Bjørn-Kristian Svendsrud

Alder: 26
  RSS

Om Bjørn-Kristian

Formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)

Følgere

For å imøtekomme klimautfordringene er det en selvfølge at vi skal produsere olje og gass.

Unge Høyre er på ville veier i klimadebatten når de signaliserer en nedleggelse av olje- og gassnæringen for å imøtekomme klimautfordringene. Det er ikke riktig vei å gå. Vi kan ikke legge ned Norges desidert mest lønnsomme næring, når vi er avhengig av olje og gass for å opprettholde dagens energibehov, sett ut i fra økt befolkningsvekst på jordkloden.

Utslippene fra norsk sokkel har 50 % lavere utslipp enn resten av produksjonslandene. Norsk gass sørger for at Storbritannia kutter sine utslipp. Norsk gass er også en del av planen for Tyskland, og Die Grünen, MDGs søsterparti i Tyskland sier selv at gass er en premissleverandør for å kutte de europeiske utslippene på sikt. Samtidig som EU sanksjonerer mot Russland og Nord Stream 2 står en usikker tid i møte, må norsk olje- og gassproduksjon være en del av løsningen på utfasingen av kullnæringen i Øst-Europa.

Vi må også tenke i nye baner for å løse klimautfordringene. Det betyr å ta i bruk energikilder som skaper debatt. Kjernekraft er en del av løsningen på problemet. En særdeles effektiv energikilde som kan gi kan mange husstander strøm, uten å ta i bruk energikilder som kull. Det er også en selvfølge at vi må bruke våre naturressurser på best mulig måte. Derfor må vi utnytte våre vann- og vindkraftressurser.

Vi må heller se på olje og gass som en del av løsningen på problemet. Det er en sentral faktor for at vi skal klare å kutte utslippene i fremtiden og løse fremtidige klimaavtaler. Det burde Unge Høyre også forstå.

Gå til innlegget

Det er et paradoks at hver eneste gang KrFU og FpU diskuterer alkoholpolitikk så er det KrFU som skyver barna foran seg i kampen for en mer restriktiv alkoholpolitikk.

Leder i KrFU, Martine Tønnessen hadde et innlegg i Vårt Land den 14.september om skjenketider, og viste med brask og bram til Trondheim som veiviser for en fremtidig skjenkepolitikk i Norge. Eksempelet er dårlig, og ikke veldig sjokkerende er jeg uenig med Martine.

Trygghet for liv og helse er en av bærebjelkene i ethvert demokratisk samfunn. I Norge er det full politisk enighet om viktigheten av å sikre borgernes trygghet. Medias tette dekning av voldskriminalitet er et tegn på hvor opptatt landets innbyggere er av dette temaet.

Det er en løpende debatt om fordeling av ressurser til politi og rettsvesen. Det at «lov og rettspartiet» Fremskrittspartiet, er i sin andre periode i regjering kan også tolkes som et tegn på at velgerne legger stor vekt på trygghet og sikkerhet. 

Paradoks i argumentet

FpU skyver ikke problemene med barn som vokser opp i alkoholiserte hjem fra seg, slik Martine insinuerer i sitt innlegg. Det er et paradoks at hver eneste gang KrFU og FpU diskuterer alkoholpolitikk så er det KrFU som skyver barna foran seg i kampen for en mer restriktiv alkoholpolitikk. Det meste av alkoholkonsumet i Norge forekommer på steder med skjenkebevilgning. Det resterende konsumet foregår i områder der det ikke kontrolleres, og ofte i hjemmet. På vinmonopolet kan du kjøpe deg ti kasser vodka hvis du vil, mens du på en bar får 4cl om gangen og må drikke det under overvåking fra edrue ansatte.

Tønnessen skriver i Vårt Land at det for oss liberalister i FpU virker å være en menneskerett å kunne drikke så mye alkohol man vil, når man vil. Faktum er at med den politikken som føres i dag blir det slik Tønnessen beskriver det. Man kan åpenbart drikke så mye alkohol man vil, og når man vil så lenge man konsumerer alkoholen privat. Problemet her er at man ikke har kontroll på mengde alkohol som blir konsumert, og da heller ikke beruselsesgraden som oppstår hos folk.

KrFU sier at forslaget vårt er dårlig. Forslaget er tvert i mot veldig godt, både i et folkehelseperspektiv, voldsperspektiv, reiselivsperspektiv og frihetsperspektiv. En større del av alkoholkonsumet vil da foregå i ordnede former, noe som totalt sett vil føre til mindre vold ute i samfunnet.

En påstand KrFU og Tønnesen gjerne gjentar til det kjedsommelige er at "lengre skjenketid vil føre til at folk drikker mer". Nei, det vil det ikke. VG gjennomførte en undersøkelse om beruselsesnivå i Oslo ved at ca. 1000 personer blåste i alkometer i det de kom ut på byen klokken 22.00 og ved skjenketidens slutt ca. klokken 03.00 samme kveld. Undersøkelsen viste at folk i gjennomsnitt hadde det samme beruselsesnivået når de kom til utestedet og når de dro. Uten å påstå at VG i denne undersøkelsen sørget for et representativt snitt av befolkningen, sier det meg at folk først og fremst drar ut på byen for å kose og hygge seg, og ikke for å drikke seg sørpe full og lage kvalme.

Eksempelet Trondheim

Martine viser i sitt innlegg til en rapport fra SIRIUS, som i bunn og grunn er meget svak, selv om den er referert til mange ganger. Det er derimot gjort forskning på NTNU som har sett på tilfellet Trondheim, som jeg mener vil være mer relevant å dra inn i denne debatten. Forskningen kan kort beskrives at i samme periode hadde også Oslo en nedgang i antall anmeldte voldstilfeller, selv om de ikke en dret skjenketid. Når det kontrolleres for andre faktorer, står vi igjen med en veldig liten effekt av innskrenking av skjenketiden i Trondheim.

I tillegg unnlater den nevnte SIRIUS-rapporten å nevne at når undersøkelsene dere ble gjort var det streik hos administrasjonsavdelingen hos politiet i Trondheim, noe som gjorde at bemanningen gikk ned. Man kan helle ikke bruke anmeldte forhold i en slik rapport, da tilbøyeligheten for å anmelde økte under perioden, uten at volden faktisk gikk opp i byen.

En annen utfordring ved å bruke anmeldte forhold er at dørvakter og utesteder ble før 2008 oppfordret til å anmelde alle lovbrudd – dette ble gjort. Så snudde politiet seg rundt og brukte den økte mengden anmeldelser mot bransjen. ”Nå gidder vi ikke å anmelde mer – det blir bare brukt mot oss” fortalte Jim Jacobsen, eier av Down Town Bar og nattklubb i Trondheim under en debatt om skjenketid i 2008.

Så hva er det jeg egentlig vil frem til? Jo, debatten om skjenketider og alkoholkulturen i Norge er viktig, og det er bra den blir løftet frem. Det er ikke galt i å gi folk litt mer frihet, og lytte litt mer til utelivsbransjen. Det kan faktisk gi en positiv utvikling. 

Gå til innlegget

Når et forbud er farligere enn legalisering.

En rekke fagfolk tar 23.07 i Vårt Land til orde for å opprettholde dagens forbudslinje hva gjelder lettere rusmidler, som cannabis. Problemet er imidlertid at forbudslinjen har langt større skadevirkning enn legalisering. Det er derfor på tide å legalisere lettere narkotiske stoffer.

Det er ikke vanskelig å erkjenne at rusmidler innebærer skadelige virkninger på kroppen. Det er allment kjent. Alle rusmidler har i en eller annen form skadevirkninger, enten det dreier seg om lovlige stoffer som alkohol eller illegale stoffer som cannabis. Imidlertid kan ikke skadevirkning være det avgjørende argument for ikke å la voksne mennesker bestemme over sin egen kropp.

Det største problemet med dagens forbudslinje er at den ikke fungerer etter intensjonen. Et forbud hindrer ikke mennesker fra å kjøpe narkotiske stoffer. Hvem som helst kan kjøpe hva som helst på det illegale markedet. Det svarte markedet kontrollerer hverken produkt eller aldersgrense. Det vil en strengt regulert butikk gjøre.

Stadig vekk kommer det frem historier om mennesker som omkommer grunnet overdose på urene produkter. En kontrollert legalisering vil fjerne, iallfall drastisk redusere, antall slike tragedier. I tillegg vil en legalisering fjerne grunnlaget for det svarte markedet, og gi staten større inntekter gjennom en skattelegging.

Mye av kritikken mot oss som støtter en liberal, fremtidsrettet ruspolitikk bommer, og kan se ut til å basere seg på følelser og antakelser fremfor de reelle argumentene som fremsettes. Hjerneforsker Svend Davanger antyder for eksempel at FpUs liberale ruspolitikk er på grunn av et ønske om å «fremstå som kule og fremtidsrettede». Det stemmer ikke. Det vi ønsker er å redde liv, samt bekjempe kriminalitet.

Imidlertid har Davanger rett i at ungdom er i en fase i utvikling. Nettopp derfor er det viktig å bringe salg av rusmidler inn i kontrollerte former. Slik får man holdt de narkotiske stoffene unna mindreårige, samt kontrollert produktene.

Mange vil mene at legalisering av lettere narkotiske stoffer ikke er en god løsning. Men det er uomtvistelig en bedre løsning enn dagens forbudslinje. Spørsmålet er om man ønsker å fortsette med en mislykket ruspolitikk, eller om man vil regulere hva som selges og til hvem. I FpU har vi tatt vårt valg. Vi håper flere følger etter.

Gå til innlegget

Fem år i regjering, hvordan har det gått?

Publisert rundt 1 år siden

De siste fem årene har vist at Fremskrittspartiet er partiet for fremtiden.

Til høsten har Fremskrittspartiet sittet i regjering i hele fem år. Før stortingsvalget i 2013 var det ytterst få som kunne tenke seg at FrP noen gang skulle ta plass i regjeringskontorene. Likevel klarte vi det, og i 2013 ble Siv Jensen finansminister og Fremskrittspartiet skrev seg inn i historien som et regjeringsparti etter 40 år utenfor. I 2017 skjedde det igjen, vi fikk fornyet tillit og partiet ble gjenvalgt av folket til å styre landet i fire nye år.

Det er ikke til å legge skjul på at vi, som våre regjeringspartnere har måtte svelge noen kameler. Likevel kan ikke disse nederlagene måle seg med alle våre seire. Under vår regjeringsperiode har vi fått til mye, og ungdommen har fått igjen mer med FrP i regjering. Norsk ungdom har fått muligheten til å tjene 55 000 kr skattefritt hvert eneste år, 15 000 kr mer enn de gjorde med Arbeiderpartiet i førersetet. Det resulterer i en mer eller mindre skattefri sommerjobb for de aller fleste ungdommer. Vi har økt lærlingtilskuddet for at flere skal få lærlingeplass, vi har bygd rekordmange studentboliger, vi har innført 11 måneders studiestøtte og vi har satset på yrkesfag. Dette er tiltak som fungerer i praksis.

Fremskrittspartiet i regjering har overrasket flere, og kanskje også har vi overrasket oss selv. Vi har tidligere blitt dømt for å være lite styringsdyktige og uansvarlig, men i regjeringskontorene har vi bevist det motsatte overfor det norske folk. Skatter og avgifter er redusert, veiene er rustet opp, innvandringspolitikken er streng og folk er i jobb. Velgerne har fått valuta for stemmene.

Fremskrittspartiet kommer aldri til å slutte å jobbe for en enklere hverdag for folk flest. Vi kommer til å jobbe videre for troen på enkeltindividet, at staten skal bygges ned, ikke opp, at sysselsettingsgraden fortsetter å øke og for et skolevesen i verdensklasse. Vi står overfor en tid der utgiftene vil bli større en inntektene, og Fremskrittspartiet er det eneste partiet som tør å ta til ordet for at tiden er inne for å kutte i offentlige utgifter. Fremskrittspartiet er partiet for fremtiden.

Gå til innlegget

Sett ungdom i førersetet av bærekraftig utvikling og vips – så er vi i mål!

Felles innlegg av Bjørn-Kristian Svendsrud. Leder i FpU
Kristian Tonning Riise. Leder i Unge Høyre
Ida Lindtveit. Leder i KrFU
Tord Hustveit. Leder i Unge Venstre

Utrydde fattigdom og sult. Skape økonomisk vekst og anstendig arbeid. Få på plass likestilling mellom kvinner og menn og stoppe klimaendringene.

Det høres kanskje ambisiøst ut, men dette er bare fem av 17 bærekraftsmål FN vedtok i fjor, og som Norge har forpliktet seg til å nå innen 2030. FNs bærekraftsmål er veikartet for global utvikling i årene som kommer, og det er viktig at vi som er unge får være med på å bestemme hvilken vei vi kjører for å nå målet. Hver fjerde person i verden i dag er mellom 10 og 24 år.

Det har aldri vært flere unge på jorda enn det er nå. Vi er en ressurs for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. ­Samtidig vet vi at unge er særlig sårbare for konsekvensene av fattigdom, krig og konflikt. For å hindre at ungdom faller utenfor den globale utviklingsagendaen,­ må vi få verktøyene og handlings­rommet vi trenger for å delta i politiske beslutnings­prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

På høynivåmøtet i FN i sommer var ­Norge et av de første landene som rapporterte på hvordan vi skal følge opp ­bærekraftsmålene nasjonalt. Rapporten la vekt på at ungdom er viktige endringsagenter og at ungdoms aktive deltakelse trengs for å nå målene.
Solid. Norge presenterte en solid rapport på høynivåmøtet i sommer, men nå er det viktig at regjeringen griper sjansen­ til å vise at Norge mener alvor med disse ordene, og gir ungdom verktøyene som trengs for å lykkes med å nå bærekraftsmålene.

Sterke barne- og ungdomsorganisasjoner er helt sentrale i bærekraftige ­sivilsamfunn, og vil være avgjørende for å nå målene verden har satt seg. Vi mener derfor Norge bør støtte samarbeid mellom norske barne- og ungdomsorganisasjoner og deres internasjonale partnere. En slik støtteordning vil sørge for at vi som ungdom inkluderes på en reell og ­meningsfull måte, og erfaringene viser at lignende initiativ for ungdomsmedvirkning gir gode resultater.

Ikke bare fine ord. Ungdom må inkluderes i både implementeringen og oppfølgingen av målene. Det er ikke nok med bare fine ord, vi trenger konkrete tiltak. Vi i ungdomspartiene er klare til å gjøre vår del av jobben, og håper at regjeringen er klar til å gjøre sin del.
Sett ungdom i førersetet av bærekraftig utvikling og vips – så er vi i mål!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere