Bjørn Bjøro

Alder: 71
  RSS

Om Bjørn

Konsulent. Tidlegare ansatt i barnevernet

Følgere

Grundigere gransking av barnevernet trengs

Publisert rundt 1 måned siden

Statens helsetilsyns undersøkelse av barnevernet led av vesentlige mangler

I en kronikk i Aftenposten 13.09.2019 skriver psykolog og sakkyndig Ragnhild Pettersen og jurist og tidligere fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland at Norge trenger en barnevernskommisjon.

Andersland har allerede erfaring med gransking. Han har etter oppdrag fra Samnanger kommune sammen med advokat Thea Totland gransket to barnevernssaker, og har fått i oppdrag å granske ferdig en tredje. Deres grundighet og kritikk i den offentlige rapporten var meget alvorlig. Video fra kommunestyrets behandling viser at samtlige politikere beklaget overfor barn og foreldre for behandlingen de var blitt utsatt for av barnevernet, og gjorde det klart at det vil bli utbetalt erstatninger.

Viktige detaljer 

Dette er en type gransking av enkeltsaker som flere kommuner burde gjennomføre. Det er i detaljene, som er skjult for offentligheten, at virkeligheten kommer fram.

På nasjonalt nivå vil det innvendes at Statens helsetilsyn som øverste kontrollorgan for barnevernet, har gjennomført en undersøkelse av 106 saker, og at dette er tilstrekkelig. Det er korrekt at tilsynet fant alvorlige feil. Hjelpetiltak var ikke til hjelp, akuttvedtak om å ta barn fra foreldre var fattet uten at alternativer var vurdert tilstrekkelig, og det samme var tilfelle med saker om omsorgsovertakelse.

Men undersøkelsen led av vesentlige mangler da den bare tok for seg dokumentene i sakene og til og med behandling i fylkesnemnda. Staten valgte å ikke ta med dokumenter fra behandling i tingretten og lagmannsretten og unngikk dermed den viktige belysningen som da ville kommet fram.

Grundigere gransking 

Det andre er at de ikke intervjuet barn, foreldre og andre. Kritikken ville trolig blitt langt sterkere om Statens helsetilsyn hadde gjort en skikkelig jobb. Dette taler for at det blir en grundig gransking.

En barnevernskommisjon som arbeider grundig og uavhengig av ansattes særinteresser, bør gi kunnskap og kraft til å få gjennom endringer som er dyptgripende nok.

Gå til innlegget

Knusende nederlag for Norge

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg har arbeidet 10 år i det tunge barnevernet og senere på fritiden hjulpet til i enkelte saker. Jeg er ikke forbauset over at EMD nå slår ned på deler av norsk barnevern.

Regjeringsadvokaten forsøkte overfor Menneskerettsdomstolens (EMD) sitt Storkammer med 17 dommere å argumentere med at domstolen skal redusere sin innflytelse til bare å ta for seg prosessuelle spørsmål og ligge unna alt som har med fakta å gjøre.


Lobben-saken

 I sin dom av 10.09.2019 var domstolen ikke villig til dette. Den norske regjeringen led et sviende nederlag ved at 13 av 17 dommere dømte Norge for brudd på menneskerettighetene i den såkalte Lobben-saken. Hun opplevde å få tvangsadoptert sitt eldste barn og blitt nektet å se det på 8 år, og lever i ekteskap og med sine to yngre barn.

EMD er overordnet lokalt norsk rettsvesen, og Norge skal følge dommer avsagt i EMD. Trude Lobben håper å få barnet sitt tilbake. Men regjeringsadvokaten antyder omkamp, slik norsk tradisjon har vært. Om litt tid vil nok barnets tilknytning til fosterforeldrene bli trukket fram. Det er et reelt argument, men norsk rettsvesen og norske psykologer har hatt for lite kunnskap om og lagt for lite vekt på den biologiske tilknytningen, og også hvordan bortadopterte reagerer når de blir eldre.


Stormløp mot Norge

Trude Lobben tapte først i EMD ved den ordinære behandlingen, da Norge vant med 4 mot 3 dommere, med en norsk dommer på vippen. Det unike er for det første at EMD deretter bestemte at saken skulle opp for Storkammeret med 17 dommere. Det andre er at avstemningen, offentliggjort 10.09.2019, fant sted i slutten av mai, og at EMD bestemte i juni at 16 nye saker mot Norge innenfor barnevern skal behandles i EMD.

Domstolen har altså lagt opp til et stormløp mot Norge. Sakene dekker et bredt spekter innenfor barnevern, og det er grunn til å regne med at utvelgelsen er gjort med omhu. Norge må nå svare på hver enkelt sak, og så vil tiden vise hvilke av disse sakene som kommer opp til hovedforhandling og hvor det blir dommer.

Vanligvis blir dommer avsagt og sendt ut. Men EMD valgte nå å innkalle partene til full publiseringen i domstolen. Dette understreker at EMD vil legge ekstra tyngde bak sin avgjørelse og signalisere alvor også for andre saker mot Norge angående barnevern.


Progressive krefter

Jeg har arbeidet 10 år i det tunge barnevernet og senere på fritiden hjulpet til i enkelte saker. Jeg er ikke forbauset over at EMD nå slår ned på deler av norsk barnevern. Jeg skriver deler av, for det finnes også progressive krefter i barnevern. Kongsberg er et strålende eksempel hvor ny barnevernleder endret til å være tett på foreldrene, deres familienettverk og annet nettverk. På den måten reduserte de akuttvedtak med 90 prosent, og der det ble nødvendig å plassere ble det i kjent nettverk. Vi vet at akuttplassering er svært skadelig og traumatisk for barn.

Kongsbergs metode gir langt færre negative virkninger, er mye mer humant og gir langsiktig lavere omkostninger for samfunnet. Men det krever en ubehagelig omstilling som det ble blant mange ansatte vil være motstand mot. Til tross for dette har statlige føringer kommet, etter min oppfatning for svakt foreløpig, i den progressive retningen. Oslo hadde en nedgang i akuttplasseringer i 2018 med cirka 25 prosent sammenliknet med de tre foregående årene og for første gang en nedgang i utgiftene til barnevern. Oslo hadde også vesentlig færre saker i Fylkesnemnda og i tingretten enn årene før. Dette er et signal om et mindre konfliktorientert barnevern.


Penger nok

Mine fagforeningskolleger, stort sett på venstresiden, presser på for å få flere ressurser. Jeg sier til mine sosialdemokratiske partifeller at det samlet sett er penger nok i systemene. De må brukes riktig, og her har høyresiden i politikken faktisk rett. Det er neppe riktig bruk å anvende millionbeløp for å få til tvangsadopsjon og bryte alle bånd til biologisk familie, når god kontakt til beste for barnets langsiktige interesse kan forsterkes.

Dersom den skadelige bruken av penger kunne stoppes, og midlene i stedet anvendes i progressiv retning, slik Kongsberg gjør, ville vi fått et langt bedre barnevern. Det fortjener både barna og familiene.

Gå til innlegget

På tide å begrave stridsøkser

Publisert over 1 år siden

Et godt og tungt samarbeid innen Mentor medier må til for å bringe Vårt land videre.

Min menighet eier 60.000 aksjer i Mentor Medier. Vi er altså en relativt stor aksjonær. Aksjene ble i sin tid kjøpt i Vårt Land. Formålet var å støtte opp om Vårt Land. Det er således publisistiske grunner for eierskapet, og det er det fortsatt.

Jeg finner grunn til å gi uttrykk for betydelig bekymring for Vårt Lands framtid. Situasjonen er nok mer alvorlig enn de fleste vil ta inn over seg. Og den kan bli mer alvorlig jo mer energi som går med til misnøye, krangel og splid.

Digitale løsninger

Jeg må minne om følgende: Vårt Land har en meget høy aldergruppe blant sine lesere. Og Vårt Land har kommet svært kort i gjennomførte digitale løsninger, som er viktig også for å nå ut til yngre lesergrupper. Dette har skjedd mens Dagsavisen, i samme konsern, har kommet betydelig lenger. Det er åpenbart noe som har sperret for en helt nødvendig utvikling for Vårt Land. Det må åpenbart et krafttak til for å få rettet opp dette, og få Vårt Land på rett spor digitalt, og få gjennomført det med nødvendig kraft. Det dreier seg om å få tilstrekkelig lesere, beholde dem, og få inntekter fra abonnement, lesing på nett og annonser.

Pressestøtten

Vi må heller ikke glemme pressestøtten. Jeg minner om at det gir dårlig signal til Stortinget om et konsern som Mentor Medier ikke skulle klare i framtiden å få et tilstrekkelig og lønnsomt samarbeid mellom Vårt Land og Dagsavisen på digitale plattformer og andre vesentlige områder. Jeg minner om et annet konsern som har klart det: Schibsted i Norge, og ikke å glemme Schibsted i Sverige med blant annet Aftonbladet. Nå er det på tide å begrave stridsøkser, ikke gjøre mer skade og få til et godt og tungt samarbeid innen Mentor Medier for å bringe Vårt Land videre.

Trykket i Vårt land 19. april 2018

Gå til innlegget

Mangelfull rettssikkerhet

Publisert over 4 år siden

Slik forholdene er i dag, kan barnevernet slippe unna med ikke å opptre til barnets beste.

Bjørn Bjøro,

Konsulent, tidligere ansatt i barnevern

«Fylker bryter loven» var den talende overskriften i Vårt Land 30. juni da avisen omtalte Riksrevisjonens rapport om fylkesnemndene, som behandler tvangssaker i barnevern. Omtalen begrenset seg imidlertid stort sett til den lange tiden det tar før sakene blir behandlet.

 

Riksrevisjonens rapport tar for seg en begrenset del av fylkesnemndenes virksomhet. Likevel avsløres det i rapporten at «departementet innhenter ikke styringsinformasjon som kan belyse om kvaliteten i saksbehandlingen i fylkesnemndene er betryggende og tillitsskapende slik barnevernloven stiller krav om». Litt av en salve når barnevernloven § 7-3 nettopp fastslår at fylkesnemndas saksbehandling skal være betryggende, rask og tillitsskapende.

 

Oxford Research har nylig gjennomført en analyse av fylkesnemndene. Som vedlegg til rapporten er informanthistorier fra 12 foreldre, som forteller om sine erfaringer fra fylkesnemnda. Det er ikke oppløftende lesing av hvordan de har opplevd den faktiske rettssikkerheten i fylkesnemnda. Og tillit skaper det ikke.

 

Dessverre stemmer bildet med mine erfaringer etter at jeg arbeidet 10 år i barnevernet og etter det har vært rådgiver i enkelte barnevernssaker.

 

Det gjøres mye bra arbeid i barnevernet, men dessverre er for mye arbeid preget av synsing og svak faglighet. Når barnevernet mener at det kan være grunnlag for å vurdere å ta omsorg, og ofte før det stadiet, er det vanlig at barnevernet systematisk utelater vesentlig av de positive sidene fra sine dokumenter, men fordreier virkeligheten ved i størst grad å ta med det negative.

 

Dermed bygges opp et ufullstendig og systematisk skjevt bevisbilde. Fylkesnemnda får seg forelagt det skjeve skriftlige materialet. Formelt sett er fylkesnemnda et domstolsliknende organ. Men stort sett er det ingen bevisprøving for å finne sannheten bak det som kan framstå som systematisk manipulering. I all hovedsak er det nok med bevisframlegging. Dermed svikter Fylkesnemnda fundamentalt i rettssikkerheten. Den er formell, nesten uten realitet.  

 

Dette forsterkes av at barnevernet kjøper inn psykolograpporter fra sakkyndige, som får et økonomisk avhengighetsforhold til barnevernet. Mange av dem fordreier slik de tror at kjøperen barnevernet vil ha det for presentasjon i fylkesnemnda.

 

Fylkesnemndas bidrag er at den svært sjelden og i liten grad går inn i dybden med avdekking av de systematiske manipuleringene og fordreiningene. Det er for øvrig en omfattende og ressurskrevende prosess. Barnevernet ser ofte hen til hva de kan få gjennom i fylkesnemnda når de vurderer hva de skal gjøre i andre saker. Når barnevernet ikke får den nødvendige korreksjon, er en av konsekvensene at de ikke skjerper seg i andre saker, men fortsetter.

 

Slik forholdene er i dag, kan barnevernet slippe unna med ikke å opptre til barnets beste. Barnevernet slipper også unna når de velger å ikke bruke linkarbeidere og kulturelle brobyggere og dempe konflikt og få til reelt og godt samarbeid til beste for mor og barn. I stedet velger barnevernet i for stor utstrekning å legge opp til å bryte biologiske bånd mellom mor og barn, og får gjennomslag i fylkesnemnda for å ta omsorg.

 

151 fagfolk har sendt en samlet bekymringsmelding over barnevernet til statsråd Solveig Horne. Det har de god grunn til. Det er imidlertid et lyspunkt: Statsråden har tatt kritikken alvorlig, og det skal framover pågå et arbeid med å se på mange sider av barnevernet, også rettssikkerheten.

 

Gå til innlegget

Et system som stresser

Publisert over 4 år siden

UDI-direktør Frode Forfang bør ikke bare se på barnevernet. Han bør også se på sitt eget system.

Utlendingsdirektoratets (UDI) direktør Frode Forfang kommer (Vårt Land 3. juni) med forslag om å frata kommunene ansvaret for barnevern for asylsøkere, og la staten overta. Det er fornuftig, men ikke tilstrekkelig.

Det vil frata kommunene den makt de i dag utøver for å hindre utredning av omsorgsmulighetene i storfamilien i land de kommer fra. Bakteppet er diplomatisk krise blant annet med Nigeria, som nekter å gi reisedokumenter når UDI og Utlendingsnemnda (UNE) vil sende ut mødre som fortsatt har foreldreansvar og besøksrett til barn som er under barnevernets omsorg i Norge. UNE innrømmer at det vil avskjære nesten all kontakt med barna, som kulturelt hvitvaskes i norske fosterhjem. Barna forbedredes for senere tvangsadopsjon.

I tillegg sørger UDI med direktør Forfang for å svekke disse mødrenes omsorgsevne ved at de bare skal ha penger til mat, helt ned i 1.590 kroner i måneden. De skal ikke kjøpe klær. De får ikke penger til å ringe til advokat eller støttepersoner. De får ikke penger til å reise for å ha møte med advokat. Dette vet UDI-direktøren. For African Cultural Awareness (ACA) sendte for et drøyt halvår siden brev til justisminister Anders Anundsen, som innhentet svar fra UDI.

Ukorrekt. UDI ga mot bedre viten justisministeren ukorrekte opplysninger da de benektet at utlendingsmyndighetene gjennom vedtak har forsøkt å hindre mødrene å følge sin klagesak mot barnevernet og senere videre i rettssystemet. I et nytt brev til justisministeren har ACA dokumentert utlendingsmyndighetens konkrete forsøk.

UDI/UNE sine angrep på ressursfattige mødre er i strid med menneskerettighetene. Mødrene har selv ikke midler til å få korrigert UNE sine vedtak ved å bringe de inn for rettssystemet. Jeg påstår – etter å ha gjennomgått saksdokumentene i noen større saker – at særlig UNE sine nemndledere spekulerer i at en mor som har ned til 1.590 kroner i måneden, ikke klarer å betale advokat for å gå til retten. Fri rettshjelp eksisterer ikke i disse sakene.

I en av sakene har jeg etter gjennomgang av samtlige saksdokumenter utarbeidet en 43-siders oversikt og analyse til bruk for blant andre advokaten. 

Kortversjonen er at en god mor ble utsatt for systematisk stressing av UDI/UNE. Og de fortsatte, til tross for skriftlig advarsel om konsekvenser. Dermed klarte de å få det til en barnevernssak. Barnevernet brukte ikke kulturbrobygger, som kunne ha forklart og dempet konflikt. Barnevernet tok heller ikke oppgjør med UDI/UNE som påfører av skade. Etter litt tid tok barnevernet over omsorgen med tvang, bruk av politi og transport av moren til psykiatrisk sykehus med bil og ferge. Sykehuset fant ingen grunn til å holde henne der.

Samvær. Etter at moren fikk hjelp fra ACA med kulturbrobygging, har samvær med datteren gått svært bra. Det innrømmer barnevernet. Men barnevernet bryter både barnevernloven og forvaltningsloven ved å nekte å utrede forholdene hos familie i Nigeria. Der bor en bror og har full familie, hjerterom og et meget stort nytt hus. Han vil gjerne ta imot mor og datter, og sørge for at datteren får gå på privatskole.

Politiets utlendingsenhet tok etter morens ønske, og med støtte fra advokaten, ACA og meg, kontakt med barnevernet. De meddelte blankt avslag til enhver undersøkelse. Barnevernet hadde tidligere avvist å undersøke da morens bror i Canada henvende seg med tilbud om å overta omsorgen. Broren bor der i eget hus, har full familie, er pastor og sosialarbeider og har god fast inntekt.

Barnevernets handlemåte er klaget til Fylkesmannen, og det blir tilsynssak mot barnevernet.

Stresses. UDI/UNE sitt bidrag har vært at moren skal ut av landet, ikke skal få følge prosessen, og at hun fortsatt skal stresses ved at hun bare får penger til mat.

UDI-direktør Forfang bør ikke bare se på barnevernet. Han bør også se på sitt eget system. Vil du, Frode Forfang, som et umiddelbart tiltak sørge for at disse mødrene får samme vilkår som andre asylsøkere, eller vil du fortsette å plage dem?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
27 dager siden / 1906 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
19 dager siden / 1636 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1616 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
27 dager siden / 1592 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
18 dager siden / 1453 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
16 dager siden / 1370 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1369 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1126 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 921 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere