Bjørn Aakre

Alder: 75
  RSS

Om Bjørn

Pensjonert (resirkulert) arkitekt. Pinse,-og Kirkevenn med stor musikkaktivitet.

Følgere

Ottosen, generalen og biskopen.

Publisert 11 dager siden

Jeg har lest kommentarene i VL til denne samtalen mellom Kari Veiteberg, Espen Ottosen og Øyvind Åsland. Nå er det ofte slik at kommentatorer kommenterer andres kommentarer, derfor gikk jeg til "kilden", - logget jeg meg på podkasten og hørte hele samtalen. Da ble jeg forundret. Ottosen og "generalen" stilte mange spørsmål til biskopen, og stort sett og avbrøt hun og svarte før spørsmålet var ferdig uttalt, det synes jeg er litt respektløst. Det to, -Ottosen og "generalen" stilte etter min mening enkle og relevante spørsmål om misjon, men fikk ofte forvirrende og ubegripelige svar. Forsto ikke biskopen spørsmålene, eller lot hun som hun ikke forsto dem? Jeg følte med de to, som høflig vinklet spørsmålet om de "unådde folkeslag" (som ikke har hørt om Jesus) om og om igjen, - men stadig fikk "goddag mann økseskaft-svar", og til dels belærende kommenterer. Nei, dette var det ikke godt å lytte til.

Bjørn Aakre (75) 

Gå til innlegget

Tåkesyn på terror.

Publisert rundt 1 år siden

I torsdagens leder i avisen Vårt Land står:

Men allerede nå har enkelte omtalt udåden som et angrep på kristenheten. Ved fremstille dette som en ren krig mot kristendommen bidrar disse til å banalisere en alvorlig situasjon, og danse etter terroristenes koreografi.

Dette er en naiv måte å se situasjonen på. Det forbauser meg at kristne ledere prøver å tåkelegge det faktum at kristenheten utsettes for målrettet forfølgelse i den muslimske verden. Det kan da ikke være tvil om at å sprenge tre kristne kirker på Jesu oppstandelsesdag, kirkeårets viktigste dag er et grusomt angrep på kristenheten! Nå må verden våkne og sammen bekjempe den globale Jihadismen,- med alle lovlige midler.

Bjørn Aakre

Gå til innlegget

Pinsebevegelsen og dåpen.

Publisert over 1 år siden

Professor Terje Hegertun har oppfordret Pinsebevegelsen til å vurdere sitt syn på barndåpen,- for om mulig å anerkjenne den som "bibelsk dåp". Som kjent har pinsemenigheter som hovedegel krevd at "troendes dåp" må til for å bli medlem i menigheten. Derav har uttrykket "gjendøpere" oppstått. En venn av meg sa en gang på talerstolen,- med et anstrøk av ironisk humor at "det er lettere å komme inn i himmelen enn inn til pinsevennene". Jeg for min del deler Hegertuns tanker i denne saken. For en del år siden husker jeg en liten familie som fant seg tilrette i min egen menighet, og ønsket etterhvert å bli medlemmer. Men de ønsket ikke å døpe seg på nytt. Det opplevde de som å "tråkke på" den dåpen de hadde fått som barn, bekreftet i konfirmasjonen og levet på i sin Gudstro. Selv om dette er en enkeltstående fortelling ("anekdotisk argument") gjorde det sterkt inntrykk på meg. Vi må nok leve med forskjellig syn på både dåp og åndsdåp,- og mange andre saker, men er det ikke viktig å fremfor alt se alle troende som et folk på vandring mot samme mål? Paulus sa at vi (alle) forstår stykkevis, - og det bør kanskje pålegge oss stor grad ydmykhet og romslighet søsken i mellom.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere