Bjørnar Christensen

Alder: 47
  RSS

Om Bjørnar

44 år, gift, tre barn, tungvekter og matglad saabentusiast, elsker danmark og frankrike og kona i omvendt rekkefølge, norges nomade bosatt i mitt 6 fylke: vestfold. Jobber i Vest-Telemark.

Følgere

Kjernetropper på vei ut

Publisert over 4 år siden

Veldig utfordrende mange steder. De trofaste giverne, aktive i råd og utvalg, bærebjelker i aktivitetstilbud for barne og ungdom. Frivillighetsapostler og forbilder. Folkekirka har bruk for alle, blir spennende å se hva som skjer med trosopplæringstilbudet de stedene der NLM frivillige driver dette.
Gå til kommentaren

den passifiserende kyrkjeøkonomi

Publisert rundt 5 år siden

Den norske kirke er i en særstilling blant de nasjonale kirkesamfunn i skandinavia når det gjelder finansiering av virksomheten. Ser man på våre skandinaviske søsterkirker skiller vår kirke seg ut ved at det ikke er kirkeskatt eller medlemsavgift, men en indirekte og passiv finansiering via nasjonale og lokale politiske vedtak (stat/kommune) i forbindelse med direkte tilskudd via statsbudsjettet og vedtak og tilskudd fra kommunestyrer i forbindelse med de årlige budsjettrundene.

Denne finansieringsformen har skapt, slik den gode prost Asgeir Sæle helt korrekt beskriver, en forventning hos medlemmene (folket)om at kirken eksisterer uavhenging av den enkeltes personliges innsats (det være seg frivillig eller økonomisk bidrag) og ikke minst har den ført til en skummel passifisering av følelsen av å tilhøre et fellesskap. Vi er ikke der at det i dag synes at menighetens medlemmer utgjør et felleskap som bygger kirken gjennom en personlig innsats. Dog med med hederlige unntak som bekrefter regelen.

Full autonomi i kirken sikres først den dagen da kirken er herre i sitt eget hus og har egen økonomi som er uavhenging av det til enhver tid sittende storting og kommunestyre. Selvfølgelig er det kjekt at kirkevergen kan snakke med ordfører og rådmann om kirkelige saker og være lobbyist overfor lokal politiske partier og kommuneadminisitrasjon. Men det burde ikke være slik. Kirken burde kunne klare seg selv.Personlig tror jeg ikke medlemskapsavgift er veien å gå. Nettopp fordi en medlemskapsavgift blir et for "lett" instrument. jeg er overbevist at det må sterkere virkemiddel til og den eneste veien å gå er derfor å institusjonalisere "takkeofferet" gjennom å gjeninnføre kirkeskatten.  

Da prestene fikk statlig tariffavtale på midten av 1950-tallet, ble den individuelle kirkeskatten i Norge lagt inn som en del av den enkeltes kommuneskatt. Nivået den gang var ca 2% av skattbar inntekt. Dette bør gjenninføreres nå som kirken blir stadig mer og mer autonom og alle ansatte på sikt får en arbeidsgiver.

Hva så med de som evt. melder seg ut av økonomiske grunner. Jeg tror ikke at det vil være så mange. Troen er sterk hos mange, men fellesskapsfølelsen er det så som så med hos de fleste. Det er det siste som er farligst. Kirkeskatt vil kunne gi en sterkere forståelse av at det er min kirke som jeg er med på å finansiere. Det vil gi medlemmene en sterkere opplevelse av å bidra og ikke minst tror jeg på at kirkeskatt vil skape et sterkere engasjement knyttet til både ressursbehov og ressursbruk i kirken, ikke minst lokalt - der hvor kirkens liv leves.

Kirkeskatt ble dessverre ikke lagt inn i kirkeloven i 1997. Kirkeskatt er ikke en del av kirkeforliket fra 2008 og er ikke - så vidt jeg erfarer - ikke en del av regjeringens nye kirkepolitiske høring. Det er synd fordi dagens statlige finansieringsmodell av kirken er ikke en bærekraftig modell for fremtiden. 

Kirkeskatten vil ikke kunne bli en hellig, allmenn kirkeøkonomi, men kanskje være med på bringe tilbake følelsen av at jeg  - det enkle og spinkle kirkemedlem - er deltaker i kirken og at det jeg bidrar med betyr noe.

Gå til kommentaren

Korrigering av Horn

Publisert over 5 år siden

Horn:

Ellers skjønte jeg ikke dette med to-rike-ideen. Det er jo bare ett rike, en verden - den vi lever i. Hvorvidt det finnes andre, gudommelige riker er irrelevant sett fra mitt ståsted, med mindre det framlegges pålitelige bevis for at de finnes, og for at de har relevans for vår egen verden.

Det er overraskende at du skriver dette Morten.  La meg forsøke å hjelpe deg litt på veien til hva som er tolerant og hva som er intorelant i det du skriver her - sett fra mitt ståsted.

Intolerant: "Det er jo bare ett rike, en verden - den vi lever i. Hvorvidt det finnes andre, gudommelige riker er irrelevant sett fra mitt ståsted, med mindre det framlegges pålitelige bevis om at de finnes, og for at de har relevans for vår egen verden.

Hvorfor: For å forstå bruken av dette begrepet (to-regimentslæren) er det vesentlig å erkjenne at 1. Gud har skapt himmel og jord og 2. at en forholdsvis sentral personlighet i kristendommen Jesus, selv refererer til det at vi "skal gi keisaren det som hører keiseren til, og Gud det som hører Gud til." (Matt 22,21).

Det er greit at du mener dette, men husk at det blir oppleved som intolerant at du avskriver en annens verdensforståelse, - kun fordi dette ikke passer inn med ditt livssyn og din forståelse. På denne måten fratas den som mener noe annet enn deg relevanse (uten betydning) og det som blir det legitime er ditt konklusjon. Dette er ikke toleranse.

For kristne er dette spørsmålet eksistensielt og ikke mulig å "gjøre noe med" uten å ta bort Gud fra tilværelsen eller eksistensen. At Gud har relevans for tilværelsen for en som er kristen er forholdsvis sannsynlig.       

Gå til kommentaren

Fiiffig - takk

Publisert over 5 år siden

Du skriver alltid godt Morten. At du synes at jeg utsatte deg for karikering - så har du egentlig helt rett, jeg regnet med det - mer om det til slutt. Du er modig og og jeg mener at hvis du var kristen, så hadde kirken fått en god apologet. Det trengs!

Nå når jeg har stukket hodet frem og bedt om oppmerksomhet ved å vri og vende på din artikkel, så får jeg vel fortsette - forhåpenligvis ikke ved å karikere deg eller andre. Jeg tror at du har levert en av de lengste svarene her på lenge - så dette kommer til å ta litt tid.

1. Du etterlyser en kristendom slik jeg ser det, som ikke er kjent fra noen av de store kirkesamfunnene i verden, hverken i katolsk, anglikansk, ortodoks, reformert eller luthersk tradisjon. Men det finnes sterke politiske krefter i Skandinavia og deler av Europa som er interessert i å endre kirkens rolle og innflytelse da kirkesamfunnenes teologi og menneskesyn krasjer med den rådende politiske ideologi om at samfunnet skal behandle alle mennesker likt (rettighetsideologien). Kristen lære er noe annet. Det handler om at mennesker er født med fri vilje og har med seg menneskeslektens iboende evne til å la seg friste og velge og å gjøre feil mot seg selv, nesten og Gud. Men Gud har gitt oss en mulighet til å velge å forsøke å følge Jesus, be om tilgivelse, bli frelst og prøve og feile i det å leve på en slik måte Gud ønsker at vi skal leve. Bibelen forteller om syndefallet fra Gud og om Guds forsoning med oss mennesker gjennom Jesu død og oppstandelse.

Jeg forstår ikke helt det du mener med oppdeling i det hinsidige etter religion. Er det sannsynlig at det hinsidige finnes uten religion? For meg som er kristen er dette et forholdsvis sentralt poeng at det finnes en himmel i og med at det finnes en Gud. 

2. Fordi Gud er skaperen er alle mennesker skapt, og vi er skapt i Guds bilde, mao de verdier som kristendommen står for og som vi som er troende forsøker (etter beste evne) å formidle, handler kristendommens verdier om hvordan vi skal forholde oss til hverandre og Gud. Disse verdiene er derfor allmenngyldige. Som kristen kan jeg ikke si eller mene noe annet. Som trossamfunn kan heller ikke kirken formidle noe annet. Her har jeg ikke bommet. Jeg kan ikke mene noe annet enn det jeg skrev, noe annet ville være et svik (synd) mot Guds skaperverk og Guds ønske for våre liv. Jeg tror ikke at alle kan eller skal tenke og mene det samme om Gud som meg - men jeg kan ikke la være å glede meg over at våre kristne verdier binder oss sammen, både kristne og ikke-kristne. Dette er et grunnleggende element ved kristendommen jeg ikke kommer bort fra. At du kaller disse grunnleggende verdier for humanistiske er helt ok for meg, men jeg ser at du kan misforstå meg her med bakgrunn i at du er ikke-kristen.

Det er derfor ikke kritikk av deg Morten, men ja det er en parafrasering av din passasje, men som du helt korrekt påpeker - det er en kritikk av HEF.

3. Religionsfaget i skolen. Jeg ønsker meg et religionsfag som fremmer et riktig bilde av hva kristendom er og handler om, et fag der skolebøkene som benyttes blir autorisert på en annen måte enn i dag. Jeg er lei av å rette åpenbare feil om kristendommen og andre religioner i den litteraturen som mine barn kommer hjem med fra skolen. Forfatterne ikke er på høyden kirkehistorisk og teologisk, lærærne er livredde for å si noe feil og stoler blindt på lærerplanverket, og blir skremt! av at jeg ønsker å korrigere - uten at jeg karikerer dem eller andre, eller vil noen vondt. 

Erfaringene har gjort at jeg nå ønsker at det var fritak fra all religions og livssynsundervisning frem til ungdomsskolen, og at barna frem til da ble undervist i den religion som foreldrene tilhører, gjerne med dyktige representanter fra kirkesamfunnet slik at de ble trygge i sin tro. Det ville skapt mindre mobbing og trakkasering. Dagens undervisningsmetodikk skaper i all hovedsak forvirrede barn- og unge, og med lærere som har feilaktig kunnskap i bagasjen og som ufrivillig formidler fordommer blir det ikke bedre. Dette er noe som flere enn meg er svært frustret over, men det nok ikke politisk korrekt å mene det jeg nå ytret - da det er i strid med enhetsskoletankegangen (statsideologien). Jeg forstår ikke hvorfor mine barn skal undervises i alle mulige andre tros- og livssyn fra første klasse.

Faren med det som skjer nå er at langt flere tar barna sine ut av den offentlige skolen og starter egne friskoler basert på læreplanverket, kanskje den fra før -68, da skolen hadde ansvaret for undervisning i kristendomskunnskap. Hvilket er veldig leit da den offentlige skole vil miste sitt fundament som en felles skole for folket. Slik det er nå har Dnk  ikke de ressurser som trengs, hverken når det kommer til lokaliteter, materiell, økonomi eller menneskelig, til å undervise sine medlemmer i kristendom og troslære. Hvilket den prest som du opplevde på konfirmasjonsgudstjeneste kanskje er med på å eksemplifisere på en god måte, dessverre. Jeg kunne sagt noe om ting som har blitt formidlet av kirkekritikk på HEF - konfirmasjoner, men jeg lar det ligge.

Vi har helt forskjellig ståsted når det gjelder dette - jeg drømmer om en skole som ikke er flat og kjedelig på livssyns- og religionsområdet, men er stringent og med substans og troverdig formidler en kristen tro og livslære. Men den drømmen sitter langt inne og er kanskje uoppnålig - jeg erkjenner det. 

4. Det er vel andre jeg er på jakt etter her - ikke deg.

5. Religionskritikk er langt eldre enn den humanetiske tradisjon i Norge. Teologien selv er den fremste kritiker av kristendommens dogmer, lære og skrifter. Jeg mener at en skole som ikke bedriver sunn religionskritikk vanskelig kan være en kristen skole. Men f.eks den kritikken av kristendommen som flere skoler bedriver ved å bruke filmen Da Vinci koden i religionsundervisning om kristendom og historie er ikke en religionskritikk eller historiefaglighet som noen kan være bekjent av. Den er usunn og falsk.

6. Å ta fra bort begrepet synd medfører at begrepet nåde mister sitt innhold og at Jesus blir irrelevant. Slik blir kristendommen tømt for relevant trosinnhold. Derfor blir selve spørsmålstillingen - sett fra mitt ståsted - om kirkesplittelse vanskelig å forstå og unmulig å forholde seg til.  

Når det gjelder spørsmålet om en samlende folkekirke så hadde vi kanskje dette frem til midten av 1950-tallet. Statens kirkepolitikk etter 2.verdenskrig har vært splitt og hersk utnevelser av kirkens biskoper, først og fremst for å svekke kirkens teologiske enhet slik den fremsto etter krigen. Etter krigen sto kirken veldig sterkt, både internt som organisasjon og eksternt ute i folket - kirken var den eneste statlige instansen som ikke ble nazifisert, og takk for det.

I dag har vi teorien 11 ulike teologier i folkekirken, da hver biskop er ansvarlig for teologien i sitt bispedømme. Når det gjelder økonomien så er det også et relevant for om kirken i fremtiden kan klare å levere tjenester over det ganske land - men det er en annen diskusjon. Men vi har et fellesskap om det vi er enige om mer enn det vi er uenige om, hvilket er krevende og ikke minst et funn for media, som gasser seg i disse tider.

7. Du legger opp til en oss-dem holdning ved å fokuserer på synd og synden alene. Jeg er glad for at du også nevner nåde og gudskjærligheten. Men disse begrepene henger som sagt sammen. Samfunnet blir ikke værre av synden, men samfunnet blir bedre av at vi erkjenner at vi er skrøpelige vesner og kjenner "lysten til det onde i vårt hjerte", som det het i den gamle syndsbekjennelsen i kirkens liturgi, og ikke minst får fram det som er det viktigste: å fokusere på det som er Guds poeng med våre liv; nåde og fred - forsoning og nestekjærlighet. De fleste kristne er ikke så opptatt av dette med synd, det er stort sett ikke-kristne som har satt seg fast i gamle fordommer og ikke minst håpløs forkynnelse om synd (dette irriterer også troende) og som oftest brukes dette som påskudd for å kritisere kirken og de kristne. Gud er nåde og tilgivelse.

8. Truslene jeg tok opp handler om politikere og organisasjoner som ønsker å ta bort økonomisk støtte til organisasjoner som ikke gjør som de mener er best, feks. at kirken skal miste økonomisk støtte fordi vedtak/teologi ikke blir slik som disse ønsker. Ofte er disse politikerene ikke en del av kirkesamfunnet som kritiseres. Det blir hult når folkekirken trues på denne måten uten at andre trossamfunn får høre det samme. Mener du at den katolske kirken også skal splitte seg?  

Igjen er det ikke deg jeg er på jakt etter, men ja jeg brukte deg og ditt innlegg for å få fram dette poenget. Det som skjer i det militæret og i skolen er ikke en trussel for det kristne budskapet, men faren er at litt for mange snakker litt for høyt om litt for mye om noe de kan litt for lite om, og på den måte skaper et vrengebilde av hva kristendom er. Jeg tilhører ikke de som mener at kristendommen har et naturlig hegmoni, men jeg mener at kristendommen har spilt den grunnleggende rollen i å forme det samfunn vi lever i og har en viktig rolle i å fortsette å forme og vise vei videre i samfunnsbyggingen. Til beste for alle.

9. Joda - jeg vil at du skal fortsette å kritisere og stille spørsmål Morten. Du er både inspirerende og interessant, og det er hensiktsmessig at nettopp du skriver i Vårt Land. Fortsett med det. Jeg har med glede lest dine innlegg og artikler, også om reservasjonsmulighet for leger. Ikke minst fordi jeg i sak er enig med deg og fordi i min familie er det flere leger som er forholdsvis rystet over statsdirigeringen i moralske og etiske spørsmål her hjemme. Min familie bor og virker i flere land og kontinenter og det er interessant å se hvordan vår lille andedam fortoner seg i lys av hvordan det er andre steder. 

Så til avslutningen, som har med innledningen å gjøre og min karikerte artikkel. Jeg har helt bevisst med min artikkel prøvd å provosere deg og være uredelig og kanskje noe uærlig, ikke minst fordi jeg anser deg for å være en meget etterrettelig debattant og stringent skribent. Det jeg har utsatt deg for er etter kristen lære ett brudd på det 4.bud om ikke å vitne falskt om min neste. Jeg har brukt deg for å får frem mine poeng. Poengene står jeg inne for, men det jeg har gjort er etter kristen tekning en synd, enten du liker det eller ei. Jeg har inget annet valg enn å be deg om tilgivelse. Håper du kan gi meg det. Det var kanskje dårlig gjort eller dumt gjort, men ett visst poeng om hva synd er håper jeg at jeg har fått fram. Og så overlater jeg til andre å dømme om det.

Men jeg ønsker meg en nyorientering av humanetikken i Norge. Du er nok den fremste aktøren i dette - hvilket jeg setter stor pris på din fortsatte deltakelse og heier frem ditt engasjement. 

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden
Ikke høringsdokumentet i seg selv, men hvis man skal forsøke å være prinsipiell og konsekvent så åpner man gjennom å gi reservasjonsrett til en yrkesgruppe også for å gi reservasjonsrett til andre yrkesgrupper

Kort innpå - det er ikke snakk om en reservasjonsrett, men en mulighet. Det er en vesensforskjell. Ingen fastleger kan kreve dette uten å ha lagt til rette for en praktisk løsning, derfor mulighet.

Hadde det vært en rettighet så kunne enhver - hvorsomhelst og nårssomhelts kreve dette. Det legger ikke helse og omsorgsdepartemetet opp til.

NÅ MÅ JEG STIKKE

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere