Bjørn-Kristian Svendsrud

Alder: 26
  RSS

Om Bjørn-Kristian

Formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)

Følgere

Lengre skjenketid er ikke ensbetydende med alkoholisme

Publisert rundt 2 måneder siden - 112 visninger

Det er et paradoks at hver eneste gang KrFU og FpU diskuterer alkoholpolitikk så er det KrFU som skyver barna foran seg i kampen for en mer restriktiv alkoholpolitikk.

Leder i KrFU, Martine Tønnessen hadde et innlegg i Vårt Land den 14.september om skjenketider, og viste med brask og bram til Trondheim som veiviser for en fremtidig skjenkepolitikk i Norge. Eksempelet er dårlig, og ikke veldig sjokkerende er jeg uenig med Martine.

Trygghet for liv og helse er en av bærebjelkene i ethvert demokratisk samfunn. I Norge er det full politisk enighet om viktigheten av å sikre borgernes trygghet. Medias tette dekning av voldskriminalitet er et tegn på hvor opptatt landets innbyggere er av dette temaet.

Det er en løpende debatt om fordeling av ressurser til politi og rettsvesen. Det at «lov og rettspartiet» Fremskrittspartiet, er i sin andre periode i regjering kan også tolkes som et tegn på at velgerne legger stor vekt på trygghet og sikkerhet. 

Paradoks i argumentet

FpU skyver ikke problemene med barn som vokser opp i alkoholiserte hjem fra seg, slik Martine insinuerer i sitt innlegg. Det er et paradoks at hver eneste gang KrFU og FpU diskuterer alkoholpolitikk så er det KrFU som skyver barna foran seg i kampen for en mer restriktiv alkoholpolitikk. Det meste av alkoholkonsumet i Norge forekommer på steder med skjenkebevilgning. Det resterende konsumet foregår i områder der det ikke kontrolleres, og ofte i hjemmet. På vinmonopolet kan du kjøpe deg ti kasser vodka hvis du vil, mens du på en bar får 4cl om gangen og må drikke det under overvåking fra edrue ansatte.

Tønnessen skriver i Vårt Land at det for oss liberalister i FpU virker å være en menneskerett å kunne drikke så mye alkohol man vil, når man vil. Faktum er at med den politikken som føres i dag blir det slik Tønnessen beskriver det. Man kan åpenbart drikke så mye alkohol man vil, og når man vil så lenge man konsumerer alkoholen privat. Problemet her er at man ikke har kontroll på mengde alkohol som blir konsumert, og da heller ikke beruselsesgraden som oppstår hos folk.

KrFU sier at forslaget vårt er dårlig. Forslaget er tvert i mot veldig godt, både i et folkehelseperspektiv, voldsperspektiv, reiselivsperspektiv og frihetsperspektiv. En større del av alkoholkonsumet vil da foregå i ordnede former, noe som totalt sett vil føre til mindre vold ute i samfunnet.

En påstand KrFU og Tønnesen gjerne gjentar til det kjedsommelige er at "lengre skjenketid vil føre til at folk drikker mer". Nei, det vil det ikke. VG gjennomførte en undersøkelse om beruselsesnivå i Oslo ved at ca. 1000 personer blåste i alkometer i det de kom ut på byen klokken 22.00 og ved skjenketidens slutt ca. klokken 03.00 samme kveld. Undersøkelsen viste at folk i gjennomsnitt hadde det samme beruselsesnivået når de kom til utestedet og når de dro. Uten å påstå at VG i denne undersøkelsen sørget for et representativt snitt av befolkningen, sier det meg at folk først og fremst drar ut på byen for å kose og hygge seg, og ikke for å drikke seg sørpe full og lage kvalme.

Eksempelet Trondheim

Martine viser i sitt innlegg til en rapport fra SIRIUS, som i bunn og grunn er meget svak, selv om den er referert til mange ganger. Det er derimot gjort forskning på NTNU som har sett på tilfellet Trondheim, som jeg mener vil være mer relevant å dra inn i denne debatten. Forskningen kan kort beskrives at i samme periode hadde også Oslo en nedgang i antall anmeldte voldstilfeller, selv om de ikke en dret skjenketid. Når det kontrolleres for andre faktorer, står vi igjen med en veldig liten effekt av innskrenking av skjenketiden i Trondheim.

I tillegg unnlater den nevnte SIRIUS-rapporten å nevne at når undersøkelsene dere ble gjort var det streik hos administrasjonsavdelingen hos politiet i Trondheim, noe som gjorde at bemanningen gikk ned. Man kan helle ikke bruke anmeldte forhold i en slik rapport, da tilbøyeligheten for å anmelde økte under perioden, uten at volden faktisk gikk opp i byen.

En annen utfordring ved å bruke anmeldte forhold er at dørvakter og utesteder ble før 2008 oppfordret til å anmelde alle lovbrudd – dette ble gjort. Så snudde politiet seg rundt og brukte den økte mengden anmeldelser mot bransjen. ”Nå gidder vi ikke å anmelde mer – det blir bare brukt mot oss” fortalte Jim Jacobsen, eier av Down Town Bar og nattklubb i Trondheim under en debatt om skjenketid i 2008.

Så hva er det jeg egentlig vil frem til? Jo, debatten om skjenketider og alkoholkulturen i Norge er viktig, og det er bra den blir løftet frem. Det er ikke galt i å gi folk litt mer frihet, og lytte litt mer til utelivsbransjen. Det kan faktisk gi en positiv utvikling. 

Gå til innlegget

Fremtidsrettet ruspolitikk, ikke hjerneforskning

Publisert 4 måneder siden - 1851 visninger

Når et forbud er farligere enn legalisering.

En rekke fagfolk tar 23.07 i Vårt Land til orde for å opprettholde dagens forbudslinje hva gjelder lettere rusmidler, som cannabis. Problemet er imidlertid at forbudslinjen har langt større skadevirkning enn legalisering. Det er derfor på tide å legalisere lettere narkotiske stoffer.

Det er ikke vanskelig å erkjenne at rusmidler innebærer skadelige virkninger på kroppen. Det er allment kjent. Alle rusmidler har i en eller annen form skadevirkninger, enten det dreier seg om lovlige stoffer som alkohol eller illegale stoffer som cannabis. Imidlertid kan ikke skadevirkning være det avgjørende argument for ikke å la voksne mennesker bestemme over sin egen kropp.

Det største problemet med dagens forbudslinje er at den ikke fungerer etter intensjonen. Et forbud hindrer ikke mennesker fra å kjøpe narkotiske stoffer. Hvem som helst kan kjøpe hva som helst på det illegale markedet. Det svarte markedet kontrollerer hverken produkt eller aldersgrense. Det vil en strengt regulert butikk gjøre.

Stadig vekk kommer det frem historier om mennesker som omkommer grunnet overdose på urene produkter. En kontrollert legalisering vil fjerne, iallfall drastisk redusere, antall slike tragedier. I tillegg vil en legalisering fjerne grunnlaget for det svarte markedet, og gi staten større inntekter gjennom en skattelegging.

Mye av kritikken mot oss som støtter en liberal, fremtidsrettet ruspolitikk bommer, og kan se ut til å basere seg på følelser og antakelser fremfor de reelle argumentene som fremsettes. Hjerneforsker Svend Davanger antyder for eksempel at FpUs liberale ruspolitikk er på grunn av et ønske om å «fremstå som kule og fremtidsrettede». Det stemmer ikke. Det vi ønsker er å redde liv, samt bekjempe kriminalitet.

Imidlertid har Davanger rett i at ungdom er i en fase i utvikling. Nettopp derfor er det viktig å bringe salg av rusmidler inn i kontrollerte former. Slik får man holdt de narkotiske stoffene unna mindreårige, samt kontrollert produktene.

Mange vil mene at legalisering av lettere narkotiske stoffer ikke er en god løsning. Men det er uomtvistelig en bedre løsning enn dagens forbudslinje. Spørsmålet er om man ønsker å fortsette med en mislykket ruspolitikk, eller om man vil regulere hva som selges og til hvem. I FpU har vi tatt vårt valg. Vi håper flere følger etter.

Gå til innlegget

Fem år i regjering, hvordan har det gått?

Publisert 4 måneder siden - 273 visninger

De siste fem årene har vist at Fremskrittspartiet er partiet for fremtiden.

Til høsten har Fremskrittspartiet sittet i regjering i hele fem år. Før stortingsvalget i 2013 var det ytterst få som kunne tenke seg at FrP noen gang skulle ta plass i regjeringskontorene. Likevel klarte vi det, og i 2013 ble Siv Jensen finansminister og Fremskrittspartiet skrev seg inn i historien som et regjeringsparti etter 40 år utenfor. I 2017 skjedde det igjen, vi fikk fornyet tillit og partiet ble gjenvalgt av folket til å styre landet i fire nye år.

Det er ikke til å legge skjul på at vi, som våre regjeringspartnere har måtte svelge noen kameler. Likevel kan ikke disse nederlagene måle seg med alle våre seire. Under vår regjeringsperiode har vi fått til mye, og ungdommen har fått igjen mer med FrP i regjering. Norsk ungdom har fått muligheten til å tjene 55 000 kr skattefritt hvert eneste år, 15 000 kr mer enn de gjorde med Arbeiderpartiet i førersetet. Det resulterer i en mer eller mindre skattefri sommerjobb for de aller fleste ungdommer. Vi har økt lærlingtilskuddet for at flere skal få lærlingeplass, vi har bygd rekordmange studentboliger, vi har innført 11 måneders studiestøtte og vi har satset på yrkesfag. Dette er tiltak som fungerer i praksis.

Fremskrittspartiet i regjering har overrasket flere, og kanskje også har vi overrasket oss selv. Vi har tidligere blitt dømt for å være lite styringsdyktige og uansvarlig, men i regjeringskontorene har vi bevist det motsatte overfor det norske folk. Skatter og avgifter er redusert, veiene er rustet opp, innvandringspolitikken er streng og folk er i jobb. Velgerne har fått valuta for stemmene.

Fremskrittspartiet kommer aldri til å slutte å jobbe for en enklere hverdag for folk flest. Vi kommer til å jobbe videre for troen på enkeltindividet, at staten skal bygges ned, ikke opp, at sysselsettingsgraden fortsetter å øke og for et skolevesen i verdensklasse. Vi står overfor en tid der utgiftene vil bli større en inntektene, og Fremskrittspartiet er det eneste partiet som tør å ta til ordet for at tiden er inne for å kutte i offentlige utgifter. Fremskrittspartiet er partiet for fremtiden.

Gå til innlegget

FNs bærekraftsmål - sett ungdom i førersetet

Publisert rundt 2 år siden - 648 visninger

Sett ungdom i førersetet av bærekraftig utvikling og vips – så er vi i mål!

Felles innlegg av Bjørn-Kristian Svendsrud. Leder i FpU
Kristian Tonning Riise. Leder i Unge Høyre
Ida Lindtveit. Leder i KrFU
Tord Hustveit. Leder i Unge Venstre

Utrydde fattigdom og sult. Skape økonomisk vekst og anstendig arbeid. Få på plass likestilling mellom kvinner og menn og stoppe klimaendringene.

Det høres kanskje ambisiøst ut, men dette er bare fem av 17 bærekraftsmål FN vedtok i fjor, og som Norge har forpliktet seg til å nå innen 2030. FNs bærekraftsmål er veikartet for global utvikling i årene som kommer, og det er viktig at vi som er unge får være med på å bestemme hvilken vei vi kjører for å nå målet. Hver fjerde person i verden i dag er mellom 10 og 24 år.

Det har aldri vært flere unge på jorda enn det er nå. Vi er en ressurs for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. ­Samtidig vet vi at unge er særlig sårbare for konsekvensene av fattigdom, krig og konflikt. For å hindre at ungdom faller utenfor den globale utviklingsagendaen,­ må vi få verktøyene og handlings­rommet vi trenger for å delta i politiske beslutnings­prosesser på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

På høynivåmøtet i FN i sommer var ­Norge et av de første landene som rapporterte på hvordan vi skal følge opp ­bærekraftsmålene nasjonalt. Rapporten la vekt på at ungdom er viktige endringsagenter og at ungdoms aktive deltakelse trengs for å nå målene.
Solid. Norge presenterte en solid rapport på høynivåmøtet i sommer, men nå er det viktig at regjeringen griper sjansen­ til å vise at Norge mener alvor med disse ordene, og gir ungdom verktøyene som trengs for å lykkes med å nå bærekraftsmålene.

Sterke barne- og ungdomsorganisasjoner er helt sentrale i bærekraftige ­sivilsamfunn, og vil være avgjørende for å nå målene verden har satt seg. Vi mener derfor Norge bør støtte samarbeid mellom norske barne- og ungdomsorganisasjoner og deres internasjonale partnere. En slik støtteordning vil sørge for at vi som ungdom inkluderes på en reell og ­meningsfull måte, og erfaringene viser at lignende initiativ for ungdomsmedvirkning gir gode resultater.

Ikke bare fine ord. Ungdom må inkluderes i både implementeringen og oppfølgingen av målene. Det er ikke nok med bare fine ord, vi trenger konkrete tiltak. Vi i ungdomspartiene er klare til å gjøre vår del av jobben, og håper at regjeringen er klar til å gjøre sin del.
Sett ungdom i førersetet av bærekraftig utvikling og vips – så er vi i mål!

Gå til innlegget

KrFs evige pekefinger

Publisert rundt 2 år siden - 1253 visninger

Surrogati vil uansett forekomme i tiden fremover, uavhengig av hva KrFs Geir Bekkevold og jeg måtte mene.

Familiepolitisk talsperson i Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, skriver (Vårt Land 7. september) om surrogati, hvor KrFs evige moralske pekefinger overfor dem som velger å benytte seg av surrogati, og overfor oss som støtter dem i å gjøre det, kommer til syne.

Det slående med Bekkevolds innlegg er at argumentasjonsrekken ikke er ny. Det kan trekkes paralleller helt tilbake til innføring av partnerskapsloven for den del. «Disse spørsmålene handler i stor grad om holdninger og verdier, og det er vår oppgave som politikere å verne om de verdiene og fremme holdningene vi mener er riktige», skriver Bekkevold. Høres det kjent ut? Overskriften kunne like gjerne vært byttet ut med «adopsjon for homofile, et verdispørsmål» eller «eggdonasjon, et verdispørsmål».

Til å være et ikke-sosialistisk parti er KrF svært bundet av en A4-holdning til livet, noe som først og fremst er trist for dem som ikke faller inn under denne A4-familien.

Surrogati. Spørsmålet om å tillate surrogati i Norge handler ikke om man er for eller imot surrogati som metode­ for å få barn. Surrogati vil uansett forekomme i tiden fremover, uavhengig av hva Bekkevold og jeg måtte mene. Det debatten egentlig handler om er spørsmålet­ om surrogati kategorisk­ skal forekomme i utlandet, i kanskje svært utrygge land, eller om det også kan skje i Norge under gode, sikre rammer­ for både surrogat, foreldre og barn.

Jeg er opptatt av at de barna som blir født gjennom surrogati skal verdsettes, og at de skal ha de samme juridiske bånd til begge sine foreldre, som alle andre barn i dette landet.

Når surrogati foregår i utlandet, setter­ norsk lov en stopper for denne likebehandlingen. Barneloven gjør det klart at kvinnen som føder barnet er juridisk mor, noe som er helt opplagt i de aller fleste situasjoner. Men der hvor surrogati er blitt benyttet får man en situasjon hvor kun den biologiske forelder har juridiske bånd til barnet, noe som gjør at barnet ikke har rettigheter overfor begge sine foreldre. Juridisk likebehandling er viktig i helsespørsmål, arvespørsmål og ikke minst ved eventuelle skilsmissesituasjoner, for å nevne noe. Vi har et midlertidig lovverk som regulerer disse spørsmålene, men nå er det på tide at vi som politikere tar ansvar, og sørger for et varig juridisk vern for barn og foreldre i surrogatsituasjoner.

Barnets beste. Jeg er opptatt av barnets­ beste. Det finnes barn som blir født gjennom surrogati, og det vil bli flere av dem i tiden som kommer, uavhengig av hva politikere måtte ønske­. Norske lover og regler må ivareta disse barnas rettigheter, på lik linje med alle andre barn i dette landet. Jeg skulle så gjerne sett at når surrogati først ble benyttet, så skjer det i trygge 
Norge.

Forutsetningen for at surrogati skal være lovlig i Norge er selvfølgelig at det er frivillig fra alle parter.

Det er noe vakkert over det å ønske seg barn. Man kan mene hva man vil om de metoder som benyttes, enten det er ved ordinært samleie, adopsjon, prøverørsbefruktning, sæd-/egg-
donasjon eller surrogati. Men man må også ta ansvar for barnets beste – det nytter­ ikke å lukke øynene for det man ikke liker.

Verdispørsmål. Så ja, spørsmålet­ om surrogati er et verdispørsmål. Det er et spørsmål om barns juridiske­ bånd til sine foreldre, og om norske barn født gjennom surrogati må fødes­ i utlandet­, eller om det kan skje innenfor våre grenser. Det åpenbare for meg, er at barnets beste er ivaretatt dersom Norge­ anerkjenner surrogatbarna der ute, aksepterer at de finnes og at disse får juridiske bånd til begge sine foreldre­. De er tross alt, når alt kommer til stykket, akkurat som alle andre­ barn.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 10.09.2016

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
3 minutter siden / 5188 visninger
Svein Ausland kommenterte på
Klassisk miljøvern vs. klima
5 minutter siden / 42 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Matematikk og evolusjon
21 minutter siden / 5188 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
26 minutter siden / 5188 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
30 minutter siden / 5188 visninger
Øyvind Hasting kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
33 minutter siden / 368 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
33 minutter siden / 5188 visninger
Sigurd Eikaas kommenterte på
Matematikk og evolusjon
36 minutter siden / 5188 visninger
Gunnar Søyland kommenterte på
Kjønnsforskning som skyteskive
37 minutter siden / 368 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Matematikk og evolusjon
40 minutter siden / 5188 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Matematikk og evolusjon
40 minutter siden / 5188 visninger
Morten Gabrielsen kommenterte på
Prinsipper på billigsalg
42 minutter siden / 41 visninger
Les flere