Bjørn Willoch

Alder: 83
  RSS

Om Bjørn

Pensjonist

Følgere

Lovens plass i dommen

Publisert 22 dager siden - 712 visninger

En side ved Jesu korsfestelse som ikke har har vært behandlet i den løpende debatten om forsoningslæren, er Guds Lovs funksjon i prosessen.

DE SISTE UKENE har det vært god veiledning å få i Vårt Land av fremtredende teologer når det gjelder Gud Faders funksjon i forbindelse med Jesu korsfestelse.

Selv har jeg blitt oppgitt over forkynnelse som nesten fremstiller Gud som en ubarmhjertig bøddel. Like oppgitt blir jeg når jeg hører postmodernistisk forkynnelse som nærmest fremstiller Gud som en snillistisk bestefar som ser gjennom fingrene med menneskelige holdninger og vandel. Hvor er det blitt av ansvaret og alvoret ved det å være menneske og hvor er dybdene i gudsbildet og korsets mysterium?


Fullbyrdelsen av dommen. Jeg vil gjerne få minne om en side ved Jesu korsfestelse og fullbyrdelsen av dommen over våre menneskeliv som jeg ikke kan se har vært behandlet i den løpende debatten, nemlig Guds Lovs funksjon i prosessen. Loven er for apostelen Paulus på en måte den store motpolen i hans anstrengelser for å gjøre Guds vilje, ikke først og fremst tanken på en straffende Gud. Loven er i seg selv hellig og god og til beste for oss mennesker.

Men stilt overfor menneskets doble natur (skapt i Guds bilde til det gode og samtidig med «syndens lov» i sin natur) blir Loven maktesløs, sier apostelen. For det selvsentrede, postmoderne menneske må det forekomme logisk at Gud bare setter en strek over den lov han har gitt oss med dens konsekvenser! Men så enkel er ikke logikken stilt overfor Guds hellighet.


Daniel i løvehulen. Jeg tror vi har mye å lære av vår søndagsskoleteologi om Daniel i løvehulen. Kong Dareios satte jøden Daniel høyt, men ble forledet av hans fiender til å utstede et påbud om at i en 30-dagers periode skulle ingen bønn rettes til andre enn til ham som konge. Daniels fiender tar Daniel på fersk gjerning i bønn til Gud og med ansiktet vendt mot Jerusalem, og melder dette til kongen. Kongen gjør alt han kan for å redde Daniel, men må gi tapt for det ubrytelige prinsipp: en lov utstedt av kongen kan ikke tilbakekalles. Han lar Daniel kaste i løvehulen, men drar i fortvilelse til hulen alt ved soloppgang for å sjekke situasjonen. Stor er hans glede over at Daniel var uskadd.

Den idé at selv kongen eller høvdingen er bundet av sin egen lov, er vanlig tankegang i de fleste kulturer i vår historie. Nå vil mange mene at vi ikke kan være bundet av fortidige forestillinger når det gjelder lovovertredelse, straff og soning. I Vårt Land har det foregått en interessant – og stundom forvirrende! - debatt om hva overtredelse, fengselsstraff og soning betyr i moderne rettsforståelse. Likevel er det nok fremdeles en gjengs oppfatning at en lov utstedt av våre myndigheter (og av kongen) skal følges. De fleste blir opprørte om de mener at en dommer setter loven til side!


Kjøpte oss fri. Er det det vi forventer at den hellige Gud skal gjøre? Evangeliets overraskende og geniale budskap er så totalt annerledes: Dommeren betaler selv vår gjeld! «Kristus kjøpte oss fri fra Lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld!» «Jeg er ikke kommet for å oppheve (Loven), men for å oppfylle!» sier Jesus. Det gjør han når han lever det plettfrie liv som Loven krever. Det gjorde han da han ble såret for våre lovbrudd, han tok på seg de manges synd og ble rammet i stedet for lovbrytere (Jesaja 53).

Jeg kan forstå folks forskrekkelse når de tolker korsdøden som Gud Faders ubarmhjertige behandling av sin Sønn. Men vi må huske at tre-enighet ikke betyr at vi tror på tre separate guder som kan tenkes å stå i et motsetningsforhold til hverandre.

Professor Wisløff understrekte det kirken alltid har lært: der én av de tre er i virksomhet, der er de alle tre med (Vårt Land, 30. desember). Det er tankevekkende når Paulus taler om «Guds menighet, som han vant ved sitt eget blod», Ap.Gj.20,28. Guds blod! «Det er Sønnen som dør, men også Faderen har del i smerten …», sier biskop Halvor Nordhaug.


Løsepenge for alle. Forsoningen er et samvirke innad i den tre-enige Gud. Men det er Sønnen som iførte seg menneskenatur og derfor som menneske soner menneskeslektens skyld på korset. «For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle», står det skrevet.

Det ligger gjemt en dyp trøst i det vi kaller den objektive forsoningslære: når alt brister, når jeg sviktet mine egne idealer og brøt Guds hellige Lov, da er det forløsende å høre: Kristus gjorde opp din sak, gjelden er betalt. Det er da vi kan synge: «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står med blanke ark og fargestifter tel».

Gå til innlegget

"Løgn" som følge av kulturforskjeller

Publisert rundt 1 år siden - 506 visninger

Jeg blir oppgitt og fortvilet når det reageres så sterkt når mindreårige ­asylsøkere synes å pynte på informasjon om alder, bakgrunn og opplevelser de har vært igjennom.

I vår kulturtradisjon, preget av mye kristent tankegods, er løgn uakseptabelt. «Djevelen er løgnens far,» sa ­Jesus. Slik ble jeg selv oppdratt, slik har jeg prøvd å oppdra mine egne barn. Man kan nok foreta gale ting i sin oppvekst, men med løgn, som kan synes så bagatellmessig, svekkes tillitsforholdet mellom oss. Veien jeg prøvde å peke på ved overtramp, var det ærlige oppgjør. Da skulle tilgivelse bli en del av løsningen, det er tross alt en bærebjelke i vår kristne tro. Vi verdsetter derfor at våre myndigheter synes å vektlegge viktigheten av absolutt ærlighet i møte med asylsøkere og arbeidsinnvandrere.

Men ikke for alle er dette selvsagt. Mange steder er løgn en ­naturlig del av kultur og tankesett. Som misjonær har jeg en stor del av mitt liv levd i denne virkelighet. Ofte kunne jeg slett ikke tolke det som noe ondsinnet. Selvsagt måtte­ jeg reagere når løgn ble brukt for å skjule overtramp og ondskap. Slikt bør avsløres.

Løgn ble også benyttet for å oppnå fordeler. Men ofte ble usannheter og overdrivelser benyttet overfor menighet eller misjonær til beste for andre, for medmennesker i nød og problemer. Da gjaldt det å vise forståelse for selve saken og samtidig søke en rett og mer sakssvarende virkelighetsbeskrivelse.


Høflighet

Men langt oftere tror jeg løgn var en del av den stedlige høflighetskultur! Man skulle ikke motsi ledere og misjonærer, ja, man skulle så langt råd var forsøke å beskrive en ­situasjon og uttrykke en mening som var etter tilhørerens smak. Dette var en holdning som jo er diametralt motsatt den norske væremåte, vi som ynder å påstå at vi er frittalende og sier rett ut hvordan en sak virkelig er å forstå uten sideblikk til mottakerens følelser og reaksjoner.

På denne erfaringsbakgrunn blir jeg oppgitt og fortvilet når det reageres så sterkt når mindreårige asylsøkere synes å pynte på informasjon om alder, bakgrunn og opplevelser de har vært igjennom. Antagelig har de hatt sine informanter. De har kanskje fått beskjed om hva det lønner seg å si og hva vi nordmenn helst vil høre. At slikt for oss faller i samme kategori som ondsinnet løgn befinner seg nok utenfor deres begrepsverden og intensjon.


Ufølsomt

Når jeg da leser i avisene om Mahad og hans ­påståtte løgn som 14-åring, opplever jeg det som kulturell ufølsomhet fra norske myndighetspersoners side. Om han derimot i mer voksen alder og med større grad av integrasjon og forståelse­ for norsk tankegang på et gitt tidspunkt burde ha korrigert sine tidlige opplysninger, får vi overlate til domstolen å vurdere.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 24.01.2017

Gå til innlegget

Gamle fiendebilder lite relevante for KrF

Publisert nesten 2 år siden - 944 visninger

Det forundrer meg hvordan Gunnar Prestegård og Jon Kvalbein uten analyse og argumentasjon råder KrF til «fortsatt søke samarbeid i borgerlig retning».

I Vårt Land 2. mars gir nestorene Gunnar Prestegård og Jon Kvalbein råd til KrF om partiets program foran stortingsvalget neste år.

De formaner partiet til ikke å mist­e sin sjel. Dette kan nok mange være enige­ i. Vi håper på et partiprogram som fastholder bibelske grunnverdier, også når tidens vinder blåser i annen retning og man må erkjenne umuligheten av å få gjennomslag for de optimale ordninger og begreper i lovverket.

Politikk er dog «det muliges kunst», og vi må anerkjenne kristne politikeres rett til realitetsorientering, for å gjenta et begrep det konservative mindretall i bispekollegiet nylig benyttet. Hvordan saker ideelt burde ordnes, bør vi fortsatt frimodig proklamere i media og fra prekestoler!

Men det forundrer meg hvordan de to vettuge skribenter uten analyse og argumentasjon råder KrF til «fortsatt søke samarbeid i borgerlig retning fremfor å støtte et sosialistisk styre».
Borgerlig ideologi. Visst har det historisk vært problematiske sider ved den kontinentale sosialisme vis-a-vis­
kristen tro og kultur. (Så vidt jeg vet, ­utviklet forholdet seg annerledes i Storbritannia ved at sosialismens røtter blant annet var den metodistiske vekkelse.)

Men hvor finner vi ideologisk sosialisme i dag? Vi skal nok langt ut på venstresiden for å gjenkjenne den. Og hva består den borgerlige ideologi i som skribentene synes å akseptere?
Situasjonen i dag er nok at avkristning og sekulær liberalisme befinner seg svært så likelig fordelt på den venstre og høyre siden av den politiske ­aksen. Gamle fiendebilder blir i økende grad irrelevante i dag. Man får studere de aktualiserte partiprogrammer og holdninger hos dagens politikere. Og her synes det meg å være interessante ting på gang.

Tillit Jeg hadde gleden av å høre både Erna Solberg, Siv Jensen og Jonas Gahr Støre på «vandringskvelder» i Mortensrud kirke, og jeg syntes det var tillitvekkende å lytte til Støre.
Nå har han jo ved sin side en muslim,­ Hadia Tajik, som nestleder i Arbeider­partiet. Min erfaring er at vi som kristne ofte møter langt mer forståelse hos gudstroende norske muslimer enn hos mange sekulariserte, avkristnede­ nordmenn.

Hadia Tajik synes å ha atskillig innsikt i kristen tro og å ha hatt god kontakt med kristne miljøer. Også henne har jeg hatt gleden av å høre, faktisk i et innlegg under et misjonsseminar i selveste Storsalen.

Prestegård og Kvalbein advarer mot streben etter makt som kan få KrF til å nedprioritere grunnleggende verdispørsmål, et anliggende jeg deler. Nettopp derfor mener jeg at partiet gjør klokt i å ikke binde seg til noen blokk i regjeringsspørsmålet for neste periode, men vente til man ser de ­aktuelle partiprogrammer og til at valgresultatet bærer bud om hvilke partier og programmer som vil få størst gjennomslagskraft.

Ikke binde. Skulle jeg gi et konkret råd, måtte det være å unngå å binde seg for sterkt til ytterpartier på høyre-venstreaksen. I så måte synes jeg partiet har ført en tillitsvekkende kamp i nåværende periode og har avstått fra maktposisjoner av prinsipielle grunner.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.30.2016

Gå til innlegget

En fars sukk

Publisert over 8 år siden - 382 visninger

En fars sukk!       

Redaktør Hove skal ha takk for at han våget å berøre et følsomt emne, nemlig

alder for inngåelse av ekteskap. Så vidt jeg forstår, er gjennomsnittsalder for

førstegangsfødende etnisk norske kvinner i Oslo 32 år. Det nærmer seg raskt det

nivå som i helsevesenet har vært definert som ”eldre førstegangsfødende”.  Noe

sier meg at vi lever i utakt med vår menneskenatur!

Samtidig advarer Nordvoll mot faren for skilsmisse ved for tidlig ekteskaps-

inngåelse. Det er verdt å lytte til hans innsiktsfulle analyse av situasjonen for dagens

ungdom, bl.a. når det gjelder modenhetsaspektet.

Likevel ber jeg Nordvoll å svare på et konkret spørsmål:

Hvilket alternativ kan vi gi våre unge i en tid med så mye seksuell stimulans?


For annen gang i mitt liv skal jeg nå oppdra og veilede tenåringer. Jeg ser hvilken

vanskelig verden de lever i, med all mulig frihet og med et samfunn overfokusert på

sex. Det er jo ikke kirken som er seksualfiksert, det er kulturen og samfunnet! Så

blir presset til å ha sex stort for ungdommen.

Jeg har i mange år virket i andre kulturer, der foreldrene kunne kontrollere sine

unge, særlig sine døtre,helt til det ble naturlig med ekteskapsinngåelse. Noe slikt er

neppe verken mulig eller ønskelig i vår kultur. Men ønsker en ungdom i dag å leve

med en kristen livsstil, kan kampen bli urimelig hard. Jeg måtte selv i min ungdom vente i årevis på å få gifte meg, fordi tidens borgerlige moral tilsa at man måtte kunne forsørge en familie først. Et slikt press ønsket jeg ikke for mine barn, og jeg oppmuntret mine første sønner til tidlig ekteskap.

Ber man de unge i denne tid å vente med ekteskap, leder det dem lett inn i før-

ekteskapelig sex, og sjansen øker for at de har hatt sex med flere partnere før de

gifter seg. Min erfaring fra sjelesorg i flere kulturkontekster har gitt meg det

inntrykk at utroskap i ekteskapet nok opptrådte hyppigere når man tidligere

hadde hatt en rekke seksuelle forhold. Det kan neppe være gunstig når vårt

formål er å hegne om det livslange monogame ekteskap!

 

Gå til innlegget

Ikke alle er muslimer.

Publisert nesten 9 år siden - 288 visninger

Man er redd Norge skal miste sitt særpreg. Dette tror jeg er uunngåelig! Folkevandringstiden i oldtiden forvandlet Europa. Jeg spurte en gang kirkehistorikeren Carl Fr. Wisløff om han trodde noe tilsvarende holdt på med å skje nå. Han mente at det som skjedde i oldtid og middelalder bare var blåbær mot de endringer som nå skjer!

Kristne bør ta dette med fatning. Nå er tiden for å finne veier for evangeliet til muslimer - nå befinner de seg endelig ved vår egen stuedør! Samtidig må vi begripe at ikke alle er muslimer. Mon tro om våre politikere har oppfattet at halvparten av alle som kommer til oss fra Afrika f.eks. er medlemmer i kristne kirker! Kanskje skulle vi sammen med dem forme fremtidens Norge!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Bortforklaringer i særklasse
av
Hogne Hongset
40 minutter siden / 35 visninger
0 kommentarer
Hva er alder?
av
Tove S. J Magnussen
rundt 2 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Å helbrede våre spedalske
av
Andreas Masvie
rundt 5 timer siden / 102 visninger
0 kommentarer
BCC og andre kristne
av
Bernt Aksel Larsen
rundt 6 timer siden / 217 visninger
1 kommentarer
Dommedag og benektelse
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 131 visninger
1 kommentarer
Ungt opprør mot våpen
av
Une Bratberg
rundt 16 timer siden / 375 visninger
4 kommentarer
Idear og deira forførande makt
av
Per Steinar Runde
rundt 19 timer siden / 275 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Idear og deira forførande makt
7 minutter siden / 275 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
"The New State Solution"
16 minutter siden / 357 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
31 minutter siden / 2045 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2045 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Lignelsen om navlestrengen
rundt 1 time siden / 169 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Tro på himmelen
rundt 1 time siden / 124 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Idear og deira forførande makt
rundt 1 time siden / 275 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
BCC og andre kristne
rundt 1 time siden / 217 visninger
Roald Øye kommenterte på
"The New State Solution"
rundt 1 time siden / 357 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2045 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvorfor akkurat Bibelen?
rundt 1 time siden / 2045 visninger
Tove S. J Magnussen kommenterte på
La ungene være, kristne venner!
rundt 2 timer siden / 1613 visninger
Les flere