Bjørn Erik Fjerdingen

Alder: 66
  RSS

Om Bjørn Erik

Følgere

Et mirakel

Publisert rundt 19 timer siden - 104 visninger

Moren døde under fødselen - 24 timer senere ble mannen vitne til et mirakel. Noen ting er utenfor vår kontroll, slik som komplikasjoner under en fødsel. Melanie Pritchard hadde et normalt svangerskap, uten problemer, men da selve fødselen skulle skje, skjedde det utenkelige. Melanies hjerte stoppet. Hun var død.

Hun våknet etter 24 timer.

Les resten her:

 

http://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden/moren-d%C3%B8de-under-f%C3%B8dselen-24-timer-senere-ble-mannen-vitne-til-et-mirakel/ar-AAqy7Ly?li=AAb27D5&ocid=spartandhp

 

Gå til innlegget

Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?

Publisert rundt 1 måned siden - 216 visninger

Mange i dag stiller seg noen spørsmål om Gud er virkelig og om han er det, er det særlig 3 spørsmål de lurer på:Er Gud urettferdig? Hvorfor tier Gud? Hvorfor skjuler han seg?


I GT og i Mosebøkene kan man lese om hvordan det gikk med menneskene og troen da ingen tvilte på at Gud er:

Andre Mosebok beskriver faktisk den verden som mange ønsker seg. Den viser hvordan Gud grep inn i menneskenes historie nesten daglig.

Han opptrådte absolutt rettferdig, og han talte så alle kunne høre det. Ja, Han synligjorde seg selv.

Om det er slik at Gud hadde makt til opptre rettferdig, tale tydelig og åpenbare seg synlig. Hvorfor virker det som om han ikke gjør det i dag?

Hvorfor er Han ikke konsekvent og straffer onde mennesker, og belønner gode mennesker? Forestill deg en verden som er slik at vi opplever smertestikk ved enhver synd, og en deilig lykkefølelse av en hver god gjerning, eller en verden der alle vranglærere blir truffet av lynet osv. Ville det vært en god verden å leve i.

Ville alle som kommer til tro langt ut i livet fremdeles vært i live og fått det evige liv om de ikke rakk å omvende seg å komme til tro? Ville ikke det bare skape frykt, trelldom og lydighet istedenfor tro, kjærlighet og fred.

Gud forenklet sin måte å lede på da israelittene slo leir i Sinaiørkenen. Var det riktig sted å slå leir?

Svaret kunne spørrende israelitter få bare ved å kaste et blikk på skyen over tabernaklet. Hvis skyen beveget seg, ville Gud at folket skulle dra videre. Ble skyen der, betydde det at de skulle bli. Enkelt kunne en sjekke Guds vilje døgnet rundt.

Om natten skinte skyen som en ildstøtte. Guds vilje viste Han i et regelverk som besto av 613 lover. Disse dekket alt mulig, fra mord til å koke en geitekylling i dens mors melk. Det var ikke mange som klaget over utydelig ledelse i de dager.

Men førte ord fra Gud til at man ble mer lydig? Øyensynlig ikke. ”Men Herren sa til meg: Si til dem at de ikke skal dra opp og kjempe mot amorittene, for jeg er ikke med dem, og da kommer de til å bli slått av sine fiender. Likevel dro israelittene opp og kjempet og tapte.

De rykket fram når de ble bedt om å være i ro, de flyktet i redsel når de ble bedt om å kjempe, de kjempet når de bedt om å tilby fred og de tilbød fred når de ble bedt om å kjempe.

Guds klare tale når det gjaldt hans vilje hadde også en hemmende virkning på israelittenes tro. Den klare ledelsen innskrenket jødenes frihet og førte til at det etter hvert dreide seg om lydighet, ikke tro.

Og i løpet av 40 års vandring gjennom ørkenen strøk israelittene så ettertrykkelig i lydighetsprøven at Gud var nødt til å begynne på nytt med en ny generasjon.

Har Gud gjemt seg? Hvorfor viser han seg ikke av og til og stopper munnen på skeptikerne en gang for alle? En tid viste Gud seg personlig, og en mann talte med ham ansikt til ansikt. Gud og Moses møttes i et telt som var slått opp utenfor Israels leir. Møtet var ingen hemmelighet. Hver gang Moses gikk ut til teltet , var hele leiren på bena for å se på.

En skystøtte , Guds synlige nærvær blokkerte inngangen til teltet. Etter hvert kom Moses ut og glødet som en fremmed fra verdensrommet. Folk måtte snu seg vekk til han fikk dekket seg til.

Det var få om noen ateister på den tiden. Ingen israelitter skrev skuespill om å vente på en Gud som aldri kom. Og likevel virket det som om det som skjedde på den tiden, svekket troen.

Da Moses gikk opp på det hellige fjellet, som bar alle tegn på Guds nærvær, glemte folket han. Det var dette folket som gjennomlevd 10 landeplager i Egypt, som hadde krysset Sivhavet på tørr grunn, som hadde drukket vann fra en klippe og som hadde spist mirakelmanna. Da Moses kom ned fra fjellet danset de rundt gullkalven.

Det virker som om Guds åpenbaringer førte til det motsatte av den ønskede virkningen. Israelittene svarte ikke med tilbedelse og kjærlighet, men med frykt og åpent opprør.

Guds synlige nærvær økte ikke på noen måte troen. Disse dystre resultatene kan gi oss en innsikt på hvorfor Gud ikke griper mer inn i våre dager. Er Gud urettferdig? Taus? Skjuler han seg?

Da Moses sto fram løste Gud israelittene fra lenkene. Han straffet det onde og lønnet det gode. Han talte tydelig, og han gjorde seg synlig, først for Moses i en brennende busk og deretter for israelittene i en sky og ildstøtte.

Israelittenes svar gir viktig innsikt i de innebygde begrensingene i all maktbruk. Makt kan utrette alt unntatt det viktigste. Den kan ikke kontrollere kjærligheten. Gud vil helst ha sitt folks kjærlighet og troskap. Det faktum at Gud ikke opererer etter maktens regler, kan være en hjelp til å forstå hvorfor Gud iblant velger å la være å bruke sin makt.

Det blir en noe lysere tone i det gamle testamentet når navnet David dukker opp på arenaen. Salme 78 beskriver disse dagene slik: ”Da våknet Herren som av en søvn, lik en stridsmann som våkner av rusen.” Gud hadde endelig funnet den personen som han kunne bygge en nasjon rundt.

Livsnyteren kong David brøt hver eneste lov i lovbøkene bortsett fra en. Han elsket Gud av hele sitt hjerte, hele sitt sinn og hele sin sjel.

Davids sønn Salomo fikk alt det barn drømmer om. Gud sa at han kunne ønske seg alt han ville – et langt liv, rikdom, alt mulig, og da Salomo valgte visdom, ga Gud han en bonus i form av rikdom, ære og fred.

Men også han feilet. Jo mer han gledet seg over verdens gode gaver, jo mindre tenkte han på giveren. I ørkenen var Gud hos folket i en ildstøtte om natten og en skystøtte om dagen, farlig nær med sin veldige makt.

På Salomos tid ser det ut til at Gud holdt sin makt tilbake. Israelittene tok det nærmest for gitt at Guds nærvær var begrenset til tempelet.

Han ble så å si en del av det kongelige landskapet. Som svar på denne holdningsendringen, vendte Gud seg rolig i en annen retning.

Gå til innlegget

Se på film vår ånd forlate kroppen da vi dør

Publisert rundt 2 måneder siden - 2649 visninger

Se video. Døden er noe ufravikelig, og for mange er det veldig skremmende. Døden er også full av myter, og selv om de motbevises mange ganger, så lever mytene fortsatt videre.Det finnes en myte om at sjelen veier 21 gram, og noen mener derfor at vi blir 21 gram lettere når vi dør.Et kamera på et sykehus i Kina fanget for en stund siden noen veldig merkelig. Klippet har spredt seg raskt på nettet og har blitt sett av over 10 millioner mennesker.

Jeg har tidligere hørt om sykepleieres erfaringer om dette da vi dør.

 

Jeg har aldri tidligere opplevd å se det på film.

 

Klikk på linken:

http://www.msn.com/nb-no/nyheter/verden/kvinnen-d%C3%B8r-p%C3%A5-sykehuset-det-skjulte-kameraet-fanger-noe-som-gir-meg-frysninger/ar-BBA1EPD?ocid=spartandhp

 

 

Gå til innlegget

Vi lever i et mentalt univers

Publisert 3 måneder siden - 1265 visninger

Matematikk er kanskje noe som kun har gyldighet innenfor det menneskelige mentale univers, innenfor vår evne til abstraksjon. Det hevder Sokrates, vismannen, bare timer før han tømmer giftbegeret.

Bare timer før Sokrates tømmer giftbegeret , kan vi lese i boken Faidon, skrevet av vennen Platon, at Sokrates sier til sin nærmeste:

"Vet dere forresten at en og en ikke er to?"

Vennene protesterer.  Det må da være vrangforestillinger hos Sokrates like før hans dødstime.

Men Sokrates er klarere i hodet enn noensinne.  Sokrates forklarer:

"Når vi legger sammen to ting, kreves det en nærhet mellom de to tingene som legges sammen."

To småsteiner vi holder sammen i hånden, de er to.  De er to fordi det finnes en nærhet mellom dem.  Men, den ene av disse to steinene kan ikke uten videre adderes med en tilfeldig småstein ved strendene på Kreta - som er langt borte. 

All matematikk krever en nærhet mellom objektene vi setter sammen til matematiske sannheter.  Der denne nærheten ikke finnes, skaper vi mennesker nærhet mellom objektene  - ved vår evne til abstaksjon.

Matematikk er derfor muligens noe som bare har gydlighet innenfor vår tankeboble - innenfor vår evne til abstaksjon - hevder Sokrates.

Sokrates sier dette i sine siste timer til vennene. Han setter spørsmålstegn  ved den mest vedtatte av alle sannheter, nemlig at en og og en er to.  For å åpne vennenes bevissthet.

Virkeligheten og Sannheten er uendelig mye større enn vi kan lese ut fra matematikkens språk og forklaringer.

For vi lever i et mentalt univers.  Vi tror at tingene rundt oss er konkrete og ubestridelige håndfaste, men de er kun sansinntrykk omgjort til mentale bilder.

Vår forestilling om en stol er dypest sett verken mer eller mindre konkret enn vår forestilling om Gud.

Der ateistene insisterer på at det ikke er noe liv etter døden eller at det ikke finnes noen Gud - da insisterer ateistene på at da vi dør - da skal vi multipliseres med null.

Men der forteller Jesus oss:

Kom til meg, så vil jeg i din dødsstund multiplisere livet ditt med meg. 

For det er hos Han all menneskelighet hører hjemme både i tid og i evighet.

Sokrates var opptatt av matematikk i sin dødstime.  Han visste at i den virkelige verden, er det ingenting som multipliseres med null.  Det er bare på papiret det regnestykket er mulig.

Alle ting forandres.  Dråpen fordamper, men den mulitipliseres ikke med null.  Den går over til damp.

Evangeliet handler om å la seg mulitiplisere med Jesus Kristus.

Hva svaret på det regnestykket blir eller er - kan ingen datamskin regne ut.

Kilde: Menighetsbladet Be og Hør

 

 

 

Gå til innlegget

Jesu hodeklede

Publisert 4 måneder siden - 186 visninger

Oddvar Søvik om Jesu hodeklede.

 

Hele artikkelen kan leses i avisen Dagen i dag side 33.

Et lite utdrag:

"Apostelen Johannes forteller at hodekledet«lå sammenrullet på et sted for seg selv», se Joh 20,7. Dette hodekledet, på gresk sudarion, ble vist fram nå på langfredag i San Salvadorkatedralen. Det var en sterk opplevelse å se Jesu blod på en slik dag.

Dette kledet ble brukt til å samle opp blod fra Jesu sår i hodet og blod som rant fra nesa hans da de tok ham ned fra korset. Med kledet surret rundt hodet ble Jesus båret til graven. Før de svøpte ham i likkledet, dro de av hodekledet som da ble liggende sammenrullet for seg selv.

Siden 1985 er det forsket intenst på dette kledet også, og det er samstemmig oppfatning blant vitenskapsmennene at samme person har hatt begge kledene på seg. Legger man blodflekkene på hodekledet over blodflekkene på Likkledet er det 100 prosent match. Det er samme blodtype på begge kledene og pollenkorn viser dets ferd fra Israel, gjennom Nord-Afrika til Spania.Kledets historie er godt bevitnet. Det ble oppbevart i et kloster i Jordandalen til 570 e. Kr. Så ble det flyttet til Jerusalem i 614. Men da perserne angrep byen, flyktet de med kledet til Alexandria. Siden kom muslimene, og hodekledet ble fraktet gjennom Nord-Afrika til Spania. Muslimene erobret Spania også fra 711, men kom ikke så langt nord som til Oviedo. Der bygget kong Alfonso II et kapell for kledet i 812, Camara Santa, som siden ble bygget inn i katedralen i 1388.

Jostein Andreassen har skrevet en fascinerende bok om forskningen på hodekledet og dets historie: «Jesu hodeklede: Sudariet i Oviedo –hemmeligheten langs pilgrimsveien til Santiago de Compostela». Her viser han hvordan de to kledene stadfester hverandre og bekrefter evangelienes sannhetsinnhold."

Mer utfyllende her:

http://torinokledet.no/jesu-hodeklede--sudariet-i-oviedo

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hvem er vi?
av
Svein Skjei
rundt 9 timer siden / 59 visninger
0 kommentarer
FÅ BORT SIDEMÅLSSTILEN
av
Arne Jørgen Løvland
rundt 10 timer siden / 86 visninger
0 kommentarer
"Me er alle individ!"
av
Per Kristian H. Sætre
rundt 12 timer siden / 807 visninger
0 kommentarer
Når vi mister oss sjølv
av
Emil André Erstad
rundt 17 timer siden / 802 visninger
0 kommentarer
Jattelova
av
Sigmund Voll Ådnøy
rundt 17 timer siden / 159 visninger
0 kommentarer
Vannet ditt er også politikk
av
Toril Hofshagen
rundt 19 timer siden / 243 visninger
3 kommentarer
Et mirakel
av
Bjørn Erik Fjerdingen
rundt 19 timer siden / 104 visninger
0 kommentarer
Sunn økonomisk politikk ?
av
Ole Paulshus
rundt 19 timer siden / 526 visninger
0 kommentarer
Nittitallsnostalgi i lekeland
av
Åshild Mathisen
rundt 21 timer siden / 1239 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Toril Hofshagen kommenterte på
Vannet ditt er også politikk
39 minutter siden / 243 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 7 timer siden / 571 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 8 timer siden / 938 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Troens tvil, mistillit og troløshet
rundt 8 timer siden / 624 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Messias-komplekset
rundt 9 timer siden / 571 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Fortjener noen å gå fortapt?
rundt 9 timer siden / 938 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Mellom grenseløs freidighet og smålighet av tilnærmet samme format
rundt 10 timer siden / 763 visninger
Les flere