Bjørn Erik Fjerdingen

Alder: 69
  RSS

Om Bjørn Erik

Følgere

Guds rettferdighet?

Publisert over 2 år siden

Jeg skrev dette i kommentar 22 under tråden "Innfrir Gud alle bønner?"Nedenfor limer jeg inn kommentaren og innbyr til debatt om emnet Guds rettferdighet. Hva forteller 3. Mos23, 3 - 5. Mos 16, 20 og 5. Mos 24, 17 oss om rettferdigheten?

Guds rettferdighet, litt om det:

3 Mosebok 23:3: Du skal ikke gi den svake parten fordeler i en rettssak.

5 Mosebok 16:20: Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter, for at du skal få leve og innta det landet Herren din Gud gir deg.

5 Mosebok 24:17: Du skal ikke fordreie retten for innflyttere og farløse og ikke ta en enkes klær i pant.


Disse versene påpeker at vi verken skal rigge retten mot eller for den fattige.


Retten skal være rettferdig uansett hvilket kjønn, rase eller klasse som involvert. En domstol må alltid være bevis basert og kan aldri favorisere noen - uavhengig av hvor sterkt en føler for en sak.

Dommeren har en jobb og det er å utøve rettferdighet uansett omstendigheter.

Både GT og NT er enormt opptatt av å hjelpe den undertrykte.

Kristendommen som del av jødedommen er årsaken til at vi har en kultur som verdsetter dette så sterkt.


Likevel beskriver Bibelen rettferdighet som noe som skal være basert på lovbrudd og ikke på rase, kjønn eller klasse.


Individer og samfunnet ellers skal gjøre det som er i dens makt til å hjelpe fattige og undertrykte. Rettssystemet derimot skal utøve rettferdighet.


Rettferdighet alene og ikke sosial rettferdighet er Bibelen opptatt av.

Den sosiale rettferdigheten er urettferdig, mens Bibelen vektlegger ekte rettferdighet for alle.


Under loven bør det være likt for alle. Samfunnet og individer må hjelpe de undertrykte, mens loven og rettsalen skal være rettferdig.

Dette etter Loven som gjaldt før Jesu 1. komme.

Rettferdigheten er nå etter korsfestelsen og oppstandelsen - at Jesus er rettferdiggjort og at de som tror er rettferdiggjort, ettersom de som tror er del av Jesu rettferdige legeme.

Gå til innlegget

De var overbevist av Sannheten med stor S

Publisert over 2 år siden

De første 300 årene av kirkehistorien er av mange regnet som den mest autentiske kirken gjennom hele kirkehistorien. Til tross for svært vanskelige kår så hadde kirken en enorm suksess. Hvordan klarte en korsfestet Messias som prekte frelse og kjærlighet å overvinne et av historiens mektigste rike?

En oppsummering av Michael Green sin bok om de første kristne og deres suksess i evangelisering. Boken omtaler de 300 første årene av kirkehistorien. Dette er perioden da kirken gikk fra å være forfulgt i over 300 år til at keiseren selv gikk ned å på knærne og tilba Jesus. De hadde stor suksess. Hva gjorde de?

- De var først og fremst overbevist om en sannhet: De la vekt på den historiske sannheten om inkarnasjonen, forsoningen og oppstandelsen til Jesus.

Mange intellektuelle er ikke involvert i evangelisering. I den tidligere kirken var det ikke slik. De hadde store intellektuelle apologeter som var involvert i evangelisering. Justin Martyr, Orgien, Clement, Tertullian, Augustine og Paulus for å nevne noen få. Evangeliet var for alle både lek og lærd. Både lærd og lek var også involvert i evangelisering. Kirken har produsert noen av de aller største tenkerne gjennom historien samtidig som de også har produsert lekfolk med stor innflytelse. Kirken trenger begge deler helst kombinert og i rett balanse.

- Metodene til de første kristne var ikke spesielle. De som var spesielt var deres overbevisning,
lidenskap og vilje til å gjøre opprør mot verden uansett konsekvenser.

- De forkynte evangeliet i det vi vil kalle sekulære settinger. Steder der det var motstand og der
det var ubehagelig å forkynne evangeliet.

- De forkynte også åpent på gaten.

- De hadde personlige samtaler med enkelte individer.

- Hjemmene til kristne var et viktig sted for evangelisering. Gjestfrihet og åpne og inkluderende hjem ga god grobunn for konverteringer.

- De la vekt på den Hellige Ånd og dens gaver. Ånden fungerte både i livene til kristne enkeltvis og i kirken som et samlet felleskap.

Evangeliet ble ikke bare hørt men også sett gjennom
Åndens kraft. Opplysningstiden har gjort det flaut og ubehagelig for kristne å ta i bruk de åndelige nådegavene som Gud har gitt til kirken.

På Jesus tid hadde romerriket fred. Riket var samlet og dominerte.

- Gresk kultur og språk gjorde det lettere å spre evangeliet.

- Gresk tenkning ble sett på som en forbredelse til evangeliet.

- Jøder var ikke alltid godt likt men de hadde stor innflytelse. Hatet av noen men også respektert.

- Kristendommen ble sett på som en Jødedom som var tilgjengelig for alle. En inkluderende Jødedom med bedre moral enn andre religioner.

- De kristne viste at løftene i GT var oppfylt.

- De brukte Skriften (GT) for å vise hvem Messias var.

- Noen Jøder synes dette var vanskelig fordi de kristne forkynte en svak Messias og ikke en
politisk leder som de forventet.

- De kristne mente at GT også var til dem.


- Helt fra starten av var det mange Jøder som ble kristne. Det var også en del som ble i Jødedommen.


- Antioch var en viktig strategisk by for kristen evangelisering.

- De kristne sørget for gode oversettelser av Skriftene.

- Alle var like foran Gud.

- Kristendommen stod også sterkt blant de med filosofisk utdannelse. Justin Martyr tok ikke av
seg filosofi kappen når han ble kristen. Han fortsatte som kristen filosof.

- Paul hadde suksess på Lystra som var et fattig område og Athen som var et mer kulturelt rikt område.

- De kristne angrep alle former for avgudsdyrkelse.

- De kristne levde ut evangeliet.

Gå til innlegget

Innfrir Gud alle bønner?

Publisert over 2 år siden

Det er en misforståelse mange gjør seg - at bønn om helbredelse alltid skal gi helbredelse.1. Kor 12, 9-10. Der viser bibelen til at noen får nådegave til å helbrede. Altså en nådegave og en annen får nådegave til å gjøre under.Bibelen sier ikke at alle som ber får det de de ber om. Men Gud hører alle bønner. Hva sier Bibelen om bønn og bønnesvar?


Jak4, 2-6 forklarer oss at det ikke er slik at alle får det de ber om. Allikevel er Gud nær oss og hører alles bønner.

Det er ikke menneskene som er Gud - og skulle det være slik at alt menneskene ber om i milliarder bønner hver dag - så blir det ikke en bønn om Guds rikes komme - men en bønn om at Gud lar oss danse rundt gullkalven.

Da blir mennesket gud - og Gud er ikke mer. For da tror vi på en menneskeskapt gud - en avgud.

Forstår alle rekkevidden av at ikke ikke alle bønner gir lotto premien?

Ville det skape et godt forhold til Gud for menneskene - og ville vi ha et samfunn verdt å leve i om alle alltid skulle få innfridd bønnene sine? Det er min overbevisning om at da ville verden forandre seg til et absolutt forferdelig sted. Det ville være et sted hvor den onde ville regjere - et virkelig helvete.

For Gud forteller oss hvor Han selv bor - Han bor ikke hos de stolte og hovmodige - men Han bor hos de med nedbøyde og knuste hjerter. Jes 57, 15. Han gir hjertet liv hos dem som er knust.

Gud handler som Han selv vil. Og undere skjer.

Men, ikke milliarder av undere hver eneste dag. Skulle det være slik, så ville vi få tilstander som beskrives i Jak 4, 3 - at mennesket ville sløse det bort i nytelser. Og det er en vei bort fra Gud.

Hva forteller Bibelen oss om det Jesus forteller oss om bønn og bønnesvar - den vanlige bønn til Gud som kirken og troende ber? Vi må huske på Fadervår - bønnen som Jesus ber oss om å be. Det handler om den troendes nærhet til Gud og til Guds rike.

Jeg viser til Matt 7, 7-11 videre til Matt 18, 19-20, til Matt 21, 22 og til Luk 11, 9.
Ut fra sammenhengen alle disse versene forteller, så forstår jeg det slik at det gjelder bønn og bønnesvar om vi ber rett. At vi ber om at vi greier å bedømme vår neste rett - bønn om å få kjenne Guds rike og Guds rikes rettferdighet.

For Guds rike og troen må en søke først.

Jesu løfte om bønnhørelse betyr ingen automatikk i forholdet mellom bønn og bønnhørelse. Det viser ordene i Jak 4, 2-6 som jeg viste til.

Løftene om at Gud vil gi troende gode gaver når vi ber om det, går i første rekke på frelsens og nådens gode gave, på Guds rike og på Den Hellige Ånd. Det ser vi om vi leser Luk11, 13. Løftene til den som banker på og vil inn.

I Matt 18, 19-20 handler det om syndenes tilgivelse - at de som ber får syndene tilgitt. Det er jo svært sentralt i den kristne troen.

At Jesus på korset tok alle de troendes synder på seg. Alle. Slik at de som tror står syndfrie og vasket rene av Jesu blod - foran Guds åsyn.

Hvorfor finner noen mennesker Gud midt i det ondes gjerninger. I nærheten av slutten på sin eksistens. Da mennesket kjenner dødsrikets og djevelens krefter, finner mange mennesker troen på Gud.

Hvor er Gud i grusomhetene? Grusomhetene som er den ondes og menneskets ansvar og gjerninger. Hvordan virker Gud hos mennesker i sorg, midt i tragedien? Hvor er kjærligheten da det onde herjer med mennesker?

Gud er kjærlighet og kan bare gjøre det gode. I grusomhetene den onde står bak og gjennom våre onde gjerninger mot vår neste, kommer Gud med trøst og styrke til nesten.

Gud kommer til de som lider under ondskapen med ordene om og lovnadene om frelse og et evig liv i himmelen. Der kommer den treene med hvile fra grusomhetene, til trøst å styrke og med sin kjærlighet.

"Du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet

Gå til innlegget

Satan kan omskape seg til en lysets engel. I ÅP 12 leser vi om Kvinnen og dragen - Den store kampen. Om da satan virkelig ble sint og at sinnet fra da av rettes mot de kristne. Her ser vi kristenforfølgelser profeteres eller vises. Satan er den brølende løven som søker noen å oppsluke. 1. Pet, 5, 8: "8 Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke."

Men Satan er ikke kun en brølende løve.  Satan kan også være en lysets engel.  2. Kor 11, 14

"14 Det er ikke noe å undre seg over, for Satan selv skaper seg om til en lysets engel."

Det handler om de falske apostlene, og i menigheten i Tyria skriver ÅP om kvinnen Jesabels spill.  Hun gir seg ut for å være en profet, men det hun profeterer om er forførelse og hun leder kristne i menigheten til å drive hor og til å ofre til avgudene.

Jesabel ledes av satan.  Og å drive hor og avgudsdyrkelse er synd mot det første og sjette budet.

Forførelsen gjelder kanskje alle sidene ved livet.  Ikke bare da det gjelder hor og avgudsdyrkelse, men t.o.m skal noen tilbe bildet av Dyret -  selve antikrist.  ÅP 13, 14.  Slikt vet vi skjer i våre dager.

Da forførelsen gjelder alle sider ved livet er tankene våre i spill. 

Dyret vil ifølge ÅP skape en sensasjon, for dyret skal greie å få ild til å falle ned fra himmelen.  Likt det som skjedde på pinsedag.  Åp, 13, 13.  Som forfører menneskene.

Det at det i våre tid aldri har blitt drept så mange kristne som nå.  Det er den åpne faren.  Den alle ser,

Mens den skjulte er farligere.  Rett og galt, svart og hvitt, blir bare nyanser i grått.  Satan vil forføre menneskene står det, slik at de blir med på et siste angrep på Guds folk.  Åp 20, 7-9

7 Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. 8 Han skal dra ut og forføre folkene i alle fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid. Og de er tallrike som havets sand. 9 De dro opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild fór ned fra himmelen og fortærte dem."

Den og de som seierer viser ÅP 20, 11-12

Dommen
11 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger

Kilde: En blodrød tråd gjennom Johannes åpenbaring.  Forfatter: Teolog, professor Sverre Bøe.  Lunde forlag

 

Gå til innlegget

Jeg våger påstanden at synd - det er ei ødeleggende makt i seg selv. Synd ødelegger, holder mennesket nede. Den regjerer over mennesker og samfunn. Jesus sier i Joh 12, 31 at synden er vår verdens fyrste. Og i Joh 14, 30 sier Jesus at denne verdens fyrste ikke har noen makt over Han, Jesus viser hvor sterk Han er og sterkere enn denne verdens fyrste da Han var svak. Lot seg dømme av menneskene, torturert, mishandlet til blods - da Han døde på korset for å fri oss fra våre synder. Det gjorde kjærligheten for oss mennesker.

Det er altså ikke tvil at Gud er allmektig og mektigst, siden Han er absolutt sterkest også da Han er helt utrolig svak.  Selv da Han var død er Jesus/Gud overlegent sterkest. 

Men, hvorfor holder Gud sin makt tilbake?


Allikevel - det er den onde som er denne verdens fyrste. Og - det helt store paradokset, i alle for meg, er at det var kun med svakhet kjærlighetens kraft  denne verdens fyrste kunne overvinnes uten å ødelegge kjærligheten og rettferdigheten.

Hvorfor måtte Gud nedverdige seg OG bøye kne for oss ved å sende sin Sønn - og la Han dømmes, pines og tortureres av oss mennesker - for å vinne over synden?


Eller måtte Han egentlig det?
Gud kunne ikke bruke sin allmakt mot denne verdens ondskap, fordi kjærligheten har sine grenser.


Makt kan utrette alt unntatt det viktigste. Den kan ikke kontrollere kjærligheten. Gud vil helst ha sitt folks kjærlighet og troskap. Det faktum at Gud ikke opererer etter maktens regler, kan være en hjelp til å forstå hvorfor Gud iblant velger å la være å bruke sin makt.


Gud skriker av smerte på grunn av menneskets handlinger. Grusomme handlinger. Allikevel bøyer Gud seg ned - for å erkjenne sin kjærlighet til oss feilende skapninger.  Og det eneste Han ydmykt ber om er at vi skal elske Han.


I Jer 9, 7 hører vi hvordan Gud føler det


7 Derfor sier Herren over hærskarene:
Se, jeg vil smelte dem og prøve dem.
Hva kan jeg ellers gjøre for folket, min datter?


Så hører jeg og sikkert mange andre klagene over Gud. Gud gis ansvaret for alt ondt som skjer. All synd og ondskap som skjer får utrolig nok Gud ansvar for.

Ropene høres fra ateister, kristne og agnostikere - det er ikke kjærlighet ropes det.  Som å høre klagesangene fra GT.


Kjærligheten får t.o.m. skylda for ondskapen!! Det onde anklages aldri eller sjeldent for det onde. Ikke i våre dager.


Oppstandelsens faktum
Hva gjør at kristne i sikker forvissning tror at Jesus er oppstått,
En helt enestående hendelse som forandret vår historie og vår tidsregning:


1) Et spørsmål til ettertanke er: Hvorfor trodde på oppstandelsen?
2) Alle disiplene forteller om oppstandelsens faktum.
3) Alle disiplene er preget av og overrasket over det som skjedde.
4) Disiplene fortalte sin versjon av oppstandelsen.
5) Oppstandelsen forandret på et øyeblikk det som hadde vært et helt avgjørende nederlag til en seier. Til en overbevisning om at Jesus virkelig var Guds sønn.
6) De turte å tale i Hans navn å vitne at Han var oppstanden.
7) Vi har alle god grunn til å tro slike vitner.
8) Det resulterte i forfølgelse og martyriet. Det viser at de hadde erfart noe som var så stort og samtidig så overbevisende at det ikke var rom for tvil.
9) Troen på Jesu oppstandelse kunne ikke overleve årtusener om ikke nye mennesker møter den oppstandene i eget liv.
10) Døden ble beseiret. Jesus tilintetgjorde dødens makt. Døden hersker ikke over Ham.
11) Gjennom 400 år hadde ikke Israel hatt noen profet. Ved Jesu fødsel og oppvekst trer Johannes døperen fram.


Som jeg skrev ovenfor:


Gud kunne ikke bruke sin allmakt mot denne verdens ondskap, fordi kjærligheten har sine grenser.


Jesus kunne i stedet for å la sin sønn dø på et kors for oss, vise at Han kunne overvinne dødens makt ved svakhet og rettferdighet - valgt en annen vei enn kjærlighetens vei.


Men, ettersom Gud og Hans rike er kjærlighet kunne Gud ikke velge en annen vei enn korset for å redde oss mennesker. Jesus sier jo at et rike i strid med seg selv vil gå til grunne. Gud kunne ikke valgt noen annen vei.


På et øyeblikk som ved skapelsen kunne Han her og nå gjøre slutt på all urett. All lidelse og alt ondt i verden, men da måtte Gud samtidig gjøre slutt på alle som volder denne uretten.


Hvor mange ville bli igjen hvis Gud her og nå skulle sette sluttstrek?


1) Kjærligheten gjør at Gud ikke kan handle på den måten.
2) Han ville benytte overbevisningens makt.
3) Han gjør det ved den loven Han har skrevet i hjertene våre,
4) Gjennom alle gode krefter i verden.
5) Gjennom sitt Ord.
6) Gud har skapt oss med frihet til å velge i sitt bilde og Han lar oss få del i kjærlighetens makt. Men, kjærlighetens makt virker ikke automatisk.
7) Gud gjør også det gode gjennom lidelser. F.eks. Jesu offer på korset.
8) Hvorfor lidelser kan vi spørre? En gang spurte disiplene?:

"Rabbi, hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre ettersom han født blind? Jesus svarte: Verken han eller hans foreldre har syndet, men det var for at Guds gjerninger skulle åpenbares på han."

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere