Bjørn Erik Fjerdingen

Alder: 69
  RSS

Om Bjørn Erik

Følgere

Norge taper på innvandring

Publisert over 8 år siden

Forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå slår hull på myten om at innvandring kan redde norske statsfinanser når oljeinntektene faller og eldrebølgen gjør at flere skal ha pensjon og pleie, skriver Dagens Næringsliv.

Sammen med seniorrådgiver Birger Strøm har han regnet på hvordan innvandring påvirker offentlige budsjetter.

-Innvandring har visse fellestrekk med pyramidespill, sier Holmøy til Dagens Næringsliv.

Det gir økte inntekter til det offentlige de første årene, men etterhvert går regnskapet i minus, ifølge hans beregninger.

Forskningen viser at innvandrere fra lavinntektsland innebærer høyere kostnader enn inntekter både på kort og lang sikt. Hovedårsaken er at de har lavere yrkesdeltagelse, lavere skattbar inntekt og får mer overføringer enn andre

Skyver problemet foran seg
Mer overraskende er det at heller ikke de tradisjonelle arbeidsinnvandrerne fra vestlige land er lønnsomme for offentlige budsjetter i det lange løp, ifølge forskernes regnestykker.

 

Gå til innlegget

Hva betyr trosfrihet i Norge?

Nestleder i Høyre, Bent Høie, opplever at mange såkalte liberale mennesker er lite liberale og tolerante i møte med aktive kristne.

Akkurat det kan jeg skrive under på, og det ser vi i en rekke innlegg her på VD.

Det samme presset er aktive kristne utsatt for i Norge, som mange muslimer har opplevd og opplever i Norge.

Mange liberale er ikke-troende og har av en merkelig årsak problemer med at andre velger å tro.  Magne nordmenn er lite tolerante på grunn av frykt og usikkerhet omkring de nye religionene og da særlig muslimer.

Liberale har problemer med religiøse mennesker.  Mange av dem forsvarer ytterligere innvandring av muslimer, de hetser og angriper Israel som er det eneste demokratiet i Midtøsten, men økt innvandring av muslimer krever og forsvarer de fanatisk.

Er analysen korrekt om at aktive kristne utsettes for press fra liberale her i landet, fordi vi har fått en muslimsk minoritet i Norge - og at redselen for denne troen gjør at de angriper norske aktive kristne?  Bare fordi de frykter musklimsk tro, samtidig som de iherdig forsvarer og ønsker mer av det samme.

Trosfrihet betyr ingenting for mange såkalte liberale - og de er lite tolerante uansett.  De er kun tolerante mot de som snakker de etter munnen og har samme mening som dem selv.

 

Gå til innlegget

Et utdrag av Dagbladets kronikk

(Dagbladet): - Noen mennesker har helt klart onde tendenser. Det er de som med vilje sårer eller skader andre.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk:  Du er heldig hvis du aldri har vært vitne til den — ondskapen. På gata. På nyhetene. I historiebøkene. Ondskap har eksistert siden tidenes morgen — men hva er egentlig ondskap?

Filosof Lars Fr. H. Svendsen har brukt store deler av sitt voksne liv på å studere ondskap. I 2001 utga han boka «Ondskapens filosofi», der han blant annet prøver å svare på hva ondskap er og hvorfor noen blir onde.

- Mange tror på skrekkfilmondskapen — at en ond person er noen som gjør det onde fordi det er ondt. Men du kan ikke skille mellom en person og en handling.

- De med høy empati klarer som regel ikke å utføre onde handlinger når de opplever at andre lider. Har du derimot lav empati, er du mer utsatt. Da er det kanskje bare et motiv som mangler. Det kan være knyttet til grådighet, makt eller hevn, og en tilfredsstillelse av egne lyster, sier Bjørnebekk.

Baron-Cohen er overbevist om at mangel på empati kan føre til onde handlinger. I fjor ga han ut boka «Zero Degrees of Empathy» («ingen grad av empati»), der han argumenterer for at vi bør erstatte begrepet «ondskap» med «mangel på empati».

- Det er mer hensiktsmessig, fordi empati kan måles ved hjelp av hjerneskanning. Psykopater, narsissister, «borderline-tilfeller» og autister har medisinske tilstander som tillater oss å se hvordan hjernen fungerer. Felles for de fire er at de har lite empati.

- Borderline-tilfellene har ofte opplevd omsorgssvikt eller overgrep i barndommen. Resultatet er at de har vanskelig for å stole på andre, og dermed lett kan føle seg truet. I slike situasjoner blir borderline-tilfellene stresset og mister samtidig evnen til å lese andre menneskers atferd. De reagerer med selvforsvar. I slike emosjonelle situasjoner er det vanlig å si eller gjøre sårende ting mot andre, sier psykiateren

Han trekker også fram narsissisten som eksempel på en person med manglende empati, og får støtte fra voldsforsker Bjørnebekk. Hun mener narsissistene kan plasseres i en egen ondskapskategori: egotismen.

- Egotisme er en utbredt type ondskap, der aktøren setter seg selv i en posisjon over alle andre mennesker. Da dreier alt seg om å tilfredsstille egne behov. Andre settes til side, selv om det kan bety at de vil lide av det, sier Bjørnebekk.

Ifølge nettstedet sakkyndig.com har narsissistene et sterkt behov for beundring og ser på seg selv som overlegne andre. Dermed forventer de at andre handler etter deres ønsker, selv om disse ofte er helt urimelige.

Narsissistene er kjent for å mangle empati, fordi de ikke vil gjenkjenne eller identifisere seg med andres følelser og behov. Filosof Lars Fr. H. Svendsen tror mangel på empati kan være et bidrag til at mennesker utfører onde handlinger, men er ikke enig med Baron-Cohen i at det må en personlighetsforstyrrelse til for å få fram ondskapen i oss. 

Vi kan ikke redusere ondskap til mangel på empati. Du kan ha en ganske høy grad av empati og likevel gjøre helt jævlige ting, men vi tilpasser oss ut fra hvem vi synes det passer å være empatisk overfor, sier han. Ondskapen har mange ansikter og kan deles inn i typer ut fra hva slags drivkraft som ligger bak den, mener Svendsen.

Draps- og terrortiltalte Anders Behring Breiviks handlinger 22. juli og bakgrunnen for dem, kan minne om en tenkemåte som også var til stede hos Hitler og Mao. Han har omtalt 22. juli-angrepene som «grusomme, men nødvendige handlinger». I manifestet sitt uttrykker han et sterkt hat overfor Arbeiderpartiet og AUF, som han mener står i veien for målet hans: et monokulturelt Europa.

Voldsforsker Bjørnebekk mener Hitler og nazistene under andre verdenskrig er tydelige eksempler på mennesker som utøvde onde handlinger på grunnlag av en ideologi.

- Noen idealister definerer andre som syndebukker eller som årsaken til at de selv har det vondt. De som utfører onde handlinger på grunnlag av en ideologi, har en tendens til å rasjonalisere og nøytralisere grusomme handlinger. De ser på ondskapen som et nødvendig middel for å «frelse verden», sier hun.

- Den idealistisk onde tenker over godt og ondt, men tenker feil. Han gjør det onde i tro på at han gjør noe godt, sier Svendsen.

Kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland skrev 20. april om hvordan «Ondskapens grenser ble sprengt» i norsk rettshistorie da Anders Behring Breivik satt i vitneboksen og fortalte om sine egne grusomheter.

«Hele denne historien sprenger rammene for tradisjonell ondskap slik vi kjenner den fra krig, drap og overgrep. Det handler om noe mer enn å påføre andre smerte. Anders Behring Breivik interesserer seg ikke for andres menneskers lidelser. Det er effekten han får ut av smerten, han er interessert i. I sjokket og lidelsen ligger det både oppmerksomhet og politisk makt. Som han selv konkluderte i retten: Man må drepe for å bli hørt.»
Anders Behring Breivik skal ha spilt skytespill i lengre tid og dopet seg før han gikk til angrep på regjeringskvartalet og ungdommene på Utøya. Ifølge voldsforskeren viser amerikanske studier av skolemassakrer at flere av angriperne har vært storforbrukere av voldsspill.

Spillene skal ha bidratt til skyteferdighet, strategi og taktikk, og evnen til å utføre angrepene. Noen ganger prøver mennesker å oppnå et mål uten å tenke over konsekvensene. Av og til fører det til at andre lider. Svendsen kaller det dum ondskap.

- Du gjør noe ondt uten å tenke over om det du gjør er godt eller ondt. Tenk deg en byråkrat som sitter på sitt kontor og tar beslutninger med helt forferdelige menneskelige kostnader.

Hun sier noen barn er født med egenskaper som gjør dem mer sårbare for å utøve voldshandlinger enn andre.

- Disse medfødte egenskapene kan skrus på dersom barna vokser opp i dårlige miljøer. De mest ondskapsfulle handlingene blir ofte utført av mennesker som får støtte for gjerningene i miljøene sine.

Ifølge Bjørnebekk er det oftest barn og unge med få beskyttelsesfaktorer som havner i dårlige miljøer, som for eksempel kriminelle gjenger. Slike beskyttelsesfaktorer kan være omsorgspersoner som foreldre, lærere og gode naboer.

- Når disse ikke er til stede eller ikke fungerer som de skal, blir barna mer sårbare for dårlig innflytelse. Vokser derimot barna opp i optimale miljøer der de får tilfredsstilt sentrale behov, er det ikke sikkert at de dårlige medfødte egenskapene noen gang kommer til uttrykk.

Gå til innlegget

Dommen i det hinsidige?

Publisert over 8 år siden

  Gud kan ikke gjøre det onde.  Men hvordan handler Gud midt i terrorens og helvetes uhygge?  Gud kommer med håp, støtte, styrke og med bud om frelse til de som lider.  Han kommer med sin enorme kjærlighet.  

Aleksander Wat, en polsk poet som ble kastet i et bur sammen med 50 andre fanger og måtte stå månedsvis i en pøl av menneskelige ekskrementer, hadde en visjon om «djevelen i historien». «Det var der,» skriver han i Other World, «at jeg begynte å bli troende.» Alexander Wat ble troende, overlevde helvetet og ondskapen med helsen i behold.  Han kom til tro - og ble reddet fra helvetet til livet.  Gud var der og hjalp de svakeste - de reddeste - de som fryktet for sin eksistens. 

Alexander Wat beskriver da han merket djevelen i all sin grusomhet, da begynte han å bli en troende.

Hvorfor finner noen mennesker Gud midt i det ondes gjerninger.   I nærheten av slutten på sin eksistens.  Da mennesket kjenner dødrikts og djevelens krefter, finner mange mennesker troen på Gud.

Hvor er Gud i grusomhetene?  Grusomhetene som er det ondes ansvar og gjerninger.  Hvordan virker Gud hos mennesker i sorg, midt i tragedien?  Hvor er kjærligheten da det onde herjer med mennesker?

Gud er kjærlighet og kan bare gjøre det gode.  I grusomhetene i det ondes gjerning kommer Gud med trøst og styrke.  Gud kommer til de som lider under ondskapen med ordene om og lovnadene om frelse og et evig liv i himmelen.  Der kommer den treene med hvile fra grusomhetene, til trøst å styrke og med sin kjærlighet.

"Du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet"

Gud forteller i Jesaja 57,15 om hvor Han bor:

Den som er knust og nedbøyd i ånden

15 Så sier han som er høy og opphøyd,
          han som troner evig,
          Den hellige er hans navn:
          I det høye og hellige bor jeg
          og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
          Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
          gi hjertet liv hos dem som er knust

For min egen del, min egen historie og erfaringer har jeg valgt det gode, etter 30 år som ateist.  Jesus Kristus seiret over den ultimate ondskap, ved å stå opp fra døde.

Jeg holdt selv på å dø, jeg selv var i dødsriket. Der fikk jeg selv oppleve Guds enorme fred og den rene kjærlighet.  Legene hadde gitt opp alt håp om redning.

Jeg fant først troen igjen, da alvoret - ja dødsalvoret - sto klart for meg.  Jeg ropte i nød etter hjelp fra Gud, nærmest dagen lang i 14 dager.  Jeg som hadde glemt hvordan jeg skulle be.

Ingen andre kunne hjelpe, men jeg ble reddet av Gud for 15 år siden.  Jeg kan ikke annet enn elske Gud med hele mitt hjerte - all min sjel - all min forstand - all min fornuft.

Jeg elsker den treene Gud som frelste meg fra døden og til et liv i tro og i Guds nærhet.

"For de fleste av dem som har overlevd totalitære konsentrasjonsleire, eksisterer djevelen. Ondskap er ikke et tema for filosofisk akrobatikk, den er en evig, iboende kraft i den menneskelige historie."

Joh 3, 14 - 18

14 Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt.

Gud er kjærlighet - nåde - barmhjertighet - godhet.  Vi mennesker kjenner hver eneste dag den gode og den onde kraft på og i kroppen.    Det burde ikke være så vanskelig å erkjenne at det finnes to krefter i den åndelige virkelighet, Gud kjærlighetens kraft - djevelen, det ondes kraft.

 "Du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet"

Gå til innlegget

Da det onde eksisterer - da eksisterer Gud

Publisert over 8 år siden

Djevelen og jomfruen.22/7. Anders Behring Breiviks ugjerninger 
møtes med rosetog og sang. Men den norske pasifisme har også en mørk side. AV: nina witoszek professor, senter for Utvikling og Miljø, Univeritetet i Oslo.

Kronikk i Aftenposten 27.4.12

For de fleste av dem som har overlevd totalitære konsentrasjonsleire, eksisterer djevelen. Ondskap er ikke et tema for filosofisk akrobatikk, den er en evig, iboende kraft i den menneskelige historie.

Aleksander Wat, en polsk poet som ble kastet i et bur sammen med 50 andre fanger og måtte stå månedsvis i en pøl av menneskelige ekskrementer, hadde en visjon om «djevelen i historien». «Det var der,» skriver han i Other World, «at jeg begynte å bli troende.» Djevelen bodde i bataljoner av korsfarere som - med pavens velsignelse - marsjerte mot Jerusalem, plyndret, voldtok, myrdet, stakk «hedenske» barn på stekespidd og grillet dem levende. Den var i legene som tok jobb i Auschwitz og åpnet gasskamre for å sjekke hvor mange som døde. Den var triumferende i sovjetiske apparatchiks som trente skolebarn i å rapportere sine foreldre til politiet.

Ondskapens bærere

Den israelske forfatteren Amos Oz har skrevet at ondskapens fremste bærere er fanatikere som vil frelse din sjel fra demokrati, materialisme, ytringsfrihet, pluralisme og kvinnerettigheter. De er fulle av kompromissløs selvrettferdighet, og de elsker teater og kitsch. De er hellige krigere som raser over sine sosiale, økonomiske og seksuelle frustrasjoner og ødelegger andres liv som en kompensasjon for sine mangler. Ifølge Winston Churchill er det å snakke med en fanatiker bortkastet tid fordi «he won’t change his mind and he won’t change the subject».

Det som er mest slående for forskere på moderne ondskapshistorie, er at i det norske tilfellet er det ikke Anders Behring Breivik som er anormal. Det er Norge som er det. Skandinavia - og Norge spesielt - har vært en relativt fanatikerfri sone i det moderne Europa. Sammenlignet med, la oss si, det ukrainske eller palestinske landskapet som «husker» bestialske grusomheter, bunnløs sorg og millioner av lik, er det norske landskapet sunt og uskyldig som et barnebilde.

Pasifisme über alles

Bortsett fra den andre verdenskrig og, selvsagt, norske troppers daglige møte med ondskapen i Afghanistan har Norge vært relativt spart for sjelelig korrosjon forårsaket av ondskapens kraft. Den norske sjelen er jomfruelig. De som ikke oppdaget Djevelen, trenger ikke å tro på Gud. De har råd til å tro på mennesker. («Jeg vil dø i den tro at de andre er god», sa Bjørnstjerne Bjørnson). De mener ofte at ondskapen er en teknisk feil, noe som kan elimineres ved riktig sosial teknologi. Hvis vi er gode mot de andre, så vil de andre være gode mot oss. Pasifisme über alles.

Våpeneksport og -import er en nødvendig business som er mentalt bearbeidet på samme måte som man bearbeider slakt, blod og redsel som skjuler seg i en pakke biff. I denne fredsgjennomsyrte virkeligheten blir handlinger av ekstraordinær heroisme - som Max Manus’ kamp mot tyskerne - gjort til en vaklende legende som ikke forteller om en mann nordmenn bør imitere, men om en helt med dårlig samvittighet over tapte liv.

Omsorg for en underdog

Denne etos er ikke tilfeldig. Den er en del av den nasjonale grunntradisjonen som er rotfestet i den kristne opplysning - en arv basert på idealer av medlidenhet, omsorg for en underdog, reform heller en revolusjon og dyrking av langsom, pragmatisk tilpasning til nye situasjoner. Den norske reaksjon på 22. juli er denne kristne opplysningens mest slående uttrykk. Jeg kunne ikke forestilt meg lignende respons i Polen, Spania eller England: Der ser jeg for meg fordømmelser fulle av dramatisk retorikk, protester utenfor parlamentet og retten med paroler som sier «Kill the bastard! We want Death Penalty for the Monster!», spredte konspirasjonsteorier om CIA- eller KGB-engasjement etc. Men dette er fremmed i Norge. Når Djevelen slår, snakker man om mer åpenhet og mer demokrati. Selvsagt, dette er bare ord, men det er også en bekreftelse på styrken til den oppløftende, rasjonalitetsbaserte tradisjonen. En tradisjon som har fengslet hele verden.

En mørk side

Men den norske pasifisme har også en mørk side. Mange utenforstående observatører stusset over en politiaksjon som viste lite mot eller angrepskraft. Like mange reagerer på hyggelig håndhilsing på massemorderen. Vi forstår at i Utøya-
dramaet fungerte selvoppholdelsens instinkt: Ungdommen flyktet for å berge livet. Men hva med selvforsvar og selvoppofrelsesinstinkt? Eller den oppfinnsomme, askeladdenske tilnærmingen? Hvorfor var det slik at med få unntak var det først og fremst ikke-norske deltagere i tragedien - de tsjetsjenske brødre og tyske turister - som var villig til å risikere sine egne liv for å redde andres?

Stoler på staten

Disse forstyrrende spørsmål viser i siste instans til den norske Bildung: Et bindende sett verdier som er lært på skole, formidlet av familien og forsterket av nasjonale myter. Denne Bildung har ikke forberedt noen på møte med Djevelen. For ikke så lenge siden lærte norske barn å være byggere av den heroiske velferdsstaten og stole på seg selv. I dag lærer de å bli do-gooders som stoler på den allmektige staten. Bildungsprogrammet er sterkt på å plante ideer om fred og på reglene om å være snill mot de andre. Men det er svakt på å takle uforutsigbare situasjoner og skape kreative løsninger.

Skåne barn

Trenden er å skåne norske barn for så mye livsstress som mulig, fra klapsfri oppdragelse til karakterfri skole. Denne tilnærming benekter den nyeste forskning i nevrovitenskap som beviser at evnen til å takle uventede og krevende situasjoner er plantet først i barndommen og mindre i moden alder. Eksperimenter på Harvard og Max Planck Institutt i Berlin viser at moderat motgang i barndommen er en læretid for fremtiden. Konklusjonen er: «Vi vet ikke om det å ha et godt liv faktisk er bra for oss.» (Peter Hall, Wisdom). Det er nok å tenke på filosofiske læresetninger om verdien av motgang fra Horace til Benjamin Franklin. Det som er nytt, er at den gamle visdommen er blitt bekreftet gjennom skanning av menneskelige hjerner.

Slå hardt

Utfordringen er: Hvis Norge fortsetter å være en «leasure state» som nyter velstand og stabilitet, kan landet miste guts av mangel på trening. Nordmenn synes å si: «Ha mot til å leve. Hvem som helst kan dø.» Dette høres riktig ut, men sier lite om hvordan vi er forberedt til å takle andre breiviker både på høyre og venstre side. Min mistanke er at bedre sikkerhet og mer kjærlighet ikke er nok. Vi trenger en Bildung som er basert på en «martial arts»-tilnærming: Evnen til å slå hardt når nødvendig, kombinert med en sterk etikk om selvbeherskelse og respekt for livet. Først da kan man motstå Djevelen.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere