktes som sagn og myter. Patriarkene er likeledes sagnfigurer, og enkelte kritikere går så langt at de endog tviler på at Moses i det hele har eksistert."

 Men til slutt må jeg få komme tilbake til hva jeg tror om Guds planer for sitt ypperste skaperverk. Jeg tror Gud vil samle alle mennesker i sin himmel. For hvilken glede skulle Gud ha av å sende milliarder av mennesker til evig pine? Så grusom kan Gud umulig være. Da er han i hvert fall ingen god Gud.

 Og hvilken glede skulle et menneske ha av selv å komme til himmelen hvis vedkommende visste at en søster eller bror vred seg i smerte i fortapelsen? Da ville selv himmelen bli et helvete. Da ville ikke himmelen lenger være et håp som vi kan se fram til.

 Jeg tror Gud vil ta imot sine bortkomne sønner og døtre på samme måte som den gode far i Jesu lignelse om "Den bortkomne sønnen". Han tar imot alle selv om de har brukt livet på en feil måte.

 Jeg vil takke Gud for at han er den eneste som er god, og at han elsker alle mennesker med en betingelsesløs kjærlighet. Jeg tror at han vil ønske alle velkommen til sin himmel når jordlivet er slutt. Akkurat som faren i lignelsen som er nevnt ovenfor.

 Det er umulig å tro at Gud er god, og samtidig tro at han sender enorme skarer av mennesker til fortapelse. Her greier ikke min fornuft å tro at begge tingene kan være riktige.

 Å tro at Gud er god faller naturlig for meg. Men fortapelsen og et helvete tror jeg må være menneskeskapte myter og sagn som vi i dag kan legge bak oss.

 Det er forresten sjelden at vi i dag hører en forkynner som snakker om disse grusomme tingene. Sannsynligvis har de forlatt denne troen de også. Men de er forsiktige med å snakke høyt om det. Fordi de vet at da beveger de seg utenfor "den rette lære".

 Dette er tanker jeg har gjort meg en stille kveldsstund. Og jeg har en indre følelse av at Gud slett ikke vil forkaste disse tankene.

 Takk Gud, for din ufattelige godhet! Takk også for det gode som står i Bibelen. For det står mye godt der, og dette tror jeg er inspirert av deg. 

 

12. november 2012.

Bjarne Løvnes

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere