Bjørn Aakre

Alder: 72
  RSS

Om Bjørn

Pensjonert (resirkulert) arkitekt. Pinsevenn med stor musikkaktivitet.

Følgere

«Strengemusikken»

Publisert 2 dager siden - 363 visninger

Det meste av lovsangen virker veldig innadvendt og melankolsk.

I Vårt Land tirsdag 18 april vier avisen 4 sider til temaet ”Vekkelsesmusikken som sovnet”. Det er prisverdig at avisen belyser dette, fordi mange lurer nok på om det var en ”naturlig” innsovning eller en ”påtvunget søvn”. I all hovedsak er det frikirkelige landskapet refleksjonene knytter seg til. Noen av uttalelsene som kommer frem har jeg noen kommentarer til.

Ragnar Sjølie (nå 80 år) som har lang fartstid i kristen sang og musikk bidrar i artikkelen med mange kloke refleksjoner, og avslutter på en måte med et slags ”sukk” over røtter i Pinsebevegelsens sangtradisjon som er svekket.

Per Kjetil Farstad som er professor ved universitetet i Agder har brukt mye tid på temaet og er referert med en uttalelse: ”Strengemusikken appellerte til følelsene…men ble også forstått av mannen i gata”. Til dette vil jeg si at den moderne lovsangen appellerer minst like mye til følelser, - men blir neppe forstått av ”mannen i gata”.  Han sier videre: ”De fleste som har vært bekymret over utviklingen (av musikken) har nok slått seg til ro med at Kristus blir forkynt også i nyere musikkformer”. Det har jeg mine tvil om, mange har på ingen måte slått seg til ro med den ensidige, repeterende lovsangen. Dessuten oppfatter ikke jeg at ”Kristus blir forkynt” i de nye lovsangene, - han blir æret og tilbedt, men ikke forkynt. Forkynnelse har jo en utadvendt karakter, det meste av lovsangen virker jo veldig innadvendt og melankolsk/meditativ.

David André Østby som er lovsangpastor i Filadelfiakirken i Oslo bidrar med uttalelser som jeg har vanskelig for  forstå.  Han er 36 år og  har vokst opp etter strengemusikkepoken, og sier at folk forventer mer mangfold nå enn før i tiden. Ingen kan vel mene at den moderne lovsangen har tilført menighetssangen et større mangfold! Strengemusikken hadde  nok ikke spesielt stort mangfold mht musikkstil, men tekst/temamessig var mangfoldet meget omfattende. Østby argumentere også for at den moderne lovsangen er mer i takt med ”åndelige og kulturelle strømninger”. Jeg undres på hvilke strømninger han tenker på. Det profane musikklivet preges i dag av et enormt mangfold i stilarter, tekster, temaer og kulturelle uttrykk. Kor-bevegelsen er i vekst, og det virker som om ”hele Norge synger i kor”, - bare ikke pinsevennene. Selv om jeg på åttitallet var en lokal ”lovsangspioner” oppfatter jeg i dag det meste av lovsangen som et innadvendt, ekskluderende ”stammespråk”. Den dyrker dessverre også det musikalsk banale, med veldig forutsigbare akkordskjema.

Artikkelen som helhet synes jeg  handler for mye om musikkstiler, hvordan vi synger, - og i for liten grad om tema/tekst/innhold i sangene. Når det gjelder hva vi skal synge ser jeg det slik at de kristne sangtekstene må være :  Til Guds ære, til oppbyggelse og til omvendelse. Dette bør gjelde all sang, - med eller uten strenger, uavhengig av kultur, alder og musikkstil.

Gå til innlegget

Lovsangskonsert

Publisert nesten 2 år siden - 113 visninger

Dette ordet har i mange år dukket opp i omtaler, annonser, på plakater og så videre. Alle mine forsøk på å fordøye dette ordet har mislyktes. Jeg tygger og tygger og førsøker å svelge, men ordet legger seg på tvers i munnen og vil ikke ned.

Jeg går svært ofte på konsert, med mange forskjellige musikkstiler og former. I min verden er konsert et sted der noen formidler noe til andre, - som lytter. En konsert er en lytteopplevelse, mens lovsang er noe man deltar i. Lovsangen er jo rettet til Gud, og da er det vel vår skaper og vår frelser som er lytteren !

Et annet ord er "lovsangsartist". Det er heller ikke akkurat lettfordøyelig. Jeg har vanskelig for å tro at vår skaper og vår frelser setter mer pris på den lovsangen som kommer fra en "artist", enn den som kommer fra en som synger både lavt og litt urent.

 

Bjørn Aakre

Gå til innlegget

Erna mot resten

Publisert rundt 2 år siden - 243 visninger

Stortingsvalget i 2013 var et lite politisk jordskjelv i Norge, men "etterskjelvet" var betydelig større, da FRP ble med i regjeringen. Det at partiet som i fler tiår har blitt latterliggjort, mistenkeliggjort og ignorert kom inn i regjeringen, - med reell politisk makt ble en drøy munnfull for mange. Nå sliter både Høyre og FRP på meningsmålingene. Det er kanskje ikke så rart ettersom KRF og V bruker sin vippeposisjon til å markere egne hjertesaker framfor å bidra til et solid og levedyktig borgerlig flertall. FRP er heller ikke en veldig lojal partner, skjønt de har overrasket positivt med mange dyktige statsråder. Per Borten "bar staur" i sin koalisjonsregjering, Erna må bære både busker og trær. En annen forklaring på regjeringens tilbakegang er at et stort flertall av mediefolk i Norge beviselig befinner seg på venstresiden politisk. Alt den blåblå regjeringen kommer opp med blir konsekvent fremstilt i et dårligst mulig lys i media, mens AP og SV får rikelig med hyggelig og fredelig taletid i NRK og andre medier. Høyre søker nå å gjennomføre de sakene de har gått til valg på, og viljen og motet imponerer meg. AP´s opposisjonspolitikk imponerer meg i ikke. Har de lagt seg til en slags "Northug-taktikk", ved å ligge bak i feltet og la andre gjøre den tunge jobben? Det er ingen tvil om at AP egentlig støtter kommunereformen, men later som de er imot den. Ja kanskje til og med de små endringene i arbeidsmiljøloven er det forståelse for i deler av AP. Er det slik at de egentlig er glad for at Høyre gjør drittjobben for dem og sliter seg ut slik at AP kan vinne spurten , - valget i 2017? Er det en politisk taktikk verdig "ørnen" i det politiske Norge, - det ansvarlige og statsbærende Arbeiderpartiet? Eller har ørnen mistet vingene og blitt "småsporven som gjeng i tunet og tippar korn og vippar strå" ?

 

BJØRN AAKRE

Gå til innlegget

Fordommer mot Islam ?

Publisert nesten 3 år siden - 604 visninger

I Adresseavisen tir 30.6.2014 forklarer Islamforsker Jan Opdal ISIL sine planer om opprettelsen av et nytt kalifat. I samme slengen sier han at de siste års hendelser i den islamske verden, Syria og Irak bekrefter manges fordommer om hvordan muslimer egentlig er. Enn om det er slik at voldsbruken bekrefter det historiske faktum at Islam overgår alle andre religioner i bruk av makt og vold ?

Bjørn Aakre

Gå til innlegget

Hvem synger vi til ?

Publisert over 4 år siden - 297 visninger

Jeg leste med stor interesse innslaget om Per Kjetil Farstad i pinsebeveglsens ukeavis KS for kort tid siden. Det sto i artikkelen at han har kjøpt opp ”Klango-katalogen”fra Filadelfiaforlaget, det vil si mange innspillinger fra 60-årene og videre fram i tiden. Jeg tror bestemt at denne beskjedne, men dyktige professoren har gjort dette helt uten egeninteresse, men for å sikre materialet for framtida. Flott gjort Per Kjetil ! Det kommer videre fram noen synspunkter i artikkelen som jeg er spesielt optatt av. Det første er påstanden om at pinsebevegelsen ikke har hatt noen bevisst, reflektert strategi for utvikling og vedlikehold av sang og musikk. Akkurat dette sa også den fremragende musikeren Helge Aas (nå rektor på Hedmarktoppen folkehøyskole) i sin hovedoppgave ”pinsebevegelsens sang og musikktradisjon” UIO i 1997. Utviklingen har vært preget av mye tilfeldige impulser og trender. (i beste fall også i noen grad av det vi kaller åndens ledelse.)

Jeg spør: er dette OK ? Skal det forsette slik ? Har sang og musikk ofte vært tema på det som før hette predikantkonferansen, nå LED? Mitt inntrykk har vært at toppledernivået i pinsebevegelsen i liten grad har bidratt med strategisk tenkning om sang og musikken, - som opptar ca 50% av tid og oppmerksomhet i våre gudstjenester.

Det andre jeg la merke til var utsagnet: før sang vi om Gud, nå synger vi til Gud. Dette er veldig godt og veldig enkelt sagt. Vi mangler en stort sett en dimensjon i vår sangutøvelse i dag:  vi synger for lite til/for hverandre om Gud. Jeg har lest på faglig kirkemusikalsk hold at den kristne sangen skal ha 3 mål: 

Den skal være:

1. Til Guds ære.

2. Til menighetens oppbyggelse.

3. Til omvendelse.

Slik jeg opplever pinsebevegelsens musikkliv har det vært styrt nesten utelukkende etter mål 1 de siste 20 årene.

Og, - det interessante er at de yngste er ”verst” (og best på det de kan). Kanskje ikke så rart ettersom de stort sett er født inn i og oppvokst med det vi med et litt upresist uttrykk kaller for lovsang.

Jeg ser for meg et enormt ubenyttet potensial her. Og de yngste må gå foran. Syng til oppbyggelse, ettertanke, til protest, til trøst og til omvendelse! Det ikke vanskelig å finne gode eksempler på dette, i ”Klango-katalogen”, hos Arnold Børud og Choralerna. Ikke for å kopier dem, for å se hvordan de bygger opp tekstene og kommuniserer. Og, - slutt glem nå ikke å synge til Guds ære!

 

 

Bjørn Aakre

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Livsfjern teologi
av
Eskil Skjeldal
rundt 2 timer siden / 137 visninger
3 kommentarer
Dropp både RLE og KRLE
av
Tomas Moltu
rundt 4 timer siden / 486 visninger
11 kommentarer
For folket, ikke for Gud
av
Vårt Land
rundt 16 timer siden / 2317 visninger
4 kommentarer
Å velge barn
av
Vårt Land
rundt 21 timer siden / 190 visninger
1 kommentarer
4 prosent flytende
av
Arne Berggren
rundt 21 timer siden / 459 visninger
2 kommentarer
Fornyeren
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2900 visninger
47 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Livsfjern teologi
38 minutter siden / 137 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 137 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 486 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Livsfjern teologi
rundt 1 time siden / 137 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 1 time siden / 486 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 486 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 486 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 486 visninger
Tomas Moltu kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 486 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2900 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Dropp både RLE og KRLE
rundt 2 timer siden / 486 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Fornyeren
rundt 2 timer siden / 2900 visninger
Les flere