Bjørn Bjøro

Alder: 70
  RSS

Om Bjørn

Konsulent. Tidlegare ansatt i barnevernet

Følgere

På tide å begrave stridsøkser

Publisert 5 måneder siden - 202 visninger

Et godt og tungt samarbeid innen Mentor medier må til for å bringe Vårt land videre.

Min menighet eier 60.000 aksjer i Mentor Medier. Vi er altså en relativt stor aksjonær. Aksjene ble i sin tid kjøpt i Vårt Land. Formålet var å støtte opp om Vårt Land. Det er således publisistiske grunner for eierskapet, og det er det fortsatt.

Jeg finner grunn til å gi uttrykk for betydelig bekymring for Vårt Lands framtid. Situasjonen er nok mer alvorlig enn de fleste vil ta inn over seg. Og den kan bli mer alvorlig jo mer energi som går med til misnøye, krangel og splid.

Digitale løsninger

Jeg må minne om følgende: Vårt Land har en meget høy aldergruppe blant sine lesere. Og Vårt Land har kommet svært kort i gjennomførte digitale løsninger, som er viktig også for å nå ut til yngre lesergrupper. Dette har skjedd mens Dagsavisen, i samme konsern, har kommet betydelig lenger. Det er åpenbart noe som har sperret for en helt nødvendig utvikling for Vårt Land. Det må åpenbart et krafttak til for å få rettet opp dette, og få Vårt Land på rett spor digitalt, og få gjennomført det med nødvendig kraft. Det dreier seg om å få tilstrekkelig lesere, beholde dem, og få inntekter fra abonnement, lesing på nett og annonser.

Pressestøtten

Vi må heller ikke glemme pressestøtten. Jeg minner om at det gir dårlig signal til Stortinget om et konsern som Mentor Medier ikke skulle klare i framtiden å få et tilstrekkelig og lønnsomt samarbeid mellom Vårt Land og Dagsavisen på digitale plattformer og andre vesentlige områder. Jeg minner om et annet konsern som har klart det: Schibsted i Norge, og ikke å glemme Schibsted i Sverige med blant annet Aftonbladet. Nå er det på tide å begrave stridsøkser, ikke gjøre mer skade og få til et godt og tungt samarbeid innen Mentor Medier for å bringe Vårt Land videre.

Trykket i Vårt land 19. april 2018

Gå til innlegget

Mangelfull rettssikkerhet

Publisert rundt 3 år siden - 6148 visninger

Slik forholdene er i dag, kan barnevernet slippe unna med ikke å opptre til barnets beste.

Bjørn Bjøro,

Konsulent, tidligere ansatt i barnevern

«Fylker bryter loven» var den talende overskriften i Vårt Land 30. juni da avisen omtalte Riksrevisjonens rapport om fylkesnemndene, som behandler tvangssaker i barnevern. Omtalen begrenset seg imidlertid stort sett til den lange tiden det tar før sakene blir behandlet.

 

Riksrevisjonens rapport tar for seg en begrenset del av fylkesnemndenes virksomhet. Likevel avsløres det i rapporten at «departementet innhenter ikke styringsinformasjon som kan belyse om kvaliteten i saksbehandlingen i fylkesnemndene er betryggende og tillitsskapende slik barnevernloven stiller krav om». Litt av en salve når barnevernloven § 7-3 nettopp fastslår at fylkesnemndas saksbehandling skal være betryggende, rask og tillitsskapende.

 

Oxford Research har nylig gjennomført en analyse av fylkesnemndene. Som vedlegg til rapporten er informanthistorier fra 12 foreldre, som forteller om sine erfaringer fra fylkesnemnda. Det er ikke oppløftende lesing av hvordan de har opplevd den faktiske rettssikkerheten i fylkesnemnda. Og tillit skaper det ikke.

 

Dessverre stemmer bildet med mine erfaringer etter at jeg arbeidet 10 år i barnevernet og etter det har vært rådgiver i enkelte barnevernssaker.

 

Det gjøres mye bra arbeid i barnevernet, men dessverre er for mye arbeid preget av synsing og svak faglighet. Når barnevernet mener at det kan være grunnlag for å vurdere å ta omsorg, og ofte før det stadiet, er det vanlig at barnevernet systematisk utelater vesentlig av de positive sidene fra sine dokumenter, men fordreier virkeligheten ved i størst grad å ta med det negative.

 

Dermed bygges opp et ufullstendig og systematisk skjevt bevisbilde. Fylkesnemnda får seg forelagt det skjeve skriftlige materialet. Formelt sett er fylkesnemnda et domstolsliknende organ. Men stort sett er det ingen bevisprøving for å finne sannheten bak det som kan framstå som systematisk manipulering. I all hovedsak er det nok med bevisframlegging. Dermed svikter Fylkesnemnda fundamentalt i rettssikkerheten. Den er formell, nesten uten realitet.  

 

Dette forsterkes av at barnevernet kjøper inn psykolograpporter fra sakkyndige, som får et økonomisk avhengighetsforhold til barnevernet. Mange av dem fordreier slik de tror at kjøperen barnevernet vil ha det for presentasjon i fylkesnemnda.

 

Fylkesnemndas bidrag er at den svært sjelden og i liten grad går inn i dybden med avdekking av de systematiske manipuleringene og fordreiningene. Det er for øvrig en omfattende og ressurskrevende prosess. Barnevernet ser ofte hen til hva de kan få gjennom i fylkesnemnda når de vurderer hva de skal gjøre i andre saker. Når barnevernet ikke får den nødvendige korreksjon, er en av konsekvensene at de ikke skjerper seg i andre saker, men fortsetter.

 

Slik forholdene er i dag, kan barnevernet slippe unna med ikke å opptre til barnets beste. Barnevernet slipper også unna når de velger å ikke bruke linkarbeidere og kulturelle brobyggere og dempe konflikt og få til reelt og godt samarbeid til beste for mor og barn. I stedet velger barnevernet i for stor utstrekning å legge opp til å bryte biologiske bånd mellom mor og barn, og får gjennomslag i fylkesnemnda for å ta omsorg.

 

151 fagfolk har sendt en samlet bekymringsmelding over barnevernet til statsråd Solveig Horne. Det har de god grunn til. Det er imidlertid et lyspunkt: Statsråden har tatt kritikken alvorlig, og det skal framover pågå et arbeid med å se på mange sider av barnevernet, også rettssikkerheten.

 

Gå til innlegget

Et system som stresser

Publisert over 3 år siden - 910 visninger

UDI-direktør Frode Forfang bør ikke bare se på barnevernet. Han bør også se på sitt eget system.

Utlendingsdirektoratets (UDI) direktør Frode Forfang kommer (Vårt Land 3. juni) med forslag om å frata kommunene ansvaret for barnevern for asylsøkere, og la staten overta. Det er fornuftig, men ikke tilstrekkelig.

Det vil frata kommunene den makt de i dag utøver for å hindre utredning av omsorgsmulighetene i storfamilien i land de kommer fra. Bakteppet er diplomatisk krise blant annet med Nigeria, som nekter å gi reisedokumenter når UDI og Utlendingsnemnda (UNE) vil sende ut mødre som fortsatt har foreldreansvar og besøksrett til barn som er under barnevernets omsorg i Norge. UNE innrømmer at det vil avskjære nesten all kontakt med barna, som kulturelt hvitvaskes i norske fosterhjem. Barna forbedredes for senere tvangsadopsjon.

I tillegg sørger UDI med direktør Forfang for å svekke disse mødrenes omsorgsevne ved at de bare skal ha penger til mat, helt ned i 1.590 kroner i måneden. De skal ikke kjøpe klær. De får ikke penger til å ringe til advokat eller støttepersoner. De får ikke penger til å reise for å ha møte med advokat. Dette vet UDI-direktøren. For African Cultural Awareness (ACA) sendte for et drøyt halvår siden brev til justisminister Anders Anundsen, som innhentet svar fra UDI.

Ukorrekt. UDI ga mot bedre viten justisministeren ukorrekte opplysninger da de benektet at utlendingsmyndighetene gjennom vedtak har forsøkt å hindre mødrene å følge sin klagesak mot barnevernet og senere videre i rettssystemet. I et nytt brev til justisministeren har ACA dokumentert utlendingsmyndighetens konkrete forsøk.

UDI/UNE sine angrep på ressursfattige mødre er i strid med menneskerettighetene. Mødrene har selv ikke midler til å få korrigert UNE sine vedtak ved å bringe de inn for rettssystemet. Jeg påstår – etter å ha gjennomgått saksdokumentene i noen større saker – at særlig UNE sine nemndledere spekulerer i at en mor som har ned til 1.590 kroner i måneden, ikke klarer å betale advokat for å gå til retten. Fri rettshjelp eksisterer ikke i disse sakene.

I en av sakene har jeg etter gjennomgang av samtlige saksdokumenter utarbeidet en 43-siders oversikt og analyse til bruk for blant andre advokaten. 

Kortversjonen er at en god mor ble utsatt for systematisk stressing av UDI/UNE. Og de fortsatte, til tross for skriftlig advarsel om konsekvenser. Dermed klarte de å få det til en barnevernssak. Barnevernet brukte ikke kulturbrobygger, som kunne ha forklart og dempet konflikt. Barnevernet tok heller ikke oppgjør med UDI/UNE som påfører av skade. Etter litt tid tok barnevernet over omsorgen med tvang, bruk av politi og transport av moren til psykiatrisk sykehus med bil og ferge. Sykehuset fant ingen grunn til å holde henne der.

Samvær. Etter at moren fikk hjelp fra ACA med kulturbrobygging, har samvær med datteren gått svært bra. Det innrømmer barnevernet. Men barnevernet bryter både barnevernloven og forvaltningsloven ved å nekte å utrede forholdene hos familie i Nigeria. Der bor en bror og har full familie, hjerterom og et meget stort nytt hus. Han vil gjerne ta imot mor og datter, og sørge for at datteren får gå på privatskole.

Politiets utlendingsenhet tok etter morens ønske, og med støtte fra advokaten, ACA og meg, kontakt med barnevernet. De meddelte blankt avslag til enhver undersøkelse. Barnevernet hadde tidligere avvist å undersøke da morens bror i Canada henvende seg med tilbud om å overta omsorgen. Broren bor der i eget hus, har full familie, er pastor og sosialarbeider og har god fast inntekt.

Barnevernets handlemåte er klaget til Fylkesmannen, og det blir tilsynssak mot barnevernet.

Stresses. UDI/UNE sitt bidrag har vært at moren skal ut av landet, ikke skal få følge prosessen, og at hun fortsatt skal stresses ved at hun bare får penger til mat.

UDI-direktør Forfang bør ikke bare se på barnevernet. Han bør også se på sitt eget system. Vil du, Frode Forfang, som et umiddelbart tiltak sørge for at disse mødrene får samme vilkår som andre asylsøkere, eller vil du fortsette å plage dem?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 4 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 10 timer siden / 179 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 11 timer siden / 568 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 15 timer siden / 682 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 1384 visninger
15 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 17 timer siden / 727 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 742 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Dagfinn Gaarde kommenterte på
Spa møkk eller bygge?
30 minutter siden / 1384 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
33 minutter siden / 1456 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
42 minutter siden / 707 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kvinner vet best
rundt 1 time siden / 335 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 707 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 1 time siden / 1456 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 707 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
rundt 1 time siden / 449 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 707 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
rundt 1 time siden / 1244 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 1 time siden / 1456 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
rundt 2 timer siden / 1244 visninger
Les flere