Bjørn Erik Fjerdingen

Alder: 67
  RSS

Om Bjørn Erik

Følgere

Fjodor M. Dostojevskij - en av verden fremste forfattere

Publisert 6 dager siden - 152 visninger

Et innlegg på VD tar opp sider ved Tolstoj og hans problemer med å tro. Som svært tik og berømt kjempet han for å kunne tro og fant ut da han kom til tro at det er troen som gir livet mening. Nedenfor et lite innlegg om en annen russisk forfatter nemlig Fjodor M. Dosojevskij.

Fjodor M. Dostojevskij en av verden fremste forfattere er inne på det samme som Tolstoj - at det er troen som gir livet mening. 

Det er stor forskjell på de to.  Tolstoj med en enorm mareiell rikdom, mens Dostojevskij overlevde fangeleirene i Gulag.

Dostojevskij ble sendt dit etter å ha blitt stilt foran pelotongen og fikk høre at han var dødsdømt fordi han hadde bedrevet høytlesning av litteratur og diskutert reformer i Russland.  

Det hele var et skuespill iverksatt av tsarens politi på ordre fra tsaren.  En av fangene som ble ført vekk fra retterstedet uten at et skudd var blitt utløst, ble sinnsyk i løpet av de minuttene farsen sto på.

Dostojevskij hadde imidlertid egenskaper som gjorde han i stand til å forvandle tsarens straff til et erfaringsmateriale.  Han satt 4 år i tukthus og tjenestegjorde i et strafferegiment  i ytterligere 5 år. 

Dostojevskij var prøvet og hadde overlevd.

I Brødrene Karamasov kritiserer Dostojevskij den rasjonelle humanismen, og setter kritikken inn i et teologisk og kosmologisk perspektiv.  

Han vier romanen  Brødrene Karamasov til et forsvar for troen på Gud. Han setter munken Sosimas ord om den absolutte og uforbeholdne kjærligheten og viser at det kun er kjærligheten som åpner sinnet for Sannheten - som åpner for troen.

Dostojevskij har en grunnleggende tro på mennesket.  Troen på mennesket bringer han til å tro - tro på Gud.

Hans gudstro blir uløselig knyttet til det onde og lidelsens problem - ettersom det hører mennesket til og det er menneskets vesen ikke bare å gjøre det gode.  Mennesket gjør også det onde.

Den russiske filosofen Nikolaj Berdjajev oppsummer denne paradoksale troen slik:

"Det ondes eksistens er et bevis på Guds eksistens. Hvis verden ene og alene besto av godhet og rettferdighet, ville det ikke være nødvendig med Gud, da ville verden være Gud. Og det betyr at Gud er fordi det onde er.  Og det betyr at Gud er  fordi friheten er."

 

Dostojevskij hadde i tukthuset mistet det lille snev av tro på rasjonalistisk humanisme som han hadde hatt som ung.  Tukthuset hadde lært ham at mennesket alene er en skapning som er henvist til det onde.

Troen hans på mennesket begrenset seg ikke til vår rasjonalitet eller vår fornuft.  Han trodde på mennesket fordi mennesket i ett og alt var et fritt individ, en størrelse med absolutt verdi, uansertt målestokk.

Kjellermennesket opplever han at samtidens sosialisme var en bevegelse som kunne tilintetgjøre kulturen og det menneskelige individet.  Han skriver:

Jeg har tatt utgangspunkt i menneskets ubegrensede frihet - men havner desverre i den ubegrensede depotisme.

I Brødrene  Karamasov kritiserer han den rasjonelle humanismen. Storinkvisitoren, i vår tid ateistene, anklager Kristus i boken, fordi de, menneskene, de har forbedret hans lære.  Etter 2000 år vet menneskene mye mer mer enn Gud.  Mennesket har overtatt lederskapet. Storinkvisitoren refser Jesus og sier:

"Du ønsket menneskets frie kjærlighet for at de skulle følge deg å tro på deg, men du stilte for høye krav. Du lokket dem med at mennesket istedenfor å følge den gamle Loven, så skulle mennesket selv med fritt hjerte bestemme hva som var godt og hva som var ondt.  Denne friheten makter ikke mennesket,  hevder Storinkvistoren  De vil ha brød og autoritet framfor  selvstendighet og ansvar.  "

Dette har nå kirken sørget for at de har fått ifølge Storinkvisitoren.  Og videre viser Storinkvisitoren til at da må det kristne budskapet og mysteriets forbannelse skjules.  Skjules for at menneskeheten skal bli lykkelig.  Da kommer mennesket til slutt å trygle: 

Gjør oss heller til treller, men gi oss mat.  De vil til slutt forstå at det ikke er frihet og brød nok på jorda - begge deler sammen er utenkelig. 

Ateismen kan altså ikke tro på Gud.  Ateisten kan ikke anerkjenne en gud som tillater lidelse i frihetens navn.

I neste kommenar litt om det han skriver i Bødrene Karamasow forsvaret av troen på Gud.  

Gå til innlegget

Guds rettferdighet?

Publisert 14 dager siden - 435 visninger

Jeg skrev dette i kommentar 22 under tråden "Innfrir Gud alle bønner?"Nedenfor limer jeg inn kommentaren og innbyr til debatt om emnet Guds rettferdighet. Hva forteller 3. Mos23, 3 - 5. Mos 16, 20 og 5. Mos 24, 17 oss om rettferdigheten?

Guds rettferdighet, litt om det:

3 Mosebok 23:3: Du skal ikke gi den svake parten fordeler i en rettssak.

5 Mosebok 16:20: Rettferdighet, ja, rettferdighet skal du jage etter, for at du skal få leve og innta det landet Herren din Gud gir deg.

5 Mosebok 24:17: Du skal ikke fordreie retten for innflyttere og farløse og ikke ta en enkes klær i pant.


Disse versene påpeker at vi verken skal rigge retten mot eller for den fattige.


Retten skal være rettferdig uansett hvilket kjønn, rase eller klasse som involvert. En domstol må alltid være bevis basert og kan aldri favorisere noen - uavhengig av hvor sterkt en føler for en sak.

Dommeren har en jobb og det er å utøve rettferdighet uansett omstendigheter.

Både GT og NT er enormt opptatt av å hjelpe den undertrykte.

Kristendommen som del av jødedommen er årsaken til at vi har en kultur som verdsetter dette så sterkt.


Likevel beskriver Bibelen rettferdighet som noe som skal være basert på lovbrudd og ikke på rase, kjønn eller klasse.


Individer og samfunnet ellers skal gjøre det som er i dens makt til å hjelpe fattige og undertrykte. Rettssystemet derimot skal utøve rettferdighet.


Rettferdighet alene og ikke sosial rettferdighet er Bibelen opptatt av.

Den sosiale rettferdigheten er urettferdig, mens Bibelen vektlegger ekte rettferdighet for alle.


Under loven bør det være likt for alle. Samfunnet og individer må hjelpe de undertrykte, mens loven og rettsalen skal være rettferdig.

Dette etter Loven som gjaldt før Jesu 1. komme.

Rettferdigheten er nå etter korsfestelsen og oppstandelsen - at Jesus er rettferdiggjort og at de som tror er rettferdiggjort, ettersom de som tror er del av Jesu rettferdige legeme.

Gå til innlegget

De var overbevist av Sannheten med stor S

Publisert 15 dager siden - 232 visninger

De første 300 årene av kirkehistorien er av mange regnet som den mest autentiske kirken gjennom hele kirkehistorien. Til tross for svært vanskelige kår så hadde kirken en enorm suksess. Hvordan klarte en korsfestet Messias som prekte frelse og kjærlighet å overvinne et av historiens mektigste rike?

En oppsummering av Michael Green sin bok om de første kristne og deres suksess i evangelisering. Boken omtaler de 300 første årene av kirkehistorien. Dette er perioden da kirken gikk fra å være forfulgt i over 300 år til at keiseren selv gikk ned å på knærne og tilba Jesus. De hadde stor suksess. Hva gjorde de?

- De var først og fremst overbevist om en sannhet: De la vekt på den historiske sannheten om inkarnasjonen, forsoningen og oppstandelsen til Jesus.

Mange intellektuelle er ikke involvert i evangelisering. I den tidligere kirken var det ikke slik. De hadde store intellektuelle apologeter som var involvert i evangelisering. Justin Martyr, Orgien, Clement, Tertullian, Augustine og Paulus for å nevne noen få. Evangeliet var for alle både lek og lærd. Både lærd og lek var også involvert i evangelisering. Kirken har produsert noen av de aller største tenkerne gjennom historien samtidig som de også har produsert lekfolk med stor innflytelse. Kirken trenger begge deler helst kombinert og i rett balanse.

- Metodene til de første kristne var ikke spesielle. De som var spesielt var deres overbevisning,
lidenskap og vilje til å gjøre opprør mot verden uansett konsekvenser.

- De forkynte evangeliet i det vi vil kalle sekulære settinger. Steder der det var motstand og der
det var ubehagelig å forkynne evangeliet.

- De forkynte også åpent på gaten.

- De hadde personlige samtaler med enkelte individer.

- Hjemmene til kristne var et viktig sted for evangelisering. Gjestfrihet og åpne og inkluderende hjem ga god grobunn for konverteringer.

- De la vekt på den Hellige Ånd og dens gaver. Ånden fungerte både i livene til kristne enkeltvis og i kirken som et samlet felleskap.

Evangeliet ble ikke bare hørt men også sett gjennom
Åndens kraft. Opplysningstiden har gjort det flaut og ubehagelig for kristne å ta i bruk de åndelige nådegavene som Gud har gitt til kirken.

På Jesus tid hadde romerriket fred. Riket var samlet og dominerte.

- Gresk kultur og språk gjorde det lettere å spre evangeliet.

- Gresk tenkning ble sett på som en forbredelse til evangeliet.

- Jøder var ikke alltid godt likt men de hadde stor innflytelse. Hatet av noen men også respektert.

- Kristendommen ble sett på som en Jødedom som var tilgjengelig for alle. En inkluderende Jødedom med bedre moral enn andre religioner.

- De kristne viste at løftene i GT var oppfylt.

- De brukte Skriften (GT) for å vise hvem Messias var.

- Noen Jøder synes dette var vanskelig fordi de kristne forkynte en svak Messias og ikke en
politisk leder som de forventet.

- De kristne mente at GT også var til dem.


- Helt fra starten av var det mange Jøder som ble kristne. Det var også en del som ble i Jødedommen.


- Antioch var en viktig strategisk by for kristen evangelisering.

- De kristne sørget for gode oversettelser av Skriftene.

- Alle var like foran Gud.

- Kristendommen stod også sterkt blant de med filosofisk utdannelse. Justin Martyr tok ikke av
seg filosofi kappen når han ble kristen. Han fortsatte som kristen filosof.

- Paul hadde suksess på Lystra som var et fattig område og Athen som var et mer kulturelt rikt område.

- De kristne angrep alle former for avgudsdyrkelse.

- De kristne levde ut evangeliet.

Gå til innlegget

Innfrir Gud alle bønner?

Publisert 18 dager siden - 798 visninger

Det er en misforståelse mange gjør seg - at bønn om helbredelse alltid skal gi helbredelse.1. Kor 12, 9-10. Der viser bibelen til at noen får nådegave til å helbrede. Altså en nådegave og en annen får nådegave til å gjøre under.Bibelen sier ikke at alle som ber får det de de ber om. Men Gud hører alle bønner. Hva sier Bibelen om bønn og bønnesvar?


Jak4, 2-6 forklarer oss at det ikke er slik at alle får det de ber om. Allikevel er Gud nær oss og hører alles bønner.

Det er ikke menneskene som er Gud - og skulle det være slik at alt menneskene ber om i milliarder bønner hver dag - så blir det ikke en bønn om Guds rikes komme - men en bønn om at Gud lar oss danse rundt gullkalven.

Da blir mennesket gud - og Gud er ikke mer. For da tror vi på en menneskeskapt gud - en avgud.

Forstår alle rekkevidden av at ikke ikke alle bønner gir lotto premien?

Ville det skape et godt forhold til Gud for menneskene - og ville vi ha et samfunn verdt å leve i om alle alltid skulle få innfridd bønnene sine? Det er min overbevisning om at da ville verden forandre seg til et absolutt forferdelig sted. Det ville være et sted hvor den onde ville regjere - et virkelig helvete.

For Gud forteller oss hvor Han selv bor - Han bor ikke hos de stolte og hovmodige - men Han bor hos de med nedbøyde og knuste hjerter. Jes 57, 15. Han gir hjertet liv hos dem som er knust.

Gud handler som Han selv vil. Og undere skjer.

Men, ikke milliarder av undere hver eneste dag. Skulle det være slik, så ville vi få tilstander som beskrives i Jak 4, 3 - at mennesket ville sløse det bort i nytelser. Og det er en vei bort fra Gud.

Hva forteller Bibelen oss om det Jesus forteller oss om bønn og bønnesvar - den vanlige bønn til Gud som kirken og troende ber? Vi må huske på Fadervår - bønnen som Jesus ber oss om å be. Det handler om den troendes nærhet til Gud og til Guds rike.

Jeg viser til Matt 7, 7-11 videre til Matt 18, 19-20, til Matt 21, 22 og til Luk 11, 9.
Ut fra sammenhengen alle disse versene forteller, så forstår jeg det slik at det gjelder bønn og bønnesvar om vi ber rett. At vi ber om at vi greier å bedømme vår neste rett - bønn om å få kjenne Guds rike og Guds rikes rettferdighet.

For Guds rike og troen må en søke først.

Jesu løfte om bønnhørelse betyr ingen automatikk i forholdet mellom bønn og bønnhørelse. Det viser ordene i Jak 4, 2-6 som jeg viste til.

Løftene om at Gud vil gi troende gode gaver når vi ber om det, går i første rekke på frelsens og nådens gode gave, på Guds rike og på Den Hellige Ånd. Det ser vi om vi leser Luk11, 13. Løftene til den som banker på og vil inn.

I Matt 18, 19-20 handler det om syndenes tilgivelse - at de som ber får syndene tilgitt. Det er jo svært sentralt i den kristne troen.

At Jesus på korset tok alle de troendes synder på seg. Alle. Slik at de som tror står syndfrie og vasket rene av Jesu blod - foran Guds åsyn.

Hvorfor finner noen mennesker Gud midt i det ondes gjerninger. I nærheten av slutten på sin eksistens. Da mennesket kjenner dødsrikets og djevelens krefter, finner mange mennesker troen på Gud.

Hvor er Gud i grusomhetene? Grusomhetene som er den ondes og menneskets ansvar og gjerninger. Hvordan virker Gud hos mennesker i sorg, midt i tragedien? Hvor er kjærligheten da det onde herjer med mennesker?

Gud er kjærlighet og kan bare gjøre det gode. I grusomhetene den onde står bak og gjennom våre onde gjerninger mot vår neste, kommer Gud med trøst og styrke til nesten.

Gud kommer til de som lider under ondskapen med ordene om og lovnadene om frelse og et evig liv i himmelen. Der kommer den treene med hvile fra grusomhetene, til trøst å styrke og med sin kjærlighet.

"Du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Greta Aune Jotun kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
8 minutter siden / 125 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
8 minutter siden / 541 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
44 minutter siden / 541 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 880 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 1 time siden / 880 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Den forræderiske reklamen
rundt 1 time siden / 312 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 1 time siden / 598 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Brannstifterne Hamas, fredet av Norge?
rundt 1 time siden / 125 visninger
Kåre Kvangarsnes kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 598 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
22. JULI OG OPPGJØRET MED EKSTREMISMEN
rundt 2 timer siden / 598 visninger
Les flere